ingen87

Tog til Lønsdal på Saltfjellet. Herfra kan du velge å gå østover mot Skaiti og Sulis, vestover mot Glomfjord, nordover mot Beiarn eller sørover til Rana. Eller fly til Bodø og buss utover kysteiksveien. Gå sørover gjennom Flakflogdalen, krysse Beiarfjell, og koble deg på Nordlandsruta. Herfra fortsetter du sørover til du blir lei 😁 Kan også ta bussen helt til Glomfjord og gå østover til du blir lei. Den turen har jeg tatt selv: Glomfjord - Beiarn - Saltdal - Junkerdal - Sulis - Hjem. Brukte vel ti dager, men kunne fint brukt det dobbelte, om ikke noen i turfølget hadde det svært travelt på første delen av turen.

Skal ikke svare for svensk side, men det er ikke noe problem fra Sverige og sørover. Kanskje ikke planlegge telting i Steindalen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark (navnet sier det meste), men utover det så tror jeg ikke du må lete i hele tatt. De bildene jeg har sett fra svensk side, ser heller ikke ut til å være problem. Basert på bildene kan det muligens være vanskeligere helt i nord, når man nærmer seg Narvik. Her har jeg aldri gått, så her må gjerne noen andre bidra 😛

Ikke annet enn at jeg fikk oppskrift på hvordan jeg skulle legge på nytt lag med coating.

Det er jo et lite telt, så tørkemulighetene er begrenset. Skulle du bli øse pøse våt, tror jeg du må krasjlande en DNT-hytte for å få tørket tingene. Sånn sett burde man kanskje gått for et større telt. Typ tomanns tunnelltelt. Jeg har ikke noe sånt i min samling, men tror det ville vært perfekt for å ha muligheten til å tørke ting.

Jeg ville også tenkt på vind, før jeg hadde gått for de letteste teltene. Været er lunefullt i fjellene der Nordlandsruta går forbi her jeg bor. Vinden snur fort. Fordelen med Nordlandsruta er at avstanden til hytter ikke er avskrekkende (på norsk side), så sånn sett er kanskje ikke et UL-telt helt feil heller. Av mine telt hadde jeg gått med Hilleberg Akto, og tatt med meg ekstra stang. Rett og slett fordi jeg har hatt for mange søvnløse netter i telt oppi fjellene her

I fare for å dra diskusjonen litt langt fra topic: Nå ser jeg diskusjoner på Facebook fordi Isak ikke bruker setebelter i noen av sekvensene i sin serie. Tonje Blomseth bygde en ulovlig hytte og jakta rype utenfor jakttida i sin serie fra Alaska. Jens Kvernmo brukte drone og hadde løse hunder i kalvingsområde i Børgefjell. Anne Lindmo lager bål i et naturreservat med bålforbud. Dette for å lage underholdning til folket. Spørsmålet er jo hvor mye "ulovligheter" en TV-produksjon skal tåle? Bør ikke bransjen selv ta ansvar? Hvis det ikke blir givende å lage "frilufts-TV", der man følger regelverket, så bør man kanskje finne noe annet å holde på med. Da snakker jeg om de tilfellene der det er snakk om regelbrudd, og ikke ståsnøret til Lars Monsen (derfor varsel om off topic).

Stroft minner meg om Tørrfluelandet 3 :D

Dette minner meg om da jeg var dommer under VM i fluefiske i Vefsn 2013. En fyr fra Mongolia brukte noen nymfer som det var bundet inn 30g bly (minst!). Den flua plaska og dundra rundt i vannet, og skremte trolig all ørret til å bli anadrom og legge på svøm ned Vefsna. Etter 30 min ga han opp å fiske mer i sin sone. Ikke var han fluefisker heller, men en mongolsk rapper, som hadde kjøpt seg plass på det mongolske laget for å promotere sitt nye album.. xD

Min personlige mening er at du neppe merker forskjell i hele tatt mellom 5 og 6 når du kjører fisk Trenger ikke å være noen forskjell i presentasjon av fluer heller. Fortommen er jo den samme, men med litt mer vekt i snøret kan det jo plaske litt mer i landinga. Det handler vel så mye om klumpens plassering, type stang og din kasteteknikk. Du vil jo uansett ha 4 som er en nydelig klasse til tørrfluer? Er det for mye vind til å kaste med 4, vil det også påvirke hvor mye insekter det er i overflaten. Da vil du heller ha en 6 som tåler vind hakket bedre enn 5, og du kan gå over på større fluer. For meg er det en nobrainer å gå opp til 6 hvis du uansett tenker 4 stang 😊

Små rekeimitasjoner, beregnet til sjøørret, typ Runars CDC, er og giftige i fjellvann med synkeline 😊 Hvis man ikke presser lufta ut av CDC-fibrene kan de fluene finne på å flyte. Jeg har tatt sjøørret på tørr Runars cdc. Det var topp 5 sjøørretopplevelse, selv om fisken såvidt bikka kiloet.

Det året jeg begynte å studere, kjøpte jeg en #5 som jeg er veldig glad i (Guideline LPXe 905). Jeg ble rimelig bitt av fluefiskebasillen, og i Oslomarka var det lett fluefiske som gjaldt, derfor kjøpte jeg etterhvert en #3-stang (Scott G2 842). Etter noen år med >3hg ørreter, ble jeg lei og begynte å fiske mer etter sjøøret i Oslofjorden. Da "kompletterte" jeg samlinga med en #7-stang (Scott S4s 907). Skal sies at jeg jobba i sportsbutikk og fikk gode priser på Scott-stengene. Er enig med @Espen Ørud i at du bør gå for #6 hvis du uansett skal kjøpe #4. Hadde jeg skulle kjøpt fluestenger idag, ville jeg gått for 4, 6 og 8 istedenfor 3, 5 og 7. Like viktig som hvilken klasse du velger mellom 4 og 6 er hvilket snøre du bruker, både med tanke på presentasjon av tørrflua, og fjellets utfordringer knyttet til vind. Jeg bruker utelukkende #5 på fjellvann, mye fordi snøret der tåler mye vind, og jeg kaster langt med det. Jeg tror du kan, med rett snøre på #4, klare deg lenge med det, også til fjells. Jeg kan ta med #3 hvis jeg vet det blir elvefiske på fjellet. Snøret på den stanga har en kort klump, som passer for korte presise kast, men som også blir spist opp av alt som heter vind. Myk stang, treg aksjon, kort klump, er ingen vinneroppskrift i vind. I en periode hvor jeg av prinsipp bare fiska med flue, kunne jeg ta med #7 til fjells, hvis det var meldt mye vind. Nå dropper jeg den, og tar med slukstanga i de tilfellene.

Saltfjellet i midten av juni er nok bare å glemme med tanke på snøforhold. For lite snø til å gå på ski, men nok til at det blir en strevsom tur på føttene. Rago kan være et bedre alternativ. Da de ytterste områdene ligger ganske lavt, og blir tidligere snøfritt. Jevnt over er nok midten av juni et hakk for tidlig for fjellturer i Nordland.

Skjønner

Vi har hatt Wiglo 4 noen år nå. Jeg kjøpte det da våre barn var nesten like små som dine. Det har vært er utmerket turtelt for vår familie. På våre turer har det alltid vært to voksne, to barn og en hund. Barnene våre er nå 6 og 8 år, og hunden er en blanding mellom irsk setter og flatcoated retriever. Det er koselig å være ilag i samme telt når vi er på tur! I Wiglo er det ikle noe problem å være fire inne i teltet samtidig. Det føles ikke trangt og keitet. Vi har alltid mat og klær inne i teltet. Wiglo har tre yttertelt (et hovedyttertelt, i front, og to små på sidene). Jeg og min bedre halvdel ligger alltid ytterst mot hvert vårt yttertelt. Da kan man fort ta med seg et barn ut om natta, hvis det skulle bli behov for akutt dobesøk. Her legger vi også hver vår pakksekk med utstyr som vi ikke nødvendigvis trenger å ha inne i teltet, men som man raskt får tilgang til uten å måtte krype ut av posen. Vi har brukt Wiglo omtrent like mye om senvinteren som om sommeren. Det har stormmatter, og er et solid vintertelt. Kanskje i største laget hvis det skal varmes opp. Man trenger ikke å koble av og på innertelt. Jeg har kun koblet det på, og siden har det vært der. Teltet kan være litt vanskelig å sette opp i starten, men det lærer man seg ganske fort. Det er kombinasjonen mellom teltstenger og "lavvostang" som man være litt forvirrende, men det finnes videoer på YouTube som viser hvordan man best setter opp Wiglo. Nå har jeg ikke erfaring med andre telt i dette segmentet, men jeg vil anbefale Wiglo 10 av 10 ganger til en familie på 2 + 2.

Prøvde å fortsette med den som agn, men den ramla av i kastet.

Neeeei! Guttungen fikk første fisk med den nye stanga! Selv måtte jeg ta til takke med første reke (!). Første gang jeg klarer å kroke en reke.. Jaja, stanga gjorde i alle fall jobben. Etter at pøyken landa torsken, tok han en 2 kg sei. Det ble kokt fersksei, gulrotstuing og potet til middag idag. Stanga gjør jobben bra. Den kjentes god ut å kjøre fisk med. Nå var riktignok min sei 500g, men.. Jeg ser frem til å få på noe bedre snøre når sesongen slår til for fullt.

Merkelig. Jeg binder alltid fast hunden. Ser ingen grunn til at hun skal stå å stresse ved føttene mine, når hun kan ligge å slappe av ved sekken Jeg fisker mye med flue, og da er det sjanseløst å ha hunden løs, så for oss er det rutine at hun legger seg ned sammen med sekken. Første gang jeg fiska med flue på fjellet, satte jeg flua inn i en ukjent schæfer som kom luskende bak meg. Ubehagelig opplevelse.

Det hjelper ikke.. NRK har fortsatt sitt dypdykk i arealplaner. Denne gang ser de på hvilke arealer som er avsatt til fremtidige utbygginger. Det er ikke akkurat lystig lesing, men det gir også en nyansert bilde på arealbruk. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/en-planlagt-naturkatastrofe_-her-er-kommunenes-storstilte-planer-for-a-bygge-ned-natur-i-fremtiden-1.17205278

Jeg har alltid bare brukt Albright-knute mellom multifilament og monofortommen. Funker fint for meg!

Så skal det sies at hos oss er vann kun problematisk ved atom-situasjon der man kun kan oppholde seg innendørs og nedfall har gjort naturlige vannkilder udrikkelige. Vi har rent drikkevann som renner rett bak huset, og vi har en form for beredskap i farfars gamle melkespann! Vi mister vannet ved strømbrudd (brønn), så da hender det seg at vi må ty til noen gammeldagse løsninger.

Vi pratet om dette på jobb i går. Vi friluftsinteresserte er ganske godt rustet for en eventuell krise. Ganske mange oss har boden full for å kunne klare oss i flere uker på fjellet. Vi har både praktiske erfaringer og kunnskap om å klare oss under enkle, og krevende, kår. Faktisk tror jeg en del av oss hadde syntes det var koselig med en måneds lang strømstans, uten telefon, med vedfyring, stearinlys og batteriradio. Vi vet hvordan vi skal holde varmen når strømmen er borte for tiende dag i vår vedovnløse leilighet. Vi har soveposer og annet utstyr som er laget for å holde varmen under ekstreme forhold. Vi snakker her om kriseberedskap. Er det krise så er vi på det spekteret at vi skal overleve, ikke at vi må fjerne osten fra tacoen på fredag, gullrekka og rolig 24°C inne i stua. @sofasliter ditt midterste avsnitt er jo mer eller mindre de offisielle rådene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Disse "kitene" som selges som beredskapskit på nett er bare tull. Den største utfordringa som jeg kjenner på er vann. Vann er ferskvare. Det blir ganske fort dårlig av å stå lagret. Vil det funke å koke dette og drikke det? Eller bør man hele tiden skifte ut vann i dunkene? Jeg har et "beredskapslager" med salt. Det er i tilfelle langvarig strømstans. Med saltet kan jeg konservere alt elgkjøttet vi har i fryseren.

Jepp. Jeg var sikkert litt for brå og hardhendt når jeg slo det over ute på turen. Testa forsiktig når jeg pakka den bort, og hadde oppdaga skadene, og hørte jo da at draget skrapte ganske bra i skroget.

Svar fra Fjellpulken (hvis noen finner det interessant): Skal tydeligvis folde draget under, og ikke over pulken.

Sånn å forstå. Det bildet av barnepulken var bare et tilfeldig jeg fant, for å vise hvordan jeg bruker å bøye inn draget i camp Da hadde jeg ikke montert det feil på varepulken likevel? Mulig det er så innlysende, men det står faktisk ingen steder hvordan det skal monteres, for meg blir det mest logisk at draget skal "følge baugen" til pulken.

Hmm.. Trodde det var rett vei jeg 😳