Marcus

11) For meg så det ut til at Rondane var området lengst inn i riket. Men siden det sannsynligvis er snakk om et tettsted, så får jeg svare Dokka i Nordre Land, ut fra hintet som er gitt.

Beklager at spørsmålet ble litt utydelig formulert, men det var største i Ringerike jeg tenkte på ja. Så da har aleks rett med Sperillen. Svar til Erling: Narvik ligger ca 73 km fra Kaskasatjåkka (2076) ved Kebnekaise. Hvis Narvik ikke regnes som en by, tar jeg sjansen på Molde som ligger ca 87 km fra Gråhø (2014). Nærmeste by fra Galdhøpiggen - kan det være Førde, 130 km unna?

Riktig det, Pelle! Blir vel to poeng der.

Ville gått for denne jeg også, Follo og Romerike hører sammen med Hedmark og Østfold. Men Asker og Bærum burde kanskje være med i Buskerud-kategorien?

Det er nok ikke Nordkapp nei. Jeg ser at Nordkapp grenser mot tre kommuner, mens kommunen vi skal frem til har en god del flere naboer. Jeg kan i hvert fall si at det er en innlandskommune sør for Trondheim.

Artig tråd. Her er noen spørsmål om en bestemt kommune: 6) Hvilken norsk kommune grenser til flest andre kommuner? 6a) Hvor stor høydeforskjell (vanndybde ikke medregnet) er det i denne kommunen? 6b) Den største innsjøen som ikke deles med andre kommuner - hvor stor er den?

Med det samme burde vel også Nordland være med. Hva er forresten idéen bak denne todelingen av Østlandet? Øst-Østlandet og Vest-Østlandet?

Et intervju med Nils Faarlund om stillhet: http://www.07-06-05.com/765/1217.htm "Stillhet betyr ikke at det er stille, men at det er fravær av støy. I et helt stille rom, for eksempel et lydstudio, er det ikke stillhet, men et trykkende fravær av lyd. Stillheten akkompagneres derimot av naturlige lyder, det kan være susing i trær, rasling i løv eller risling i en bekk." Ok, han virker som en sur gammel grinebiter av en elitist, men jeg synes dette hørtes litt interessant ut likevel.

Det var ikke meningen å kritisere et bra turforslag. Som du sier, er det jo turopplevelsen som teller Den vestlige delen av Skarvheimen virker spesielt forlokkende på meg. Selv har jeg bare vært helt i vest, langs "Snøvegen mellom fjordane" som forbinder Lærdal og Aurland. Men områdene østover herfra ser ganske bortgjemte og lite tilrettelagte ut. Her er et bilde jeg tok fra Ranastongi mot Uranostinden/-breen tidligere i sommer: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=3789

Jeg ser at Høgeloft og Grøndalen er blitt nevnt her. Flott område, men omfattes det av Skarvheimen? Dette blir kanskje et definisjonsspørsmål uten særlig interesse for Kjersti og Gunhild, men det er noe jeg har lurt på selv. Hører Hemsedalsfjellene inn under Skarvheimen? (Det finnes et fjellparti ved navn Veslebotnskarvet i Hemsedalsfjellene, så hvorfor ikke.) Hvis elgen har rett vil jeg også anbefale en Skarvheimtopp som heter Ranastongi (1900 moh). Det er riktignok 20 meter lavere enn Høgeloft da, men med mer estetisk utsyn mot Uranostinden.

Det innbefatter alle toppene innenfor kommunen, ettersom laveste punkt er Vågåvatnet på 362 moh. Spørsmålet blir valg av primærfaktor da..

Lurte på om jeg skulle prøve denne traversen selv. Jeg har lest at man kommer til en hammer like før toppen - husker du om denne medførte noen problemer?

Hei! Frem og tilbake kan det nok fort bli ni timer ja (kommer an på hvor raskt man går da men...). Da jeg tok turen på sensommeren i fjor, brukte jeg to og en halv time til Syltjønna, hvor jeg teltet, og ca 1,5 time derfra og opp til toppen. Var ikke kjent i området, så jeg gikk ikke spesielt fort

Vet du hvor stor høydeforskjell det kan være snakk om, fra dalbunnen til fjellryggene? Jeg har ikke vært i området selv, men har bare hørt at stup på 1500 meter er vanlig omkring Sunndalen. Virker som et spennende område.

Ser ut til at du har mange fine sommerminner å se tilbake på her. Nydelige bilder fra Gutulia og Tylldalen (må nok sette Gutulivola på turprogrammet mitt nå). Vide utsyn over skogkledde vidder og fjerne fjell. Storslått! Nord-Hedmark byr tydeligvis på helt andre kvaliteter enn den kyst- og høyfjellsnaturen som vanligvis blir presentert på dette forumet.

Det er fordi mange ser på kompromiss som en fallitterklæring.

Jøss, her lå det mye spennende. Skulle ikke forundre meg om det bare er en sikring som har gått i det TV-apparatet. Og se på alle de flotte bygningsmaterialene. De kan nok bli til en fin utedo.

Fint at du nevner dette, slik at vi nybegynnere vet at det finnes et lys i enden av tunnelen. Hvor mange kurs må man ta for å bli selvhjulpen da? 10-20?

Hvorfor ikke Storstygge Svånåtind, eller Storskrymten. Disse fjellene ligger også på Dovrefjell, og er jo ikke skjendet slik som Snøhetta.

Ja, det er jo bra at folk får øynene opp for flere fjell enn Snøhetta, Glittertind og Gaustatoppen. Men her diskuterer vi vel hvilket fjell som vekker nasjonalfølelsen hos folk flest (hvor dumt det enn måtte virke ) Din idé om å trekke frem fjell som ikke er fullt så kjente, ville kanskje vært mer relevant i en erklæring av "årets fjell" eller noe slikt.

Jeg tror jeg stemmer for Rundemellen. Et nasjonalfjell bør være koselig å se til, og lett å komme seg opp på. Disse dramatiske kystfjellene gir meg bare bakoversveis, etterfulgt av uakseptable mindreverdighetskomplekser. Dessuten får jeg litt Morgan Kane-følelse av å se Rundemellen. Og hvem er vel vår fremste nasjonaldikter, om ikke Kjell Hallbing.

Denne turrapporten er litt sen i og med at den handler om en over to uker gammel tur. Men sent er bedre enn aldri – og dessuten varer gode minner som oftest lenger enn to uker. Jeg tok et par dager fri slik at jeg kunne tilbringe en langhelg på hytte i Hemsedal. Hytta ligger i Grøndalen, så fjellet Ranastongi lå fristende nært. En dag det var varmt i været kjørte jeg 6-7 km til bandet mellom Vavatnet og Hydalen, som er et vanlig utgangspunkt for turen. Her er det en liten parkeringsplass langs vegen hvor det skiltes sti mot ”Ranastøngji”. Jeg fulgte denne stien som var tydelig de første to kilometerne. Deretter krysset jeg bekken og fulgte et nytt bekkeløp opp mot Lysebottskarvet. Her ble det noe brattere og ganske mye ur. Snart kom jeg opp på fjellplatået til Ranastongi. Det var såpass flatt der oppe at jeg ikke så helt hvor den høyeste toppen lå. Men jeg kom etter hvert frem til brattkanten, litt øst for toppen på 1900 moh. Etter å ha labbet over ”endeløse” flater med stein, føltes det spesielt å komme frem til stupene og få en slik storslått utsikt mot den andre siden. Det lot til at Ranastongi hadde utsikt mot alle de valdrestopper man orker å liste opp. Pluss Jotunheimen naturligvis – ubeskrivelig flott. Men Rendalssølen klarte jeg derimot ikke å dra kjensel på Jeg rekker forhåpentlig et besøk til nabotoppen Høgeloft før sommeren er over.

Hvis man ikke får avsmak av noen kilometre langs skogsbilveg, kan man alltids ta buss til Sperillen og gå opp til Vikerfjell. Det går en lokal bussrute fra Hønefoss langs vestsiden av Ådalen. Tosevika var mitt utgangspunkt. Vikerfjell er ikke så høyt, men det gir fjellfølelse når man kommer opp fra skogen

Wow, du tok meg der. Jeg kom til å tenke på at det også finnes individer av andre dyrearter som sulter ihjel, men jeg har ikke tenkt å fullbyrde resonnementet.

Ja, hvor langt er man vel ikke villig til å gå for avkoblingens skyld? Siden jeg ikke er så veldig glad i dyremishandling, bør du bare huske på å ikke tråkke på byttet etter at du har skutt fåret, synes jeg.