yardbird

Caspari skrev også et dikt i anledning planer om å regulere Gjende. Dette diktet leste jeg for en del år siden, men husker ikke hvor - det var et fantastisk kampdikt mot å legge Gjende/Sjoa i rør (jada, det var sterke krefter i gang den gang for å gjennomføre dette). Hvis noen har nevnte dikt for hånden, er jeg svært glad for å få det presentert her så jeg kan printe det ut. Og siden vi er i det lyriske hjørnet, her er diktet "The Bait" av John Donne, til bruk f.eks. neste gang man skal ut og fri: Come live with me and be my love, And we will some new pleasures prove, Of colden sands, and crystal brooks, with silken line and silver hooks. Skulle kanskje stått i jakt og fiske-seksjonen, men skitt au.

Du fikk vel noen tips av Tørrfluelandet? Det er riktig at det er mulig å få ørreten til å ta flue med det samme isen går, eller i råk for den saks skyld - og så tidlig går det mye på steinfluer og fjærmygg/fjærmyggpupper. Generelt varmes vannet i grunne vann/grunne partier opp først, så det lønner seg å lete etter slike steder. Det er også en fordel at værlaget er sympatisk, gjerne lettskyet og uten sur nordatrekk. På Nordvestlandet var vi i gang tidlig i mars, så lykke til.

Vær også obs på at veien kan være ganske dårlig rett etter at den er brøyta opp/åpnet - har selv opplevd ikke å ta sjansen på å kjøre videre med vanlig personbil (stasjonsvogn) i begynnelsen av juni fordi det virket som deler av veien var i ferd med å forsvinne. De trenger ofte en periode for å sette i stand partier som er ekstra utsatt.

Noen som kan rapportere om forholdene i Øvre Otta rundt Lom? Er elva fiskbar, eller er det litt for tidlig?

Tror nok det skal mye til før du må bære ski mellom Smuksjøen og Rondvassbus i påska, iallefall hvis du følger kvistløypa, som vel er lagt slik at den skal være skigangbar lengst mulig.

Sol og varme har tæra en del på de siste dagene, men det har heldigvis blitt kaldere netter igjen, og det er skarpt føre morgen og kveld. Det er allikevel ikke mer snø igjen enn det som trengs, og som vanlig er det hardt og avblåst i de fleste fjellsider, mens du fremdeles kan finne silkeføre-partier på flatstrekker i høyden. Deler av området rundt Steinbuhø - Gråhø og mot Dørålen var fantastisk på søndag.

Mener du virkelig det? Hvis ulvespor også bringes inn i bildet som "forstyrrende" element, hva da med hund?

Det er vel etterhvert belegg for å hevde at Norge har gjort seg for avhengig av vannkraft, til fortrengsel for utvikling av andre energikilder. Det er også feil at motstandere av vannkraftutbygging ikke har kommet med alternativer. Men for å berøre trådens utgangspunkt; jeg er litt ambivalent mht Snøheimveien - ser faktisk poenget i at det noen steder legges til rette for den (store) del av befolkningen som ikke tilhører de aller sprekeste, pga alder eller andre omstendigheter. Dessuten, veien ligger i et område som utgjør utkanten av et sammenhengende fjellområde bestående av Dovre, Sunndals-, Romsdals- og Lesjafjell, der det er både vidder og topper i fleng, og det er full anledning til å streve seg inn fra mange kanter - Vangshaugen, Skamsdalen, Grøndalen etc etc etc. Hvis jeg skulle fjernet noe i dette området, ville jeg heller prioritert Aursjøreguleringen

knutis - har sendt deg pm

Jeg har nettopp sett "Tørrfluelandet", en dvd med Lars Lenth og Andreas Fisman, der det bl.a. fiskes i en elv som ut fra scener når de går mot elva må være Atna - (fjella mot Rondane/Dørålen i bakgrunnen). Og du verden for noen flotte fisker - men samtidig - du verden hvor krevende å lure dem til å ta i slik klar, grunn elv med i stor utstrekning lys bunn. Så televims - ble det noe tur - og i så fall - hvordan gikk det?

Jeg går ut fra at første del av ovenstående innlegg er humoristisk ment slik at det bare er snakk om stedvis uttynning, og det kan man (og fisken) leve med. Men du oppklarer ikke min usikkerhet vedr hvorvidt elva innover dalen (fra raftestartsted og oppover) bare er strie stryk, eller om det også her varierer mellom rolige og strie partier med muligheter for å vade ut uten overhengende fare for å bli tatt av strømmen og havne i fjorden (eller med hodet ned i en bakevje). Kan du si noe om dette?

Var ute med mine Åsnes smørefri i går, duskregn og pluss 3, og det funka som bare det - gikk rett opp og glien både bortover og nedover var på høyde med smøreproffer som hadde slitt og svetta for å legge noe under skia.

Da skjønner jeg det slik at raftinga begynner nedenfor der jeg starter fisket dersom jeg bare går etter innlandsørret, slik at jeg slipper å hale på land, kakke og bløgge raftere ? Ser jo poenget ditt med skog langs elva som et problem i forhold til fluefiske. Det er derfor jeg spør om vadeforhold - hvis elva har grunne og relativt stilleflytender partier så man kan vade et stykke ut og dermed unngå å sette flua i vegetasjon i bakslengen, gjør det jo ikke noe om det er trær langs elva. Men dette er kanskje ei typisk litt stri vestlandselv med storsteinet og ujevn bunn der du plutselig mister fotfeste eller tråkker ned i et dypt hull? Det er selvsagt mulig å rullekaste for å unngå vegetasjon, men jeg er ikke så bra på dette at jeg når like langt som med overhåndskast - på den annen side er det kanskje ikke nødvendig å kaste så langt hvis elva ikke er særlig bred. Generelt, mht rydding av vegetasjon langs elva, så hevder jeg fortsatt at å snauhogge lauvttre-vegetasjonen langs et vassdrag er et uheldig inngrep pga av forhold jeg har beskrevet tidligere (selv om det vil medføre bedre tilgjengelighet for meg og andre fluefiskere). At man derimot på noen relativt få egnede steder tynner ut noen meter langs bredden for å bedre tilgjengeligheten, vil være til å leve med (både for folk og fisk). Men man MÅ IKKE snauhogge langs elva - det vil være et uheldig inngrep i et økosystem.

Nå begynner jeg jo å bli litt nysgjerrig på denne elva. Ved å google finner jeg noe info - bl.a. at laksefiske ikke er tillatt, og det er greit nok - det har sannsynligvis noe å gjøre med forhold jeg berørte i et tidligere innlegg. Men hvordan er elva mht ørret, altså brunørret - hvor langt opp i vassdraget må man før den er enerådende? Hvordan er elva der oppe for fluefiske? Vadbar, grunn, storsteinete, stri, stilleflytende???? Og når man først er i området, kan det jo være aktuelt å prøve sjø-ørreten også - og da blir spørsmålene det samme der, pluss hvorvidt det er høyt fisketrykk med tett av mark- og slukfiskere? Spørsmålet koker vel ned til om det er en interessant elv for fluefiskere? Skulle kanskje vært på et annet forum, men siden elva er tema her, regner jeg med større mulighet for respons fra lokalkjente på denne tråden.

Svein, som jeg har skrevet tidligere ser jeg selvsagt behovet for, og er positivt innstilt til at det skal bo folk i distriktene, noe som krever at det er et visst næringsgrunnlag der. Etterhvert som gyrodactilus salaris og annen fandenskap reduserer attraktiviteten mht laks- og sjø-ørretfiske, vil innlandsfiske bli mer ettertraktet, og jeg tror det her ligger muligheter hvis man kjører en fornuftig forvaltningspolitikk. Nå er vel ikke Hemsedal noe godt eksempel på urørt natur, men forvaltningen av Hemsila har iallefall medført positive ringvirkninger for lokalsamfunnet.

Kvitkrysset er lenger inn enn Flisarvatnet - forbi Sjongsvatnet og helt inn til østenden av Aursjødammen, der veien deler seg og nordre trase går til Naustvika og søndre til Gåsbu. Brøyting fra Sunndal-siden vet jeg ikke noe om

Joda, det har vært mye god lokal forankring når man har forringet bestand og levevilkår for både innlandsfisk og anadromfisk mange steder rundt om i landet før og.

Alt dette stemmer. Det betyr imidlertid ikke at vi nødvendigvis må fortsette å forringe vassdragsnatur forever.

Tidligere var den iallefall ikke det. Dalsideveien, som veien fra Lesja innover i fjellet mot Aursjøen, Skamsdalen m.m. kalles, har vanligvis bare vært brøytet til parkeringsplassen ved skiftet Aursjøen/Reindalseter (bare en kilometer eller to fra Lesjabygda). Har hørt rykter om at det ved noen få tilfeller de senere snøfattige vintrene har vært brøytet lenger inn, men tror ikke det er noe å satse på, og Skamsdalen vil - skulle jeg tro - være det siste som brøytes. Her er det få hytter, i motsetning til hva som er tilfelle langs vassdraget vestover mot Aursjødemningen.

I utgangspunktet har jeg jo sympati for at gutta i Skjolden Rafting forsøker å etablere et eksistensgrunnlag i et område der jobbmulighetene ikke akkurat florerer. Samtidig mener jeg det er viktig å ta vare på vill og urørt natur, og det har på denne tråden vært omtalt flere inngrep jeg stiller meg spørrende til. Graving i elv og endring av elveløp er ett, selv om det nå forsøkes avdramatisert med at det er snakk om å sprenge bort et par steiner og etablere en ny bakevje eller et strømstille parti. I tillegg snakkes det om å hugge ned all vegetasjon langs elva. Er det virkelig gitt tillatelse til det? Trær langs elvebredden betyr mye for fisken i elva - de produserer næring og de gir skjul og skygge, trær dør og blir liggende ut i elva og danner standplasser for fisk. En levende vegetasjon langs elva virker også som filter for evt avrenning/forurensing fra landbruk o.a. Min konklusjon er derfor at hvis man ikke kan etablere arbeidsplasser i urørt natur uten å forringe den, får man heller dra til byen og finne jobb der. Det høres kanskje lettvint og bypøblete ut - i så fall beklager jeg det - men da må utfordringen heller være å etablere arbeidsplasser i distriktene som IKKE går ut over uberørt natur.

Hvis du vil spare litt vekt på turen innover samt ha det komfortabelt når du ikke går på topper, kan du leie hytte av Lesja Fjellstyre - de har ei hytte i sørenden av Leirsjøen og ei hytte ved Langvatnet (mot Drugshø). Dessuten er det ei lita bu i nordenden av Leirsjøen som også kan leies - av Lesja jeger og fisk tror jeg. Fjellstyrehyttene har bra standard (gass/kjøkkenutstyr etc) og koster ikke all verden.

Og er det noe sunnmøringer ikke liker, så er det kostnader.

Den endelige løsning har vært lansert før.

Jeg har et visst inntrykk av at debatten her nå går på to litt ulike plan, det ene dreier seg om trådens utgangspunkt, svekket språkfølelse - det andre om norsk skolepolitikk generelt. Det antydes at det er helt forferdelig å være lærer - mulig det - og jeg vet det finnes lærere som hevder dette. På den annen side er det mange som synes de har en fantastisk jobb - jeg kjenner personlig mange av sistnevnte kategori - og jeg kjenner også flere som sto i jobb til de var sytti, og syntes det var trist de ikke kunne fortsette. Dette er folk som var populære blandt elevene, fordi de var kunnskapsrike, hadde pedagogiske evner og kunne formidle stoffet med engasjement, og de hadde (følgelig?) aldri nevneverdige problemer med disiplin. Panda nevner at skolens oppgaver er mer mangfoldige i dag enn før. Da kan det kanskje være behov for å se på hvordan skolen organiseres/administreres? Det antydes at organiseringen av helsevesenet er"helt på trynet" for å bruke et folkelig uttrykk. I og med at Norge visstnok bruker flere kroner per elev enn de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med, står det kanskje ikke bedre til i skoleverket enn på helsesektoren? Nok en gang - jeg står ikke på barrikadene her - jeg bare undres, og er åpen for innspill som kan bidra til å gjøre meg litt klokere.

Det kan også være et uttrykk for at ingen - iallefall nesten ingen - vet eller bryr seg om det - mht innlandsfiskeressurser er dette noe som lokalbefolkningen mange steder gir blaffen i, hvis det ikke går anadromfisk i et vassdrag, da. Hvilket kjempeområde var det han hadde funnet, sa du?