Søk i nettsamfunnet

Noen som har en formening om hvordan det er å bruke packraft med små barn? Har lite padleerfaring, bortsett fra i glassfiberkano på hytta. Blir i så fall selvsagt på stille vann, langs land.

Har måttet vente urovekkende lenge på min packraft. Vil padle...

Hej! Här har ni en Svensk gut på 36 år. Ska köpa mig en packraft i sommar och ut och paddla och fiska ca 8 dagar. Vilket ställe i Norge är det bästa stället för packrafting kombinerat med oslagbart örret fiske, vill ej ha jättesvåra forsar, högst klass 1-2 Hardangervidda, femundsmarka eller någon annanstans. Var ska jag börja någonstans, åker bil själv upp till Norge. Måste på något sätt ta mig tillbaks till bilen för avfärd hemåt senare. Vänligen ge mig lite tips om de bästa platserna. Mvh Peder

I sommer syklet vi Norge på tvers. Det kunne lett ha vært sommerens høydepunkt. Den æren tilkom i stedet en godt og vel tre uker lang padletur Norge på tvers. I packraft. Vi fikk igjen bekreftet at packrafter er lette, tåler mye og går ufattelig tregt på flatt vann. Særlig i motvind. Og vi fikk smakt på den gode følelsen av å være på tur. Lenge. Så lenge at det å være på tur bortimot føltes som hverdag. Vi har lagt ut en liten bildemiks fra turen på bloggen, om du skulle få lyst til å ta en titt: Norge på tvers vannveien.

Hei! Jeg sysler med tanken om å skaffe meg en slik doning, men synes prisen er stiv i forhold til bruken jeg ser for meg... Tipper det blir et par turer i året i Nordmarka og en fjelltur eller to på maks en uke. Så jeg lurer på om det er én eller flere som er i samme situasjon og som kunne tenkt seg å spleise på en slik doning? Man må selvsagt finne ut av en ordning for bruk i så fall. Eventuelt om det er noen som eier en slik packraft og som av og til kunne tenke seg å leie den ut? Jeg drar ofte på tur når alle andre er på jobb...

Hei. I fjor kjøpte jeg en packraft og passende tilbehør. Fantastisk artig liten farkost som gir helt nye muligheter når det kommer til måten en ser på et kart på. Har vært på flere turer der det har vært 50/50 bæring/padling, og de turene hadde vært vanskelige å gjennomføre uten den lille båten. Jeg har bare ett problem med packraften: Ingen av mine venner har. Derfor blir alle packraftturer soloturer. Er det noen som er i samme "båt" (packraft), og kunne tenkt seg fellesturer med packraft? Jeg bor på vestlandet så de mest aktuelle områdene for meg er sørvestlandet, Hardangervidda, Etnefjellene, og deromkring.

Vi hadde store planer for denne helgen. Med avklaring på hjemmefronten skulle turprosjektet Bjørn Inge, Håkon og jeg hadde brygget på i lang tid endelig realiseres. Men så blir Bjørn Inge forhindret, og det er uaktuelt å gjennomføre prosjektet uten ham. Hva gjør vi nå? – Håkon, jeg har en idé! Vi drar til Drammen, sier jeg. – Til Drammen? Håkons stemme oser ikke akkurat av begeistring gjennom telefonen. Og jeg skjønner ham godt. Drammen, med all respekt – det blir på et vis i feil retning i forhold til Kongsberg, vekk fra villmarka. Noen dager senere står vi likevel en sen ettermiddag på Drammen stasjon med packrafter i sekkene, klare til å gyve løs på Røysjømarka, Drammensfjorden, Hurumlandet og Drøbak. Det gikk ikke helt som planlagt. Bli med på et lite helge-eventyr gjennom by, skog, land og fjord: http://villmarkarundthjornet.com/2011/10/30/video-noen-ganger-er-halve-distansen-dobbelt-sa-godt/ (lenken fungerer ikke - fikk følgende nye lenke fra eier http://villglede.no/?p=694 admin)

I slutten av juli reiste vi på en seks dager lang tur med packraft i Gautefall. Det ble til tre mil med padling og overbæringer, mens vi fulgte en perlerekke av sjøer og tjern, bunnet sammen av en liten elv. Den brutale tragedien 22. juli, med bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya, lå som en skygge over oss de første dagene, men etterhvert ga vi os hen til magiske Gautefall. Det var godt å være på tur sammen, med masser av tid til ettertanke – og til bare å være. Bli med til Gautefall – til en liten villmark, der skogsbilveiene ennå ikke har spist seg inn i det særpregede landskapet – med åpen skog, store områder med sva og blanke tjern og små elvestubber, perfekte til lett elvepadling. VIDEO:

Legger ut noen bilder fra en rundtur Stabbursnes - Sennalandet – Stabburselva – Stabbursnes, http://picasaweb.google.com/higesund/Stabbursdalen2010MedPackraft# . En ideell tur for packrafting, med mye padling og greie bæringer, og start og stopp på samme plass. Min tur var på 7 dager, men jeg brukte bare 2 til 4 timer på forflyttning hver dag, slik at tilsvarende tur kan gjennomføres på 3-4 dager, og da med god tid til å nyte naturen og fiske. http://kart.finn.no/ har forresten fått veldig detaljerte flyfoto fra området, det er lett å se stryk og fosser nedover elva. Harald

Hei Hadde en fantastisk 5 dagers tur ned Kvenna fra Holmavatn til Mogen med Alpacka. Medvind over vannene og perfekt elv. Vi padlet hele elva/vassdraget på 70 km, utenom 3 stryk og de siste 2 km ned til Mogen. Bra vær, fin natur, godt fiske, actionfylt elv og medvind over vannene gjorde turen til en enestående opplevelse. Bæringen opp til Holmavatn var helt smertefri pga de lette båtene. Vi satte seil over flere av vannene. I følge lokalbefolkningen var vassføringen i elva for lav for Allykano, men det fungerte altså supert med Alpackaen. Bilder fra turen: http://picasaweb.google.no/crokseth/PackraftingExpedition2010KvennaHardangervidda# mvh www.packrafting.com

I ettertid oppleves denne turen som en orgie i visuelle inntrykk. Fantastisk natur og vekslende vær bidro til det. Målet med turen var å se Sårgåjavrre i sommerdrakt, og også hvis jeg rakk det juvet i Hellemobotn. Det forligger ferdigstilte planer for å demme ned Sårgåjavrre og å lage vei fra Ritsem ved Akkajure over til Tysfjorden, http://www.nsd.se/nyheter/artikel.aspx?ArticleID=3564702 .Vi får håpe at dette ikke blir realisert, men den nye ordningen med grønne sertifikat som også begunstiger vannkraft gjør jo ikke utsiktene lysere. Jeg fikk oppleve Sårgåjavrre både i storm og stilla, og Juvet i Hellemotn i strålende sol. Jeg håper at bildene kan formidle litt av dette. Flere bilder med stedsangivelse finnes her: http://picasaweb.google.com/higesund/SkjomenHellemobotnMedPackraft# Turen nedover gikk nærmest i rett linje mot Hellemobotn. Oppover tillot jeg meg å la vær, vind og lyst bestemme ruta. Dette var den første turen min med packraft som nesten bare bestod av flatvann. Når en ser bort fra dagsturer, ble ca 40 % av distansen tilbakelagt gående og 60 % padlende. Padlingen på flatt vann ble aldri kjedelig, slik som jeg hadde fryktet. Det ble slik at jeg gledet meg til padleetappene. Da kunne jeg sette meg godt til rette, slappe av og padle i et rolig tempo, og kanskje slenge ut en sluk for å dorge. På Sårgajavrre kom jeg i en tilnærmet sakral stemning mens jeg i solnedgangen lydløst gled fram på en blikkstille vann mellom øyene. På returen hadde jeg stiv kuling ”aktenom tvers” over dette vannet, og hadde full hyre med å kontrollere båten og holde på åra. Skikkelig motvind hadde jeg bare over Svartijavrre, og her hadde det garantert vært mye mindre energikrevende å gå. Men noe må man jo ofre for at loggen skal se finest mulig ut. Dessuten var det jo først og fremst padletur jeg var på! Harald

Legger ut bilder og et lite referat fra en tur med packraft ned Kirjasjåkka (Girjasjohka), Vuoktajåkka, Tertojåkka og Kaitumälven. Flere bilder kan finnes her: http://picasaweb.google.com/higesund/MedPackraftFraNikkaluoktaTilKaitum02# Jeg parkerte i Kaitum, tok toget til Kiruna og korresponderende buss til Nikkaluokta. Bussen var nesten full av folk, men alle satte kursen motsatt av meg, mot Kebnekaise og Kungsleden, og jeg så ikke et menneske igjen før et par kilometer fra Kaitum. Været var strålende, stort sett sol og temperaturer rundt 25 grader. De to første elvene er små, og faller i lange strekninger med sammenhengende stryk rundt 10 meter per kilometer. Jeg prøvde derfor å prikke inn vårflommen for å få nok vann i strykene. Etter snøforholdene i Tromsø og Narvik da jeg kjørte over til Sverige, fryktet jeg lenge at jeg var for tidlig ute, og regnet med at jeg måtte grynne i snø på de høyeste partiene (900 moh). Frykten viste seg å være grunnløs, vårløsningen var for lengst ferdig, og vannstanden i elvene var heller foruroligende lav. Det som jeg hadde håpet skulle bli frisk og utfordrende padling i rask elv, ble i stedet en roligere og intens jakt etter å finne de djupeste rennene mellom steinene slik at jeg slapp å gå ut av båten for å fløte. Dette er jo også en utfordring, og jeg følte etter hvert at jeg behersket teknikken som Roman Dial i boka ”Packrafting” betegner som ”Sjøstjerna” eller ”Tubing” til fulle. Denne går ut på å legge bein, albuer og rygg på luftkammeret slik at båten stikker minst mulig djupt, og så vifte litt med åra for å få litt framdrift. Opprinnelig hadde jeg tenkt å padle ned Kirjasjåkka til møtet med Vuoktajåkka, og så ta en gåtur oppover langs Vuoktajåkka og padle ned igjen. Pga den lave vannstanden, og etter hvert flere og flere turer ut av båten for å fløte, valgte jeg å avbryte padlingen i Kirjasjåkka halveis ned og bære over til Vuoktajåkka, som har litt mindre fall. Her slapp jeg unna fløtingen frem til de siste 3 kilometerene før sammenløpet med Kirjasjåkka, der jeg til sammen måtte fløte ca 1 kilometer. Etter sammenløpet mellom disse to elvene heter elva Tertojåkka. Herfra og helt ned til Kaitum var vannstanden høy nok til at padlingen ble slik jeg hadde sett for meg; fartsfyllt og artig. I Kaitumelva var det høy vannstand, og den steig mens jeg var der. Elva drenerer store og høytliggende områder vest for Kebnekaise, og varmen satte fart i snøsmeltinga. Partiet av Kaitumelva fra der Tertojåkka renner ut og ca 12 km oppover, er den delen som faller mest på strekningen fra Kaitumsjøene og ned til Kaitum. Her er det meste av elva klassifisert i klasse 2 og 3, et par stryk i klasse 4, og et par fosser i klasse 5 og 6. For å teste ut min nye packraft med spruttrekk, tok jeg en dagstur oppover denne strekningen, for så å padle ned. Båten svarte virkelig til forventningene. Jeg padlet hele strekningen untatt de to fossene og ett av klasse 4 strykene. Gjennomsnitthastigheten på elva var 8 km/t, toppfart var 15 km/t. Den siste dagen padlet jeg på den store Kaitumälven ned til Kaitum, i alt 32 km. Snittfart var 4,5 km i timen inkludert mange fiskepauser og en god matpause. Da jeg kom fram til Kaitum, følte jeg at jeg gjerne kunne ha fortsatt nye 32 km. Med andre ord en ideell dag med packrafting. Bæringen fra Paittasjärvi til Kirjasjåkka var på 9 km med 400 meters stigning. Fra Kirjasjåkka til Vuoktasjåkka bar jeg ca 4 km. Bæring ellers var noen få meter forbi et lite drop i Vuoktasjåkka, 200 m forbi et stryk et par km før Tertojåkka renner ut i Kaitumälven og de siste 500 m Tertojåkka. Jeg valgte også å bære første 2/3 av Pattokuoika, et av to klasse 3 stryk mellom Tertojåkka og Kaitum, delvis fordi det er et langt stryk på nesten 2 km, slik at et uhell ville kunne resultere i en lang svømmetur, og delvis for å fiske. I tillegg kom bæringen på dagsturen opp Kaitumelven. Jeg fikk mer en nok fisk til mat. Det meste av Tertojåkka er kvotert; dvs at bare et begrenset antall fiskekort selges pr år etter søknad og loddtrekning. Også Kaitumälven fra Lietek og til utløpet av Tertojåkka er kvotert. Her fisket jeg i sideelvene med godt resultat. Et variant av denne turen er å gå forbi Kirjasjåkka og til Tjuonajåkk, evt. å gå og padle via Seidejavri, Gorijavri og Tjuoltajaure til Voulep Kaitumjaure, og padle ned Kaitumelva herfra. Harald