Vinnerliste

Vi lå i teltet en etteriddag og gasset oss. Fire unge veidemenn av den gamle skole lå atter engang på fiske inne på vidda. I sekkene lå det et par kilo grovsalt. "Borteboerstipendet" var kalkulert å tilkomme noen skarve studenter på denne tida av sommeren. Suget etter det frie, flakkende veidemannslivet innover Finnmarks uendelige vidder hadde bygd seg godt opp etter 6 ukers sommerjobb med påfølgende helgeturer. Helgeturer er tildels stressende. Man må kjøre som faen ut av byen fredags ettermiddag etter arbeid for så å peise innover fjellheimen til langt på natt natt til lørdag. Så skal man i tillegg rekke å fiske noen timer før man må ned av fjellet søndags ettermiddag. Da blir det ikke så mye søvn, man rekker ikke å komme skikkelig i takt med naturen og man skal være heldig om man treffer godbettet... Midnattssola som karakteriserte isfiskerlivet i juni var gått ned for i år og midt på natta var det tildels skjømt. Perfekt for storørret som tidvis benytter mørket som skjul og kommer sigende innpå grunna... Nå hadde vi akkurat såvidt lettet på øyelokkene etter en 10-12 timers søvn. Ingen gadd å fiske igårkveld, hvorfor skulle vi det? Vi skulle jo være på goplassen i dagesvis. Kølsvart kokekaffe ble skjenket og baconosen holdt på å kvele mygga som virkelig hadde funnet seg til rette under teltduken vår. Han Håkon og han Ottar skulle være med på den første delen av turen. Han Håkon var fiskemessig nybegynner, men ørretsuget var det ingenting å si på. Han risikerte altså å slå persen sin, som var rundt halvkiloet, rett nedi støvlene dersom han fikk fisk... Oppkjøring stod på Ottar sitt program så han måtte ned etter 3 netter på vidda. Jeg og han Magnus bare ristet på hodet, gjespet og syntes synd i han Ottar og han Håkon. For et stress å gå ned etter 3 skarve netter...! Vi to hadde jo all tida i verden... Innturen til dette sanne ørretmekka var tildels strabasiøs for Ottar sin del. Han hadde kjempet mot ræinnarrævv og hælvættesmakt kvelden i forveien, men nå var sekken pakket og han klarte å halte seg innover vidda i feberfantasier om megaørreter. Han Ottar holdt på å gå i isen på turen inn til ørretmekka. Svartkaffen skjenkes Vi var på tur for å virkelig gasse oss! Guttan har kvikna til og er snart klare for innsats Etter å ha fortært noen pakker bacon og flerfoldige liter kaffe komlet vi oss ut av teltet et par tre timer etter at vi våknet. Nå var vi klar for å gjøre en innsats med stanga! Vi var fulle av forventning. Alle hadde planer om ny ørretpers! Første dagen var vi ikke helt i takt med naturen, enda. Vi startet tydeligvis fisket midt i beste middagskviltid for ørreten. Jeg hadde noen "napp" som jeg i skrivende stund mistenker å være botten, rett etter at fisket tok til. Det hadde vært mye regn og utrivelig vær ei stund i forveien. Dette hadde ført til at vatnet var grumsete og fisken hadde nok problemer med å se sluken i det grumsete vatnet. Det var ihvertfall vår forklaring på hvorfor vi ikke klarte å berge koking engang. Mygga var infernalsk! Ekstreme mengder anabole og feite mygg gjorde alt de kunne for å suge så mye blod som mulig ut av kroppene våre, det var svart og det var bare såvidt at man klarte å skimte andre sida av vatnet gjennom svermene av dinosaurusmygg. Han Ottar hadde fått tak i noen skikkelig giftige saker! Jungelolje, som er så giftig at det er forbudt å selge i norge, var det eneste som stakk tilstrekkelig tilbake mot mygga. Når man brukte den kom man seg i det minste under 100 myggstikk pr. fiskeøkt. Ellers ble vi stukket som inn i helvette. Kvinnfolk, fluefiskere, søringer og andre som ikke er vant til å spise seg mette på uhorvelige mengder mygg og som ikke er stukket så mye fra før av at de er immune mot myggstikk ville hatt seriøse problemer med å i det hele tatt klare å puste noen andre plasser enn inne i innerteltet her inne ved finskegrensa. Rett som det var pustet man mygg langt ned i lungene. Plutselig sa det pladask! En pen ørret røpet seg bare noen meter fra land. "Se te hælvættæ å kast!" Ropte jeg til han Håkon. Og da var han ikke snar å be! Sjøl om han var nybegynner kastet han et perfekt kast litt forbi vaket. Sluken, en blank toby, syntes tydeligvis godt nok i det grumsete vatnet. Han slet av 3 av sine 4 jensen på de tre første kastene og prøvde derfor en litt spesiell sluk... Den blanke tobyen må jeg nok investere i! Tre meter fra land hogg det nemlig som faen og han Håkon stod der med stanga i helspenn! Etter ei stund kunne jeg håve inn et smykke av en perfekt torpedoformet skapt halvannen kilos ørret. Ørreten var nesten blank som en sjøørret, til tider blåglinsende, kraftig over ryggen og uvanlig vakker å se til. Han Håkon jublet over å ha persa med en kilo og han Ottar var stum. Jeg fikk en god følelse av å ha hjulpet til å berge Håkon sin fisk og gledet meg voldsomt over Håkon sin åpenbare ørretlykke. Han Ottar, som har gått på flerfoldige bomturer, var stum. "Ka ska man sei?" Hvordan var det mulig at han Håkon fikk en så veldreid fisk på land på sin første tur med meg, men han Ottar sjøl hadde gått 11 bomturer...? Vi sa at det nok var ekstrem nybegynnerflaks, mens fiskeren sjøl rettet en stor takk til ei tøtta som ettersigende hadde gitt noe bemerkelsesverdig godt haill som tydeligvis hadde ekstra lang holdbarhetsdato. Håkon med sitt livs første ørret over kiloen Det glinset i blått på ørrethodet ”Ka ska man sei?” Middag Den påfølgende dagen gikk fisket tregt. Vatnet var fortsatt grumsete og det var generelt få livstegn. Han Ottar peisa faktisk i en liten ørret og fikk sin første fisk på lenge. Det varmet sjøl om det ikke var rare greia han dro i. Han Magnus hadde noen napp men det var tydeligvis nå laushaill han hadde fått seg, fisken ville iallefall ikke feste seg skikkelig i kroken... Været var bedritent. Konstante lavtrykk sørget for mye regn og dårlig bett... Etterhvert klarte jeg å berge litt matfisk type mellom halvkiloen og kiloen. Han Ottar sløye en liten tass Kvelden før han Håkon og han Ottar gikk ned fyrte vi et trivelig bål og med godt kaffebesøk av han Mr. Jameson erindret vi oss tilbake til tidenes morgen. Vi hadde virkelig det som best kan beskrives som KVALITETStid forran bålet med gode kompiser. Utpå natta tok vi fatt på fisket og han Ottar og han Håkon var i takt med naturen og de traff bra på nattbettet. Han Håkon persa på nytt med en ørret av ukjent vekt. MEN; "Han va større einn dæinn forrige!" Milde fiskeguder sendte forskudd på haill til han Ottar! 18 år og uten haill er et dårlig utgangspunkt når man skal gjøre storfangst på vidda men ei bønn om tilgjivelse og credit på haillkontoen hjalp! Han ottar peisa til med en ørret på 1,2 kg og dermed sin første ørret over kiloen! Du kan tro han var glad! Fettgliset var virkelig plantet godt i trynet da jeg traff gutten i teltet på morrakvisten. Karene hadde desverre sløyd og saltet ned fangsten før jeg rakk å forevige den og den foreviges derfor bare gjennom litteraturen. Urstemning Det var to glade gutter som dro hjem til sivilisasjonen, eller skal vi si som dro på tur til sivilisasjonen etter tre netter på vidda. Begge hadde ny ørretpers og de kunne glise fra øre til øre. Vi to som fortsatt skulle ligge noen netter til hadde ikke så veldig mye å glise over, enda. Vi hadde ikke fått ørret over kiloen enda. Vi hadde knapt fått matfisk og lurte på "Ka ska vi gjøre?" mens vi kokte morrakaffe. Morrakaffen var i realiteten ettermiddagskaffe. Det var vel i firetida vi kokte den... Vi må komme skikkelig i takt med naturen, tenkte vi. Vi må fiske når det er bett og sove når det ikke er bett. En god, genial og enkel taktikk. Da var spørsmålet: "Katti e bette?" "På natta!" Ok, og som sagt så gjort! Vi snudde døgnet komplett! Vi kom i takt med naturen! I halv ett tida var det rimelig skjømt, omtrent på det mørkeste. Nå smeller det tenkte vi da vi våknet fra middagskvilen. Nå må vi ut å gjøre storfangst! Vi fisket og fisket og skjønte etterhvert at vi ikke hadde truffet bettet. Vi fikk ingenting annet enn drøye halvkilosørret. Så plutselig omtrent i 4 tida på natta small det i ei 25 grams Jensensild! Etter den påfølgende fighten fikk jeg hjelp av han Magnus til å lande en pen ørret på 1,8 kg. Rett etter røsket det i en på 1,1. Turen var berget for min del! "Det va da som faen..." sa han Magnus... Fortsatt No-Fish... Jeg følte en ekstrem lettelse over å endelig få storfisk på denne turen. Vi gikk lenge rundt i frykt for at noen satt hjemme i godstolen og kastet gainn av værste sort innover vidda... Jeg var i takt med naturen. Nå var det bare å salte ned fangsten og doble innsatsen i morranatt! Nattfangsten Vi går ikke rundt med klokka på oss når vi er på tur, men av ren nyskjerrighet og fasinasjon for vår spesielle døgnrytme så sjekket vi den innomellom bare for å konstatere at vi var i takt med naturen. Klokka var fire på ettermiddagen da vi våknet dagen etterpå. Og ettersom vi var i takt med naturen så drøyde vi fiskinga til langt på natt. På de tidspunktene av døgnet det er dårlig bett kan man like gjerne fyre bål og sove. Da vi følte at storingene kom sigende innover grunna slengte vi uti Jensen. Da tok det selvfølgelig ikke lang tid før jeg bar i den første. I rask rekkefølge landet jeg to ørreter på 1,5 kg. De ble så etterfulgt av en på 1 og en på 1,1 kg og som en feskar hør og bør ble det skjenket en Jägerdram til kompisen og to til den som fisken dro... Jeg var strålende fornøyd! For ei fantastisk natt og en fantastisk fangst. For Magnus sin del var det ikke like enkelt. Han hadde hatt flere napp men ingen satt skikkelig. Plutselig sa han "JAAADDAA! Dær sitt han!" raskt etterfulgt av "mangestyggeordsomikkeegnersegpåtrykk...!!!" da den tilsynelatende storfisken slapp. Hahaha snakke om dåli haill... Jeg sysselsatte meg selv i filetteringsbransjen. Borteboerstipendet ble deretter saltet ned, klart for å bæres ned til fryseboksen. Da jeg var ferdig med å filettere fant jeg han Magnus i full panikkfisking. Han hadde heldigvis lyktes i å berge en ørret på en kilo. Det var blitt morran, jeg peiset uti en pervo og en ørret på 900 gram møtte filetkniven. Vel tilbake i teltet inntok vi de siste restene av godteri før vi sank inn i dyp søvn i takt med naturen... To stykker på nøyaktig 1,5 kg To ble til tre Tre ble til fire Han Magnus holdt motet oppe til tross for ”laushaill” Borteboerstipendet Utpå morrakvisten fikk han Magnus endelig en på kiloen, pervoen fikk en på 9 hekto Vi gjenoppstod klokka 1730 siste dag i villmarka! Så lenge har jeg aldri sovet før. Vi inntok morrakaffe, stekte det siste baconet og i åttetida var vi klare for å fiske middag. Noen få kast senere berget jeg inn koking, en knapp kilos. Vi kokte den mest utsøkte Skomværs fiskesuppe som er å oppdrive med fersk ørret og brød med ekstra mye smør attåt. Ei Mack 1877 hentet rett fra en smeltebekk satte en gourmemessig prikk over fiskesuppa. Han Magnus var i komplett takt med naturen! Halv ett på natta våknet han opp fra middagskvilen og vekte meg. Så gikk vi ut for å toppe storfangsten natta i forveien. Fiskesuppe Noen få kast og PANG! En knallsterk ørret som bikka 2 kg slukte jensensilda mi med grov appetitt. Dreiemomentet fiskestanga ble utsatt for dro hardere enn en dieselmotor. Rett etterpå røsket det i en til og Han Magnus stod rett bortfor meg med stanga i helspenn. Magnus sin fisk veide 1,9 kg og var dermed ny pers for han. Den var litt slankere enn de andre og på sine yngre glansdager var den nok rundt 2,5 kg. Magnus si stang stod på nytt i spenn rett etterpå og han kastet flere ørreter på land. Plutselig så jeg til min forskrekkelse at tåka kom sigende. Det er jo drepen for bettet... Akkurat idet tåka kom til vår del av vatnet røsket det i en til på sluken min. Denne vakre ørreten ble elegant sparket rett opp på land med et meget velrettet oppspark! 1,5 kg og punktum for natta. Iløpet av en time med kanonbett ble alle vinterens våte drømmer om storfangst oppfylt denne første natta i august. 7 ørreter fra 700 gram til 2 kg lå på land. Lerka ble "feska fram" og vi skålte med Jäger til lerka var tom... For en fest denne første augustnatta ble for to veidemenn, nå var turen godt berget og vel så det for Magnus sin del også. Nå kunne han endelig balle seg en pris og virkelig slappe av og roe nervene... Denne natta føres i pennen som en av mine mest intense naturopplevelser i feskarkarrieren. Denne turen var kjærkommen og jeg satte ekstremt stor pris på å endelig få til en fisketur i starten av august. I fem år på rad har august ligget brakk fiskemessig pga sommerjobb, militæret, forkurs i matte, konteeksamen og konteeksamen. Denne natta slo jeg tilbake så jævlig! Tåka la seg tykt og vatnet døde, ikke en eneste fisk ville bite etter at tåka la seg... Etter at mange skrytebilder var tatt filletterte vi fangsten og saltet den ned. "Ska du fløtte hjæmmefra?" spurte jeg. "Blir nok nødt til det ja..." sa han Magnus. Borteboerstipendet hadde han iallefall fått på forskudd! Jeg hadde 9 kg, han Magnus hadde drøye 4 kg ørretfillet i sekken. Det var to lykkelige veidemenn som nøt soloppgangen da vi tok kveld engang utpå morrakvisten. Filletkniven var blitt sløv... Vi har funnet et paradis. Bælfeit tokilos ”Gammelrøya” og slaktern Iløpet av en time slengte vi opp 7 ørreter fra 700 gram til 2 kg Artikkelforfatteren med storfangsten Smilet kom fram og nervene ble roet med en pris Vi hadde tyngre sekker på hjemveien enn innover vidda… Sommerferien var berget og det var bare å ta kveld etter ei helt fantastisk natt… I skrivende stund har undertegnede akkurat investert i ei kokebok om fisk og sjømat i den hensikt å være litt mer kreativ enn normalt når "borteboerstipendet" skal serveres til ei frøken som gir "heilt utruli" godt haill!

Helgens tur gikk til Vinnufjellet, like nord for Sunndalsøra. Var spent på snømengden oppe på høyfjellet, så la mange alternative planer for denne turen. Turen gikk fra fredag til søndag, hvor jeg å en kamerat som var på bedringens vei etter å ha knekt ryggen i sommer var deltagende. Gikk opp fra Hoåsbrekka og opp til en topp på 1600m sørøst for Kongskrona og Vinnufonna hvor vi bygde en high camp for natten. Her var det faktisk over 1m passe hardpakket nysnø, noe som var langt over det jeg hadde forutsett! Godt og kaldt om natta da, sikkert nede på -20c medregnet effektiv temperatur. Tok noen flotte stemningsbilder fra winter wonderland! Fredagskvelden, nattmarsj fra Hoåsbrekka til 950m. Bratt ned fra Hoåsnebba Utsikt ned Sunndalen Camp for natta på ca. 950m, Trolla sees i bakgrunnen. Mornings! Sunndalen Elva ut fra Fossbotnin, med Trolla i bakgrunnen. "Making of" highcamp på 1600m Masse energi til overs, brukte det til å grave ut ett tunellsystem irundt teltet, kan jo hende stormen kommer! Natt ved nedgravd telt, heldig med litt nordlys også! Nordlys irundt Kongskrona. Hovsnebba sees nede til venstre.

Nå har jeg fått meg en eventyrblogg hos gamme.no og har akkurat postet et innlegg fra en tur i Pasvik. Så hvis noen er interessert i å lese den, så trykk på lenken under: http://www.gamme.no/easyblog/x-blogg/entry/ingvild-pa-tur/eventyr-i-pasvik

Bare hyggelig, si ifra hvis du har noen flere spm on teltet. Har ikke vært borti bastion 4 så er litt vanskelig å si, ser som du sier litt ut som en større verson av VE-25 med stort yttertelt. Hadde det vært litt større yttertelt på VE-25 så hadde det uten tvil vært tidenes telt for meg. I mye snødriv funker Nammatj bedre hvis man er flere personer som skal ut og inn pga stort og romslig yttertelt. Nammatj er også et telt du kan ta en titt på hvis du ikke har gjort det enda, litt trangere enn VE-25 men går greit med 3 personer og det tåler også svært mye vind og generel hard bruk. VE-25 er litt kort pga formen. Vi har vært 3 personer med exped oppblåsbare liggeunderlag som har brukt det samtidig og da måtte vil legge alle underlagene tett sammen i midten av teltet men det fungerte greit. Blir uansett ikke trangere enn de fleste andre "3-manns" telt og det er samtidig god plass på sidene til lagring av diverse.

Har VE-25 og er utrolig fornøyd, har brukt Helsport Svalbard, Hilleberg Nammatj og Staika en del og selvom alle teltene er knallbra så liker jeg fortsatt VE-25 best pga en sinnsyk komfort i innertelt og at det er så og si helt stille selv i en del vind. Eneste minus er vekta og at ytterteltet gjerne kunne ha vært litt større uten at dette har vært noe problem for meg. - Det er lett å sette opp så fort man har lært seg det og med litt reodor felgen innstilling så kan man enkelt feste ytterteltet slik at man kan sette opp hele teltet på en gang, isteden for innerteltet først slik det står i brukssamvisningen. - Svært god plass og veldig bra lagringsmuligheter i innerteltet, første 3-mann teltet jeg har vært borti hvor man kan ha det hyggelig med 3 mann vinterstid uten at det blir altfor hyggelig. Store lagringsnett på sidene og to i taket. - Svært stille i vind, begge dukene er helt stramme så det er svært liten lyd i teltet selvom det blåser bra. Hvis man er ute i litt vær så kan man fort bli litt overraska når man går ut og oppdager hvor mye det faktisk blåser. - Veldig vindstabilt, også hvis vinden flytter seg og man får den rett i siden. Nesten ikke merkbart i 17-18m/s som er det meste jeg har fått i siden på det. - Holdbarheten virker god, har bare brukt den en sesong på Svalbard (rundt 40 netter i VE-25) men ikke merka noe slitasje. - God ventilering, selv med forholdsvis mye og langvarig koking i forteltet var det liten ising i forhold til hva jeg har erfart i andre telt. Gode luftemuligheter i yttertelt, sidene og toppen av inner og yttertelt. Hvis man har vinden rett i mot så åpner man dørene i ytterteltet litt øverst samt lufte lukene i taket og da blir det meste av dampen fjerne fort av vinden. - Litt små yttertelt som det tok litt tid å venne seg til. Det er en inngang ved hver kortende, på "baksiden" er det er veldig lite yttertelt med stor åpning, fungerer bedre enn forventet men kun til å gå ut og inn og evt lagring av en eller to dagstur sekker. Ytterteltet i front består av to små dører som kan åpnes både nedenifra og ovenifra samt et vindu. Har alltid brukt arbeidsgrop vintertid men har ikke brukt det med VE-25, teltet er såpass høyt at man kan sitte oppreist og smelte snø uten at det trengs noen grop. Har fungert veldig bra selvom jeg var ganske skeptisk i starten. Lagt ved to bilder som viser teltet i bruk.

Hei Stegarud, jeg kjøpte nylig TNF Mountain 35 teltet hos www.theoutdoorshop.com. Dette er en fysisk og nettbutikk i UK. Telted var da på tilbudspris og butikken fratrekkes VAT (MVA) ved eksport til Norge, slik at ikke taksen blir betålt 'dobbelt' på en måte. Vær obs for ikke alle nettbutikker gjør slik. I mine arkiver (...) har jeg funnet frem at jeg har betålt kr. 4.279. Herav var det kr. 775 til Post/Toll Norge. Har ikke tested teltet så mye men noen netter har det vært. Virker romslig til 2 personer (synes 3 personer kan evt. vurderes til korte turer, om nødvendig), stabilt, ikke noe brakk i sterk vind. Innertelt settes opp veldig enkelt og i noen få minuter. Utetelt (heter det slik på norsk?) tar litt lengre tid. Forteltet er veldig lite, lit for liten etter min småk. Storste bakdel jeg synes dette teltet har er selve vekten på 4910g (det er med herring og poles). Det er faktisk for mye når man drar på sommertur alene. Men det går an å fordele vekten over 2 personer. Om vinteren har man ikke dette problemet, for da kaster man teltet i pulken. Bare spør hvis du lurer på noe.

Flott varde, hrt. Legger ved bilde av varden på Høgronden, en vinterdag.

Jeg har med en slik i den kalde årstid, meget sammenleggbar, 3 meter med pipe i et stykke. Dette er ingeniør kunst på sitt beste og den gjør en god jobb i lavoen. http://rullerolf.blogspot.no/2010/09/hva-jeg-har-med-pa-tur.html

Interessant lesning som stemmer godt med mine gne erfaringer. Jeg har selv en Henessy Safari Deluxe hammock og kjøpte etterrettelige en 'underdyne' i din laget av Jack's R Better spesielt for Henessy modellen. Med den og en varm dunpose med gode luftemuøigheter har jeg henget ute i temperaturer helt fra over +20 ned til -10 og har holdt meg god og varm. Den tåler også mye vind om du spenner opp tarpen lavt ned mot bakken på dn siden vinden kommer fra. Men på høyfjellet hvor jeg helst ferdes fungerer den jo dårlig grunnet fravær av trær. Men der det finnes trær gir den overlegent bedre liggekomfort enn allt annet jeg har prøvd, inklusive feltseng og Exped Downmat 9. Det hele blir dog vesentlig tyngre enn mitt foretrukne lettvektstelt som er et Helsport Ringstind Superlight 1-2 som veier under en kilo. Men for de som ferdes i skogsterreng og vil ligge GODT så anbefaler jeg åmprøve en Hammock. Modellene fra Henessy er slik konstruert at man liggerbdelvis på tvers, min modell er veldig stor og rommer to om man er særdeles gode venner, og man blir liggende nær sagt helt flatt og slett ikke som en banan.

I England/ USA bruker de ei underdyne til hengekøya. Den henges under selve køya men starmt intil, for å isolere under. Ofte bruker de en gammel sovepose som de syr om til formålet. Dyna festes med strikktau.... Her har du et eksempel: Og her har du mitt forsøk med en jungelhengekøya fra andre verdenskrig i 5 plussgrader fra i høst, med underdyne (100 kroners teppepose fra Jysk)

Kjøp deg en slik sak. Varmer godt og er snill på drivstoffet.

Ta deg en tur til en trelasthandler. Der får du gratis "strø" som du kan lage plugger av. Strø er de tynne listene som ligger som lufting mellom materialene. Du får dem både impregnerte og hvite. Kapp til passe lengde, ca. 20 - 30cm, spiss den i den ene enden (skråskjær bare på den ene siden, fremsiden, og la ryggen være rett), lag et hakk i toppen på ryggsiden som passer til pluggfeste på teltet. Spar så mye til håndtak i toppen at du får godt tak når pluggen skal dras opp. Slike plugger sitter veldig bra og så er de helt gratis. Og skulle du få problemer med å finne ved til bålet så kan du bare bruke noen plugger. Hvis vekta på pluggene betyr noe for deg så er egenvekta på aluminium 2.7, mens egenvekt for tre, furu og gran, ca. o.5. (kg/dm3) Nå trenger du nok noe mer tre enn aluminium for å få styrke nok, men som du ser så er det mye å gå på.

Skjønner, det tenkte jeg ikke på. Nå har jeg kopiert teksten hit, men hvis man vil se bildene, så må man nesten trykke på linken. Men nå ligger i hvert fall teksten her Klokken har akkurat bikket 12, fredag den 28. september, og Julia og jeg har akkurat tatt farvel med klassen vår fra Øytun folkehøgskole. Klassen vår har vært i Pasvik fra mandagen og i dag reiser de tilbake igjen. Men ettersom høstferien er rett rundt hjørnet, har vi funnet ut at vi vil tilbringe ferien her i Pasviks dype skoger. Som sagt, så gjort! Etter å ha fylt opp sekkene med mat for en ukes tid, setter vi kursen mot Ellenkoia for å overnatte der. Koia ser til slutt ut som rene tørkerommet etter at vi har hengt opp alle de våte klærne våre. Etter en god middag er det klart for å ta en titt i hytteboka, spesielt siden vi vet at Lars Monsen var her for en del år tilbake. Vi finner til slutt underskriften til Monsen og kan konkludere med at han overnattet her en gang i november 2006. Dagen etter tar vi ut kompasskurs (ingen GPS får være med oss på tur!)mot Ødevasskoia. Det er tungt å gå i terrenget siden vi har så tunge sekker, men vi kommer oss da frem utpå formiddagen. Men til vår store overraskelse er koia låst med en kraftig hengelås! Er det mulig?! Vi trodde alle koiene som var avmerket på kartet var åpne, men her har vi tydeligvis gått på en bommert! Etter en rask titt på kartet bestemmer vi oss for å prøve å komme oss helt til Grenseparvasshytta, hvor jeg var innom på torsdagen. Det er over en mil å gå, så vi stapper i oss noen kjeks, før vi setter kursen mot Ødevatnet. Å gå de 5 km langs Ødevatnet er en historie i seg selv. Med tunge sekker og bare myr, kan du jo selv tenke deg til hvor slitsomt det var. Men, det er alltid hyggelig med en treningsøkt! Vi rekker akkurat ut til Grensegjerdet før mørket senker seg over Pasvik. Vi er rett ved Treriksrøysa, men siden vi allerede har vært der tidligere i uken, setter vi av gårde langs gjerdet for å finne hytta. Vi kommer frem til koia i 9-tiden på kvelden og er temmelig utslitte. Men koia er kjempeflott med madrasser (hvilken luksus!) og reinskinn. Det blir rene prinsessesenga! Til middag serveres det Joikakaker på boks og posepotetmos, noe som smaker fortreffelig og vi er enige om at Hellstrøm også ville spist boksemat hvis han hadde gått den samme etappen som oss. Etter en titt i hytteboka som går tilbake til 1988, kan vi konstatere at det ikke har vært så mange innom denne koselige lille hytta. Men Lars Monsen har vært her også, i november 2006. Morgenen etter bestemmer vi oss for å virkelig slappe av og nyte livet! I tillegg er det jo ferie! Utpå dagen hogger vi litt ved til neste besøkende, før vi trasker ut til Grensegjerdet igjen og setter kursen mot Piilolakoia på norsk side. Der skriver vi oss inn i hytteboka og tar en aldri så liten lunsjpause, før vi går til Piilolagården på finsk side for å tilbringe kvelden og natten der. Jammen ble det ikke utenlandsferie i år også! Da vi kommer frem til Piilolagården, som viser seg å være en kjempekoselig hytte med gassapparat og greier, er det nærmest badstuetemperatur i hytta. Det viser seg at det er et fransk-italiensk kjærestepar som skal bo der for natten og som er glade i varme. Jaja, vi får i det minste tørre fjellstøvler i løpet av natten, men vi må søke tilflukt på gulvet hele natten, for ikke å svette i hjel. Dagen etter, mandag den 1. oktober for å være nøyaktig, kommer vi oss over på norsk side igjen og følger Grensegjerdet nordover mot Hemmingkoia. Grensegjerdet går oppom Kolfjellet som er nasjonalparkens høyeste punkt etter utvidelsen, hele 260 moh. Men det er flott utsikt på toppen. Hemmingkoia er låst, noe vi visste på forhånd. Men vi hadde fått et tips om at badstuen skulle være åpen, noe som viste seg å være helt riktig. Så da sov vi inne i badstuen, noe som var riktig så koselig! På tirsdag tar vi ut kurs mot Høvasskoia. Selv om det ikke er noen sti i terrenget er det forholdsvis lettgått her, og vi nyter furuskogen og takker for at det nesten ikke er noen myrer i dette området. Til slutt finner vi et egnet sted å krysse elva fra Høvatnet og kommer oss tørrskodd over. Vel fremme ved koia møtes vi av to klassekamerater som også tilbringer ferien her. De er mest opptatt av å jakte, men har ikke skutt noe enda. Siden det er relativt tidlig og fortsatt noen timer til det blir mørkt, tar vi en tur oppom Trollhaugen. Her er det nesten full dekning (en sjeldenhet i villmarka), så da ringer vi hjem til bekymrede foreldre og kan fortelle at vi ikke har støtt på noen bjørn foreløpig, dessverre. Etter en fantastisk middag, tacosuppe med tørket kjøtt og ris, fyrer guttene opp til badstue (les 40 grader) og vi tar et etterlengtet bad! Det kan med rette kalles friskt (!!!), men når vi har en badstue å komme tilbake til, er det riktig så behagelig. Ettersom jeg har lest ut den eneste boka jeg hadde med meg, leser jeg hytteboka fra perm til perm. Og jammen skal det vise seg at Lars Monsen har vært her også, i to netter i november 2006! Vi er enige i hans beskrivelse av den flotte koia. Denne superkoselige koia skal vi absolutt komme tilbake til. Kanskje til om meg på Juleaften om noen år, hvem vet?! Dagene går som kjent så alt for fort når man har det kjekt på tur. Så nå er det dessverre på tide å komme seg tilbake til sivilisasjonen. På vei tilbake til veien går vi innom Holmekoia for å ta en titt og skrive oss inn i hytteboka. Her har det ikke vært mange! I løpet av dagen ser vi enda mer bjørnebærsj, og ikke lenge etterpå finner vi flere trær hvor bjørner har kvessa klørne sine og en liggegrop! På veien bestemmer vi oss for å legge fra oss sekkene og stikke en tur opp på Stabbursfjellet på 214 moh, for å sjekke utsikten. Og for en utsikt! Da vi kommer ned på veien har det blitt kveld og vi får se den flotteste solnedgangen på turen, hvilken avslutning! Vi forlater Pasvik vemodige, men glade for alle de flotte naturopplevelse vi har fått. Og vi kommer selvfølgelig tilbake, gjerne med ski og pulk. Turen hjem er en historie i seg selv, men vi kan konkludere med at gjestfriheten er stor i Finmark fylke og at haiking er lett!

Vi kom altså ikke i gang med teltlivet igjen før eldste var 7 år. Mye pga 3 barn på 4 år, vi hadde gård og dyr. Og da minsta ble født, viste det seg at hun hadde et sjeldent syndrom og er fysisk og psykisk utviklingshemmet. Bare det å tenke ut hvordan man gjør på telttur med et barn som sondemates og spyr opptil 10 ganger om dagen var tøft. Men for et par år siden kom vi igang, og hadde vel 14 dager teltliv i 2010. Ting har gått seg litt til, minsta begynte å gå i vår, 5 år gammel, hun spiser litt selv og vi kan slappe av på sondematen og har funnet løsninger som ikke krever kjøling av sondemat 24 timer pr døgn. Men det blir turer med kano da, pga minsta. Vi strekker oss frem mot et mål om Røa/Rogen om 2-3år, det er et stort mål, å gjennomføre det med et fysisk og psykisk utviklinghemmet barn.

Fysisk er du nok godt nok rustet. Du sier du er mentalt sterk og da har du nok den biten inne også. Aconcagua er i en annen kategori enn Kilimanjaro. Det er over 1000 m. høyere og det er en temmelig stor forskjell. Men man bruker jo lenger tid på akklimatiseringen. Det er vanskelig å beskrive nøyaktig hva man kan forvente av utfordringer. Det nærmeste jeg kan komme er at man bør forvente mye av det samme som på Kilimanjaro men i større og tøffere grad. Hvorvidt du er med på en organisert tur eller ordner det meste selv har også stor betydning for hvor mye du selv må legge ned av tid og energi for å takle eventuelle utfordringer. Det er også avgjørende for prisen. En organisert tur er dyrere enn om du fikser alt selv. Jeg vil tippe at de fleste organiserte turene med en proff operatør ligger på mellom 30- og 50 tusen for full pakke med reise og opphold. Kanskje under halvparten hvis du fikser alt selv. (Vær obs på at park-permiten er dyr. 700 dollar i januar i år.) Intimhygiene er av fjelltypen. Våtservietter, antibac, ullundertøy som ikke lukter så fort. Opp til basecamp og et par høyereliggende camper er det toaletter. Ellers må man manøvrere etterlatenskapene ned i poser som bæres ned fra fjellet. (Kan være en utfordring i 30 sekundmeters vind. ) Sko er viktig. Mot toppen anbefales det sterkt og enkelte operatører forlanger doble bestigningssko. Lenger ned på fjellet er vanlige fjellsko å foretrekke da det er lange avstander å gå. Crocks er gull som leirsko lavt på fjellet samt til å vade elver med. Av klær så er det gjerne ull innerst som gjelder. Jeg brukte ullbokser, langt ullundertøy (Inntil to sett) fleece, skalltøy og dunjakke etter behov. Dunvotter, god og varm lue, buff, ansiktsmaske og goggles er kjekt å ha når det blir kaldt. Stegjern er ofte å anbefale og isøks eller staver alt etter forholdene. Forsikringer er en liten utfordring. De fleste selskaper har en begrensning i høyde som rammer denne turen. Forlang uansett en kortfattet skriftlig erklæring på at du er fullt dekket. (Redning, sykeopphold, hjemtransport etc.) Gouda tilbyr en rimelig forsikring som dekker alt av morsomme aktiviteter, tom. basehopping. Det er mye som kan fortelles om denne turen. Jeg har gode pakklister og en del info liggende i ei mappe et sted. Jeg kan sende det hvis du gir meg en PM. Forøvrig ligger det en turbeskrivelse med en link til bilder fra turen på bloggen min.