bazarduzu Møte med den russiske bjørnen

[snilen]

Turens hovedmål var Bazarduzu Dagi, Aserbaijans nasjonstopp som ligger på grensen til den russiske republikken Dagestan, der fjellet også er høyeste punkt. Vi nådde toppen, men det sterkeste inntrykket var vel å møte en stor brunbjørn i over 3000 meters høyde. Med på turen var Lyngve som jeg nå har gått 14 nasjonstopper sammen med og Aud som jeg nå har 10 nasjonstopper med.

Planlegging
Først vil jeg takke Sputnik for hjelp med å finne en kontaktperson som kunne ordne papirarbeidet for oss. For å nå denne toppen, må alle tillatelser være i boks, og dette påbegynnes lang tid i forveien. Forsvaret sperrer inngangen til nasjonalparken, og det er nødvendig med tillatelse for å komme inn her og i grenseområdet mot Russland. Å forsøke å ordne slikt på egen hånd er ikke å anbefale med mindre man har lengre opphold i landet. Det er også et krav at man går med en godkjent fjellfører inne i Shahdagh nasjonalpark. Vi startet arbeidet med tillatelsene 2 måneder på forhånd.

Like før avreise fikk jeg noen eposter fra vår lokale mann som gjorde meg usikker, og det skulle vise seg å være grunn til det. Tillatelsene våre var trukket tilbake på grunn av at forsvaret skulle ha aktivitet i området. Dette fikk vi først vite ved ankomst Baku. Han klarte likevel å få oss inn, siden han hadde kontakter i Aserbaijan alpine klubb, og inviterte oss inn. Medlemskap i DNT var godt nok.

Reisen til fjellet
Vi benyttet Turkish airlines via Istanbul, som virket som eneste fornuftige reisemåte til Baku. Kort overgangstid i Istanbul, men tett med fly til Baku, så vi bekymret oss ikke. Flyet fra Ullensaker var nærmere 2 timer forsinket ved avgang, så planlagt fly til Baku gikk heden. De 2 neste flyene videre til Baku var fulle, så det endte opp med 8 timer i Istanbul og fly midt på natten til Baku, der vi var fremme tidlig neste morgen. Etter en prat hjemme hos vår lokale turfikser, gikk turen med minibuss til Quba (2 timer) og videre opp noen skikkelige krongleveier til den lille landsbyen Xinaliq, ca 2300 meter over havet. Herfra var det å stappe oss inn i en 4hjulstrekker opp til leir 1. Denne «veien» krever en firehjulstrekker med reduksjonsgir og god bakkeklaring.

Gjennom trange kløfter opp til landsbyen

Smal kløft med litt ødelagt vei

Smal kløft med litt ødelagt vei

Bytte til Mitsubishi firehjulstrekker

Litt bilmekking underveis måtte til

Kontrollposten
På kontrollposten like forbi landsbyen ble vi møtt av forsvaret med gevær. Passene måtte frem, og det var mye telefon og intercom frem og tilbake med venting før vi kom forbi. Med tanke på at våre tillatelser egentlig var trukket tilbake, var det ganske mye spenning i halvannen time før vi kom forbi. Passnumre og navn ble stavet og sjekket gang på gang før vi endelig kom gjennom. Etter halvannen times humping, elvekryssinger etc var vi fremme ved leir 1. To ganger underveis ble vi også kontrollert, først forbi en militærleir der det var mye folk med biler og hester, og til slutt like før leir 1 der vi møtte nok en militær bil.

Leir 1 2850 moh.
Her ble det en lang natts etterlengtet søvn før toppdagen. Slappe folk etter lang reise. Jeg hadde egentlig håpet at vi kunne kommet oss opp til leir 2 første dagen, men det ville ikke våre lokale fører. Utstyret de stilte opp med var heller ikke egnet til å bæres særlig langt, blytungt gassapparat og mat som ikke var av den lette sorten. Selv hadde vi pakket lett.

Gammelt russisk kart over området. Ruten opp i blått, retur i rødt. Kartet viser store breer i toppområdet, men det er bare noen nordvendte hengebreer igjen.

Kransekake i leir 1, før vi begynte å forgripe oss på den.

Toppdagen.
Planen var å starte klokken 6. Vi regnet med at fjellføreren vekket oss, men den gang ei, så vi ble en time forsinket. Lyngve var den som våknet først og fik røsket liv i oss andre. Kort etter avmarsj så vi ulvespor, og ikke lenge etterpå var det stopp. På andre siden av elven var det bjørn i sikte. En velfødd brunbjørn ruslet omkring og enset ikke oss som gikk på skyggesiden av dalen med vinden imot. Vi observerte bjørnen i flere minutter. Fotoutstyret var litt ymse. Lyngve stilte med mobiltelefon, men digital zoom fungerte ikke på såpass avstand. Selv hadde jeg et kompaktkamera med optisk zoom som jeg klarte å få til noe med, men ikke akkurat krembilder det heller. Aud hadde speilrefleks med telelinse, som selvsagt lå igjen i teltet, så da endte vi opp med noen middelmådige bilder. Avstanden til bjørnen ble anslått til ca 200 meter, med en bratt elvekløft i mellom.

Siden vi bare var 2-3 kilometer fra Russland regner mi ved at det var en russisk bjørn.

Bjørnen lusket vekk og ute av syne etterhvert

Vi holdt oss på nordsiden av elven til like før leir 2 og fortsatt der opp mot høyre. Fra ca 3300 moh opp til 3700 moh var det temmelig tungt å gå i løsmassene, ett skritt frem og et halvt tilbake skled vi. Videre oppover var det fastere og ikke så bratt så da gikk det bedre. Vi rundet under en fortopp og fulgte så ryggen helt til topps, men ikke oppom alle småhaugene. Fine utsyn mot fjell i Dagestan herfra.

En pust i bakken

Bedre å gå oppe på ryggen

Fjell i Dagestan

Utsikt mot toppen. Fortsatt et godt stykke å gå, toppen er den bakerste knausen

Utsikt mot Shahdagh 4243 moh

Nesten oppe

Toppen ble nådd etter ca 8 timer. Normale ritualer som toppdram, toppklem og kondorering ble utført, og Lyngve ville gjerne også ha et normalt bilde på toppen. Vi ruslet noen meter ut på en pynt godt inne i Russland også, sånn bare for å ha vært der. Det har vært nordmenn på toppen før i følge fjellføreren, men Aud var første norske dame der, så det måtte markeres.

Feiring med Aserbajdsjansk flagg

Kondorering på toppen, Shahdagh i bakgrunnen

Vår lokale mann ville enda høyere

Topp-punktet sett fra noen meter inne i Russland

Hele Shahdagh-massivet sett fra toppen

Ned igjen gikk vi normalruten til leir 2 og fulgte sydsiden av elven et stykke nedover før vi krysset over på en snøbro. Vi så at sporene fra bjørnen gikk nedover dalen i retning vår leir der teltene sto med en god del mat lett tilgjengelig. Heldigvis hadde ikke bjørnen våget seg frempå og ødelagt eller spist noe. Etter 12 timer på tur sluknet vi raskt etter litt mat i leiren.

Mye humper innover i Aserbaijan

"Mørdarbakken vi gikk opp, 3300 til 3700 moh i løs grus

Mye fint landskap

Shahdagh ?
Planen var å ta en rolig dag nede i dalen etter en seig toppdag og gå Shahdagh(4243 moh) dagen etter. Fjellføreren ville vel egentlig ikke dette, og snakket om mulige skyer og regn og snø, uten at vi egentlig var skremt. Det hadde riktignok regnet en skvett om natten og det var noen skyer, men ikke akkurat uvær sett med norske øyne. Hovedmålet var nådd, vi hadde sett bjørn og var vel egentlig fornøyde, så vi kjørte ned i landsbyen og tok en dag der med noen småturer før vi reiste ned fra fjellet. Litt gremming ble det nede i landsbyen da vi så Shahdagh i sol dagen etter.

Fra den bedre delen av "Veien" opp til lair 1

Søt liten nysgjerrig pjokk der vi bodde i landsbyen

En av mange vannposter med godt drikkevann i landsbyen

Landsbyen

Grotter ovenfor landsbyen

Mye vann kommer i grottene til tross for ellers tørt landskap

Landsbyen sett fra grotten

Fra samme sted med en fin topp bakom

Ungdommene var opptatt av ringeapparatene sinde

Kalkuner var det mye av i landsbyen

Lokalt bilværste

Et bilde i serien Aud skriver loggbok i søvne

Pjokken fikk låne Lyngves solbriller. Propell !

Det største kålhuet Aud hadde sett, bortsett fra undertegnede

Pjokken herjer med en kalkunkylling

Gjestehuset vi bodde i. Kostet ikke mange manater

Landsbyen sett i perspektiv

Litt mere åpent og flatt landskap innimellom

Farvel med Shahdagh

Baku
Vi fikk en dag i Baku før vi reiste hjem. Ikke så mye å se på for oss som ikke er bymennesker. Dubai i lettversjon er vel en passelig beskrivelse av byen. Tærne ble dyppet i verdens største innsjø som ikke akkurat så spesielt ren ut. 30 grader varmt, sol og høy luftfuktighet. Noe svett. Vi fløy hjem på natten uten de store hendelsene. Jeg ble heldigvis vekket da jeg sov tungt under mellomlanding på flyplassen i Istanbul

[Kjell Iver]

Takk for en flott turrapport der @snilen! Artig å se nye fjellområder og ukjente lange motbakker  

 

[martin.m]

Det var en spennende og flott rapport @snilen. Veldig fint å høre fra andre fjell enn de her på berget.. Interessant møte med den russiske bjørn også  Jeg så en del bilder fra @Lyngve på FB,  hørtes og så ut som en skikkelig fin tur.

 

[snilen]

Jeg vil legge til at det ble en billig tur grunnet forsinket fly til Baku. Flybilletten kostet ca NOK 3200 t/r. På grunn av forsinket ankomst til Baku ble vi innvilget ca NOK 5500 hver i erstatning, så flyreisen kostet  -2300 kroner netto. Billigere billett får du ikke noe sted. I tillegg sparte vi penger til overnatting og transportkostnad til hotell.  Jeg vil anbefale alle som blir utsatt for lengre flyforsinkelser å sende klage. Det finnes en del selskaper som tar seg av klageprosessen. De tar 25-30% av erstatningen i gebyr, så det lønner seg å gjøre jobben selv. Her er reglene som gjelder i EU/EØS : http://www.europarl.europa.eu/atyourservice/en/displayFtu.html?ftuId=FTU_5.6.2.html