Høydeskrekk

[Yngve]

Høydeskrekk er ett ord som går igjen i flere sammenhenger her på forumet,og jeg oppfatter at det legges noe ulik mening i det.

Hva kan det skyldes tro?

Synes ordet ofte brukes i sammenhenger hvor folk kan være engstlige eller litt redde,nervøse osv.

Men,er det høydeskrekk da,sjøl oppfatter jeg høydeskrekk som nesten synonym med panikk,og at har man skikkelig høydeskrekk så vil man absolutt ikke ha havnet i en gitt situasjon,fordi man i utgangspunktet ikke ville ha satt seg i en den posisjon!!!

M.a.o blir man med på en luftig eskapade har man ikke høydeskrekk men kan vise en el. annen grad

av sunn engstelse alt etter som.

Noen synspunkter på det.

[Lindap]

Hei.

Jeg har høydeskrekk. Det betyr i praksis at jeg er redd på steder der det er mulig å falle. F.e. i sommer gikk jeg et stykke over en small kam. Kammen var ca. 40 cm bred og det var i hvert fall 100 m ned på hver side. Jeg var veldig redd i utgangspunktet, men siden stien virket veldig bra fikk jeg overtalt meg selv at dette ikke var noe farlig og at skrekken var ubegrunnet. Jeg gikk framover med små skritt. Til etter 20m. Da lå det en stor stein midt i stien som krevde at jeg måtte ta et stort skritt og balansere litt på ett bein om gangen. Da klarte jeg ikke lenger å gå videre og måtte snu. Det å snu var også veldig krevende og måtte gjøres ned på alle fire.

For et par uker siden var jeg i Jotunheimen og kom meg ned til Gjendebu på en veldig bratt sti med litt glatte stein. Alle som var der satte seg ned på baken i noen partier. Der fikk jeg ikke høydeskrekk. Kanskje fordi det ikke var mulig å falle, bare skli et lite stykke ned.

Jeg tror høydeskrekken slår til overalt der jeg har en følelse om at det kan ha veldig store (fatale) konsekvenser ved å falle. Og det trenger ikke en gang å være høyt. Det kan også gjelde å krysse en bekk over en trestamme. Det stemmer at høydeskrekk bare er panikk. Jeg er mye mer redd enn det som er nødvendig på det stedet.

Linda

[Yngve]

Hei Linda.

Jo,du kjenner deg sjøl,men jeg synes du opptrådde veldig rasjonelt i en eksponert situasjon da,du jobbet med deg selv,skjønnte når nok var nok,og jobbet deg ut av det.

Hadde du hatt høydeskrekk utifra min definisjon hadde du overhode ikke vært der.el. i bestefall måtte

reddes ut,men du greide brasene.

Jeg synes du viser normal sunn redsel.som de fleste av oss takler utifra egenskaper og erfaring,en del av

prosessen med å bli høydevant(avgrunnens magnetisme,Zapke).

40cm. er jo veldig smalt og 100 rett ned er veldig laaangt,det hadde garantert kilt Linda.

[morten]

. Kammen var ca. 40 cm bred og det var i hvert fall 100 m ned på hver side. Jeg var veldig redd i utgangspunktet, men siden stien virket veldig bra fikk jeg overtalt meg selv at dette ikke var noe farlig og at skrekken var ubegrunnet.

Linda

Hvor er det det går slike stier? Ble bare nysgjerrig fordi jeg anser ikke umerkede smale egger i fjellet som stier. Men når du snakker om sti, 40 cm. og 100 meter ned på hver side. Hvis det er en DNT sti, hadde det vel vært gjerde på begge sider for lengst?

Jeg pleier å skille mellom høydeskrekk og fallangst. Høydeskrekk er når folk blir svimle og uvele på steder hvor det er langt ned, men ikke sjans for å fall med mindre man jobber aktivt for det. Fallangst (noe jeg har masse av) er når man føler en begrunnet (eller ubegrunnet) frykt for å fall fordi man ikke stoler 100% på egne ferdigheter, eller ytre faktorer som friksjon og konsekvensene er grymme. Trenger ikke å være mer enn 4-5 meter før det forekommer. Dog inntreffer det litt lettere om det er 4-500 meter ned, ergo har jeg nok en smule høydeskrekk, men primært fallangst.

[Lindap]

Stien på 40 cm var på Island, mellom Thorsmörk og Fimmvörduhals. Jeg hadde gått et par hundre høydemeter opp fra Thorsmörkdalen da jeg kom til denne kammen.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg da har høydeskrekk eller fallangst. Det er oftest ubegrunnet redsel.

Et par dager før på Island fikk jeg angst på en annen sti som gikk langs en fjellkant, ca. 50 cm bred. På en side 100 m ned og på den andre siden gikk fjellet opp med gode muligheter til å sette seg ned. De første 2 gangene tørde jeg ikke å gå der. Det var tåke i dybden. Deretter ble jeg fortalt av noen danske damer at stien ikke var "slem". Neste dag klarte jeg den i godt vært uten problemer. Det var ingen anledning til at jeg plutselig skulle dette eller hoppe en halv meter til venstre. Men det er rart hvor utryg man kan bli over sin egen balanse. Jeg har forøvrig normale balanseorganer ellers .

Hilsen

Linda

[Lindap]

Her er et bilde av stien. Da kan dere bedømme selv hvor skummel eller lett den er. Det er langt ned på begge sider, selv om det kanskje ikke vises så godt.

Linda

[Håvard]

Opplever ofte at "høydeskrekk" blir misbrukt........

Mi erfaring er at de fleste rett og slett er uvant med situasjonen, noe som egentlig er normalt og menneskelig. Dette har etter mitt syn ikke noe med høydeskrekk å gjøre, men mer med å tilvenne kroppen gradvis.

De med høydeskrekk, får du knapt nok opp på stolen for å skifte lyspæra i taket, og de bør slettes ikke utsettes for tindenes gleder eller kanskje rettere sagt hellvete!!

Sitat fra Jotunheimens Stortopper:

"Redsel er en realitet, selv om det man er redd for ikke eksisterer" ...................

[Yngve]

Enig Håvard.

[Jens]

Er det ikke velkjent at høydeskrekk kan kureres ved å utsettes for høyder? Tilvenning?

Jeg har ihvertfall problemer med høyder. Kanskje "fallangst" som nevnt siden jeg føler en irrasjonell frykt for å falle. Enda verre, en frykt for at jeg plutselig skal kaste meg utenfor. Jeg hadde tatt liv for å unngått å sitte på prekestolens kant. Følelsen overvelder deg, og det i seg selv gjør vond verre dessverre. Jeg merker dette også når jeg ser det på TV. Kortvarig. Jeg er overbevist at det som får folk til å oppsøke de råeste eggene og fallene er ikke eventyrlyst, men ren skjær idioti

Har vært på "treningsturer" i fjellet et par ganger, og det viktigste er å vite når man skal gi seg. Alternativet er helikopterredning, hehe.

Jens

[Håvard]

Ja og Nei Jens, er bare delvis enig med deg!

For det første mener jeg det er mye misbruk av ordet høydeskrekk. De som virkelig lider av det, vil mer eller mindre holde seg borte fra å bli eksponert for den store belastningen "luft" gir.

De aller fleste, etter mi erfaring, er kun uvant med høyde, slik at en gradvis tilvenning gjør de trygge etterhvert..........

Men, det er et stort MEN her: KONTINUITET!!!

Har man vært borte fra elementene over en lengre periode, må man starte tilvenningen igjen!

Fallskjermhoppere med mange hundre/tusen hopp, som har vært borte fra hoppingen over tid, føler også stor belastning når de starter opp igjen.

Egentlig er det vel slik i de fleste områder.

En "djevel" på exel trenger også litt tid etter laaang tids fravær på det.

Var du erfaren fjellvandrer som 25åring, er du slettes ikke det som 45åring, såfremt de 20årene imellom har kun gått til barnepass og jobb.

Mao, erfaring er kontinuerlig vedlikehold av opparbeidet kompetanse............og dette gjelder i aller høysete grad evnen til å tåle "luft under vingene"

[Tiri]

Høydeskrekk?? ikke vet jeg men...

Jeg var til alt overmål på reinsdyirjakt, min mann har fått det for seg at å vi må vinne høyde får å få oversikt over terenget! vi gikk fra Dørålseter til skagsnebbet, helt oppi skagsnebbet. Vi måtte runde dette og da jeg stod på ei stein hylle ( sekken hadde hangt seg fast bak meg) så følte jeg for første gang i mitt liv at jeg hadde høyde skrekk! jeg kunne ikke snu meg, det var det ikke plass til, ikke kunne jeg ta av meg sekken... da hadde jeg mistet festet! Gjett om jeg følte at jeg hadde høyde skrekk da! bena skalv som et aspeløv! Men ikke vet jeg om dette er høyde skrekk, eller om det er helt vanlig frykt for å falle ned!

men en ting er sikkert, jeg går ALDRI på slike steder igjen! Høyder er helt greit, men når du går på steder der du ikke har feste, steinene sklir unna under føttene dine så er det iallefall ikke noe morro!

Jakte rein er greit, men man trenger ikke springe alle steder der den spriger!

[Yngve]

Ubehagelig situasjon Tiri,medgir det,selv opplevd å stå fast.Men,det løste seg og du ble en erfaring rikere,ikke sant!

[EinarW]

Vil ikke høydeskrekk og fallskrekk være det samme da?

Håvard(var det vel) sier at de som virkelig har høydeskrekk er redd for å gå opp på en stol for å skifte en lyspære, men dem er vel redd for å falle ned da...? Altså fallskrekk...

Jeg selv har høydeskrekk i den forbindelse at jeg har problemer med høyder hvor det er fare for å ramle/falle i på plasser det ikke er mulig å hindre videre fall, men fortsettelsen er nedover, og til en usikker fremtid...

Jeg selv får det slik at det rett å slett knyter seg i ballene mine, og det gjør rett og slett ondt, når jeg nærmer meg for store høyder og stup. Men det gjelder ikke bare for meg, det samme skjer om andre går ut på en slik høyde/stup.

Det holder at jeg ser slike ting på film/tv også, og det knyter seg like mye i ballene da

Har ikke noe problem med å sitte i en vinduskarm 2-3 etasjer oppe i et hus og slike lignende ting, men det er nok heller mot mer luftige høyder som problemene kommer.

Så jeg tror nok at fallskrekk er omtrent det samme som høydeskrekk.

ew

[Tiri]

Ubehagelig situasjon Tiri,medgir det,selv opplevd å stå fast.Men,det løste seg og du blen erfaring rikere,ikke sant!

Ja det løste seg heldigvis, men var jo litt flaut å stå der da. Men skjelvende ben

En erfaring rikere ble jeg , men tror ikke gubben lærte så mye på det...

Han har gått der i ettertid også. Men mulig han gikk en litt annen vei da.