Søk i nettsamfunnet

Trist, og dumt. Kanskje en viss inntjening for Veitastrond isolert en periode, men... På bekostning av manges naturopplevelse. Og så, når folk etter noen år ikke gidder betale i dyre dommer for å komme opp lenger hva da? Vil det i det hele tatt gå økonomisk? Skal dette bære seg, må billettprisen opp i rundt 500 kr. per pers - og man kan neppe gi barne- eller pensjonistrabatt... En visper med 4-5 passasjerplasser koster 10-12' i timen når de skal tjene penger på flygingen. (Tilfeldige sightseeingopplegg og småtransporter for private er ofte billigere, men da pga reklameverdi og fordi de koordinerer med større oppdrag). De vil rekke 5-6 turer i timen maks - folk skal jo ut og inn av helikopteret. Med et helikopter får de da opp 20-30 pers i timen. Restauranter o.l. basert på turister må kunne ta min. en busslast i slengen for å få omsetning som monner - da må du inn med minst to helikoptre av typen som brukes i Nordsjøen for å ta unna - turistbussene har ikke all verdens tid. Det blir ikke billigere! Hvor er den økonomiske analysen av dette? Jostedalsbreen NP-senter i Stryn tjener gode penger fordi de har toaletter nok til å ta unna en trengende busslast - det vet bussene og legger en stopp der. Da blir det mye handel. Men de kjører neppe innom Veitastrond for at passasjerene skal på Kalda-Kari for å gå på dass... Avløpsproblematikken på Kalda-Kari blir jo også et kapittel for seg. Restauranten må ha strøm og vann til å tilfredsstille næringmiddelstilsynets krav - eller skal alt på engangsservice. Frakt, frakt, frakt... Og alt må gå med helikopter til en pris på mellom 3 og 5 kr kg vil jeg anslå. Tror økonomien kveler dette uansett - håper i alle fall dere regner godt før dere går i gang så dere ikke ruinerer bygda økonomisk i tillegg. Et par sitater: "Et slikt prosjekt er stikk i strid med den profilering vi nå arbeider med å gi Norge som reiselivsprodukt". Svein-Erik Owesen, adm dir i Norges reiselivsråd, svarte dette på spørsmål om hva han syntes om Kalda-Kariprosjektet da han fikk spørsmålet på Fjellkonferansen i Lom i 2002. Denne profileringen har de jobbet med siden. Se http://www.visitnorway.com/no/ "Dette var å drite på draget for reiselivsnæringa i Oppdal!" Klaas van Ommeren, sentral aktør i reiseliv m.m. i Oppdal i en årrekke, på seminar for fjelloppsyn på Oppdal mai 2003 etter at noen fik den "glupe" ide å tilby helikoptersightseeing over Oppdal påska 2003. Både fastboende og hyttefolk ble rasende av bråket... Så, Ragnar og dere andre, vil jeg be dere plukke fram "Barske glæder" av P.W. Zappfe fra bokhylla og leset stykket "Farvel Norge". Zappfe karikerer litt, men hvorfor ikke - trolig ville bordell på Veitastrond også vært en god inntektskilde for lokalsamfunnet - jfr Thailand ... Selvsagt gjør vi ikke noe slikt - vi har nemlig en etisk dimensjon på det vi foretar oss. Men det er den etiske dimensjonen som mangler i Kalda-Kariprosjektet og lignede prosjekter. Evt. - det er lommebokas etikk som rår. Men det er jo mulig vi verken bør kritisere Thailendere eller Veitastrondinger for å gjøre det de mener trengs for føda. Selv om nøden nok står nærmere i Bangkok enn på Veitastrond. Angående støy - som sagt, erfaringene fra Oppdal er ikke bra. Og dette var et lite helikopter som er stille i forhold til en del av de større. Muligheter i Veitastrond - se hva de har fått til i Jostedalen! Uten helikopter men med satsing på menneskelige ressutser. FM i Sogn og fjordane har lagd en rapport på dette - skal se om jeg kan komme tilbake med en link.

"Konklusjonen: Etter 12.april ville jeg dratt til Jotunheimen. Før 12.april: Rondane, dersom dere ikke har mye erfaring fra vinterfjellet." Du anbefaler altså Rondane om vinteren for den som ikke har mye erfaring fra vinterfjellet!?!?! Ja ja, hjelpekorpsene skal jo ha noe å gjøre de også... Jeg vil ikke anbefale Rondane så seint som april uansett ferdigheter. Snøforholdene er rett og slett for dårlig. I tillegg unngår man å forstyrre villreinen som er i en svært kritisk fase mtp kalving.

Tja ba! Jag är en svensk som undrar om man får plats i Jotunheimen bland alla nationalistiska norrmän under påsken 8 -12 /4 Är det fullt i stugorna och stationerna? tex Olavsbu? Hur är det att bo i Trulsbu och göra toppturer? Några andra rekommendationer på bra stugor för toppturer och som man kan nå relativt nära från bil och som inte är överfulla. Vänliga Hälsningar Ingemar

Spørsmålet er jo Rondane eller Jotunheimen på ski i april. Hvis turen ikke gjaldt toppbestigninger, ville jeg like godt foreslå Skarvheimen, selv om det er topper nok i Skarvheimen også. Området har oftest bedre snøforhold og er lett tilgjengelig med tog til for eksempel Finse. Men tilbake til temaet: Hvis dere skal til fjells i første halvdelen av april (påsken), går det greit å ta tog Gøteborg-Oslo-Otta og en drosje (eller buss ?) opp til Mysuseter. (Og til de som skriver om Spranget: Jeg tror ikke man kommer med bil i vintersesongen inn til Spranget, men må gå på ski fra Mysuseter). En fin rundtur kan være Mysuseter - Rondvassbu - Dørålseter - Bjørnhollia - Rondvassbu - Mysuseter. Og vil dere på topper er Veslesmeden (2015moh) en fin tur fra Rondvassbu i pent vær. Skal dere på tur etter 12.april er Rondvassbu ikke lenger betjent, og som selvbetjent hytte synes ikke jeg den er særlig trivelig. Et annet flott utgangspunkt er Hjerkinn. Her kan dere ta på dere skiene på togstasjonen og gå sørover mot Rondane: Hjerkinn - Grimsdalshytta - Dørålseter - (Bjørnhollia) - Rondvassbu - Mysuseter er en bra rute. Rondane er altså "snillere" enn Jotunheimen og har kortere dagsetapper enn Jotunheimen, og er godt egnet som nybegynner-område. Transport til Jotunheimen er antagelig best med DNT sine busser. Kanskje finner dere dem her: http://www.turistforeningen.no Jeg tror det er greiest å reise til Gjendesheim. Gjendesheim - Gjendebu - Leirvassbu - Spiterstulen - Glitterheim - Gjendesheim er en fin runde. Men området er litt mer krevende enn Rondane. Dagsetappene er litt lengre og været, spesielt i vestlige deler (Leirvassbu) kan være litt dårligere, og det blåser litt mer enn i Rondane. Konklusjonen: Etter 12.april ville jeg dratt til Jotunheimen. Før 12.april: Rondane, dersom dere ikke har mye erfaring fra vinterfjellet.

Espen: Jeg har tenkt å gå via nordtoppen, evt legge ut et tau som jeg bruker på returen dersom disse 3-4m blir tvilsomme uten sikring. Dette bør være en kurant affære. Ellers satt jeg å fabulerte med en rundtur fra Snøheim, over Svånåtindane til Langvasstindane og tilslutt Larstindane. Etter hva jeg kan se bør den kunne gås, i bra vær, på ca. 10-12 timer??

Han mente vel halve livet så langt, altså første topp i 16-årsalderen

Torgeir Skrev: Man bør kanskje ikke ha for store forventninger, for da kan man lett få tunnelsyn og overse alle som ikke passer inn i den profilen man har skapt i hodet sitt. Man finner aldri noen som passer perfekt uansett. Samliv vil alltid være en serie av små og store kompromisser. Kjærligheten kommer alltid når man minst venter det. Prøver man for hardt går det garantert i dass. Cluet må være å oppsøke situasjoner der en ofte treffer det motsatt kjønn, så går det ofte av seg selv. Når det gjelder påstanden om at <> vil jeg tilbakevise den på det sterkeste. Min første store kjærlighet traff jeg i 1988 (jeg 18 og hun 16). Vi har i dag to barn, 4 og 8 år, og jeg kunne aldri i verden tenke meg et annet liv enn det jeg har i dag. Hun har overhodet ikke samme lidenskapen til fjellene som det jeg har, men blir gjerne med på en tur av og til. Og jeg syns det er helt greit. Den rette er nødvendigvis ikke en kopi av deg selv Dersom begge har de samme interessene og samme intense behovet for selvrealisering på samme arena, tror jeg det før eller senere vil oppstå konflikter. Må antagelig være lettere/bedre om selvrealiseringen skjer på ulike arenaer. Før eller senere kommer det barn inn i bildet, og dette setter betydelige begrensninger på hva/hvor/når/hvordan. Å klatre utsatte rygger, gå på spisse egger osv blir liksom ikke så enkelt å få til sammen lenger. Da er det viktig, særdeles viktig, å ha annen substans i bunn som holder foholdet sammen. Mange velger å vente med å få barn til de er i godt voksen alder. For vårt vedkommende var dette aldri tema, barn forholdsvis tidlig var begges ønske, og vi angrer ikke på det. Nå i en alder av 34 år har jeg en sønn på 8 som om ikke lenge (forhåpentligvis) blir med meg i fjellet og "går i mine fotspor". Så istedenfor en "fjelljente" får jeg kanskje en "fjellsønn" De som er vokst opp med "fjellfedre" vet kanskje at det har vært storveis. Kanskje den rette ikke er den du leter etter Fjern alle forestillinger om hvordan hun skal være, ha et åpent sinn. Herrens veier er uransakelige ville jeg sagt hvis jeg var (aktiv) kristen, men det er jeg ikke... Ordtaket er godt likevel. Svein

Så enig så enig. Værmeldingen i Hurrungane kan endre seg på kort varsel, så det er alltid en fordel å ta med seg litt flaks i sekken hvis overnatting står på programmet. Speed is safety, det var et godt uttrykk! T/r Styggedalsryggen på 12 timer fra Tindeklubbhytta? Hvordan fikk du det til, hvilken rute gikk du da?

Det kjappeste er nok å gå opp Gjertvassbreen til skaret, gå opp på Gjertvasstind, tilbake til skaret og over Styggedalsryggen. Ha respekt for breklysene i breen. Det raser fra tid til annen, og veivalget kan være alt fra lett til komplisert. Det er nok like raskt å gå ut Skagastølsryggen som å gå over Storen. Jeg har selv gått over Styggeldalsryggen etter å ha klatret Nordpillaren på Gjertvasstind. Det tok ca. 12 timer tur/retur Tindeklubbhytten. Jeg har også gått ut Skagastølsryggen etter å ha gått Vestveggen og Vesteggen på Storen. Det bør ikke være nødvendig å overnatte på disse turene. Bedre å vente til man er "klar" til å gå det som dagstur. Tung sekk betyr mindre klatreglede og mindre mobilitet. Overnatting betyr at du er eksponert for de notoriske værforholdene i Hurr i en lengre periode. Våkner du til snøstorm på Centraltind har du et problem. Speed is safety.

Hemsk mycket hej, il camoscio.... 16 kilos sekk for ti dagers tur... ?? Her har jeg visst noe å lære. Kunne du tatt og skrevet ned utstyrslisten din, det ville vært veldig interessant lesning.

Har hørt om flere som har gått Styggedalsryggen-Skagastølsryggen på 16-18 timer, og starter man ved 3-tiden på natta, skulle ikke overnatting være nødvendig da ihvertfall. Er det tidlig Erik ? . Men tiden går vel fort hvis det er kø, så det gjelder å være først i køen. Håper ikke det er for mange som tenker det samme til sommeren . Et alternativ vi vurderer er å gå opp (eller ned) Jervvassbreen til Jervvasskaret for å korte ned turen litt. Å gå den breen tar nok litt tid, men det må vel uansett ta litt kortere tid enn å gå over Jervvasstind? Dermed kan vi forhåpentligvis kose oss litt mer oppå ryggen . Fjellsportgruppa i HHT gikk denne turen i 1997, og referat og noen bilder fra turen over Styggedalsryggen-Skagastølsryggen er på denne siden: http://www.hht.no/fjellsport/fjellposten/fp1998-1.htm De måtte allikevel overnatte selv om de gikk opp Jervvassbreen, men så var de 8 personer også. Nils

Jag tror vår nybörjarvän snart har fått så många tips att han blir en smula yr i mössan. En del "fakta", t ex dessa om vikten, är lätt förvirrande. Jag har gjort en enda ren hyttetur i Norge. Säcken kan ha vägt 8 kg och då hade jag med ombyte för stugan (extra skor måste man ju ha, det behövs givetvis inte om man tältar). Jag hade i gengäld ingen sovsäck, bara påslakan, t ex. Det är inte mycket att bära. För en 10-dagars tur med tält behöver jag ungefär 16 kg och då har jag inte en enda "UL"-detlaj i utrustningen. Man bör klara en tredjedel av sin kroppsvikt; bär man tungt bör man dock gå flera längre träningssträckor hemmavid med packning, ty det är en del muskler och leder som behöver vänja sig, hur vältränad man än är. Sen är det väl värt att påpeka att man kan gå mycket och långt i Sydnorge, även i Jotunheimen, på banade stigar, bara man anstränger sig lite vid planeringen. Det är ingen rusning precis i Langdalen, Fleskedalen eller Hjelledalen och det är spektakulärt vackra dalar. Riktigt ensam (om man inte räknar mygg!) är man troligen i Narvikfjellene. Min enda vandring norr om Polcirkeln var i Saltfjellet, Sulitjelmafjellene och svenska Arjeplogsfjällen. Det var åtskilliga dagar som jag inte mötte någon, i övrigt blev det rätt få möten. il C.

Det er sant det Espen, men jeg trodde bare det var litt bedre i øst-Jotunheimen nå i og med at det har kommet en del nedbør på østlandet i det siste (Oslo har dobbelt så mye nedbør som normalt). Men det har vel nok en gang ikke gitt så mye snø i østlige deler av Jotunheimen... Husker bare selv da jeg var på Kvitingskjølen. Da var det helt hvitt og nesten ikke en stein å se over 1500 m, men det var riktignok så sent som 18.mai 1997. Og da hadde ukene før vært nedbørrike og kjølige. Det meldes ihvertfall om stor snøskredfare og vanskelige kjøreforhold i vestlige fjellstrøk. Og Stryn har mest nedbør i landet de siste 12 timene (mellom kl.1900 igår og 0700 imorges), med 38 mm ifølge: http://met.no/index.shtml Da bør jo Sognefjellet ha fått litt også .

Jag är ju, som Julia, utlännning, så det jag kanske kan tillföra den här diskussionen är perspektiv. Kanske norrmännen uppskattar att få sitt land synat utifrån. Jotunheimen 1994 var det första området utanför Alperna som jag vandrade i. Det var en veckolång hyttetur med 7-8 kgs packning rätt sent på säsongen. Jag ville vara bland berg på min 50-årsdag och så sent på sommaren var Norge nästan enda möjligheten. Jag kunde konstatera att det var mera likt Alperna än jag kunde ana, bara att allting var 1000 meter lägre (och så lämlar istf. murmeldjur, vide istf. dvärgtall och dvärgbjörk istf. rhododendron). Kulturen var lika, även om norska stugor är mer ombonade. Likadana stigar, en del väldigt onaturligt anlagda, för att spara höjd. Senare har Norge blivit säsongsförlängaren, ty i augusti är det alldeles för mycket folk och alldeles för ostadigt väder (åska!) i Sydeuropa. 1997 blev det Rondane+Dovre. För mig som har en bit att resa räcker inte med en tur på några få dagar, så det blev 12. Rondane har fina partier, t ex Langglupdalen, där jag tältade, och Haverdalen. Så finns det ju faktiskt väldigt långtråkiga ställen däremellan. När man går över ett av passen, jag tror det är Dörålsglupen, ser man Snöhetta och hjärtat slår en volt. Man ser genast att det är dit man vill. Dovre är mycket speciellt och jag hoppas återvända nästa sommar. Kombinera med Tafjord, kanske på varianter utanför lederna i Reinheimen. Sedan 1999 har jag delat i mina sommarferier i Sydeuropa (juni-juli) och Norge (augusti). 2002 blev det rentav tre turer ty då gjorde jag Korsikas GR20 i juni. Jag har velat göra hela Sydnorge. Två gånger avbröt jag större projekt, en gång p g a diskbråck (fick 6 underbara dagar i Tafjord) och en annan p g a magsjuka efter en vadningsolycka i Hjelledalen. Båda gångerna hägrade Breheimen. År 2001 blev det äntligen av. Det är det ensammaste man kan göra i Sydnorge. men möjlighterna är rätt begrönsade. Nu hade jag landat flera gånger i Jotunheimen så 2002 blev det äntligen av med en tiodagars tälttur enbart där. Jag gick hur ensam som helst tack vara tidiga morgonvanor. 2003 blev det 12 dagar, Finse-Jotunheimen, enbart tält och, se, det verkar som Jotunheimen på något sätt är som Rom, att alla vägar bär dit. Det är väl områdets tillgång att möjligheterna är så stora och att grannområdena, Breheimen och Skarvheimen har sin speciella charm och tillåter att turen blir lång. Dessa områden är också en intressant kontrast till det alpina. I övrigt är det löjligt att gradera. Varje område verkar ha något speciellt att erbjuda. Jag vill ha allihop. Rätt vad det är, om jag t ex har ont om tid i augusti, kanske jag hittar oanad skönhet på Vestvidda. Är det en plats gjord att fylla 60 på ? il C.

Jeg leste også det i avisen igår Morten, og synes også det er trist at de minker så voldsomt som de nå gjør. Jotunheimen ville ikke være det samme uten breene; de gjør fjellet mer dramatisk og variert. Ganske spennende er det også å vandre i og på breene blant høye istårn og dype sprekker som nærmest glefser etter deg. Av 14 målte breer var fjorårets snø smeltet helt bort på 10 av de . Det er ganske mye! Mer står å lese på følgende side: http://www.dagsavisen.no/innenriks/2004/02/777934.shtml?string=breene Siden jeg er glad i gode somre håper jeg på veldig snørike vintre i fjellet!

Hei ! Et par eksempler på lavt næringsopptak over lang tid: Mener å huske at Vegard Ulvang reduserte kroppsvekten med 10-12 kg da han gikk over Grønland. (Fikk vesentlig dårligere vær, bl.a. mye snø og derved mye dårligere fremdrift enn beregnet). En slik vektreduksjon er relativt normalt på lengre turer (over 30 dager) og løses ved at en spiser seg opp før turen Antar Vegard da også hadde forbrent noe proteiner i tillegg til fett, tror ikke han hadde spist seg opp noe særlig ! Tror ikke han har tatt varig skade, gjorde i allefall flere gode løp etter turen ! En annen ytterlighet er japaneren som planla å gå unsupported til Nordpolen (eller var det over) ? Han hadde med seg så lite mat at en greit kunne regne ut (på grunnlag av oppgitt totalvekt på utrustningen) når det bare ville være skjelettet tilbake. (tror det kom fram i ettertid at han hadde beregnet et inntak pr døgn på ca 3000, - og måtte selvsagt få inn ekstra forsyninger) Med et forbruk på ca 6-9000 kgcal/døgn og et maksimalt inntak på ca 5000, sier det seg selv at en må være forberedt på vektreduksjon på lange ekstremturer. En betydelig del av næringen på slike turer bør da være fett. knut

Har en eldre Ajungilak Tyin som jeg tror er nesten 12 til 15 år gammel. Ikke brukt så mye. Så lurer litt på om eldre soveposer mister isolasjonsevne over tid! Lurer også på om den vil bli bedre om jeg vasker/renser den! Setter pris på svar!

Dette vet jeg for lite om. Få tak i en ekspert, eller søk på nettet om dette før du skal på neste tur. Mine erfaringer er å være tungpusten nærmest fra første høydemeter av. Slike tall vil variere ettersom hvor langt man er fra ekvatoren. Eksempelvis er det værre vesentlig høyere lufttrykk på 4000m topper i Ecuador enn i Alpene. Et interessant eksempel er at det er lavere lufttrykk på Denali (Alaska) enn på Aconcagua (Argentina), selv om sistnevnte er 800 m høyere. Å overføre erfaringer fra Ecuador til andre fjellområder kan være skummelt. Akklimatisering v.hj.a. trykkabinen? HÆ? Jeg trodde flyselskapene holdt samme trykk i kabinen som på havnivået, evt. destinasjonen. Noen som vet bedre? Uansett blir en 12-15 timer flytur altfor kort i akklimatiseringssammenheng. Dette er veldig interessant. Når Vegard Ulvang ble syk på en tur som ble redegjort for på seminaret, trodde man at han hadde høydesyken. Dette var også det budskapet som ble formidlet av pressen. Imidlertid led han av noe annet, som for så vidt ble forsterket av å være i høyden. Det skal finnes et skjema med poengskalaer hvor man med nærmere angitte kriterier kan finne ut om man har pådratt seg høydesyken. Det sikreste er selvfølgelig å ha med seg en lege med peiling på høydesykdommer når man skal på tur. (Fasit: velg venner med omhu og her er leger/legestudenter undervurderte ) I den virkelige verdenen må man imidlertid selv sette seg grundig inn i problematikken, selv for en liten svipptur til 4000 m topper i Alpene.

Hei ! Har registrert meg nå ! Til spørsmål og organisering: Ingen ekstra ferie, tok ut ca 10 flexidager, mellom 60 og70 turdager hvis jeg husker riktig !(reise inkludert). Gikk nesten alt aleine av hensyn til fleksibiliteten. Ba ved enkelte anledninger om å unngå møter på fredag og mandag ved utsikt til godvær ! Kombinasjonen fjellvant, god trening i kartlesing fra O-idrett og mye tid på planlegging av turene (på kart og mhp værutsiktene)gjorde at jeg nesten ikke hadde "bomturer". Bra form gjorde at jeg kunne planlegge turer på opp til 14-16 timer Satte høye krav til været, spesielt på utsatte ryggtraverser. Ingen uhell eller nære på. Ikke noe spesielt utstyr ut over vanlig sikringsutstyr, kart, kompass og høydemåler. Gikk mye på natteskaren på våren av sikkerhetshensyn (og soloppgangen !!) knut

For de av dere som ikke var der: På lørdag var det et heldags fjellmedisinsk seminar på Rikshospitalet med temaet fjellmedisin i store høyder. De fleste av innleggene var om høydesyken eller om beslektede temaer. Programmet er lagt ut her: http://www.fjellmedisin.org/ Ett av innleggene dreide seg om et problem relatert til det Erling nevner over. En gjeng med nordmenn hadde vært på Pik Kommunista i fjor og den medisinsk ansvarlige holdt innlegg om problemene som oppsto. Når man skal opp til Pik Kommunisma må man ta helikopter fra lavlandet (2000m?) direkte opp til 4200m. Dette stiller store krav til forebyggende arbeid herunder medisinering. Tross det forebyggende arbeid fikk imidlertid en av deltagerne HAPE (høydesyken). Rapporten fra turen kan leses på ovennevnte nettsted under ”ekspedisjoner”. Seminaret var for øvrig svært interessant for de av oss som iblant kommer litt opp i høyden. Den var lagt opp til å være ”populærmedisinsk”, dvs også for vanlige klatrere. Ellers når man diskuterer høydesyken på konkrete turer fra Himalaya kommer man merkelig nok ikke utenom å måtte vise de absolutt feteste lysbilder fra turene. Dette får enkelte av oss aldri nok av. Et inntrykk jeg satt igjen med var ”Vegard Ulvang”-tilfellene. I en ekspedisjon vil deltagerne gjerne være i forskjellig fysisk form, uten at dette er avgjørende for hvem som tåler høyden best. Problemet er at når en yngre mann i ekstremt bra form begynner å slite vil ikke han eller de andre nødvendigvis merke dette. Han vil fortsatt være i bra nok form til å holde følge med de andre selv om han har påbegynt høydesyke. Når man omsider oppdager symptomene er det gjerne irreversibelt, d.v.s. det er for sent å bare ta det med ro noen dager eller gå ned 1000 meter for så komme tilbake 3-4 dager senere. Toppturen er definitivt over for vedkommende. Nå fikk ikke Vegard Ulvang høydesyken på den turen som ble presentert, men det ble vist til sammenlignbare tilfeller hvor det var den sprekeste og presumptivt minst sannsynlige som fikk høydesyken. Et annet inntrykk jeg satt igjen med var en viss konsensus blant ekspertene m.h.t. oppstigningstakt. Over 3-3500 meter bør man ikke stige opp med mer enn 300-350 meter pr. dag. Hver 3-4 dag bør være hviledag. Man skal ile langsomt og hvile mest mulig. Ellers er naturligvis væskeinntak helt vesentlig. Det er uenighet om hvor dødssonen begynner, men trivselsgrensen ser ut til å være rundt 5300 m. Det kom ikke frem noe definitivt når det gjelder latenstid ved rask oppstigning, eksempelvis ved korte turer til 4000 metere i Alpene. Jeg tror jeg hørte 6-12 timer, noe som bør gå hvis man ikke blir skadet eller blir sittende værfast. Jeg hadde uansett brukt en dag eller to til akklimatisering også i Alpene, om ikke annet så for å gjøre toppturen mer behagelig. Høydesyken har forekommet helt ned til 1400 m. Det blir nytt seminar til neste år.

Hei ! Tok litt tid dette, men her kommer noen opplysninger om turen, - fritt etter dagboka: 21. august 97. Værmelding med varsel om en brukbar dag. Bil fra Oslo til Spranget, sykkel til Rondvassbu. Start 05:00, 22.08. fra Rondvassbu, Veslesmeden-Storsmeden-Sagtinden-Digerronden-Midtronden-Høgronden-Rondeslottet-Vinjeronden-Storronden. Tilbake på Rondvassbu 17:42, rekker en dusj før middag kl 18:00, retur til Spranget og Oslo samme dag. Mat: 4x4 skiver loff med honning, 2 bananer, en pakke rosiner, noen plastposer med XL1 for å blande med vann under veis. Tilsvarende på 4 halvliters brusflasker. 2 halvlitersflasker Cola (eneste dop). Spiste alt unntatt 2/3 av rosinene. Gikk lett med gode joggesko og sekk med mat, overtrekksklær lue og votter mm (ca 3 kg). Startet på vått fjell etter en regnskur om natta. Tørket noe opp utover dagen, men varmt og lummert. Kraftig regn/hagelbyge oppunder toppen på Rondeslottet, gjentakelse oppunder Vinjeronden. Korte pauser under tordenværene. Lite fristende å stå oppreist på topper i tordenvær !! I dagboka skriver jeg: Ved optimale forhold, - litt kjøligere og uten fotografering og vonde knær, samt helt tørr stein, bør turen kunne gås på ca 11 timer. Jeg brukte 12:42. Jeg kjenner ikke til om noen har gått turen raskere. Har ellers aldri løpt maraton, men drevet med endel annen idrett. Det stemmer ellers at jeg gikk på alle over 2000 på ett år. (primærfaktor 30) PS ! Ta gjerne kontakt dersom du ønsker ytterligere opplysninger om denne eller andre turer. knut stabell

Flott. Dette er noe som har vist seg å stemme ved flere anledninger. Jeg har utbredt erfaring fra friluftsliv året rundt over mange år, samt deltakelse på ekspedisjoner i utlandet. La meg fortelle en liten morsom historie: For 2-3 år siden fikk jeg med en kamerat på en 8-10 dagers tur på Setesdalsheiene. Dette var tidlig i Juli. Han hadde ingen erfaring med friluftsliv. Imidlertid var lommeboken hans ganske full, og selgere i diverse forretninger fikk pakk på ham det meste: sovepose, liggeunderlag, gore-tex, vandresko etc. Jeg tipper han "svidde av" 15000-20000 kr. Blandt annet kjøpte han noen fancy vandrebukser med glidelås på låret. Så slapp han å bære med både shorts og langbukse. Vel, selv Setesdalsheiene kan være ustabile i begynnelsen av Juli. Allerede første dagen på vei fra Haukeliseter til Holmevasshytta ble vi overrasket av sludd/snø-vær. Temperaturen falt ganske fort nesten 10 grader. Vi hadde optimistisk lagt ut i shorts. Det var ca 10-12 grader på Haukeliseter, og med lange oppover-bakker så skulle det være greit. Men med ca 0 grader i Turistskaret måtte jeg bite i det sure eplet og hente opp langbuksen fra sekken. Av med skoene, av med shortsen, på med bukser og sko. Fort gjort. Enda raskere skulle det gå for turkameraten min som hentet opp buksenbenene med glidelås av sekken. Eneste "uviktige" problem var at glidelåsen røk på det ene benet på første forsøk. Fullstendig ødelagt. Små-kaldt tur videre for ham. Han gav seg og returnerte neste dag. Slutt på turen for ham.

Uenig. Når man tillater scooterkjøring noen steder, hindrer ikke dette misbruk. Det blir som å tro at når kidsa får lov til å kjøre moped på veiene fra de er 16, så vil de ikke kjøre i utmark. Selvfølgelig kjører man både på Bygdøy Kongsgård, Mærradalen, Frognerparken, Korketrekkern osv selv om man kan kjøre lovlig på veiene. Ulovlige kjøring i utmark er alt for kult til at kidsa lar seg stoppe. Det samme gjelder for snøscooter. Det er rett og slett sinnsykt moro. De fleste gutter/menn er motorinteresserte og eskaleringspotensialet (som nevnt av en annen) er enorm. For så vidt er jeg for scootercrossbaner, men dette må i så fall ligge nede i bygda. Når det gjelder bråket: de fleste jeg kjenner som kjører scooter bruker hørselsvern. Det sier litt om støyen.

Helgetur på andre sida av Langfjella. Bilete og referat på http://fjelluft.com/ Ørjan

Jag undrar, "90", står det för volymen - isåfall är det en STOR säck för 1-2 veckors vandring. Mitt allmänna intryck är att ryggsäckar väger alldeles för mycket. Det är ofta den tyngsta detaljen av alla i utrustningen. Min egen säck är en North Face Prophet, 65 liter. Den väger 1850 gram och redan det är i mesta laget; Min gamla Haglöfs, som därtill satt dåligt, vägde 3 kg. Den hade inbyggt regnskydd, men det kan man lätt ersätta med en sopsäck. Senate turen med min Prophet var 12 dagar (se Turrapporter), med 11 dagars proviant, och nog kan jag klämma ned 3 portioner till. Då har jag tält och madrass utanpå; lika bra det, ty tältet är det första jag vill ha fram när jag kommer till lägret. Bild: http://www.mai.liu.se/~pehac Det löjliga är att jag senare hört talas om säckar i samma volym, nedåt 1400 gram med riktigt bärsystem! Sen finns ju UL-alternativ. Dessa saknar ram, och ram behöver man nog om man har dålig rygg som jag. För stadsresor och kortare turer hemmavid har jag en Lundhags Dovre, 40-45 liter vill jag minnas, som väger 1400 gram. Den skulle utan vidare räcka till en 7-dagars tur. il C.