Robinson

Ikke så mye som deg i allefall . Jeg har med en liten selvkomponert pakning som inneholder litt plaster for hverdagskader , som småkutt fra kniven og slike ting , som alltid skjer. Og så har jeg med to enkeltmannspakker og to sterile kompresser , en støttebandasje og en pakning med Ibux 400mg. Ibux er anti imflammatorisk , noe paracet ikke er , og det kan gjøre at jeg kan klare å gå likevel i en situasjon der det ellers var for vondt til å gå. Og så ligger det en liten pakn. med to par sterile engangshansker og en liten pakn. med noen sår servietter.

Det gjør de defintivt ikke. Jeg jakter både elg & hjort selv og kjenner godt til jegermiljøet. Og de aller aller fleste jegere forarges over slike skilter. Formålet med skiltene er å slippe forstyrrelser i jakta.

Det er ikke noe uklart med skiltet. Formålet med skiltet er at den som leser det skal tro at de kan bli skutt av en jeger og ikke bevege seg inn i området. All ferdsel i utmarken er på eget ansvar ,om man skal en tur til Prekestolen eller en tur på Hardangervidda. Men i kombinasjon med jakt pågår, blir det ett element av trusler i det. Det som er klokkeklart er at det er ingen andre enn jegerne som har ansvaret for hvor kulene deres havner. Og hvis almennheten skulle akseptere at det er risikabelt å gå tur i skogen under jakten , tror jeg ikke jegerstanden hadde hatt så høy rating når det gjelder sympati , som vi har i Norge. Hvis de bare ville informere om at det ble jaktet der, kunne skiltet bare informere om akkurat det : jakt pågår. Men bevares, det er ikke ulovlig, bare ufint...

Det er ikke tillatt å la en kjønnmoden okse som kan utgjøre en fare, å gå løs på utmarksbeite. Og bare ordlyden i skiltet "Okse fare" forteller at bonden ønsker å skremme. Det blir litt som disse jegerne som setter opp skilt : "Jakt pågår. Ferdsel på eget ansvar". Ikke ulovlig skilt, men å utsette turgåeren for fare er likevel ulovlig... Edit. Klippet denne fra hanndyrloven. 3. Det er forbode å la oksar som er eldre enn 6 månader gå på beite, a) i sambeiteområde i utmark eller innmark, b saman med kyr som andre eig, i anna beiteområde eller c) der tilhøva er slik at dei lett kan koma saman med kyr som andre eig. Forboda gjeld ikkje beite på særskilt område der oksar blir haldne for seg, såframt området er forsvarleg inngjerda eller dyra er under forsvarleg tilsyn.

Fant dette "skiltet" på en tur nå nettopp på høgejæren. Slikt forarger meg. Bortsett fra at det selvfølgelig er ulovlig å ha en voksen okse som ikke er gjeldet , gående løs på utmark , så er det dette ønske som enkelte grunneiere ( bønder ) har til å skremme folk vekk fra utmarken sin som gjør meg sint. Tviler på at det virkelig var noen okse der . Jeg så ingen og skulle ikke gå der likevel. Men en trussel er det . Slikt gir ikke sympatipoeng akkurat...

På mitt personlige plan er skikkelig fottøy og gore - tex det største framskrittet . Å slippe å pakke regntøy i sekken , og farvel til gummistøvler i heia er det beste . Mine første turer var med gummistøvler , uansett hvor varmt det var. Med ett par tøysko hengende utenpå sekken til leirbruk. Etter dette kommer dobbelduk teltene, som stort sett er de eneste som brukes nå. At sekkene ble større og større er jeg ikke sikker på om er en fordel. Jeg tar bare mer med meg da. Da jeg kjøpte min første sekk var det en 70 liters , og var den største sekken som ble tilbudt da.

Det som har skjedd er at vi har fått bedre råd. Ta friluftsklær. Hadde du spurt far min i foreks.1970 , da var jeg 17 år , hva han brukte til friluftsklær , hadde han sett rart på deg og sagt " hæ?" Og kanskje spurt hva :mener du? Eller: hva er friluftsklær ? Og når du så hadde sagt dedikerte klær som er beregnet på å bruke ute i friluft , hadde han sagt at det var alle klærne hans, med unntak av blåsdressen som ikke ble brukt så ofte. På kalde dager brukte han varme klær , og på varme dager lettere klær. Og på blåsete , vindtette klær. Samme om han skulle til fjells eller jobbe i tomta. Fottøyet i fjellet i 1970 var gummistøvler . Som 17 åring hadde jeg hørt om at det fantes lærstøvler , og min far snakket drømmende om " den som hadde hatt det " , men det var hinsides hans og min økonomiske rekkevidde. Liggeunderlaget i 1970 var bakken. Jeg hadde med ett ullteppe som jeg brettet til underlag av og til. Min far kjøpte en flott 70 liters Bergan ryggsekk i 1970 som jeg tror kostet flere hundre kroner, altså bortimot ei halv månedslønn den gangen , til min mors store forargelse. Jeg arvet den og har den fortsatt. Den største forskjellen er at vi har fått bedre råd og kan tillate oss å ha klær og utstyr som er dedikert til en fritidsaktivitet . Svært uvanlig for en arbeider for 50 år siden . Men vi syntes aldri synd på oss selv i fjellet den gangen heller. Vi syntes vi hadde det kjempefint i fjellet og registrerte ikke at vi savnet noe utstyr. Det eneste jeg syntes jeg hadde altfor lite av var sluker . De var dyre og de ble da som nå , mistet alt for ofte...

Selvfølgelig gjør den det. Jeg er jo nabo til Vistehola. Randaberg er i allefall ikke nordvest landet...

Ikke veldig bratt , men det er jo ikke en vei. Mer en sti. Jeg har ikke vært der siden sherpaene har oppgradert stien. Jeg har forstått at det er blitt en del enklere etter oppgraderingen.

Alle kaffekjeler egner seg ikke like godt som gryte. Men de billigste og enkleste som bare har ett hull som helletut og samtidig har lokk som er nesten like stort som kjelebredden , er ikke vanskeligere å vaske enn ei gryte .

Jeg har på to turer nå bare brukt kaffekjelen til Trangia settet , sammen med en Svea 123r. Til alt. Jeg koker kaffe , steker bacon og har laget enkle rismiddager i den. Når jeg er alene funker denne fint...

Langs stien mot Bynuten er det også fine plasser. Og fiskemuligheter. Og oppe ved Røyslandvannet, vannet ved glattkjøringsbanen , er det fint å telte og fiske. Har vært der mange ganger.

Vel, jeg endte opp med å kjøpe tralla jeg linket til i starten. Jeg har brukt den en gang allerede og den fungerte greit. Den er jo ett halvkilo tyngre enn Bevertralla oppgir å være, men jeg synes ikke det er allverden.

Sorry, jeg var for pysete til å ta ungene mine med dit da de var små. Var rett og lett redd for at jeg skulle miste oversikten over dem ute på platået. Jeg har vært der mange ganger og ungene mine også , på egenhånd , som tenåringer og siden. Noen av gangene når det er mange titalls turister, unger og hunder som vimser rundt ute på platået synes jeg rett og slett det er skummelt. Men det er nå meg...

http://tequila.no/Padleutstyr-Kajakkutstyr-tequila-no/Transport/Lagring/Kajakk-og-kano-tralle/Railblaza/RAILBLAZA-C-Tug-Kayak-and-Canoe-Trolley-Kajakk-og-kano-tralle15931-p0000001908 Kjøpte en kano/kayak tralle. Ville egentlig ha en Bever tralle, men den er ikke å oppdrive. Det får bli som i sangen til Vidad Sandbek : Hvis man ikke kan få den man vil ha, får man ta den man kan få. Så det ble denne...

Dette skal prøves i kveld.

http://tequila.no/Padleutstyr-Kajakkutstyr-tequila-no/Transport/Lagring/Kajakk-og-kano-tralle/Railblaza/RAILBLAZA-C-Tug-Kayak-and-Canoe-Trolley-Kajakk-og-kano-tralle15931-p0000001908 Jeg har lenge forsøkt å få tak i ei Bever kanotralle, for jeg har fått med meg at mange skryter av den. Men det er jo umulig å finne noen som kan levere den. Så fikk jeg ett tips om denne. Er det noen som har den , eventuelt prøvd den? Fornøyd?

En ting jeg stusser med på min Svea 123R er denne lille gule flammen som blir igjen når jeg stenger den. Det er jo en nåleventil som stenger den, men jeg klarer ikke å unngå stearinflammen som jeg til slutt bare blåser ut. Ikke noe problem egentlig , men jeg føler at det skal ikke være slik. Min Optimus 8R har akkurat samme tendensen, og brennerne er jo veldig like. Jeg vet at det er flere enn meg som opplever dette, men lurer på om det er noen som har ett forslag til hvordan man kan unngå dette.

Joda, man kan godt prøve å regne ut kostandene det er med å ha mennesker boende og leve i Rendalen. Vi har jo allerede prøvd å kostandsberegne innvandrerne i Norge. Kan være lurt å se på kostnadene med å ha gamle folk boende her også , når vi først er i gang. Kostnadene med å reparere folk er jo allerede skyhøye. Klart at bønder også bør være siviløkonompensum...

Når sluttet mennesket å leve på naturens premisser? Da de tok i bruk de første redskapene? Sjimpanser bruker redskaper de også. Bare besøk dyreparken i Kristiansand så ser du det. Eller mener du at vi sluttet å leve på naturnes premisser da vi fant ut at ved å plante selv kunne matforsyningen bli noe mer forutsigbar ? I stedet for bare å plukke det som vokser vilt ? En gårdbruker som sår , planter og høster lever på naturens premisser. Han har arvet tusener av års erfaringer om hvordan naturen fungerer og vet dermed å spille på lag med den. Han vet at hvis han ikke sår , så gror det ikke. Både du og jeg som bymennesker og 8-16 jobb ( jeg i allefall ) lever på en måte på naturens premisser vi også. Kanskje vi ikke er klar over det, men den utstriglede villahagen og krattet langs veiene gir gode levekår for innsekter som vi og andre skapninger trenger. Og landbruket her på Jæren er en forutsetning for vipe bestanden og svarthale spoven. Og alle de grønne trærne jeg ser ut på akkurat nå( hvorfor er jeg ikke ute heller?) er bevisst blitt stående fordi vi mennesker vet at uten grønt rundt oss vil vi tilslutt dø. Og før det mistrives. Til tross for at disse skogteigene innefor bygrensene her i Stavanger ville generert hundrevis av millioner i tomtekroner hadde vi fått bygge hus der.Enda er det nok mennesker rundt oss som ser sammenhengen i naturen til at Norge er en levelig plass for både mennesker og dyr.Det jeg er redd for er at framtidige generasjoner tror at naturen er for dyrene og at vi mennesker ikke er ønskelig der. Og dermed ikke trenger den.

Da lever en sauebonde i Rendalen mer i pakt med naturen enn deg. Og mest sannsynlig henter han en stor del av maten sin fra skogen også. Jeg henter min del fra skogen. Men jeg kan ikke leve av skogen, siden jeg lever i byen. For meg er jakten bare en påminnelse om hvordan jeg burde levd...

At flere og flere ( flertallet ?) mener som deg og tror at mennesket ikke er en del av naturen er den største trusselen mot oss mennesker. Denne tanken som har oppstått om at vi er aliens som verden burde vært foruten dukker opp oftere og oftere. Og denne mistroen til mennesket har som oftest sitt utspring i den urbane delen av oss, og er nesten alltid rettet mot de som lever i naturen, av naturen og mest mulig i pakt med naturen. Det lover ikke godt for framtiden. Maten kommer ikke fra fabrikker , men fra naturen . Og det er mennesker i naturen som lager den...

Rart hvordan denne diskusjonen om problemer ulven skaper for noen tilhørende arten menneske (homo sapiens) i østlige deler av Norge blir en diskusjon om evolusjonen. Hvis man virkelig mener at evolusjonen ikke må forstyrres på noen måte, så bør alle her bare lene seg tilbake og la naturen gå sin gang. Og ikke glemme opp i dette at arten jeg nevnte innledningsvis også er en del av naturen, og har sin plass. Og når noen , en konkurrende art , vil kjempe mot denne arten for å fortrenge den , så forsvarer homo sapiens seg. Så enkelt er det. Og helt naturlig også. Like naturlig som at ulvetispen jakter på mat til ungene sine. Hvorfor kjempe mot naturen ??

De største hjortene i Norge finner vi på de store og rovdyrfrie øyene på vestlandet. Jeg tror nok at gener betyr mer enn rovdyr når det gjelder kvaliteten på dyr. Men det er klart at for mye dyr i forhold til beite , vil redusere dyrenes størrelse og kvalitet.

Jeg skjønner ikke helt hva du mener. Hva har flått og herpa villahager med dette å gjøre? Jeg bor i Stavanger selv , og jakter rådyr i nabokomunen Sandnes. Rådyr stammen er sunn den og rimelig stor. Men rådyr er likevel det eneste hjortedyret i Norge som det ikke er rettet avskytning på. Kvoten jeg får er på to dyr. Ikke spesifisert på alder/kjønn slik det er når man får fellingskvote på hjort, elg & villrein. Det er opp til jegerne å forvalte og det har nok vist seg at det er de ikke alltid så flink til...