Vinnerliste

Endelig en dag uten tykk tåke i Holebygda. Bildet er tatt ved Kronprinsen utsikt på 413 moh og 350 høydemeter over Tyrifjorden. Vi skimter Vikerfjell med snø på i horisonten. Yr tekstvarsel: Østlandet Vestlig bris, på kysten frisk bris, som minker. For det meste oppholdsvær og perioder med sol. Mulighet for lokal tåke.

Har forgjengeren rab neutrino pluss. 15 år gammal. Skifta glidelås to gonger, lappa den saman og rensa den fleire gonger. Den er noko slapp i forhold til kva den var, og har diverre utspelt si rolle på vintertur, men er framleis med på mildare toppturar haust og vår, i tillegg til dagleg bruk "rundt hushjørna". Imponerande dunfordeling etter alle dessa åra og all julinga.

Mai er en fantastisk fin måned å tilbringe på fjellet i Troms, Nordland og høyereliggende deler av Finnmark. (Kanskje den beste!?) Da er det lyse netter, etterhvert midnattssol og fint skiføre på fjellet. Rett som det er rotten snø på dagtid, men mye godt skiføre også

Takk for mange tips! Jeg ikke har vært på noen fjell/skogsturer nord for Trondheim, så er veldig spent på hvordan det er oppe i nord. Valgte Pasvik og Finland etter å ha sett hvor snøen gir seg først. Får følge med på snømengder og smelting og legge ruta etter det. Når turen blir såpass lang, så blir en del av ruta lagt underveis tenker jeg. Har ikke dårlig tid så kan utsette start til ut i juni Spennende, gøy å lese om de turene! Har dere tips om andre turområder i Nord-Norge? Kommer til å kjøre bil, så mange muligheter for flere korte turer også.

Var på tur i Pasvik i mai i 2012 og 2014, gikk stort sett bra, men vi avventet avgang ei uke/ halvannen ut i mai. Fantastisk tid å være der og få med seg skogen våkne til liv. Fuglelivet var en opplevelse. Jeg vil absolutt anbefale Pasvik i mai, men vurder å avvent til midten av måneden. Så varierer snøforholdene en del fra år til år. Du kan lese om turene her: https://turhistorie.blogspot.com/2012/10/vre-pasvik-nasjonalpark-15052012.html https://turhistorie.blogspot.com/2014/08/pasvikdalen.html

Jeg må si meg uenig i det, selv om poenget er OT. Jeg brukte et telt i 100 % bomull for første gang i sommer og ble veldig overrasket over å oppdage hvor vanntett det var. Produsenten anbefalte å la teltet bli vått først, før det tas i bruk for alvor, slik at stoffet krympet og dermed blir vanntett, men advarte om at noe vann ville trenge gjennom ved første eksponering for regn. Her hvor jeg bor, fra midten av mai til omtrent midten av august kan vi få veldig kraftige tordenvær, vanligvis om kvelden etter en varm og tørr dag. Jeg satte opp teltet i den første uken i juni på en varm dag, og ganske riktig, kvelden brakte kraftig vedvarende regn og minst to tordenvær i løpet av natten. Jeg sov ikke mye, da jeg trodde jeg kom til å bli gjennomvåt og måtte løpe for å finne ly til dusjbygninen. Jeg ble imidlertid positivt overrasket over å oppdage at selv om noe vann sivet gjennom kalesjen, falt det ikke vann på soveposen min eller på gulvet i teltet. Merk at dette var et “single-skin” telt – uten overtelt/innertelt. Siden den gang har jeg bodd på et fjellhotell som hadde et lignende telt (dvs. single-skin duk) satt opp utendørs som «spillover»-innkvartering, og en campingplass i Ticino som hadde to av dem spikret til treplattformer og satt opp «semi-permanent» som utleietelt for hele sommersesongen. Denne typen telt tåler tydeligvis de kraftige tordenvær som er typiske i Sentral-Europa om sommeren. Min første erfaring med teltet ble rapportert her (med bilder) i forumet: https://www.fjellforum.no/topic/63920-sibley-canvas-tent/

I fjor var vi på årlig langtur. Den gang i Tafjordfjella. Det gav mersmak! Så i år satte ut på en litt lenger tur. Denne gang fra Brøste på Bjorlisiden til Zakariasdammen. Turen startet med gnistrende flott vær og vi spiste vafler og drakk kaffe på Bjorli før en hyggelig kar kjørte oss til Brøste, hvor turen startet. Slakt og fint terreng med nokså hurtig preg av litt høyfjell og mangel på trær var en fin kombinasjon. En veldig myk start, som fra Brøste tok ca 4 timer. Vel fremme, satte vi opp telt og spiste oss god og mette på erter, kjøtt og flesk. Boklesing i solveggen og hyggelige samtaler med de andre folka på hytta. Dag 2 startet med helt annet vær enn Dag 1 sluttet. Sideveis kastevind og byger med regn. Vi brukte ikke lang tid på nedpakk og frokost, for vi visste at mye av styggeværet kom litt utpå dagen, og med denne etappen visste vi at det var en del steinur. Steinura var lang og krevde konsentrasjon, men utsikten var upåklagelig der oppe når vi kom såpass at vi såg mot Tjønnebu. Fremtidige drømmer om ski og pulk og ikkeeksisterende steinurer dekket av tykke lag med snø ble fødte den dagen. Den fine elva som snor seg gjennom røysa på vei ned mot Veltdalen og de mange blomstrene som klamrer seg til en liten flekk med reinsdyrskit blant all steinrøysa gav en tur som var vill og vakker, kastevind og regn til tross. En god del stigning til å begynne med. Deretter nokså jevnt tråkk. i totalt ca 6 timer. På Veltdalshytta var der mange besøkende. Været var dårlig i år som i fjor når jeg var der, men vaflestekende hyttevert hjalp veldig på. Vi valgte å sove inne på hytta på grunn av været, men angret dypt på det når folka på hytta klokka 00:40 fortsatt var fulle og laget bråk. Jeg stilte opp som sint mann i trusa og stilte vanskelige retoriske spørsmål om stilletid på DNT-hytter og det hjalp. Ja, ihvertfall nok til at det ble mulig å sove. Dag 3, så var det fortsatt litt kastevind og noe regn i lufta, men vi spiste en rolig frokost, pakket ned sakene, vasket oss ut av soveriet på loftet og satte i vei mot Fieldfarehytta. Fieldfare gikk vi glipp av i fjor på grunn av det episke dritværet, så vi var glade for å kunne ta turen denne gangen. Det er gjenoppreist og ikke helt som det var under krigen, men det gav likevel litt tanker om hvor heldige vi er for å leve i fred, hvor mange ulike måter man kan drive motstandsarbeid på og hvor nødvendig det er med dristighet. Turen videre var, som i fjor aldeles majestetisk. Veltdalen ned mot Reindalseter er noe av det vakreste jeg vet om. Man ser ikke alltid stien hvor man skal gå lenger fremme, men det snor seg langs fjellsiden nedover, og om man snur seg for å se hvor man gikk er det nokså ofte at man ikke ser hvor man har gått sånn uten videre. Gjennom bart fjell, ned mot lyng, fjellbjørk og til sist mose og furuskog er turen en glede. Ankomst etter ca 4 timer. Reindalseter er jo en smaragd og rømmegrøt og kald øl ved ankomst der er aldri feil. Med teltene oppsatt og en varm dusj var vi klare for treretters middag. Bra var det at vi hadde spist rømmegrøt, for her vanket det blomkålsuppe, Lammeskank og creme brulee. Et skikkelig festmåltid med rause porsjoner. Sprekkmette og fornøyde trakk vi tilbake til teltene etter litt hygge i peisestua med de andre folka vi hadde rukket å stifte kjennskap med på Veltdalshytta og Reindalseter. Vi la oss sprekkmette i både mager og hjerter. Dag 4 var litt vemodig å våkne til; Turen er omme. Vi tok oss god tid ved frokosten som serveres på reindalseter og spiste både godt og lenge med masse kaffe. Litt hygge i peisestua og litt boklesing senere og det var plutselig på tide å pakke ned sakene og sette snuten mot sivilisasjonen. Stien nedover fra Reindalseter er veldig godt brukt og tydelig både bredere og mer slitt enn i fjor. Det er godt å se at mange har fått gleden av å besøke Reindalseter, for det er et eksepsjonelt vakkert sted. Høstfargene hadde så smått gjort sitt inntok, men det var stadig sensommer, bær og noen få insekter her og der når vi kom ned mot zakariasdammen. Ca 2 timers gange. En aldeles fantastisk tur i godt selskap. Jeg kan anbefale den på det sterkeste.