Erling

Jeg blir ikke fornærmet hvis noen betviler min kompetanse. Stilt overfor store avgrunner blir jeg ganske pysete. Nils har for eksempel sett det på vei opp til Skeii i Jotunheimen. Min kompetanse går blant annet ut på at jeg sånn noenlunde kjenner min egen begrensning. Jeg benytter ofte guide utenlands, og har også gjort det i Norge. Når jeg er turleder er det i hovedsak på snille turer hvor det hverken kreves tau eller hjelm. Og ellers registrerer jeg at Pluto etterhvert har fått noen spede tips. Det er jo bra

Det var også meningen. Jeg kunne sikkert tatt en litt vennligere tone og frarådet Pluto å "vandre" Haute Route. Men jeg blir generelt litt oppgitt av nivået folk legger seg på når de skal utenlands. Her er forøvrig en link til det selskapet jeg benyttet som også har sommerturer Chamonix - Zermatt: http://www.jagged-globe.co.uk/course/itinerary/alps+haute+route.html Coni sin anbefaling vedrørende Zermatt er vel grei nok, men det er jo massevis av breer og utsatt terreng i området også ! Jeg holder fortsatt fast ved at fjellerfaring med fordel bør oppøves i Norge før man reiser utenlands.

Litt slemt svar Kanskje ingen har lyst å dele erfaringer med deg fordi du selv er uerfaren - blant annet har du ingen bre- eller klatreerfaring og ønsker deg til et område uten guide hvor det er en stor fordel med nettopp slik erfaring. Kanskje det ikke er noen her på forumet som ønsker å komme med opplysninger om dette og er redd for skyldfølelse dersom du havner i en bresprekk, faller ned eller får en stein i hodet Eller så gidder ingen svare fordi du har så mange spørsmål, og svaret blir altfor langt. Med en viss turledererfaring må jeg for egen del si at jeg ikke er så veldig glad i tendensen som gjør at folk melder seg på turer over egen evne. Jeg har gått Haute Route på ski MED GUIDE, vandret i områder både i alpene og Nepal både med og uten guide og mitt råd blir at du skaffer deg relevant erfaring i Norge og gjerne tar brekurs, fjellsportkurs eller klatrekurs før du realiserer planene dine

I henvisningen din er det listet opp en masse negative konsekvenser ved global oppvarming med unntak av jordbruket i nordlige deler av Asia, Europa og Amerika og muligens også for Australia som kan forvente høyere jordbruksproduksjon. Men dette får vel egentlige negative konsekvenser siden økt jordbruksproduksjon sikkert vil føre til at større områder vil bli tatt i bruk til jordbruksformål fremfor å være natur. For naturen er det forøvrig utelukkende listet opp negative konsekvenser. Kanskje er det slik at vi har vanskelig for å forestille oss positive konsekvenser av global oppvarming fordi vi vil ha det slik det er I artikkelen står det at "Klimaendringer i polområdene har allerede funnet sted." I artikkelen står det også at "Ørkenspredning vil øke i tempo (på grunn av redusert nedbør), spesielt i Sør-, Nord- og Vest-Afrika." Hva er da årsaken til ørkenspredningen som har skjedd, eventuelt årsaken til ørkenreduksjonen de siste årene som enkelte hevder Det rimer litt dårlig synes jeg at alt som det blir mer av (nedbør) kommer der det allerede er nok, mens alle reduksjoner kommer der det allerede er for lite.

Er dette riktig panda ? Jeg har forstått at det på 60-80-tallet var vekst i størrelsen på ørkener, men at ørkenspredningen nå er redusert og at ørkener minker. Dersom det blir temperaturhevning på jorda og mer nedbør høres det for meg logisk ut at det begynner å spire igjen i ørkenenes randsoner. Jeg så et TV-program for en tid tilbake som tilbakeviste ørkenspredning, men det kan jo ha vært feil selvfølgelig. Har du noen henvisninger til informasjon om temaet

Jeg anerkjenner selvfølgelig drivhuseffekten som er en viktig årsak til at det er beboelig her på jorda. Uten den hadde det vært altfor kaldt her. Full oversikt har jeg ikke, men jeg vet at CO2, H2O og CH4 er naturlige drivhusgasser og det er sikkert flere slike gasser. Øker man mengden av noen av disse gassene er det sannsynlig at isolert sett vil temperaturen på jorda øke. Det jeg ikke skjønner er at CO2 som ikke er en giftig gass nå betraktes som verdens største miljøproblem. Hvis havet skulle stige pga nedsmelting av Grønlandsisen skjønner jeg at det blir et stort problem for menneskeheten, spesielt den industrialiserte delen, men for mange andre vil det være en stor fordel. Naturen og livet på jorda vil definitivt endre seg etter noe slikt, kanskje til noe bedre siden nedbøren sannsynligvis vil øke mange steder på jorda. Hvis menneskene på noen måte skal desimere seg selv må dette være en bra måte å gjøre det på fremfor en del andre alternativer. Jeg synes også at fokuset på drivhuseffekten tar oppmerksomheten vekk fra andre miljø- og naturproblemer som: • Ødeleggelse av natur- og skogsområder som for eksempel regnskog og villmarksområder. Ikke minst i Norge hvor veibygging, hyttebygging og skogsdrift har ført til reduserte villmarksområder. •Miljøgifter, blant annet dieselpartikler som den rødgrønne regjeringen synes er bedre enn harmløs CO2. •Reduksjon av artsmangfoldet i naturen pga menneskelig aktivitet. •Ikke at jeg er veldig bekymret, men oppmerksomheten på CO2 vil føre til flere atomkraftverk på bekostning av gass, olje og kull. England skal visstnok bygge et nå – det første på flere tiår. Om fokuset på drivhuseffekten gjør at forbruket av olje, kull og gass blir redusert synes jeg det er positivt ut ifra at forurensingen blir redusert ved mindre utslipp av NOX, partikler, støv og generelt den forurensningen som maskinene som forbruker disse naturressursene fører til. At vi også får en reduksjon av CO2 og H2O som er de viktigste forbrenningsproduktene fra olje, kull og gass synes jeg er mindre viktig. Det vil jo også være positivt om forbruket av disse naturressursene blir redusert med tanke på at de skal vare lenger for fremtidige generasjoner. Jeg tror at fremtidige slekter først og fremst vel se tilbake på det 20. og 21 århundre som sløsingens tidsalder og da spesielt de ikke-fornybare energiressursene. Og i mellomtiden fortsetter jeg å kjøre privatbil og ta 4-5 flyturer i året rundt omkring i Europa (ikke til Syden riktignok) inntil flyprisene blir vesentlig høyere pga avgifter eller ekstrem høy oljepris. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, man tar litt igjen ved et lav energiforbruk i den lille boligen min. En konspirasjonsteori som jeg ikke har hørt er at det er USA som har igangsatt kampanjen mot menneskeskapt drivhuseffekt for å redusere verdens oljeforbruk slik at oljeprisene kan gå ned og gi lavere drivstoffpriser. Det hadde vel vært smart av den amerikanske presidenten !

Biler jeg har hatt er en 1976-modell Renault 12, 1986-modell VW Passat som begge gikk på 0,6 på mila på langkjøring. Bilen jeg har nå er en 1997 modell Citroen med katalysator, 16 ventiler, noe mer sikkerhetsutstyr og selvfølgelig en del tyngre. Den bruker 0,7 på mila. Problemet nå er at det er så mye utstyr, sikkerhetsutstyr og annet renseutstyr på bilene at de blir altfor tunge og bruker altfor mye drivstoff og slipper ut altfor mye CO2 i forhold til gamle biler. Likedan med firehjulstrekket. Du må jo kjøre rundt med det selv om du bare har tohjulstrekket innkoblet, og det koster drivstoff ! Ellers tror jeg de fleste 4-hjulsdrifter er permanente, men at hoveddriften (90 %) er på ett av hjulparene. Fjellforum er sikkert full av miljøværstinger som kjører rundt med tunge SUVer med 4-hjulsdrift

Jeg har to skalljakker jeg også, men bruker dem aldri i byen - de brukes kun når jeg er på fjelltur. De er ganske dyre, og jeg tror det er billigere å benytte vanlig regnjakke eller et penere plagg til daglig. Bruk av anorakk eller skalljakke som et hverdagsplagg er ikke særlig stilig heller, men jeg skjønner at det kan være praktisk i Bergen som antagelig har verdens høyeste konsentrasjon av skalljakker. Hvorfor Oslofolk bruker det så mye skjønner jeg ikke. Jeg har hørt at luftforurensinger kan ødelegge skalljakkenes mebraner og dermed gi dårlige egenskaper ved den bruken de egentlig er ment for. Er dette riktig

Med 10 % usikkerhet er ikke dette Svein sin sin mening - det er klimaforskernes mening. I kronikken jeg viste til i TU 0307 blir det hevdet at de menneskeskapte CO2 utslippene er 3-4 % av det totale utslippet, ikke 5 % som Svein antyder. Ellers er jeg enig med Svein at sola bør sjekkes ut. Jeg har inntrykk av at det nå foregår en massiv forskning på drivhuseffekten overalt, mens solforskingen er i diskreditt. Etter rapporten fra FN's klimapanel er det nok mange klimaforskere som har fått $-tegn i øyet. Det betyr ihvertfall sikre arbeidsplasser og masse spennende forskning fremover.

Aldri i verden: 1. Supervulkaner. 2. Store meteornedslag. 3. Gammaglimt. 4. Virus. 5. Nedising ala 500'' år siden. 6. Og om 4-5''' år (eller var det 15''') kolliderer vi med Andromeda-tåken. Og det er sikkert mange andre naturfenomener som er i stand til å ta knekken på oss. Selvforskyldt drivhuseffekt gjør det definitivt ikke slutt på oss, men det kan tenkes at antallet blir redusert, noe som de andre artene hadde tjent på. Og en del mennesker vil også klare å sjangle seg gjennom en total atomkrig. Men at vi klarer å begå noe slags kollektivt selvmord før tiden er ute tror ikke jeg vi klarer ennå.

Det siste bildet er ikke bra. Å kjøre utenfor veiene er skadelig for terrenget. Det ser ut som om de har tenkt å kjøre på grusveier. Men det er ikke alle grusveier det er lov å kjøre på heller. Flere steder er det grusveier inn i nasjonalparken Jotunheimen som er stengt for alminnelig trafikk, inklusive motorsykkel. Jeg tror ikke de møter så veldig mange vennlige nordmenn hvis turen skal gå utenfor veier det er lov å kjøre på. Jeg har kjørt rundt hele Jotunheimen, men det var på gatesykkel og jeg holder meg i hovedsak til asfalterte veier. Grusveier er skummelt med tunge motorsykler.

Er det noen som har lest en helsides kronikk på en av de siste sidene i Teknisk Ukeblad i dag Dette er ikke noe jeg har mye greie på, men han som skrev det pekte på at på New Zeeland hadde de hatt den kaldeste desember i 2006 på mange år. Det er slik at det er den nordlige halvkule som blir oppvarmet, det er vel det FNs klimapanel peker på. På den sørlige halvkulen går utviklingen den andre veien: det er mer is rundt Antarktis og det er forventet voksende breer på Sydpolen. I henhold til kronikkøren hadde det noe å gjøre med at jorda var nærmest sola nå i en periode hvor den nordlige halvkule er nærmest sola. Når det blir omvendt blir utviklingen motsatt. Han stilte i tillegg spørsmål til det meste omkring drivhuseffekten. det kan jo være greit å vite om motargumentene og gjerne forstå dem før man sverger til den ene eller andre leiren i denne debatten. Det er mulig jeg er ignorant, men gjør det så mye om klimaet endrer seg Er det ikke slik at det er mennesket som vil lide mest under det ? Jeg har ikke inntrykk av at det for naturvernorganisasjonen generelt er livet på jorda som det er viktig å bevare, men at mennesket kan leve slik det gjør nå når drivhuseffekten blir diskutert. Om havnivået steg 10 meter tror jeg de fleste artene på jorda hadde fått det bedre, med unntak av Homo Sapiens Sapiens. Uansett, om 12.000 år er det tjukk is her jeg sitter og fryktelig kaldt !

Ingen fare. Prisen er jevnt nedadgående. Jeg tror at mange kraftselskaper prøver å tømme magasinene nå for å gjøre plass til alt smeltevannet til våren og sommeren etter denne snørike vinteren. Jeg er mer bekymret for snøskredfaren på Vestlandet. Det er vel en del svære fonner som kommer dundrende nedover fjellsidene snart og lager pinneved av hus som står i veien ? Ørsta er vel ganske utsatt sånn sett, eller har mye av nedbøren kommet som regn Hva med Sørfjorden inn til Odda

Roddyblom, burde du ikke kreditert Pål oppe i Hallingdalen for dette Det er jo ikke noe du har sugd av eget bryst. Dersom man bruker det andre har skrevet på en slik måte du har gjort her er det god folkeskikk å oppgi referansene.

Er dette årsaken til at da jeg flyttet til Jørpeland i Rogaland mai 1993 og holdt på å stille inn kanaler fikk jeg inn en mengde enegelske TV-kanaler Dagen etter var de borte fra TV'en og jeg så aldri noe mer til de engelske TV-kanalene.

Målet til Arne Ness jr. var å få første nordmann på toppen av Everest. Faarlund var lite opptatt av å nå toppen på Numbur og syntes det var viktigst å være i ett med fjellet. Det står ganske mye om dette i noen ekspedisjonsbøker jeg har lest; tror det var Næss sin bok om Everest-ekspedisjonen. Næss hadde før Numbur lyttet til andre for å plukke ut et Everest-lag. Etter erfaringene med Faarlund fant han ut at han måtte kombinere et lag som han valgte ut selv. At Faarlund og Næss jr. gikk veldig dårlig sammen er vel lett å forestille seg når den ene rotet rundt og den andre var ekstremt resultatorientert. De kan vel være (var) flotte mennesker begge to.

Endelig snøvær. Ikke mer enn et par cm hittil, men det snør nå og kommer forhåpentlig mer. I går fikk jeg prøvd grus-skiene i nyoppkjørte løyper i Kanada, så det som kommer nå gjør kanskje at jeg kan ta frem godskiene i morgen.

Fortsatt imponerende ods. Jeg har siden i forfjor høst da jeg tok bildene med en rimelig 70-300 mm linse anskaffet en 200-500 mm linse. Jeg har ennå ikke prøvd den fra en fjelltopp, delvis pga mye dårlig vær i høst. Dessuten er den tung. Kanskje kan utsikten fra Gråfjell på Norefjell være interessant. Og Gaustatoppen en kald klar vinterdag hadde jo også vært interessant. Blir det snø i Nordmarka snart også får jeg ta en tur på toppene der også.

Hvis du går den vanlige T-merkede stien fra Skogadalsbøen og ned mot Øvre Årdal får du denne utsikten mot Hurrungane. Bildet er malt fra et sted under Friken tipper jeg, og ligner vel noe på bildet jeg tok nettop på stien fra Skogadalsbøen i fjor sommer. Og hvis du ikke har gått der bør du absolutt gjøre det. Jotunheimens mest spektakulære turistrute etter min mening. Vettisfossen får du også med deg litt lenger nede i Utladalen.

Spørsmålet i overskriften må besvares med et rungende JA Ihht til nevnte senorge.no er det den meste snørike vinteren siden 1971 for størstedelen av Hardangervidda, og det gjelder både østsiden og vestsiden. Irriterende at ikke dette hvite stoffet kan gjøre seg gjeldende i lavlandet også

Selvfølgelig mener han ikke rubbing for at festevoksen skal sitte. Alle gjør vel det med skiene sine hvis man skal ha på festevoks eller klister og ønsker at smurningen skal vare en stund. Rubbing legges i fiskebensmønster i festesonen på langrennsski for å gi godt feste uten annen skismurning. Særlig aktuelt på problemføre og fallende nysnø. Jeg har aldri prøvd det. Jeg tror det går like greit på fjellski, men jeg tror det er en stor fordel om du har en svart sintret såle på skiene. Det blir litt lettere å se rubbingen da.

Merkelig stille omkring "strømkrisen" i det siste. I ettertid har vel alle skarpe kritikere sett at markedsøkonomien fungerer helt supert for norske kraftselskaper. De håvet inn penger ved høy produksjon i sommer da kraftflyten gikk ut av Norge med priser på 50-60 øre/kWh. Etter alt regnet og mildværet i november og desember med priser under 30 øre/kWh er produksjonen relativt sett redusert; kraftflyten går inn til Norge og fyllingsgraden i kraftmagasinene i Norge har økt gjennom høsten fra ca 60 % til 67 % nå. For de som ikke vet det har det vært en stor kraftimport til Norge gjennom store deler av høsten og vinteren. De som har tjent på dette er åpenbart norske kraftselskaper. En vanlig norsk husholdning mener jeg også har tjent på dette siden prisene nå i vinter når strømforbruket er mye lavere enn i sommer. Miljøet (les CO2-utslipp) har tjent på dette gjennom at kullkraft har blitt erstattet av norsk vannkraft i sommer. De som har tapt er antagelig norsk industri med høyt forbruk i sommer på høye kraftpriser. Jeg tror vi står foran en periode med nedlegging av norsk metall-industri. Det er det eneste trasige aspektet jeg ser ved markedsbasert kraftomsetning. Har akkurat lest av strømmen i leiligheten vår. 6000 kWh inklusive strømoppvarming brukte vi i en blokkleilighet i Drammen i 2006. Så på det området er jeg ikke noe miljøsvin ihvertfall

Godt nytt turår i 2007 Utsikten på bildet er fra Åssiden mot Gulskogen og Konnerud i Drammen.

Jeg fikk bare 2 nye 2k-topper jeg: Brenibba og Loftet - begge på ski. I tillegg noen på Valdresflya som jeg hadde vært på før. Høydepunktet fra 2006 var 11-dagers turen Romsdalen - Øvre Årdal som kona dro meg med på. Godt gjort å gå gjennom Tafjordfjellene, Breheimen og Jotunheimen uten at en eneste fjelltopp ble besøkt. Tenkte jeg skulle ha lagt ut en turrapport her fra foretagendet, men det har bare blitt med tanken. Av andre "må jeg gjøre før jeg blir for skrøpelig turer" var Marcialonga og Haute Route. Dessuten ble vinteren 2006 min beste skisesong noensinne. Over 150 mil er bra Den største naturopplevelsen var ikke fysisk krevende: Det var observasjon av en total solformørkelse i Tyrkia. Planene for 2007 begynner å materialisere seg. Siste uken i april 2007 og frem til 1.mai er satt av til å gjøre noe med den skrøpelige 2k-statistikken. Med ski i Jotunheimen. Saksa som jeg stod over i fjor kan vel kanskje være et mål da ?

Hei Lars ! Kona på brede slalåmski og jeg på telemarkski kjørte ned Valle Blanche med guide for noen år siden og var så uheldige å komme sammen med noen snøbrettkjørere fra Nederland. Den første bratte delen var de sånn noenlunde med på, men på den lange flate breen gikk det veldig tregt på snøbrett. Ski glir mye bedre. Enda verre var det i den siste delen gjennom skogen ned til sentrum av Chamonix hvor jeg tror løypa ikke var bred nok til at snøbrettkjørerne klarte å svinge noe særlig. Tror vi brukte 6 timer på hele turen inklusive lunsj på Requin-hytta midtveis. For å ha noe utbytte av turen på snøbrett må man helt sikkert unngå den slakeste nedkjøringen. Den veien vi tok nedover var heller ikke så veldig bratt synes jeg. Tror at Grand Montets for en som er rimelig god på snøbrett vil gi større kjøreglede. Valle Blanche er først og fremst en fantastisk naturopplevelse etter mitt syn. Hvis 14-åringen setter pris på naturopplevelsen vil han ha utbytte av dette tror jeg.