Vinnerliste

I fjor var vi på årlig langtur. Den gang i Tafjordfjella. Det gav mersmak! Så i år satte ut på en litt lenger tur. Denne gang fra Brøste på Bjorlisiden til Zakariasdammen. Turen startet med gnistrende flott vær og vi spiste vafler og drakk kaffe på Bjorli før en hyggelig kar kjørte oss til Brøste, hvor turen startet. Slakt og fint terreng med nokså hurtig preg av litt høyfjell og mangel på trær var en fin kombinasjon. En veldig myk start, som fra Brøste tok ca 4 timer. Vel fremme, satte vi opp telt og spiste oss god og mette på erter, kjøtt og flesk. Boklesing i solveggen og hyggelige samtaler med de andre folka på hytta. Dag 2 startet med helt annet vær enn Dag 1 sluttet. Sideveis kastevind og byger med regn. Vi brukte ikke lang tid på nedpakk og frokost, for vi visste at mye av styggeværet kom litt utpå dagen, og med denne etappen visste vi at det var en del steinur. Steinura var lang og krevde konsentrasjon, men utsikten var upåklagelig der oppe når vi kom såpass at vi såg mot Tjønnebu. Fremtidige drømmer om ski og pulk og ikkeeksisterende steinurer dekket av tykke lag med snø ble fødte den dagen. Den fine elva som snor seg gjennom røysa på vei ned mot Veltdalen og de mange blomstrene som klamrer seg til en liten flekk med reinsdyrskit blant all steinrøysa gav en tur som var vill og vakker, kastevind og regn til tross. En god del stigning til å begynne med. Deretter nokså jevnt tråkk. i totalt ca 6 timer. På Veltdalshytta var der mange besøkende. Været var dårlig i år som i fjor når jeg var der, men vaflestekende hyttevert hjalp veldig på. Vi valgte å sove inne på hytta på grunn av været, men angret dypt på det når folka på hytta klokka 00:40 fortsatt var fulle og laget bråk. Jeg stilte opp som sint mann i trusa og stilte vanskelige retoriske spørsmål om stilletid på DNT-hytter og det hjalp. Ja, ihvertfall nok til at det ble mulig å sove. Dag 3, så var det fortsatt litt kastevind og noe regn i lufta, men vi spiste en rolig frokost, pakket ned sakene, vasket oss ut av soveriet på loftet og satte i vei mot Fieldfarehytta. Fieldfare gikk vi glipp av i fjor på grunn av det episke dritværet, så vi var glade for å kunne ta turen denne gangen. Det er gjenoppreist og ikke helt som det var under krigen, men det gav likevel litt tanker om hvor heldige vi er for å leve i fred, hvor mange ulike måter man kan drive motstandsarbeid på og hvor nødvendig det er med dristighet. Turen videre var, som i fjor aldeles majestetisk. Veltdalen ned mot Reindalseter er noe av det vakreste jeg vet om. Man ser ikke alltid stien hvor man skal gå lenger fremme, men det snor seg langs fjellsiden nedover, og om man snur seg for å se hvor man gikk er det nokså ofte at man ikke ser hvor man har gått sånn uten videre. Gjennom bart fjell, ned mot lyng, fjellbjørk og til sist mose og furuskog er turen en glede. Ankomst etter ca 4 timer. Reindalseter er jo en smaragd og rømmegrøt og kald øl ved ankomst der er aldri feil. Med teltene oppsatt og en varm dusj var vi klare for treretters middag. Bra var det at vi hadde spist rømmegrøt, for her vanket det blomkålsuppe, Lammeskank og creme brulee. Et skikkelig festmåltid med rause porsjoner. Sprekkmette og fornøyde trakk vi tilbake til teltene etter litt hygge i peisestua med de andre folka vi hadde rukket å stifte kjennskap med på Veltdalshytta og Reindalseter. Vi la oss sprekkmette i både mager og hjerter. Dag 4 var litt vemodig å våkne til; Turen er omme. Vi tok oss god tid ved frokosten som serveres på reindalseter og spiste både godt og lenge med masse kaffe. Litt hygge i peisestua og litt boklesing senere og det var plutselig på tide å pakke ned sakene og sette snuten mot sivilisasjonen. Stien nedover fra Reindalseter er veldig godt brukt og tydelig både bredere og mer slitt enn i fjor. Det er godt å se at mange har fått gleden av å besøke Reindalseter, for det er et eksepsjonelt vakkert sted. Høstfargene hadde så smått gjort sitt inntok, men det var stadig sensommer, bær og noen få insekter her og der når vi kom ned mot zakariasdammen. Ca 2 timers gange. En aldeles fantastisk tur i godt selskap. Jeg kan anbefale den på det sterkeste.

Min tur nummer 30 på toppen av Torghatten i år. Noen av turene med planker på ryggen- vi blir ikke enig med oss selv om vi burde gjøre mer tilrettelegging. Det er en hårfin balansegang. Staten har investert 110millioner på stien gjennom hullet og den formidable trafikken som da kom, gjenspeiles også på toppen- mye slitasje og all slags tungemål:) Vi lokale går opp der uansett årstid og tid på døgnet - og går kanskje litt andre veier men skjønner jo at de som ikke er kjent roter. Blir aldri lei av utsikten uansett.

De som utsetter sin forskning for kritikk fra sine fagfeller og får den vurdert til å holde nivå faglig.

Ikkje i dag, men vart ein liten tur til hananipa imellom bygane 15.09

Det er utvilsomt sunt, å stille seg undrende. Og det må en selvfølgelig gjøre med det som kommer fra de som utfordrer "den etablerte sannheten" også. Jeg synes ofte de som tror på, i hvert fall enn så lenge, alternative sannheter, har litt lett for å glemme å stille de samme kritiske spørsmålene til alternativene. Bare for det det er alternativt, så betyr ikke det at det ikke finnes en agenda, baktanker, noen som tjener på det, osv. Snarere tvert imot, tenker jeg🤔 Jeg kom over ei gruppe på Fb, som harselerer med anti-vaxere. Der var det en som kommenterte en av de som ble sitert, med følgende, "hen tror på absolutt alt, unntatt fakta".

Det er en overveldende mengde bevis på ene siden i forhold til den andre. Det er ikke uvesentlig in the grand scheme of things.

Det som står over, kritisk tenking er bra og må vurdera både etablerte fakta og alternativa like kritisk. Eksempelet med klimarealistene og nobelvinner i kvantefysikk viser at dette ikkje er så lett. Fakta kjem av vitenskapleg eksperiment, som blir testa og prøvd gang på gang. Derfor tar vi antibiotika mot bakterielle infeksjoner og derfor veit ein at auken av CO2 i atmosfæren kjem av tilførsel frå fossilt brensel, fordi det er testbart og er blitt gjort gjentatte ganger. Dersom ein likevel ikkje "trur" på dette så ok, då er spørsmålet "korleis veit du kva som er sant"?

@tshansen, av en eller annen grunn forestilte jeg meg at du levde på 1600 tallet. Og der dukker det opp en nisse som mener han har bevis for at jorden går i bane rundt solen. Selvsagt er du skeptisk til dette. Den katolske kirken kan jo bevise det motsatte! Jeg tror du hadde støttet husarrest for Galileo Galilei.

Jeg er veldig imponert og glad i rasen Labrador. Verdens beste turhund, er alltid i umiddelbar nærhet og veldig lettlært. Vedlegger ett nylig videoopptak fra siste tur. Hu måtte bade, da hun hadde rullet seg i illeluktende møkk, før vi skulle krype inn i teltet for natten. PXL_20250904_131823350~3.mp4

Tarp 5x3 m över ett MSR HH nx2 Man kan ju öka VP på ett tält med 1200 vp till dubbla och tex elda ved kök eller samlas ute från andra mindre tält Jag har en 2x 1.8 över små tält för att kunna laga mat. Har 2st Keepack billiga men håller ej så länge men ok beg till div bl footprint. Väntar nu på ett xxl hängmatta med tarp trol lika ´kvallitet´ska man anv mkt köp i Silnylon från HS el HB. Gåt ju anv innertältet utan ytter och ha en tarp över och få ett ´större´tält till låg vikt, oftast krävs då extra utr som stånghållare men om man anv lite korta snören går det anv det mesta. Nedan kommer div exp på tarp + tarp och tält sist bruna bilderna från en som sytt egen tarp har instr för den som önskar. En bra lösning med tarp och ett tält som börjar bli utslitet är ju ett extra regnskydd över av en tarp. Men att anv tarp på kalfjäll kan ju gå vid fint väder och med stavar men mest fär lågland och skog. PS många HB unna här men då behöver man oftast ej tarp koppla bara av några fästen i taket till innertältet så räcker det gott för div sysslor som ev rep av utr eller matlagning(som förövrigt går även bra org med stängt tält om man är lite försiktig och har stabilt kök som Trangia)

Tar den med hvis det skal regne mye eller er mye sol. Kjøpte en billig Naturehike tarp fra pakklett.no. 550 gram ink. alle barduner og plugger.