Til Blåfjellenden med sterk storm på natta.

[REJOHN]

Det kan muligens bli en av de siste gangene jeg er på Blåfjellenden dette året. Med en sjekk på værmeldingen var det heller ikke lett å finne to dager med så pass vær at det ville være greit å gå innover – og tilbake.

Torsdag til fredag så ut til å være en mulighet. Det skulle være opphold og litt sol på torsdagen. Vinden ville ta seg opp ut over dagen, så det kunne passe å starte tidlig hjemmefra. Fredag ville være – nesten – opphold fra tolv av, og det kunne passe å gå tilbake, Spesielt siden det var meldt om «medvind» hjemover.

«Storm» var stor sett enig med Yr, men de meldte om virkelig sterk vind på torsdag kveld og natt til fredag. Det passet bra, å «glemme» at Storm normalt er noe mer forsiktig når det gjelder å varsle vind.

Forrige gang jeg gikk innover, glemte jeg brød i bilen. Denne gang sjekket jeg nøye hva jeg la i sekken, og hva jeg skulle kjøpe før jeg dro oppover. Likevel var jeg ikke helt sikker på om jeg hadde fått med meg alt.

På parkeringsplassen ei Hunnedalen fant jeg fort ut at staven lå hjemme. Bilen hadde vært på verksted i uka, og jeg hadde ryddet ut av bagasjerommet. Stavene hadde havnet i boden, og jeg glemte å ta med disse.

Det ble en tur uten stav innover. Selv om jeg gikk forsiktig, og det gikk ganske greit, ble det til at jeg tråkket feil da jeg var nesten nede ved hytta. Det sa «spong» i foten. Akillesen hadde det ikke bra en stund. Det gjorde vondt. Det er som regel rett før slutten på turen at det skjer ting...

Innover møtte jeg også Olav med en sau som også hadde problemer med et av beina. De var kommet til Saftbekken, og hadde brukt lang tid. Fortsatt hadde de halve turen igjen før sauen kunne plasseres i garen.

Det er mye arbeid for en enslig sau, ikke verdt det i kroner og øre, men Olav var opptatt av å få alle dyra ned fra heia. Selv om det tok tid, så var det slik tingene skulle gjøres.

Nok en gang var det ting som så avgjort burde gjøres der og da, inne på hytta. Et vindu på annekset sto oppe. Det var like kaldt inne som ute, og jeg var opptatt med å få fyr i ovnen, og kunne ikke helt forstå hva som sto og slo.

Hvorfor var det greit å få lukket dette vinduet? I løpet av kvelden blåste det opp. Storm mente det kunne bli vindkast opp i 30 m/sek. Noe som tilsvarer sterk storm. Jeg måtte ut et ærend før jeg la meg, da blåste det så pass at jeg hadde store problemer med å holde meg på beina. Det ble en urolig natt. Vinden tok virkelig tak i hytta så den ristet.

Det blåste antakelig enda mer litt ut på natta, og jeg mener vindkastene må ha vært på mer en 32 m/sek som er orkanstyrke. Hadde vinduet fått stått å slå, så hadde det antakelig blitt knust. Heldigvis slapp jeg å tenke på å ordne et ødelagt vindu nå rett før vinteren.

Klokka 12 på dagen, hadde det roet seg, og det var opphold. Helt etter værmeldingen til både YR og Storm. Jeg kledde meg likevel for regn, noe som viste seg å være helt unødvendig. Det ble en tørr tur over heia. Det var bedre vær enn meldt, selv om jeg fikk vinden i mot og ikke bakfra.

Med en bakfot i uorden, gikk det ikke fort over heia denne dagen. Jeg brukte lengre tid enn normalt, og stoppet litt opp av og til. Denne dagen traff jeg ikke folk før helt nede på parkeringsplassen. Der var det fire karer som gjorde seg klar for en tur inn til Blåfjellenden.