Gå til innhold
  • Bli medlem

Gråtende isbre


Dag G - Evje

Anbefalte innlegg

Annonse

Breer har alltid fasinert meg.

Synd at de forsvinner.

Har en samling på adskillige kryssede over det ganske land.

Ser større creed i disse enn fjelltopper.

Breene forsvinner mens toppene består i millioner av år.

Om noen generasjoner kan en muligens i det minste bli husket for den som gått breer som da vil være borte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lenge siden det var et innslag på tv angående gamle fangstanlegg og redskaper for fangst av rein som var funnet i ura etter at en isbre, husker ikke hvilken, hadde trukket seg tilbake. Dette funnet var veldig interessant for noen arkeologer som kunne spasere over ura og finne godt bevarte ting som lå helt oppe i dagen. Ting de ellers måtte grave i jorda for å fine.

Det er bare en ting jeg lurer på. Hvordan hadde våre forfedre klart å bygge disse fangstanleggene og plassere disse tingene under isbreen. :D

Kan det tenkes at denne isbreen ikke alltid har vert så stor som den er i dag og kan det kanskje tenkes at det simpelt henn ikke er noen katastrofe om isbreene reduseres eller forsvinner. En del dyrearter kan nok ha stort utbytte av dette. F.eks. kortnebbgåsa har hatt en kraftig oppblomstring de siste åra på grunn av mildere klima.

Skal vi tro på vitenskapen så har landet vårt vert utsatt for 8 istider de siste en million år og det er disse istidene som har laget alle de vakre fjordene våre. Innimellom disse istidene har det vert varmeperioder som har vert en god del varmere enn i dag.

Sansynligvis vil det bare være en fordel for landbruket i den tempererte sonen at klimaet blir varmere, men for menneskene i subtropisk og tropiske strøk vil det sansynligvis være en katastrofe.

Slike ting skjer i naturen hele tiden. Blir en art for dominerende i et område så svarer naturen med å desimere bestanden på en eller annen måte.

Kan det tenkes at det er dette som er i ferd med å skje med mennesket. Vi er blitt så tallrike at vi nesten utgjør en trussel for hele kloden og da er det vel ikke mer enn å forvente at naturens mekanismer virker også på oss.

Selvfølgelig mener jeg ikke at det bare skal være "tut og kjør" for alt som forurenser og ødelegger, men vi skal ikke se bort fra at vi er en del av naturen og at naturen har sin egen lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lenge siden det var et innslag på tv angående gamle fangstanlegg og redskaper for fangst av rein som var funnet i ura etter at en isbre, husker ikke hvilken, hadde trukket seg tilbake. Dette funnet var veldig interessant for noen arkeologer som kunne spasere over ura og finne godt bevarte ting som lå helt oppe i dagen. Ting de ellers måtte grave i jorda for å fine.

Det er bare en ting jeg lurer på. Hvordan hadde våre forfedre klart å bygge disse fangstanleggene og plassere disse tingene under isbreen. :)

Kan det tenkes at denne isbreen ikke alltid har vert så stor som den er i dag og kan det kanskje tenkes at det simpelt henn ikke er noen katastrofe om isbreene reduseres eller forsvinner. En del dyrearter kan nok ha stort utbytte av dette. F.eks. kortnebbgåsa har hatt en kraftig oppblomstring de siste åra på grunn av mildere klima.

Skal vi tro på vitenskapen så har landet vårt vert utsatt for 8 istider de siste en million år og det er disse istidene som har laget alle de vakre fjordene våre. Innimellom disse istidene har det vert varmeperioder som har vert en god del varmere enn i dag.

Sansynligvis vil det bare være en fordel for landbruket i den tempererte sonen at klimaet blir varmere, men for menneskene i subtropisk og tropiske strøk vil det sansynligvis være en katastrofe.

Slike ting skjer i naturen hele tiden. Blir en art for dominerende i et område så svarer naturen med å desimere bestanden på en eller annen måte.

Kan det tenkes at det er dette som er i ferd med å skje med mennesket. Vi er blitt så tallrike at vi nesten utgjør en trussel for hele kloden og da er det vel ikke mer enn å forvente at naturens mekanismer virker også på oss.

Selvfølgelig mener jeg ikke at det bare skal være "tut og kjør" for alt som forurenser og ødelegger, men vi skal ikke se bort fra at vi er en del av naturen og at naturen har sin egen lov.

Var faktisk på Juvasshytta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, i høve til istider og bre og varme perioder:

Skandinavia har vært dekka av is store delar av perioden kalla kvartær, dvs siste ca. 2,5 mill år. Gjennom denne perioden er det registrert ca. 50 "kalde" perioder, dvs så kaldare enn i dag og mykje større brear og større områder med permafrost. Desse byggjer på djuphavskjerner og siste 940 000 år òg på iskjerner. Veklsinga mellom kalde og varme periodar er antatt i hovudsak å vera styrt av jordas variarande nærhet, helning og vinklling til sola. I tillegg vil andre faktorar forsterke eller svekke denne påverknaden.

Dei siste 750 000 åra så har kva "kald" periode vore ca 100 000 år og kvar varmeperiode ca 15000-25000 år. Detta har resultert i at f eks sognefjorden har blitt erodert ned over 2000 m, noko som får grand canyon til å likna eit bekkefar.

I noreg hadde vi ein varmeperiode for ca 7000-5000 år siden, og i denne perioden var breane i noreg på eit minimum, men mange av dei var framleis her, m.a. jostedalsbreen og folgefonna var ikkje heilt vekke. Hardangerjøkulen derimot antas å vera smelta vekk, basert på sedimentstudier. Kaldare og meir nedbørike periodar førte til ei framvekst av breane att, og nokre brear har ei maks utbreiing siste 10000 år i løpet av dei siste 300 åra.

Brear er veldig dynamiske og varierar ein god del avhengig av nedbør og temp. I tillegg er det stor forskjell geografisk, sjå www.nve.no.

Skal ikkje state ein ny klimadebatt i denne tråden då det er ei avsporring, men ville berre supplere litt i høve til tidlegare klimahistorie.

Om det er bra eller dårleg dersom breane forsvinn er vel opp til kvar enkelt art å finne ut av. Er verdt å tenka på at ein stor del av noregs vasskraftprodusjon er avhengig av brevatn, i tillegg er nokre av verdens tettast befolka land avhengig av smeltevatn frå brear.

Personleg meiner eg at "nothing cooler than ice" og dersom menneskeskapt oppvarming førar til brenedsmelting så er det svært trist.

Bra illustrasjoner på www.viten.no, men noko av det er ikkje heilt i tråd med det som ein har av kunnskap pr i dag klima/brehistorie i noreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I noreg hadde vi ein varmeperiode for ca 7000-5000 år siden, og i denne perioden var breane i noreg på eit minimum, men mange av dei var framleis her, m.a. jostedalsbreen og folgefonna var ikkje heilt vekke.

Om breen var helt vekk eller det lå igjen noe småtterier, er ikke mulig å finne ut av med sikkerhet. Da som nå var det variasjoner mellom nedbørsrike vintere og vintere med mindre nedbør. Analyse av pollen indikerer ganske klart at Jostedalsbreen så godt som var vekk over en periode på et par tusen år. Siden denne perioden faller sammen med den nordlige halvkules avstand til solen om sommeren, antar en at det er årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om breen var helt vekk eller det lå igjen noe småtterier, er ikke mulig å finne ut av med sikkerhet. Da som nå var det variasjoner mellom nedbørsrike vintere og vintere med mindre nedbør. Analyse av pollen indikerer ganske klart at Jostedalsbreen så godt som var vekk over en periode på et par tusen år. Siden denne perioden faller sammen med den nordlige halvkules avstand til solen om sommeren, antar en at det er årsaken.

Pollenvariasjoner seier noko om sommertemperatur men ingenting om vinternedbør. Kloss inntil bre kan ein derfor ha varmekjær løvskog, f.eks. slik ein har ved briksdalsbreen, der det veks Hassel, ask, older og rogn 100 m fra brefronten. Ved å bruke denne typen metoder til å sei noko om temperatur så er det sikreste å bruke fleire ulike metoder (treringer, sedimentprøver, analyse av insektfauna etc etc) for å få fleire indikasjoner.

Dersom det eksisterar ein aktiv bre i eit område vil denne avgje sediment. Det er ein klar samanheng med størrelse på bre og sediment"produksjon". Både i jostedalen og ved enkelte andre brear finn ein at det i denne varmeperioden framleis var ein input av bresediment som tyder på at det her framleis var ein liten del av breen som var aktiv. Dette er i motsetning til f eks hardangerjøkulen , der innvasking av sediment heilt forsvinn. Det er derimot heva over tvil at breane her i landet var på eit minimum i forhold til seinare periodar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.