Jump to content

Skarfjell`s midttopp via Fugleggen.


Emil
 Share

Recommended Posts

Fredag 23/07
Denne helga kom sommeren til Nordmøre, den varte vel i 3 dager så det var bra det ble tur. Jeg og en hel armada med Todalinger skulle ha vår egen lille klatresamling.

Våre planer ble forskjøvet til fredag da fergelemmen på Kvanne-Røkkum ramla på sjøen torsdagen, Todalingene gikk da over fjellet til Innerdalen via Snekkardalen, Spreke karer(måtte bare få sagt det). Etter å ha møttes på Renndølsetra trasket vi opp i Giklingdalen og overnatta her med himmelen som tak over hodet.

Lørdag 24/07
3 stk av Todalingene skulle klatre sydveggen direkte på Skarfjells sydpilar, jeg og Lars skulle ta for oss fugleggen mens en femte Todaling som ikke er fjellklatrer ville opp normalvegen på store Innerdalstårnet.

Fugleggen.
Jeg syns denne eggen ser veldig tiltalende ut fra dalen, den reiser seg tydelig, bratt og høy opp mot midttoppen. Klatreruta er på 9 taulengder og har innsteg på selve eggen, litt klyving for å komme opp til første standplass. Allerede her begynner vi å få fin utsikt da innsteget er langt oppe i sida på Skarfjell. Selve ruta byr ikke på store problemer men den har enkelte tunge partier. 6 taulengde var vel den tyngste taulengden, her er det en stor vegg (svakt overhengende) med til dels negative tak.

5-Cruxet i 8 taulengde er av god Ralph Høibakk-standard, i toppen av taulengda møtte vi på et takoverheng på venstre side av eggen, det var bare å stramme opp pungskinnet og gyve på, det er langt ned her :D Cruxet forseres ved å traversere horisontalt oppunder overhenget(ca 3,5m), her bør du sette ei bombe før traversen, er vanskelig å sette gode sikringer underveis. Etter traversen må en heise seg litt opp og famle litt i blinde over henget, finne et tak og dra seg opp.

Vel oppe på midttoppen var vi godt fornøyde med økta, flott utsikt med sydpilaren stikkende opp mot himmelen og snøbreen som strekker seg opp mot Trollamassivet foran oss. Utvilsomt mitt favorittområde. Returen går ned langs brekanten mot Sydpilaren, ca 30m rapell på borebolter ned i Trollbotnen.

Når vi var tilbake i campen kunne vi konstatere at vi hadde brukt ca 10 timer fra start i Giklingdalen til vi var tilbake.
Nede på Innerdalshytta var det samla mange sambygdinger til et lystig lag, Iver serverte oss kveldsmat i form av pils og gammel dansk.
Gjengen som klatra Sydveggen kom også ned etterhvert og hang seg på festlighetene som ble avslutta med bålfest i teltcampen på Renndølsetra. Full klaff for begge taulag :D

post-5934-133474706921_thumb.jpg

post-5934-133474706937_thumb.jpg

post-5934-133474706954_thumb.jpg

post-5934-133474706968_thumb.jpg

post-5934-133474706985_thumb.jpg

post-5934-133474706999_thumb.jpg

post-5934-133474707016_thumb.jpg

post-5934-133474707033_thumb.jpg

post-5934-133474707277_thumb.jpg

post-5934-133474707318_thumb.jpg

Vis rapporten i Turkartet

Link to comment
Share on other sites

Ser ut som ei flott rute. Nydelig linje!

Linja er upåklagelig, syns den tar seg bedre ut en sørøsthjørnet som er regnet som en større klasikker. Mulig Fugleggen kommer lengre bak i køen pga at den er litt løs her og der..

Gærninger ;) Så ut som en fin tur men ikke noe for meg gitt.

De gærne har det godt Phaser :)

Link to comment
Share on other sites

Ble ikke tatt flust med bilder i Sydveggen, men kan slenge med ett par.

Måtte dessverre runde rundt til Sørøsthjørnet da 9 taulengde var fuktig, noe som vi hadde blitt fortalt at den ofte er. Men da har man jo en unnskyldning for å komme tilbake! Ellers er det bare å slenge seg med på det Emil sier; atter ei kjempehelg i Innerdalen!

post-2658-133474707339_thumb.jpg

post-2658-133474707367_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

Fortsett å promoter Innerdalen :D

Har ikke gått en eneste taulengde der inne, så det er morsomt å se bilder og få beskrivelser fra dere. Som utflyttet nordmøring er det en skam å ikke engang å vært på Tårnet.

her er det en stor vegg (svakt overhengende) med til dels negative tak

Dette høres jo seriøst ut. Antar at du med Ralph Høibakk-standard mener at man må ta i litt i forhold til graden. Slutter ikke å bli overrasket over hvor mye man må stramme det nevnte skinnet for å klare å klamre seg opp forholdsvis lavt graderte eldre ruter. Tittern på Hjørnet på Kolsås holdt på å knekke meg, og det på topptau :wink:

Link to comment
Share on other sites

Dette høres jo seriøst ut. Antar at du med Ralph Høibakk-standard mener at man må ta i litt i forhold til graden. Slutter ikke å bli overrasket over hvor mye man må stramme det nevnte skinnet for å klare å klamre seg opp forholdsvis lavt graderte eldre ruter. Tittern på Hjørnet på Kolsås holdt på å knekke meg, og det på topptau :lol:

Det står i føreren slik: Bratt vegg med riss 4+, vedvarende.

Gjeldnes som har gått ruta før fortalte meg at denne biten er tung. Det var riktignok et riss i veggen så det var brukbart sikra, men som sagt, dette var tyngste taulengda etter min mening. Husker også et overhengende dieder som var usedvanlig tungt for graden å skvise seg opp.

Sydveggen ser meget stilig ut på bildene dine Gjeldnes, håper du blir med der en gang senere så vi får tatt den helt til topps!

Vi må nok arrangere en Todalfestival til ja :)

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Lurer på om det er mulig å ta seg opp på Skarfjellet uten klatring? Tenker da på utgangspunkt ifra grasdalen.

Dette er fullt mulig. Fra Virumsetra i Grasdalen ser du flere renner som går opp lia mot Skarfjell. Den ytterste (mot Nerdalen) fører deg i retning Juttullene, gikk opp her en gang bare for å få se dem på nært hold. Men den innerste store renna er vel et mer fornuftig vegvalg, ivertfall enklere da ura ikke er så grov her. Men det er ikke fint å gå i dette terrenget, bratt, løst og store steiner, litt klyving her og der. Så fort ura er forsert blir terrenget slakkere og finere mot toppen.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Dette er fullt mulig. Fra Virumsetra i Grasdalen ser du flere renner som går opp lia mot Skarfjell. Den ytterste (mot Nerdalen) fører deg i retning Juttullene, gikk opp her en gang bare for å få se dem på nært hold. Men den innerste store renna er vel et mer fornuftig vegvalg, ivertfall enklere da ura ikke er så grov her. Men det er ikke fint å gå i dette terrenget, bratt, løst og store steiner, litt klyving her og der. Så fort ura er forsert blir terrenget slakkere og finere mot toppen.

Hvordan er terrenget på toppen av Skarsfjellet, er det mulig å sette opp et telt der?

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er terrenget på toppen av Skarsfjellet, er det mulig å sette opp et telt der?

Stortoppen på Skarfjell ser ut som et stort platå sett nedenfra. I virkeligheten er toppen en lang flat rygg, bratt ned mot Giklingdalen og slak ned mot Grasdalen. Her er det kun stein og steinheller spredd utover, men om du ikke er kresen så går det sikkert an å rigge til et telt der oppe. De fleste overnattinger her skjer i forbindelse med Trollatraversen, da under åpen himmel.

Tidlig i sesongen kan du kanskje finne en passende snøflekk å slå opp teltet på.

post-5934-133474715571_thumb.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...
HEHE! Lydsporet på slutten 15m hammeren tror jeg ikke andre har interesse av å høre :)

Jeg har hørt den er utrolig TUNG

hehe! Det har jeg også hørt...

Ble leding opp 5èr risset med utsteg i Sydveggen for min del, begynte å få symaskinlegger når jeg nærma meg toppblokka.. Må trene mere crag før direktevarianten skal taes :D

Link to comment
Share on other sites

  • Heriks featured this topic

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Similar Content

    • By Līva Izaka
      Hei alle sammen! Det kommer mine venner på besøk fra 4.-7. mai og de ønsker å oppleve Norge og bruke tiden på fjellturer til fots eller truger. Bor i Trondheim og skal reise til Innerdalen/Oppdal/Sunndal. Kanskje er det noen tur med fløtt utsikt som ikke trengs ski? Ellers andre muligheter i område? Takk!
    • By Þróndeimr
      Grytidlig start på tur til Tåga/Såtbakkollen da noen timer med sol skulle passere området rundt soloppgang. Senere på dagen skulle vinterens første store snøfall starte. Kjørte fra Trondheim kl 02.00 og gikk fra Fale Bru litt etter kl 04.00. De siste skyene var i ferd med å passere og stjernene kom fram. Temperaturen lå på rundt 10c så det ble en varm start de første 900m til to hytter som ligger under Smørklimpen. På litt over 1400m kom sola opp og jeg fikk en flott soloppgang mens jeg gikk opp mot Såtbakkollen's første topp.

      Turlengde: 9 timer   |   Distanse: 19.0km   |   Høydemeter:  1885m   Start fra:  Parkeringsplass under Fale Bru i Sunndalen


      Utsikt ned Sunndalen


      En pinakkel på Drivhjellhammaren som jeg har sett på i en årrekke nå


      Sollys på Dordinakkan og Kaldfonna


      Store Trolla og Østre Trolla


      Skardsfjellet


      Store Trolla, Skardsfjellet og nordvestover mot Tustna


      Tustna-topper med vindmøllene på Smøla bak

      Turen over Såtbakkollene gikk radig. Lettgått og med fin utsikt hele veien over eggen, mens det smalnet til mot det markante skaret ca. halveis. Skaret kunne by på ganske enkel men artig klyving på begge sider. Utsikten fra både eggen og spesielt toppen av Tåga var svært vid og imponerende. Selv om man ikke fåt ett like luftig bilde som fra Store Trolla ser man til gjengjeld omtrent alle små og store topper i hele Trollheimen herfra. I sør lå det skyer så Snøhetta var bare delvis synlig innimellom. På en klar dag her ser man Galdhøpiggen og Glittertinden lengst sør.

      Hadde vært fint å sovet under åpen himmel på den her enga


      Såtbakkryggen


      Ved V-skaret


      Skjorta mellom Store og Nordre Trolla


      Ett panorama fra toppen av Tåga


      Snøhetta såvidt synlig


      Den ene av de to flotte fossene man passerer i Navardalen


      Ruta jeg gikk vises i mørkerødt. Kartet er fra 1879. Copyright: Kartverket
       
    • By Þróndeimr
      Hadde sett på Skarfjellet (1790m) lenge, men det var da jeg satte meg mer inn i detaljene rundt pinakklene Kjerringi, Jutulgubben samt eggen ut mot Snøskar med Trollporten at jeg bestemte meg på at jeg måtte ta turen opp dit nå i år. Da Yr meldte stor sol og 22c så seint i september som nå var det ikke tvil, det måtte bli Skarfjellet.
      Bru over elva Gresjo nede i dalen


      Innerdalestårnet


      Startet turen fra Dalen, inngangen til Innerdalen. Gikk stien opp mot Virumsetra, men skrudde til øst rett før setra. Her fant jeg en gammel sti som gikk oppover mot ura, men denne var i ferd med å gro igjen. Det er flere renner fra pinakklene og ned mot Virumsetra, men jeg satset på å gå opp på ryggen og opp til pinakklene fra nord. Da jeg kom opp i ura gikk jeg inn i mange nylige ras i flere områder. Alle rasene hadde gått i år og i fjor så det er tydelig at det er mye bevegelse i hele ura (150-200m nederst til øverst, 50-70m bredde). Det største raset hadde gått i nedkant av området som beveger seg, der ei blokk på ett par hundre tonn eller mer hadde falt ut fra ett stup.

      De nederste pinakklene


      Morgenutsikt mot Vinnufjellene

      Kjerringi Nedre


       
      Ura opp mot Kjerringi ble svært grov, og det tar litt mer tid å bevege seg i slik teig. I dette pinakkelfeltet ligger det tre større pinakkler på 15-60pf, samt flere mindre pinakkler på 5-10pf. Hadde ikke lest meg noe særlig opp i detaljene rundt klatringa her, bortsett fra at Jutulgubben er populær blandt klatrere. Jeg kom meg opp på en enkel pinakkel rett under Nedre Kjerringi og fant ut at Nedre Kjerringi er delt i to. Var det mulig å komme seg opp via denne sprekka?
      Fra østsiden var det få tak inne i sprekka, men på motsatt side var det enklere å komme seg opp. Det vanskeligste partiet var de tre første metrene, med små fingertak og litt lengre avstand mellom to hyller å plassere beina på. Videre opp var det breie hyller før jeg kunne bruke renna 3-4m opp til toppen. De fleste vil nok bruke sikring her da ett fall vil være en særdeles nedtur med den ura som ligger under.
      Kjerringi Nedre, med Vinnufjellene til vesntre og Innerdalsvatna til høyre.


      Klatrerute opp Kjerringi Nedre.


      Kjerringi Øvre


      Fortsatte opp til Kjerringi Øvre. Den var langt enklere å bestige enn Nedre, med lett klyving opp fra sør. Nå hadde klokka plutselig løpt, hadde brukt 2 timer fra jeg nådde den nederste pinakklen, da det skal klyves, klatres, snappes, spises, drikkes, og fotograferes fra alle vinkler! Gikk rundt Jutulgubben også, ett veldig tøft tårn, men den her kjempen krever utstyr, evt. en enda mer uansvarlig fyr enn meg som tørr å gå den usikra!

      50m høye Jutulgubben sett fra Kjerringi Øvre

      Gubben og Kjerringi


      Fra Jutulgubben gikk jeg opp til en varde øverst i ura. Herfra gikk det en godt vardet sti rundt Skarfjellet ett stykke på vestsiden før den snudde øst og opp mot toppen. Endel løs ur videre opp og kom opp til stupene på nordsiden hvor det sto to flotte varder. Tok en lang pause her, og mens jeg pauset kom det to damer opp som gjorde pausen enda lengre! Vi gikk sammen videre opp til selve topppunktet lengre mot sør. En lite imponerende varde på toppen, men utsikten er storslagent i alle retninger.

      Nordstupet på Skarfjellet

      Tåga (1840m) og Store Trolla (1850m) sett fra Skarfjellet

      Tilbake på Skarfjellet sett fra eggen mot Nordre Trolla.


      Mens damene gikk ned samme vei som opp fortsatte jeg utover mot Trollporten. Klokka hadde passert 18, så jeg hadde ikke mange timene med lys igjen. Eggen bort til Trollporten var svært så lettgått og fin. Ved Trollporten ble det litt lett klyving ned på vestsiden, for å komme inn i selve porten. Jeg fortsatte over litt kuppert egg-terreng med flere små skar som måtte omgåes før jeg var nede i Snøskar, det laveste punktet mellom Nordre Trolla og Skarfjellet. Fra Snøskar fulgte jeg ei veldig løs renne ned mot Grasdalen. Var en nesten gjengrodd sti nede i dalen, så jeg mistet stien flere ganger før stien ble mer tydelig fra Grønmyra og videre ned til Virumsetra. Var tilbake til bilen kvart på ni, trekvarter etter solnedgangen.
      Trollporten

      Store Trolla og Nordre Trolla (høyre)

      Sola går ned over Vinnufjellet


      Sporstein!


      Elva Gresjo med Nebba (1583m) i bakgrunnen.

    • By Emil
      For mange vil klatreruta Vestre Gjelkant, eller "Gjelkanten" på Merrakammen lyde kjent. Innerst i gjelet går det ei isrute som også er nevnt i Innerdalsføreren. Har hatt ruta i kikkerten flere sesonger men vi har latt oss stoppe av skredfaren, en fæl skavvel bruker også vanligvis å trone i toppen av gjelet. Denne vinteren har sålangt gått i klatrernes favør, meeeeget lite snø og stabilt vær! Dermed fikk jeg og Gamlefar tråkka oss avgårde og fikk en kjempeflott dag i Innerdalen!

      https://vimeo.com/58294385
    • By tommygutt
      Min første turrapport

      I forbindelse med besøk hos kjente og kjære på Sunndalsøra tidligere i uka ble det en dagstur til Innerdalen på tirsdag. Stod opp til smått utrolige 20 varmegrader klokka halv åtte om morgenen, kombinert med veldig sterk vindt, så var litt skeptisk til forholdene lengre opp i fjellet. Det viste seg at Innerdalen lå noe skånet for vinden, så jeg bestemte meg at jeg måtte opp i høyden når jeg først var der inne, over 10 år siden sist!

      Etter litt nyting av utsikt ved Innerdalshytta ble det en intensiv treningsøkt opp til Bjøråskaret, før jeg returnerte ned igjen og besteg Renndalskammen ved å gå rundt på sørsiden og opp den bratte renna man ser fra dalen. Dette ble en real utfording da jeg hadde med hund og den måtte dyttes opp ett par cruix på slutten av renna. Lenge siden jeg har vært i bratt fjell så dette fikk virkelig igang både puls og adrenalin, deilig!!! Vinden var merkbar på toppen og det tok ikke lange stunden før vi gikk ned i dalen igjen. Termometeret viste forøvrig utrolige 13 grader på 1200 moh og med fjellheimen som badet i høstfarger, ble det en helt fantastisk dag som gav mersmak.

      Merket forøvrig at Vinnubreen hadde blitt vesentlig mindre på 10 år siden sist jeg var her.

      Mange nye turer ble planlagt den dagen og jeg gleder meg allerede til neste tur nordover. Trolla-massivet er en av mine store mål, men først må psyken trimmes og jeg må lære meg sikring i bratt fjell. Den dagen jeg står på toppen av Store Trolla, er jeg en lykkelig mann





  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy