Vinnerliste

Hvite soveposer... Jeg trenger egentlig ikke vite mer for å konkludere med at Helsport snart er historie. Med ratio mellom egenskaper og pris har de gjort seg uvesentlig. med hvite soveposer understreker de også at de ikke lenger lager turutstyr, men Instagram tilbehør. RIP Helsport. Long liv Barents.

Nå har Thomas selv "hele" (akkurat nå) 27 poster i forumet her så tenker at du ikke skal legge en enkelt brukers begrensede erfaring med dette forumet til grunn for totalvurderingen av tonen her inne. Jeg opplever det som han fikk direkte kritikk for motiv og fremgangsmåte og at ingen fulgte opp dette noe videre. En av fordelene med forum er at man enkelt kan gå inn på enkeltbrukere, se antall poster, tilbakemeldinger og "score" slik at man enklere kan gjøre en vurdering selv. Dette er en klar fordel med fora kontra f.eks Facebook. Facebook har lenge vært et sted det virker som det er viktigere for folk å svare fort enn riktig og det kan være vanskelig å gjøre noen vurderinger av erfaringene/seriøsiteten osv til de som svarer. Det er ganske mye enklere å gjøre seg noen formeninger om slikt i et forum. Velkommen hit. Håper du både finner svar på dine turspørsmål og kan bidra med egne erfaringer og kunnskap.

Glad jeg tenkte at det må være begrenset hvor mye bedre den nye serien som er på vei kan bli, og kjøpte meg Helsport-pose til 70% rabatt. Du snakker om å få rett! Det blir ikke stort mer utelukket enn produkter i hvitt. Jeg har hatt noen få hvite klesplagg i mitt liv, men det har jeg fullstendig slutta med. Én gangs bruk, så er det en eller annen flekk som ikke går vekk. Telt? Sovepose? Aldri i livet. Nei nå føler jeg virkelig at jeg gjorde et scoop med den posen jeg kjøpte. 🥳

@sneakyowl jeg leste litt i noen av postene over her om ønske om GPX for soner med ferdselsforbud. Jeg undersøkte litt videre og så at Miljødirektoratet har en tjeneste som viser nettopp dette. Hadde dette vært behjelpelig å ha i Topokart? (Se vedlagt bilde)

Så rar konklusjon. Da tenker du helt annerledes enn meg. Jeg synes programmene til Monsen er kjempebra. Masse fin natur, gode tips om steder å gå og mye å lære. Men jeg er også interessert i å lære om regler og retningslinjer i norsk natur slik at jeg ikke gjør noe ulovlig. Det er ofte vanskelig å finne ut av hva som er lov de forskjellige stedene i Norge. Skulle ønske at Monsen snakket litt mer om slike ting fordi jeg regner med at han har mye kunnskap om mye forskjellig. Jeg ser at det er flere som er nysgjerrig på det samme. Så det er ingen grunn til å bli krenket på Monsens vegne.

Vinteren 24/25 kan vel de fleste enes om at ikke skriver seg inn i historiebøkene som den beste og utviklingen mot påske tilsa at tur på hytta ville bli mindre spennende. Selvfølgelig kan vi kose oss på hytta uten snø, men planene om å ta med barn og hunder på toppturer i nærområdet og lek i snøen, det så litt mørkt ut. Diverse alternativer ble diskutert, teltleir i jotunheimen feks, men det var ikke så tiltalende for de på 4 og 7 hvis resten skulle på randoturer. Mor i huset som, i alle fall tidvis, er ambisiøs optimist forslo å ta toget til Finse og gå noen dager med telt og full pakke. Far var som vanlig litt skeptisk, det var tross alt 6 barn i alderen 4-13 år som skulle være med og ikke alle er superivrige til å gå langt på ski. I fare for å bli stemplet som den alltid kjipe måtte undertegnede bare bite det i seg og være med på å planlegge tur. Planen ble å kjøre til Ustaoset, ta toget til Finse og gå tilbake. Og hvis dere lurer på hvorfor vi kjører til Ustaoset og ikke bare tar toget fra Oslo, prøv å kom dere til Oslo S og tilbake med 3 pulker, 6 barn og 2 hunder. 4-åringen måtte ha med pulk og vi trengte 2 transportpulker for å få med oss alt. Planen var at våre 2 Sibirske huskyer skulle trekke en fjellpulken 168 alene, men dette hadde vi ikke prøvd før så barnepulken ble rigget med dragfester bak for å ha en liten transportpulk hengende på slep, sånn i backup. Lørdag 12. April Avreise Fetsund kl 0600 med bil og henger for å nå toget 12:08 fra Ustaoset. Vi hadde beregnet god tid, men var litt usikre på parkeringsmuligheter. Google hadde gitt oss indikasjoner på at det var parkeringsmuligheter på stasjonen, men det stemte ikke. Bagasje og unger ble lesset av på stasjonen før vi etter litt rundspørring fikk leie en parkering til 200kr dagen. Jaja det fikk heller være. Toget var stappfullt med pulker og utstyr, vi var vist ikke de eneste som skulle starte fra Finse denne palmelørdagen. Det gikk vist av 150 personer, noe flere en vi foretrekker å starte en tur med, og langt flere en de 2 som gikk av toget sammen med fruen en onsdag 4 uker tidligere. Etter opptelling på perrongen for å være sikre på at alt og alle var kommet av toget var det bare å spenne skiene og skli forbi Finsehytta og svinge i retning Krækkja. Varmegrader og slush gjorde føret litt trått, men sirkuset var i gang. Det var tidvis litt misnøye og klaging når vi startet på stigningene, ungene var vist mest gira på gaming og avslapping i påsken, men det ga seg fort. Faktisk var interessen stor for å trekke pulk, tvillingene på 13 og brødrene på 11 og 9 konkurrerte nærmest om å trekke pulk opp bakkene, og det med smørefrie/felle-ski av ymse slitte kvaliteter. Hundene løste også oppgaven trekking av pulk fint, selv om de ikke forstår helt det med jevnt og passe tempo, det er full spiker eller full stop p. Været skiftet litt med overskyet og sol, tidvis kunne vi skimte Hardangerjøkulen opp på vår høyre side. Etter 9km ble det camp ved Brattefonnvatnet og skydekket lettet og gjorde at vi kunne spise middag ute i strålende sol. Det ble lek og morro ute og rundt teltet. Etter at ungene hadde lagt seg insisterte fruen på at vi måtte vente til fullmåneoppgangen. Det ble ganske magisk. Søndag 13. april Det var en del minusgrader i løp av natten, men ikke verre enn at de voksne klarte seg fint med 3 sesong pose, ungene hadde fått vinterposene. Etter frokost ledet fruen raskt og effektivt riving av leir. En Artic bedding fikk alle liggeunderlag tømt for luft, og en sovepose. På den måten slapp vi i det minste å rulle og pakke 7-8 underlag, men måtte fortsatt blåse opp. Nattefrosten ga litt raskere før og alle ivret i vei. Motivasjonen for noen av barna var egentlig at vi skulle gå alle milene helt frem første dagen, slik av vi kunne dra hjem. Egentlig liker de godt å være på tur så litt rart. Uansett, vi var alle litt spent på monsterbakken som mamma hadde dratt pulk opp noen uker før, og denne monsterbakken var motivasjon i seg selv. Og til monsterbakken kom vi til slutt, etter at undertegnede vist nok med viten og vilje hadde sent hunder og pulk etter mamma for en stygg takling. Jajaj, man får tåle noen gloser etter slike uhell. Når monsterbakken kom skulle alle gutta vise at de var menn, her skulle det helst dras alene, men de forsto raskt at det var bare å samarbeide. De imponerte foreldre og andre skuelystne stort med innsatsen. Også Lillesøster på 4 fikk noen km på ski denne dagen. Etter en 11-12km kom vi oss frem til Krækkja der det ble vaffel, de burde jobbe litt med kapasiteten på vaffelsteking. Ventetiden ble lang når vi skulle ha 8 vafler. Interessant hvordan historien om sirkuset vårt på tur ble gjenfortalt på engelsk i peisestua før vaflene var ferdig. Teltleir nr 2 ble på en odde rett bortenfor Krækkja. Drittværet som egentlig var meldt tidligere på dagen begynte så smått å sige inn. Vi var glade for at vi ikke fikk regn og vind midt på dagen. Mandag 14. april. Igjen hadde vi fint skareføre og kunne suse avgårde over Store Krækkja og Ørteren før vi krysset RV7 ved Lægreidstølen. Her var det fullstendig galematias, biler parkert over alt, kø, folk, hunder… Vi startet videre mot Tuva, men 4 åringen var kald og sulten så det ble å søke ly bak første løa, frem med primus, varmeflaske, mat og Kakao før alle igjen var klare for fight. Løypa innover mot Tuva var i overkant befolket for vår smak og det var ikke lett å få hundene til å gå dit vi ville når det var så mange Settere å leke med på alle kanter. Ble fort bedre når vi krysset Nordover en mer direkte rute mot Ustaoset. Nok en gang ble Mor og Far overlatt til en lett sekk og måtte nøye forvalte hvem som skulle få lov til å trekke pulk. Mest stas var det å trekke lillesøster på 4, selv om dette nok lett var den tyngste pulken, Det ble en ganske tidlig leir, til noen sin fortvilelse. De ville jo tilbake. Uansett med en fin barflekk, lovnad om skihopp konkurranse og nok Snop (påskeharen hadde klart å legge 6 egg langs løypa vår) ble det en super ettermiddag med lek morro og alle ønsker om å komme hjem ble glemt. Tirsdag 15. April Siste dag var gutta i full fyr igjen og satte i vei med pulker og hunder, mens lillesøster som vanlig dikterte hvem som skulle dra hva og gå hvor. Vi voksene begynte å bekymre oss litt for snømengder, nedkjøringer og isforhold på Ustevatnet. Snøforholdene gikk stort sett bra, litt sikksakk og noe tråkking i lyng tåler vi. Gutta på 13 imponerte stort ned bratte bakker med pulk hengende bak, helt uten skader på pulkdrag, seg selv eller lillesøster, selv om det ble noen bråstopp i vierkratt her og der. Hundene måtte slippes ned de bratteste bakkene for å berge storpulken sånn nogenlunde helskinnet. Det var utenfor sesong for sauebeite og reinsdyr var ikke observert, så da fikk det heller være at de jaget ett rypekull avgårde. På tross av 45km på delvis skarpt skareføre hadde poter holdt fint uten sokker hele veien, men etter den nevnte rypejakten måtte vi frem med sokker for å beskytte potene siste biten. Vel nede ved Hornbustølan, på sørsiden av Ustevatnet, ble det fort slutt på skiføre, men isen på vannet så grei ut. Ungene var derimot ikke helt enige og var redde for å gå over vannet, en lokal hytteeier støttet deres skepsis. Han var derimot i førsteomgang ikke veldig løsningsorientert for hvordan vi skulle få 3 pulker, 6 barn og 2 hunder med oss 7-8 km på grusveien bort til bilen. Han foreslo at vi kunne prøve å søke opp grunneier som kunne låse opp bommen. Etter litt om og men ble det til at noen av oss gikk for å hente bilen, mens han kunne åpne bommen på telefon når vi skulle inn. Vi takket for hjelpen, men syntes vel egentlig det var litt lite hjelpsomt å bruke 20min og en tur med bikkja før han fant på å hjelpe oss selv. Kort oppsummert en fantastisk tur som gikk over all forventning. Erfaringer: ungene trenger skikkelige dunjakker beregnet på tur. Det skal være like lett eller lettere å holde varmen for dem. Noe votter og klær av ymse kvaliteter trenger oppgradering. Barna trenger ski med mer fjellskikvaliteter.

6) Om man fyller og bruker en boks mange nok ganger så 'slites' tappen i ventilen på boksen slik at den til slutt ikke kan brukes siden tappen på ventilen på gassbrenneren ikke dytter den langt nok inn. Har en Primus vintergass boks som er etterfylt XX antall ganger som jeg bruker på en O-Grill 500, og har merket at det ble litt mindre futt etter hvert selv om boksen var relativt full. Mistenkte regulatoren først (innebygd i grillen), men etter å ha sjekket litt så fant jeg ut at det rett og slett var tappen i ventilen på boksen som hadde blitt kortere (sammentrykt faktisk). Fortsatte å bruke den helt til ikke kom mere gass ut. Tappen på fylle adapteren (for boksen som blir fylt) er litt lengre enn hva jeg visuelt observerer de er på gassbrennere mine (O-Grillen inkludert) så det er nok der tappen har fått juling.