Søk i nettsamfunnet

Hei. Har vært en del turer på sommerstid, men vinterstid har vært utfordrende. De innfallsportene jeg vet om er ikke brøytet, og jeg må da gå 1-2 mil for å komme inn der jeg ellers starter om sommeren... huff Er det noen som har tips til en grei vei inn med parkering slik at starten inn til nasjonalparken og koiene ikke blir en hel dagstur i seg selv med 40kg på ryggen? Bor i Trøndelag og kommer den veien, men er det gode startpunkter på sørsiden kjører jeg lett den veien. Setter stor pris på svarene i forkant, tusen takk!

Hei! Jeg har en periode fri mellom jobber nå, frem til januar. Har aldri vært nord på vinteren før, og kjenner at jeg lengter SÅ til kulde, stillhet og kanskje nordlys? Jeg elsker å gå på fjellski, og har veldig lyst til å gå Finnmarksvidda. Har ikke lyst til å gjøre det alene, men tenker likevel å kanskje ta turen nordover nå som jeg har mulighet. Ser at det er ganske billige billetter til feks Alta, og vurderer å ta ti dager i starten av desember. Noen som har noen turtips i området? Eller kanskje noen andre gode tips? På forhånd takk!

Vintereventyr i Børgefjell En pensjonert tannlege (73) med alt for stort liggeunderlag og en selvsikker ungdom (45) som slurver med å skru igjen korken på fuelflaska. Alt lå til rette for god stemming når far og sønn er på nytt vintereventyr, denne gang på loffen gjennom en vindtunnel i Børgefjell fra 2-10 mars 2023. God lesing! Dag 1: Majavatn – Jengelstien Dagen startet med buss for tog i snøbyger fra Trondheim og tidlig ettermiddag losset vi pulkene på Majavatn stasjon. Det var mulig å skimte noen smil gjennom snøkavet mens vi trasket av gårde med pulk-toget vårt innover mot Tomasvatn. Vi var jo endelig på tur sammen igjen. Snøbygene var tette, og vi skjønte fort at lia oppover mot Storelvhøgda kom til å bety kaving i løssnø. Det er jo ikke uvanlig å finne scooterspor oppover Jengelstien, men det måtte vi bare se langt etter denne dagen og vi var begge skråsikker på å ha satt verdensrekord i klabber. Mange kilometer ble det ikke da vi slo opp teltet i et lite skogholt, men gleden av å være på tur igjen var større. MSR-XGK’en ga snart fra seg den gjenkjennelige susende lyden som vi pulk-fundamentalister setter så uendelig stor pris på. Ute lavet snøen ned og vi var spent hvor mye vi måtte grave oppover i morgen tidlig for å finne veien ut av teltet. Senior hadde for øvrig brukt pensjonen til oppgradere til et nytt XL Ultra-Mega-Wide liggeunderlag for anledningen og kunne ikke lovprise komforten nok. Junior derimot, gryntet noen gloser fra sitt XS-underlag om at Patagonia ikke akkurat er Helsport sin største teltmodell og at pensjonistens nye himmelseng heller hører hjemme i et sirkustelt. Bilde 1: Klabb og babb med et smil opp Jengelstien Dag 2: Jengelstien – Storelvdalen Snorkel og periskop hører hjemme om bord på ubåter, men akkurat denne morgenen kunne det vært nyttig å ha mens vi fant veien ut av det nedsnødde teltet. Etter den obligatoriske havregrøtfrokosten gravde vi frem pulkene og fortsatte vassinga i nysnøen opp mot Storelvhøgda. Fort gikk det ikke og den mest effektive måten var å sette fra oss pulkene, tråkke opp et spor på 50m før vi gikk ned og hentet pulkene igjen. Omsider oppe på Storelvhøgda hadde vinden virkelig tatt seg opp og det blåste kraftig i de tette snøbygene. Utsikten innover Børgefjell var fraværende og begrenset seg til neste fjellbjørk. Sakte, men sikkert tråklet vi oss ned lia mot Storelvdalen og fant en teltplass nede på myra som lå litt i le av en kolle. Vi har vært mye på tur sammen og rutinene sitter forsåvidt godt så det tar ikke mange minuttene å få opp telt og etablere camp selv om det er litt ruskevær. Utover kvelden fortsatte vinden å ta seg opp og rusket godt i teltet. Det å ligge trygt og godt inne i teltet mens vinden herjer på utsiden er jo en av disse følelsene vi som er glade i vinterturer setter så uendelig stor pris på. Jeg lar meg aldri slutte å fascinere av tanken på hvordan noen millimeter teltduk, en sovepose og en brenner er alt vi trenger for å ha det trygt og godt, mens kong vinter nådeløst herjer utenfor Bilde 2: Idyllisk lunchpause i lia overfor Storelvdalen Dag 3: Storelvdalen – Topp av Orrekskardet Nok en dag med skikkelig ruskevær hvor det blåste kraftig fra nordvest med tette snøbyger og lite sikt. Vi ventet noen timer i teltet om morgenen før vi forsiktig satt kursen videre østover mot Orrekvatnet (598). Med så mye vær var vi bekymret for skredfare opp Orrekskardet så tok det rolig og var nøye med navigeringa. Vi holdt oss godt ute på vannet for å være sikker på at vi holdt god avstand fra de be bratte fjellsidene fra Sklettfjellet. Innimellom snøbygene lysnet det opp og vi fikk et blikk av det majestetiske fjellsidene før neste byge kom og alt ble hvitt igjen. Oppover Orrekskardet la vi kursen sørlig av der hvor stien går for å ha sikker avstand mot den bratte sørveggen fra Sklettfjellet, men det var et knudrete terreng oppe i lia og dårlig sikt gjorde at dette ble mye plunder og heft. Tidlig ettermiddag var vi endelig ute av skardet, vinden var fortsatt kraftig så vi satt opp camp like ved vann 680. Et av de ufravikelige kravene pensjonisten hadde når vi planla turen var at vi skulle ha med rikelig fuel for kosefyring og komfort. Det var derfor en noe muggen stemning da det viste seg at junior hadde slurvet med å skru igjen korken på ene fuelkanna om morgenen og at en av våre to 4L-kanner var tom som et resultat av et utall pulkvelt opp Orreksardet. Inne i teltet ble det dårlig med kosefyring denne kvelden, mens vi krysset fingrene for bedre vær. Bilde 3: Ruskevær i Storelvdalen Dag 4: Topp av Orrekskardet – Nord av Gaukarvatnet For en dag. Tre dager med lavtrykk var i løpet av natten blitt dyttet bort av et solid høytrykk som åpenbarte Jengelen i all sin prakt. Det var helt magisk å starte dagen med å skli ned lia mot Jungelvatnet i knedyp puddersnø, vindstille og blå himmel. Vi tok en pause utenfor Gran Jeger og Fisker Forening sin hytte før vi fortsatte sørøst og krysset Kjukkelva og fortsatte oppover langs østbredden av elva. Fjellene innover Børgefjell viste seg i all sin prakt dekket av hvite meliskapper. Vi satt opp camp på høyden nord av vann (702) nord av Gaukarvatnet. For et døgn siden herjet vinden og snøbygene her, men nå kunne vi vi nyte tørt klarvær og et tyvetalls minusgrader med dansende nordlys over teltet. Norsk vinter er utrolig! Løse korker på fuel-flasker var glemt og vi lot det blå lyset fra brenneren danse til langt ut på kvelden mens praten gikk løst mens vi mesket oss med kakao og sjokolade. Bilde 4: Herilg høytrykk Bilde 5: Nordlyset danser i Børgefjell Dag 5: Nord av Gaukarvatnet – Øst av Store Kjukelvatnet Vi har mange døgn sammen i vintertelt opp gjennom årene og en noe asymmetrisk arbeidsfordeling har etablert seg. Pensjonisten er bevisst på sine honnør-rettigheter og kort sagt foregår arbeidsfordelingen i teltet slik: Yngstemann våkner først, børster is fra teltduken, smelter snø, lager frokost og vekker pensjonisten når morgenkaffen er klar og temperaturen i innerteltet har nådd +20 grader celsius. Dagen i dag bestod av loffing innover selve indrefileten av Børgefjell mens vi snirklet oss nordover på østsiden av Kjukkelva oppover mot Store Kjukkelvvatnet (817). Jerven hadde lusket i forveien og vi fulgte sporene dens før vi dreiet østover oppover mot skardet som går over mot Viermadalen hvor vi satt opp teltet med ustikt mot Kvigtinden. Temperaturen bikket minus 30 og fullmånen lyste opp teltet. Eneste skår i gleden var når junior skrudde på in-reachen bare får å få vite at Ranheim hadde blitt slått 4-0 i en cupcamp mot Bodø/Glimt. Bilde 6: Radio og morgenkaffe, livet smiler Bilde 7: Fullmåne Dag 6: Øst av Store Kjukelvatnet – Nord av Jengelvatnet Det nydelige vinterværet vedvarte og vi fikk nok en magisk dag når vi snudde kursen 180 grader for å starte turen hjemover etter en lang frokost i teltet. Føret var upåklagelig, og vi fikk følge av en flokk på syv reinsdyr når vi rundet sørsiden av Litle Kjukkelen. Like etter møtte vi to karer på scooter fra Statens Naturoppsyn som var nysgjerrige på Jervsporene vi hadde sett disse dagene. En hyggelig prat og de to eneste menneskene vi møtte disse dagene i Børgefjell. De humret godt når de fikk høre at vi hadde campet øverst i Orrekskardet under uværet noe dager tidligere. Verre vindtunnel finnes visstnok i Børgefjell mente de. Noen timer senere var vi nede ved Jengelen og slo opp teltet tidlig ettermiddag. Bilde 8: Herlig med klarvær og høytrykk Dag 7: Nord av Jengelvatnet – Orrekelva Fremdeles klart og kaldt, men vinden har tatt seg litt opp igjen, så det ble litt surt og kaldt oppover lia fra Jengelen mot Orrekskardet. I det vi passerte den gamle teltplassen vår i vindtunnelen merket vi virkelig at været var i ferd med å snu og skyene veltet oppover skardet. Snøbygene kom sammen med vinden og det ble etter hvert ganske så surt. Nok en gang ble dette Orrekskardet en strabasiøs affære, og vi tok det rolig nedover siden sikten var dårlig. På en av våre tidligere vinterturer i Finnmark hadde vi en strabasiøs affære i drittvær gjennom Stabbursdalen som til stadighet hjemsøker oss fra minnebanken over steder som sikkert er idylliske i finvær, men som vi bare har opplevd i drittvær. Orrekskardet i Børgefjell finnes også på denne listen. Glad over å være ferdige med dette skardet som vi knapt hadde sett noe av, fortsatte vi over Orrekvatnet (598) og fant en teltplass i ly av en kolle nederst i Storelvdalen. Inne i teltet var stemmingen upåklagelig med DAB dekning på radioen og rause rasjoner med turmat, kakao og kaffe. Bilde 9: Luksus i teltet Dag 8: Orrekelva – Tomasvatnet Godt og kaldt med minus 30 på temperaturmåleren så det ble litt skrapejobb på junior denne morgenen for å fjerne is og rim som hadde samlet seg gjennom natten. Som is-skrape, har vi etter hvert funnet det ultimate (?) verktøyet, nemlig en kopp som brukes til å fore kyr med kraftfor. Den har en rett kant som gjør at isen løsner perfekt fra teltduken, og glir ned i selve koppen. Det har vært mye prøving og feiling opp gjennom årene med ulike is-skraper, men den som leter skal finne gull, og det finnes i en hylle hos Felleskjøpet. Etter nok en lang frokost satt vi kursen oppover mot Storelvhøgda og kunne nyte utsikten østover fra varden. Vi hadde god tid frem til toget i morgen formiddag så somlet oss nedover Jengelstien og fant en fin teltplass i skogen like overfor Tomasvatn. Nok en fin kveld i teltet med real turmat, kosefyring og radio. Livet er herlig og ukomplisert på tur. Eldstemann er jo pensjonert tannlege og mente at siden vi nå nærmet oss slutten av turen var det kanskje på tide å finne frem tannbørsten nederst i pulken. Bilde 10: Proviant anbefalt av tannlegen Dag 9: Tomastvatnet – Majavatn -Trondheim S En kort etappe på ski ned til Tomasvatn og videre på vinterveien til Majavatn stasjon hvor vi hadde billett med toget midt på dagen for hjemreise til Trondheim. Ni dager på tur og vårt første møte med Børgefjell. Nok et artig eventyr sammen, og det frister til gjentakelse, i alle fall hvis det meldes høytrykk i Orrekskardet 😊 Bilde 11: Majavatn Bilde 12: "Tog for pulk" - hjemreise Vedlagt ligger en kartskisse med omtrentlig trase og teltplasser (overført fra håndtegning på papirkart, ikke GPS track) Takk for turen! Hilsen Tore Haaskjold og Haavard Haaskold trase.pdf

Hei! Nå lier det mot sommer og varmt i været, og da er det på tide å gjøre gode kjøp for den kalde delen av året Jeg mangler "den" tykke dunjakka som "tåler" alt av kulde landet kan by på. Om den nå den finnes. Men vet om noen varianter som ME sine K7 og Gasherbrum, Bergans Expedition Down, og Fjellreven sin blå boble. Men, er litt usikker på hva som "MÅ" være med av funksjoner og design, og om jeg skal gå for typen "stor, varm, lang og tung", eller typen "stor, varm, kort og lett". Blir som regel med pulk, men greit å kunne få den med seg i en sekk og. Boxwall er vel en ting jeg tenker må være med. Likeså en god hette. Klaff over glidlåsen er jeg mer usikker på, men ser poenget i en krise. Er det andre ting? Hvilke jakker har du erfaring med, hva liker/ikke du med de, og hvilke ville du anbefalt til en venn som skal bli med deg på en lengre og kaldere tur? Takk for tips!

Hei. Jeg driver nå og vurderer å lage en hjemmelaget vedovn til isfiske mm. Jeg har veldig lyst på disse titan sammenleggbare vedovnene, men så langt synes jeg de er noe kostbare. Vi har allerede en solid sammenleggbar vedovn til lavvoen, men en vekt på 19kg blir mye å drasse på når fjerne vann skal nås på ski. Så jeg har tegnet opp en prototype med ventilasjonsdeler og prisen ender på ca 700,- for materiale. Men det viktigste er vekten. Jeg er noe usikker på aluminium i pipa, men denne er genial mtp vekt og str. Så jeg har tegnet første delen med et spirorør i stål slik at det ikke blir flammer som når aluminiumen. Jeg tar gjerne mot innspill før jeg går i gang med prosjektet. Det blir forsiktig fyring. Til matlaging har jeg vurdert en frittstående rist med egne bein til å stå over ovnen. Men tar også med en multifuel primus for vannkoking etc. Hovedformålet med denne ovnen er varme inne i teltet. Det er et såkalt hot tent med god tilgang på frisk luft og karbonmonoksid måleren er selvfølgelig på plass.

Jeg har i dag en Helsport Alta som jeg i utgangspunktet er fornøyd med. Men når gradestokken er på 0 og kanskje litt under, synes jeg den blir for kald. I tilegg synes jeg også den er litt tung i forhold til hva den "gir" tilbake i fohold til varme. Når jeg overnatter ute går det i Exped Downmat, har som regel ullundertøy og lue. På min siste tur var det nok litt under 0 grader og da frøs jeg ikke før på morgenen. Da hovedsaklig føttene som var kalde. Jeg ønsker meg en sovepose hvor jeg ikke trenger å være "redd" for å fryse, for dette er utrolig irriterende og gjør at jeg sover dårlig. Tanken med å bruke en sommerpose inni Altaen har slått meg, men er redd dette blir alt for trangt også. Når det gjelder budsjett, så har jeg ikke satt noe spesifikt. Men er på jakt etter en god varm pose, om det er dun, syntetisk eller begge deler kommer vel litt ann på vekt og pris, samt oppvarmingsevnen. Når det er sagt, så trenger det ikke være det dyreste på markedet. Vil unngå å betale blodpris for ett merke, men dersom det er en dyrere pose med gode kvaliteter så betaler jeg naturligvis for det.

Hei! Har nettopp kjøpt Helsports Varanger lavvo 8-10 og er på utkikk etter en god, trygg, praktisk og ikke altfor dyr vedovn til lavvoen. "Alle" her bruker Helsport sin vedovn som fungerer bra. Har dere erfaringer med den sml med andre ovner. Leste litt om G-Stove som virka veldig bra. Er ute etter trygg ovn i bruk som er praktisk og gir god varme kalde vinterkvelder i Finnmark. I helga som var krøp gradestokken ned til -20, heldigvis uten vind, men begge deler kan forekomme samtidig når vi er på tur. Gleder meg til å lese ærlige og gode råd fra dere mer erfarne brukere!

Jeg planlegger å kjøpe Mammut Tyin MTI Vinter - sovepose til mine to ungdommer. Noen som har erfaringer med den posen? Sønnen er 15 og dattera 17. Sønnen er allerede litt lengre enn søstera, men blir nok ikke lengre enn pappaen som er 180 cm. Jeg har selv 200 cm sovepose (samme merke, men 5-season) og tror det er lurt å kjøpe samme lengde på 200 til sønnen. Mora er 163 høy og dattera ca 160-162 nå når hun nettopp har fylt 17. Bør jeg gå for 180 cm til dattera som er «normalt» tynn/slank. Hva tror dere basert på egen erfaring og sunn fornuft og fakta over? Fordelen med 180 er jo også at den er lettere og jeg tror hun har god nok plass i den. Hun vokser vel heller ikke (mye) mer i høyden nå ☺

Hei, Ser jeg har et behov for å oppgradere opplegget mitt med bekledning for hendene. Bruken er primært ordinær frilufts camping sommer som vinter. Nå har jeg et par merino ull liners, et par vel brukte skinnhansker med kunstig foring, et par forede softshell hansker, en tykk ullvott og en billig vindtett overtrekksvott. Det jeg ønsker er tips til et par gode hansker som tåler en støyt som "arbeidshansker" og som gir god fingerfølelse, dvs at jeg kan gjøre relativt mye med dem, gjerne med utskiftbart for. Og et par vind- og vanntette votter som tåler mange minus, og med utskiftbart for. Har kikket på Hestra og Black Diamond primært, kjenner ikke til Norrøna sine alternativer, og Arcteryx blir nok for dyrt. Skinn vs kunstig? Ullfor vs kunstig for? Hvor mange "deler" trengs til å dekke de fleste behov for arbeid med en camp, men og holde kulden på avstand? Takker og bukker for alle innspill! Mvh Christian.

Leker med tanken om å forsere store deler av trøndelag på langs, i en lang skitur denne vinteren. Egentlig handler det om å gå fra Oppdal til Grong, nærmere bestemt Bergsmoen. Planen er å ha med et par hunder og pulk. Jeg har størsteparten av turen grovt planlagt,- og tenker bruke store deler av dnt`s turstinettverk,- selv om mange av disse bare er markert som sommerruter. Tenker kombinere å overnatte i telt og hytter (DNT og andre mulige) En strekning jeg gjerne mottar tips om er fra Kviknefjellet ( området Yset feks) til Røros. Derfra sikter jeg inn Kjølihytta og så gjennom Sylan og videre omtrent langs svenskegrensen,- så skrå mer vestover jo mer jeg nærmer meg Snåsa,- krysse over E6 litt sør for Formofoss , så via Geitfjellet og ned mot Bergsmoen. Denne siste strekningen gjennom Blåfjella Skjækerfjella nasjonalpark og mot Formofoss skulle også vært fint å få litt tips om rutevalg. Setter stor pris på tips!

Jeg ønsker å kjøpe et telt som kan brukes til alle årstider. Gjerne med strommatter. Har prøvd å lest meg litt opp de siste dagene men synes det er en liten jungel der ute. Tenker at vekt er en viktig faktor på hvilket telt jeg ønsker. Tenker at det skal være et tremannstelt. Har dere tips så mottas dette med takk.

Hei. Trenger råd angående telt. Jeg er en ivrig isfisker og drar mye rundt omkring. Tidligere har jeg brukt å grave meg ei snøhule om jeg skal overnatte, men med ei lita ei på 1.5 år så har jeg bestemt meg for å kjøpe et telt som jeg heller får grave delvis ned og lage voll rundt. Ofte legges turen til områder med ein høydemeter opp mot 800-900 m.o.h., altså lite vegetasjon. Kravene jeg har til teltet er lite vekt, god plass for 2-3 voksne/ 2 voksne + 2 barn (1-5 år), samt at det tåler en storm om man skulle bli overrasket av været (da kommer det også et krav om at det er raskt og sette opp om man hurtig må sette bivuak). Forstår god at disse kravene må gå på kompromiss med hverandre =) Håper noen kan gi meg noen gode råd! -Fritt Vilt-

Ser etter en sykkel til bruk om vinteren og i ruskevær (høst/vår med regn), dvs. kanskje 75% av året. Jeg har en lett hybrid uten skjermer til 10' og bruker nok den også til jobb på dager med tørre og isfrie veier. Siden det er såpass kort vei er hastighet fullstendig underprioritert på farkosten. Det som er viktig er: - skjermer for søle/sprut (antar jeg må sykle med et ytre skall-lag, men det er mye jobb å få av slik søle) - enklest mulig vedlikehold (er dårlig på å skru og mekke og det vil føre til at sykkelen droppes om den krever for mye), kan godt ha enklere gir Problemet med piggdekk er at jeg vil fort sykle mye i plussgrader på vinteren. Dette er i Moss og selv om denne vinteren har vært knallharde minus og mye is på vegen så blir nok det mest av 1-10 pluss og fuktige/sølete veger i løpet av vinteren. Da sliter man vel kanskje bare fort ut piggene? Siden jeg tross alt vil sykle ganske mye på sykkelen selv om det er veldig kort avstand er jeg ikke redd for å legge litt kroner i det. 5-10' kanskje? Vil absolutt ikke kaste bort penger på noe design-citybike-greier.

Jeg har fått meg en RAB Summit 800 sovepose, og lurer på om noen har erfaring med hvor varm den er. Det står at den har grense til 15 minus, men jeg er vanligvis en frysepinne og trenger en del marginer i forhold til disse angivelsene. Tenkte kanskje den kunne egne seg til å sove under åpen himmel, på Xped 9, i sånn ca 3-5- minus? Eventuelt legger jeg meg inn i en Jerven Hunter eller Extreme med posen (har begge de Jerven-dukene). Da kan jeg kanskje klare minus 15-20 med denne RAB-posen? Hater jo å ødelegge en fin utenatt med for kald pose, og håper på noen råd før jeg selv gjør en iskald og hutrende erfaring, har jo hatt noen av dem... Jeg har også en Robens Caucasus 900, som er en behagelig og fin pose. Den er oppgitt til 11 minus, men jeg merker den blir kald vet et par minus, om jeg ligger i boxer og tynn ulltrøye pluss lue. Lurer på RAB-posen er varmere enn denne?

Alt begynner med en plan. Denne var enkel; starte fra Halsjøen i Våler/Hedmark, laste 2 pulker med mat og utstyr, og ta en dag av gangen med stø kurs mot sola ei ukes tid. Det ble seks dager hvor vi i hovedsak holdt oss i nabolandet, med en del mer snø enn vi hadde bedt om, 30 grader forskjell på dag og natt, åpne myrer i motlyset, åser kledd med barskog så langt vi kunne se, en studie i jakttårn og skogsbilveier, kontakt med velvoksne elger, overnatting i gamle skogsarbeiderkoier og stopp ved gjengrodde finnetorp, og til slutt en sjarmøretappe langs en velbrukt scooterled inn i gamlelandet. Her er en liten rapport i form av et "billedbrev". Haldammen, sør i Halsjøen. Her ble det fløtet tømmer frem til 1981, og tømmeret kom etter hvert ned i Glomma og videre til Borregaards anlegg. Bestefaren min jobbet 50 år som skogsarbeider, han fortalte at det lå så mye tømmer på Halsjøen vinterstid at isen bøyde seg. Årets høydepunkt var da dammen ble åpnet om våren og alt tømmeret skulle nedover elva. Vi skal imidlertid ikke dit, men oppover lia mot Juvberget, ikke helt til topps men opp mot finnetorpet med samme navn. Det er 6-7 km og tar 4 timer i bratt motbakke og med masse nysnø som har kommet i løpet av den siste tida.Vi følger den gamle kjerreveien opp Juvberget, og kjenner hvordan det må ha vært å være hest. Eller boende her oppe, for eksempel på plassen Gunnarshaug som det kun er tufter igjen av. Det er bratt og tungt, men vi finner en god rytme etter hvert. Ingen av oss har mye pulkerfaring, men det er som kjent bare én måte å få erfaring på. Dessuten vet vi at DNT-nøkkelen fungerer i Juvberget, og vi gleder oss til å nyte den første kvelden foran svartovnen på det gamle bruket. Det nærmer seg skumring når vi er framme på tunet på gården Juvberget, den ligger på norsk side av grensa. På Juvberget finner du Finnskogens bratteste partier, og en flott gård som ble ryddet av Liitiainen-slekta rundt 1670. Vi finner etter hvert nøkkelboksen og takker eierne for at de lar deler av huset du ser her, være tilgjengelig med DNT-nøkkel. Kvelden blir god med fyr i ovnen og velfortjent mat. Grensegata er et imponerende syn der den deler skogen i to mot sør. EU til venstre, moderlandet til høyre, ingen passkontroll. Under krigen kunne denne grensa bety liv eller død for nordmenn på flukt. For oss akkurat nå betyr den bedre muligheter for å finne scooterspor. Vi innser at det blir i overkant strabasiøst å dra pulkene i terrenget, så vi trekker over på svensk side. Scootersporet vi finner er langtfra ferskt, men ikke overraskende starter det akkurat ved grensegata. Jeg kjenner at motviljen mot oppmykning av scooterreglene blir en anelse mindre når fremdriften umiddelbart blir bedre. Gapahuker er det mange av på Finnskogen, og de er solid bygd av skogskarer, i kortreiste materialer. Når det er mye snø, er de ekstra gode å finne, ikke minst når det nærmer seg lunsjtid. Dette utmerkede eksemplaret befinner seg ved Hundbäcken på vei sørover mot bygda Järpliden, og passet perfekt for lunsj. Finnskogleden (merket sommerrute) passerer her, det er åpent og fint terreng gjennom furuskogen. Stemningen blir ikke dårligre av at bikkja får tiurer på vingene og at mattermosen er full av varme middagsrester fra gårsdagen. Kursen videre går mot den gamle skogsarbeiderkoia Nolbyholen. Koielivet. Hjemmekoselig inne på Nolbyholen, åpen koie som drives av såkalt Hembygdsförening. Godt med ved og i det hele tatt en fin plass å overnatte, når vi først fikk gravd frem inngangen. Tviler på at det hadde vært folk her på flere måneder. Jeg vekker Anne med Jularbo-vals neste morgen. Siden vi er på skauen har jeg byttet ut goretexjakka med ullgenser denne dagen. Det tar ikke så lang tid før det blir for varmt. Kursen settes mot Järpliden, bygda der Calle Jularbo skrev Livet på Finnskogane og Drømmen om Elin. Vi følger en skogsvei inn mot bygda, jeg liker det ikke helt, ser at det blir for fristende å gå der det er letttgått fremfor å følge myrer og høydedrag. To elger traver 150 meter foran oss på skogsbilveien, så vi får uansett valuta for veivalget. Bikkja bruker nesa mer enn øynene, og enser ikke elgene før han når frem til sporet. Det er mange år siden butikken i Järpliden stengte dørene for godt. Disken og vekta står igjen på innsiden, ellers er det stille i den gamle Jularbo-bygda. Noen har kjørt et ferskt scooterspor sørover langs Finnskogleden. Vi lar oss ikke be to ganger, og henger oss på. Gleden varer kun noen hundre meter, før sporet stopper. Det blir to km over myrene med snø til knes. En fin opplevelse, det går sakte, men kjennes godt. Vi bruker langfeller like så mye som kortfeller. Pulkene veier mellom 20 og 30 kg, i terrenget er det helt greit å ha skikkelig feste. Gapahuken ved Höcklingbäcken blir husvære på vei mot bygda Medskogen. Termometeret viser 18 minus, og det blir en kjapp skitur på morgenkvisten for å riste kulda ut av føttene. Neglespretten slipper taket etter hvert, og mens vi sitter der og koker morgenkaffe kommer endelig sola. Og den holder oss med selskap også de neste dagene. Lav morgensol ved Höcklingbäcken gapahuk. Med vårsola i fjeset og nydelige snødekte åser, blir det en flott dag. Vi finner et bra scooterspor som fører oss til Medskogen, på veien har vi rastet ved en ungfuruskog der en hel flokk elger må ha beitet de siste dagene. De er nok ikke langt unna når vi kommer. Skogsfugl ser vi ikke så mye av, antagelig ligger fugla i dokk etter at det kom 15 cm nysnø første natta. Godværet har satt inn, og vi har hele Finnskogen for oss selv. Det beste med pulk er at man kan ha med mye. Jeg har vært på et par "gramjegerturer", dette er i andre enden av skalaen, med mye god mat, sjokolade, kjeks, solide rasjoner, bacon til frokost hver dag osv. Isbor har vi også med, men det kommer aldri i bruk. Det er mye tømmerdrift på svensk side av Finnskogen, og vi passerer et par tømmerbiler i arbeid. Fristende å gå på skogsbilveien som er oppkjørt frem til hogstfeltene, men med en del grus i veien, sliter det på skiene. Herresokojan, noen har glemt å installere "ring hytta varm". Det blir den etter hvert, selv om vi i starten sliter med å få trekk i ovnen. Når 300 kg støpejernsovn først blir varm, da varer det ei stund. Skillet mellom brennkammeret og askeskuffen er borte, så det blir dobbelt brennkammer. Fersk mat og kaldt øl fra Ica på Bograngen, dette blir ren luksus. Med null måne og ingen andre lyskilder i mils omkrets, blir det en stjernehimmel av de sjeldne over Herreso. Tidlig morgen siste dag, solstrålene sniker seg inn mellom furuleggene. Været har stabilisert seg på iskalde netter og solfylte dager. Bretonen Hero nyter det frie livet på skauen, og vi begynner så smått å tenke på at det skal bli godt å komme ut av de dype skoger også. Siste dagen blir en ren sjarmøretappe i godvær på scooterspor som til slutt ender ved innsjøen Tysken. Der haiker jeg tilbake til bilen (det er en annen historie, som vi ikke skal ta nå...) Prøver meg på en liten omskrivning av et gammelt værtegn. "Når mer enn halve jakttårnet er skjult av snø, da blir det sein vår" Finnskogen vinterstid kan anbefales.Et perfekt scooterspor. På den måten at det går dit vi skal, det sparer oss for masse krefter, og - best av alt - det er helt fritt for scootere. Faktisk møter vi kun 3-4 scootere under hele turen, og med en av scooter-gamlekara fra Skråckarbärget blir det en veldig trivelig prat. Noen fakta: Tur fra 11-16 mars 2018. Overnatting i Juvberget (DNT), Nolbyholen (åpen koie), Höcklingbäcken gapahuk (kjølig), privat stuga på Medskogen, Herreso (åpen koie). Anne og Egil i sin beste alder, puss en sprek breton som fikk slippe kløv pga store snømengder. Proviantering underveis i Bograngen (velutstyrt Ica). Kan også anbefale DNT Finnskogens karthefte med rutebeskrivelser, mye nyttig info. Utstyr: Fischer fjellski med lang- og kortfell, en ombygd barnepulk og en pariserpulk med stivt drag, lett sekk i tillegg. Matlaging på bål/ovn, droppet primus, to solide termoser derav en mattermos, stor bålkjele pluss kaffekjele. Aller viktigst var det å ha med en kraftig spade med langt skaft. Mye åpent terreng, mange skogsbilveier, lett å orientere. Mye finnekultur og historie fra finneinnvandring, krigen, flyktningeruter mm for den som er interessert. Ingen trengsel eller kamp om overnattingsplassene, her er det knapt andre folk på tur vinterstid. Sporsnø hele veien; veldig mye elgspor, hare og rev, ingen som vi med overbevisning kan hevde tilhører ulv eller andre av våre store rovdyr, og relativt lite kontakt med skogsfugl, men tipper de ligger i dokk. Heller ingen orrelyder å høre om morgenen, vi skulle gjerne hatt ei natt ute med fugleleik, men det får bli neste gang. Det samme gjelder isfisket. ----------- Bildene nedenfor her er mer i tilfeldig rekkefølge, men gir noen flere inntrykk fra "Livet på Finnskogane". Forøvrig kan man si mye om Calle Jularbos låter, men når Drømmen om Elin først har festet seg mellom ørene, så må det to elger til før valsetaktene forsvinner. Mye snø. Antagelig hadde det vært lettere å ta alt på ryggen fremfor pulk, men artig å prøve noe vi ikke har så mye erfaring med, og dessuten er det artig å holde seg til den planen man har. Fischer fjellski med kortfell. Angret ikke på at jeg kjøpte nye både kortfeller (Fischer bred type) og langfeller til turen. Blåswixen ble aldri brukt. Konstruksjonsfeil, røyken skal opp mot himmelen, ikke inn i husværet. Bikkja stakk av, mens andre søkte ned mot gulvplankene for å overleve. Vårsola varmer, Finnskogenlivet gir mersmak. Liker du ikke dette, så har du neppe noe på Finnskogen å gjøre. Her er ingen spektakulære topper eller frådende fossestryk, men slake, skogkledde åser, blåner så langt du kan se og en ro som du kun finner på skauen. Velbrukt bolig ledig for ny sesong. Innflyttingsklar, noe rengjøring må påregnes. Utrolig bra hund; klager aldri, er alltid i nærheten, tar den maten og den liggeplassen han får, blir aldri sårbeint. Tar i mot all kos og gode ord med stor takk. Ikke fri for rampestreker, men ber alltid om unnskyldning. Konklusjon: får være med neste gang også. Juvberget, gammel storgård der du kan overnatte med DNT-nøkkel. Inne på Juvberget. Vi fyrte kun i det miste rommet, og lot det store være lager- og pakkeplass.

Jeg ser på sovepose beregnet for vinter. Så langt sikler jeg litt på helsport Trollheimen Winter Lady og https://www.xxl.no/the-north-face-aleutian-0-18-drkstsprc-zncgy/p/1129650_1_style. Her er egenskapene til Helsport sin: Vekt u/trekk: 2,8 kg Fyllmateriale: 2 x Thermoguard 6000® 100% Polyester Personlengde/bredde: 170/75 cm Volum: 24x34 cm Så langt ser jeg at helsport sin har vanntett fotende og har dun i fotenden. Den veier noen hundre gram mer, men er mindre i volum. Hvilken ville du gått for og hvorfor?

Er det noen som har tips til en frilufts bukse som kan brukes omtrent hele året inkludert vinter? Kan godt også være litt for varm om sommeren da jeg har en annen tynn bukse til den bruken.

Overnattet ute på vinteren for første gang natt til julaften.-11 var det når jeg sto opp, var varm og god over alt bortsett fra at jeg var fryktelig kald på nesa 😅 har dere noen tips? Sover dere med balaclava??

Hei, jeg og kjæresten ser etter en tur med telt og pulk på rundt 4 dager. Vi har foreløpig sett litt på Forollhogna nasjonalpark samt Femundsmarka. Har dere noen forslag til ruter, med start og stoppested? Er noen kjent i Forollhogna nasjonalpark? Vi har sett litt på muligheten for å starte i området rundt Kvikne et sted og ende opp på Øyungen. Men litt usikker på terrenget fra Kvikne og opp mot Forollhogna, er det pulk-vennlig? Evt om dere har andre forslag i området?

Noen som har testet ut slike løsninger for å varme gassboksen under vinterbruk av gassbrenner? https://backpackinglight.com/forums/topic/98947/ https://backpackinglight.com/forums/topic/testing-moulder-strips-at-15f-26c/

Da Finnmarksturen utgikk denne vinteren (foreløpig), så ble det en tur til alltid like vakre Senja. Var framme ganske sent på kvelden, og hadde egentlig tenkt å leie ei hytte, men siden jeg selvsagt var for sent ute, var det opptatt. Derfor ble det telting ved utløpet av Ånderelva i Tranøybotn, sør på Senja. Det ble ei rimelig kald natt, og på morgenen viste gradestokken -18. Kaldt på fingrene før teltet var pakket i bilen. Men vakkert! Kjørte til parkeringa ved hyttekroa, og der ble det ompakking av pulk, før vi var klare til å gå innover. Fulgte sommermerkinga, så måtte av med skiene for å klare å komme oss både opp og ned de lengste og bratteste kneikene. Har skjønt i ettertid at det er lurt å heller ta vinterløypa, så vi valgte den veien ned. Det ble kupert nok den veien også, og noen pulkvelt. Men greit med litt utfordringer. Det tok ca 2,5 timer før vi var kommet til Åndervannet, og det er vel ca 6 kilometer. På Ånderbu, statsskog si hytte traff jeg ei hyggelig dame som holdt på å fyre i ovnen. Siden hun hadde glemt maten fikset jeg det, og hun fikset kaffen. Trivelig å møte andre turfolk. Jeg bestemte meg for å bli på hytta den neste natta, og ettermiddagen og kvelden gikk til fyring i ovnen, lesing i hytteboka og rett og slett ingenting. Ganske deilig det! Været var helt magisk. Helt stille, stjerneklart, måneskinn og nordlys. Neste morgen våknet jeg til samme været, og det er ikke noe selvfølge her i nord. Men januar og februar har denne vinteren vært helt utrolig. Denne morgenen viser måleren på hytteveggen 23-. Sola skinner, og snøen har den herlige kalde vinterknirkinga. Vi pakker og rydder oss ut av hytta, og tenker å prøve isfisket. Jeg er rimelig ny i dette gamet. Men det er spennende å prøve. Det nye isboret fungerer superbra, og det går kjemperaskt å bore hull. Isen er utrolig tykk, og det er bare så vidt boret er langt nok. Men det går. Jeg har gruet meg for denne maggoten, så jeg er kjempeglad for at han ikke har tålt kulda. Da får jeg øvd meg på den i død tilstand. Det er godt jeg ikke har basert meg på fisk som næring denne turen, fangsten blir mager. En mikrorøye, og et napp er alt denne dagen. Jeg vet at et par stykker har overnattet i gammen denne natta, så det er greit å komme dit uten at det er iskaldt. Her skal vi ta inn for natta Aluq og jeg. Denne gammen er vel rundt hundre år, og ble satt i stand av flinke folk i 2014. En plass med sjel som jeg setter stor pris på å kunne få lov å benytte. Etter et par timer på isen er det godt å trekke seg inn i gammen, fyre, koke kaffe og lage seg litt mat. Når det begynner å mørkne tar jeg på skiene og vi tar oss en trimrunde rundt vannet. Aluq springer lykkelig etter alle mulige dyrespor han finner, så vi suser avgårde på kryss og tvers. Det er helt stille i verden, bare oss to. Når vi kommer tilbake er det bare å fyre og kose seg med andres beretninger om fine stunder i dalen. Jeg fyller på ved i ovnen gjennom hele natta, slik at det ikke blir iskaldt. Neste dag er det litt mildere, eller litt mindre kaldt. Så jeg pakker sammen, og rydder og ordner i gammen før vi setter kursen ned til vannet. Jeg tenker jeg skal prøve fiskelykken i dag også. Det blir ikke noe fisk i dag heller, enda jeg prøver med litt ekte smør sammen med den døde maggoten! Jeg tar det ikke så tungt med den manglende fangsten, det er så flott å bare få nyte det å være ute i sånne omgivelser. Den fiskinga må jeg nok øve på. Utpå formiddagen begynner vi å gå ned mot Tranøybotn, og jeg valgte som sagt vinterruta denne gangen. Det går stort sett greit, med noen litt for bratte kneiker ned. Det tar rundt et par timer før vi er ved parkeringa. Strålende fornøyd med turen, både jeg og Aluq.

Hei! Jeg er på jakt etter ny turbukse, muligens to alt ettersom. Først og fremst må jeg erstatte en north face gore tex bukser som etter 6 år nærmer seg meget utslitt og ikke holder mine edle deler like tørre lengre. Denne buksen er frem til nå brukt året rundt til det mest av aktiviteter (speideren, hardangervidda sommer og vinter, regnbukse osv.). Har vurdert Norrøna Falketing Gore-Tex som en erstatter. Noen som har erfaring med denne, eventuelt alternativer? er åpen for det meste av forslag. I tillegg vurderer jeg å anskaffe en bukse mer anlagt for vinterturer på fjellski (Både korte og lange turer), selv om jeg egentlig er fornøyd med å bruke en gore-tex + ull om vinteren. Noen tanker/forslag angående dette? All hjelp og forslag settes pris på!

Hei, Jeg har et sett med Hagløfs L.I.M III jakke og bukse som jeg bruker til 3 sesongs turer i fjellet. Jeg har begynt å se på utstyr til fjellskiturer og lurer på om dette sette er brukanes eller om jeg må investere i et nytt skallsett? Jeg er helt nybegynner i fjellskiverden og setter stor pris på innspill:) Turer jeg ser for meg på sikt, og som skallbekledningen skal holde til, er for eksempel Finse til Rjukan eller Gol til Høgevarde.

Har lett en del inne på dette forumet og internett generelt for å finne svar på dette spørsmålet, men har ikke funnet noe klart svar. Beklager derfor om jeg har oversett en tråd der dette er tatt opp før. Jeg lurer på hva som er å anbefale når det kommer til vintersovepose. Dun eller fiber? Slik jeg har oppfattet det etter mine søk: Dun: + Lette + Enkle å komprimere + Lang varighet om posen blir behandlet bra - mer utsatt for å klappe sammen og miste all varmeevne når det blir vått - Dyre Dun har blitt anbefalt på korte og medium turer i telt. Evt. lengre turer med fuktsperre. Under åpen himmel anbefales et vanntett overtrekk men dette kan også føre til kondens. Fiber: + Tåler mer fukt enn dun + Mister ikke all varmeevne når det blir vått + Tåler røffere bruk + Billig - Tunge - Vanskelige å komprimere - Kortere holdbarhet enn dunposer Fiber blir anbefalt på turer under åpen himmel/tarp. De blir også anbefalt på lengre turer og ekspedisjoner. Jeg har også lest at kunstfiberposer tåler bedre å ligge nærmere bål med hensyn til gnister enn dunposer. Stemmer dette? Eller er den eneste grunnen til dette at fiberposene er billigere så man er ikke så redd for at den blir litt skadet? Grunnen til at jeg tar opp dette er at jeg skal begynne med vinterturer i år. Har tidligere god erfaring med fjellturer sommer/høst. I år tenker jeg kun å gå i skog og sove uten telt. Har derfor sett en del på fiberposer. Men siden jeg skal gå med sekk hadde det vært flott om posen ikke tok opp halve volumet av sekken. Det er derfor jeg lurer på om det jeg har skrevet over stemmer, eller om jeg trygt kan gå til anskaffelse av dunpose til den bruken jeg ser for meg.

Hei, er blitt venner med en hyggelig sibirsk husky, og vurderer å ta den med på langtur i vinter - over en måned. Er ikke ukjent med hunder, men har aldri eid en selv. Er ute etter tips om hva jeg må tenke på. Hunden skal trekke pulk eller gå i strikk. Noen spesifikke ting: Hva er en hensiktsmessig diett, og hva er energibehovet? Hvordan fortøyer jeg den i snø - den har en del jaktinstinkt? Ellers mottas råd og tips med takk.