Gå til innhold
  • Bli medlem

Fin helg i Jotunheimen


ods

Anbefalte innlegg

En kamerat som jeg ikke hadde vært på tur med på flere år, foreslo før helga en tur til Jotunheimen. Der hadde jeg ikke vært på sommerføre på flere år, så det passet fint. Han hadde ikke vært på Mjølkedalstind. Jeg hadde vært der kun en eneste gang tidligere for 27 år siden. Den gang rekognoserte jeg nedover syd-østryggen til jeg kom til et punkt hvor jeg så at en lett kunne ta seg bort til en renne som så grei ut videre nedover. Så vi bestemte oss for en oppstigning langs denne ruta. Thommesen har vel også en beskrivelse av ruta. Etter en god frokost på Fondsbu lørdag morgen, la vi i vei langs turistruta mot Olavsbu. Fra høyeste punktet ovenfor Sjogholet (merk navnet) fulgte vi ryggen med flere småtopper innover mot tinden. I nordvesthellingene var steinene dekket av rim og var glatte etter nattens kuldegrader. Høyt oppe i tinden åpenbarte renna seg opp mot venstre. Morsom klyving, men mye løs småstein, så vi holdt oss nær hverandre for ikke å bli truffet av stein som hadde opparbeidet seg stor fart. Da vi kom til stedet jeg kjente igjen fra 27 år tilbake, tok vi ut på eggen til venstre og videre greit til topps.
En gruppe på seks mannfolk som vi hadde vekslet ord med på ryggen nedenfor tinden, hadde vi fortalt om renna. Men de hadde gått feil, og nå så vi dem plutselig på et utspring nordøst for toppen. Vi tenkte at de nå ville fortsette mot normalruta opp fra Olavsbu. Men mens vi satt og spiste, kom de en etter en opp på toppen fra syd-øst. De hadde traversert et stykke mot venstre, men ikke helt bort til renna, før de tok seg opp. Så her er det tydeligvis flere oppstigningsmuligheter. Bare en av dem hadde psyket ut nede i fjellsiden og satt igjen der. Slingsby og Vigdal kom jo opp fra denne siden under førstegangsbestigningen, og de hadde måttet bruke tauet på noen vanskelige passasjer. Men nå var jo Slingsby en type som gjerne oppsøkte vanskelighetene.
Utsikten fra toppen denne dagen med sol og klar himmel var formidabel. Vi kunne konstatere at Mjølkedalstind er en av de ytterst få topper hvorfra du kan se alle de tre store innsjøene (Tyin, Bygdin og Gjende) i Jotunheimen.
Etter en solid spisepause fortsatte vi nedover nord-vestryggen til nedenfor det noe bratte partiet. Her tok vi til venstre og ned til det største vannet i det som heter Øvre Mjølkedalen. Nydelige lyngsletter å rusle langs vannet. Det var varmt nok til å gå i bar overkropp, og med klunkingen av småbølger mot steinene inne ved stranden, var det rene høysommerstemningen.
I syd-østenden av vannet kom vi inn på turistruta mellom Skogadalsbøen og Gjendebu/Fondsbu og fulgte denne tilbake til Fondsbu. Kameraten min hadde en slik moderne duppeditt (GPS) hvor en kan lese av alt mellom himmel og jord, fra bestemors fødselsdag til hvor snøen falt i fjor. Han kunne konstatere at vi hadde gått 27.03 kilometer, vært ute i 9 timer, ett minutt og 32 sekunder hvorav 59 minutter og 7 sekunder hadde vært spisepause og fotopauser (den kunne merkelig nok ikke skille mellom disse typer pause).
Søndag hadde det skyet over og meteogrammet på Fondsbu viste at regnet som på lørdag kveld var lovet å komme kl 1500 på søndag, nå var flyttet fram til kl 0900. Men vi hadde tenkt oss på Falketind via pionerruta som vi ikke hadde stiftet bekjentskap med tidligere. Så vi bestemte oss til å gå til regnet kom. Kommet opp på Snøggeken, så ruta veldig bratt ut. Vi visste hvor den tok opp, for det hadde stått en beskrivelse i forrige turistforeningsårbok. Jeg hadde tidligere gått opp denne veggen via en klatrerute flere hundre meter nærmere Falketind, men fra breen syntes ikke klyveruta noe enklere ut. Breen blir skikkelig bratt det siste stykket opp mot innsteget. Snøen var ganske hard så det var dumt av oss ikke å ha tatt med stegjern. Ett kort parti var det så lite snø over isen at fjellstøvlene festet ikke. Vi måtte hugge isøksa fast i isen og dra oss opp ved hjelp av denne. Det begynte nå å regne, så vi bestemte oss for bare å gå opp til innsteget for å rekognosere. Herfra kunne vi se rundt 30 meter oppover ruta. Det hadde vært morsomt å se fortsettelsen så vi la igjen sekker og tau og begynte å klyve oppover. Som så ofte før, en rekognosering blir til gjennomføring, så til slutt var vi kommet helt opp. Det var ikke aktuelt å fortsette til Falketind som var innhyllet i regn og tåke. Selv om det er grei toerklyving, måtte vi være forsiktige under nedstigningen og passe på å ha gode tak for hendene, for hyllene til bena var til dels glatte og upålitelige av regnet. Men dette er en morsom rute under tørre forhold og selv om den er bratt er det veldig gode tak. Jeg ser ikke bort fra at dette kanskje etter hvert blir normalveien til Falketind, iallfall for folk med fjellerfaring.
Etterord. Det er blitt voldsomt med folk i Jotunheimen. På Fondsbu lå folk i hele peisestua natt til lørdag. I følge Solbjørg (vertinna) hadde det vært fullt kjør hele uka. På lørdag hadde vi inntrykk av at det hadde vært folkevandring til Falketind. Det ser ut til at alle, fra barn til oldemødre nå skal opp på toppene. Jotunheimen er vakker, men gudskjelov har vi andre fjell i Norge som er minst like vakker og hvor en kan gå i ensomhet.

Vis rapporten i Turkartet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Gjest Anonymous

Ja og så skal dem alle gå på sensommeren. Var på 15-16 2000m turer i slutten av juni, hele juli og begynnelsen av august, traff aldri en person utenom eget turfølge, men treff ei finværshelg i månedsskiftet august / september, så skal du se det myldrer. Storen hadde lettere maurtue tendenser på lørdag (men som du sier, det finnes fortsatt mange "ensomme" fjell, også på slike dager.)

Det er så mange som har gått pionerruta mot Falketind at det blir verre og verre å sitte her foran pc'n å ikke ha gått den.. Gleder meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gruppe på seks mannfolk som vi hadde vekslet ord med på ryggen nedenfor tinden, hadde vi fortalt om renna. Men de hadde gått feil, og nå så vi dem plutselig på et utspring nordøst for toppen. Vi tenkte at de nå ville fortsette mot normalruta opp fra Olavsbu. Men mens vi satt og spiste, kom de en etter en opp på toppen fra syd-øst. De hadde traversert et stykke mot venstre, men ikke helt bort til renna, før de tok seg opp. Så her er det tydeligvis flere oppstigningsmuligheter.

Det kan virke som at vi i fjor gikk vi ned der hvor disse mannfolkene dere traff gikk opp ods. Vi kikket ned den tydelige renna, men ovenfra virket det utrivelig å benytte den. Siden den ene i vårt følge ikke overhodet ville gå ned renna, gikk vi litt opp igjen og fant en rute ned til utspringet nordøst for Mjølkedalstind. Nokså greit å gå den veien, bortsett fra et kort parti med skråhylle dekket av litt småstein.

Forøvrig en fin turrapport! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden den ene i vårt følge ikke overhodet ville gå ned renna, gikk vi litt opp igjen og fant en rute ned til utspringet nordøst for Mjølkedalstind. Nokså greit å gå den veien, bortsett fra et kort parti med skråhylle dekket av litt småstein.

Interessant opplysning, Nils.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det blir mer og mer folk i Jotunheimen, og jeg tror (nesten dessverre) at trenden bare fortsetter. Såg det f.eks. på Gjendebu i juli, hvor jeg var med familien på 3 dagers opphold. Det var da 5 år siden sist, og det var merkbart mer folk på hytta nå.

For 5 år siden hadde vi med Kristian på 1 1/2 år, og det ble lagt merke til, for han var jo så liten. Denne gangen krydde det av smårollinger på samme alder. Ser ut til at Turistforeningen har truffet det overfor småbarnsfamiliene, og det er jo (nesten) bare bra. Men det må være litt dumt når du kommer utslitt fram til hytta sent på kvelden og nesten uansett må ligge i stua, i alle fall i høysesongen, hvor halvparten av rommene er opptatt av folk på fast opphold.

Tror ikke jeg trenger noen krystallkule når jeg spår at det kommer bare til å bli mer folksomt på toppene også. I alle fall på de lettere tilgjengelige "kremtoppene". Imidlertid tror jeg fortsatt det kommer til å være fredelig en sommerkveld i Tverrbytnet dersom man sverger til teltlivet. Det er jo ellers en ypperlig måte å få være alene på toppene også, ved at man kan legge seg strategisk ved foten av toppene og komme opp lenge før hytteturistene har svelget brunchen.

By the way; på de 5 årene siden sist jeg var på Gjendebu synes jeg alkoholkonsumet har gått formidabelt opp. Jeg er (nesten) avholdsmann, så det gjør jo at jeg ikke er så interessert i øl eller vin selv. Jeg vet jo at Turistforeningen har en policy som ikke akkurat er negativ til alkoholservering, men jeg synes ikke konsumet på Gjendebu har så mye med det enkle friluftslivet å gjøre. Det ble kjørt inn flere 200 liters fat fra Arcus med Gjendebåten, trolig med øl, og mer enn halvparten av gjestene som ankom hytta satt og nippet til skummende halvlitere. Det var dessuten fritt fram med vin og andre drikkevarer til middagen.

Vel er jeg vestlending og alt det der, men jeg synes ikke det er nødvendig med så høy sigar-/flaskeføring i fjellet. Men igjen, i telt unngår man jo andre drikkevarer enn dem man evt. tar med selv. Det blir nok mest telt framover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.