Popularitetens Pris - eller - Et Uløselig Dilemma

[bernt]

I helgen var jeg en tur innom Burmaklippen i Trondheim. Har ikke vært her siden 2007. Den gangen var det et sted "ingen" (dvs. bare spesielt interesserte) visste om. I dag vet "alle" om det takket være internett og sosiale media. Slitasjen på stedet er påtakelig.

Dilemmaet er følgende: jeg ønsker at alle skal ha muligheten til å oppleve naturen og slike steder. Jeg ønsker også at de skal bevares som de er (eller var i dette tilfellet). Hva i alle verden er det som er løsningen på dette? (Et alternativ er tilrettelegging for å kontrollere og begrense, slik Mavik kommune planlegger ved Storfossen, uten at jeg begeistres av det alternativet)

 

2018:

 

2007:

[Gittiamo]

Dette skjer på veldig mange steder nå. Alle «spektakulære» steder blir brukt. Mye uopprettelig slitasje. Men de fleste steder vil naturen ta tilbake stedene også. 

Tror alt henger sammen i det store bilde. Nå er det snart stopp på turisme i byer og på strender og naturturisme er «da shit». Grønland er det mest eksotiske reisemålet fortiden. Glem strendene i Thailand. De er ødelagt. Nå skal naturen brukes for alt den er verdt. 

Jeg fikk helt angst av en tur til Flåm i sommer. Og jeg håper verden har lært noe de senere år mtp plastsøppel og ødelagt natur. Men jeg tror faktisk mesteparten av menneskeheten er villige til å forvalte naturen bedre nå.