Robinson

Kjære Borealis. Neida, jeg trenger ikke å jakte. Jeg kan velge å prøve å leve mest mulig avsondret fra naturen, og mest mulig ute av kontakt med den. Jeg kan velge å nyte naturen som en tilskuer, og ikke som en deltager. Men dette er unaturlig for meg. Og ikke bare for meg, men for alle mennesker. At noen ( du??) har fjernet min rett til å jakte, er like ulogisk som om noen skulle finne på å fjerne min rett til å plukke bringebærene utenfor tomta vår, fordi trosten har mer rett på den. Man kan godt mene disse tingene, og mange mener som deg. Men siden det ikke er noen naturlig og logisk grunn for slike natur fiendtlige meninger, må slike meninger vel helst kategoriseres som religiøse meninger. Og vi må ha religionsfrihet, og heldigvis også frihet til å ikke ha slike religiøse oppfatninger. Ett annet moment som jeg har lyst å komme med er dette: Jakt på dyr for å spise dem , er mer miljøvennlig enn å la oppdretteren oppdrette dyret jeg skal spise. I fryseren min ligger det nå en hjort , og to rådyr. Miljøavtrykket fra jakten min på disse dyrene er mye mindre, enn hvis jeg skulle erstattet dette kjøttet med oksekjøtt , svinekjøtt eller kylling. For ikke å snakke om oppdrettsfisk. Det som kommer best ut av ”kjøpekjøtt” er lammekjøtt, som ikke akkurat lovprises av dere (såkalte) dyrevernere. Jakt er naturvennlig, det er fornybare ressurser, det er myyye mer dyrevelferd orientert er kommersiell kjøtt oppdrett. Og det er bra for meg. For når jeg jakter , så skjønner jeg at jeg fortsatt er en del av denne naturen, akkurat som reven og gaupa. Og jeg føler meg slett ikke mer uverdig enn disse, bare fordi jeg er ett menneske.Det er min natur også. Vern om naturen vår, og begynn å jakte for maten.

Jeg har ikke truffet noen livsfjerne dyrevernere som er i mot at rovdyr dreper byttedyr. Tvert i mot. De jeg har snakket med synes det er OK. Nærmest søtt. Men de mener at arten menneske ikke har rett til å drepe byttedyr. Og det er dette standpunkte som gjør dem livsfjern for meg. Jeg skjønner ikke hvor denne ideen har dukket opp om at vi mennesker er eksludert fra naturens sykluser. Det virker som de mener vi er aliens , her på denne kloden vi alle lever på. Når det er sagt, pelsdyroppdrett virker frastøtende på meg, sånn rent subjektivt. Men nå har jeg ikke sett annet om det, enn det som blir lagt fram fra dyrevernere heller da.

Jeg vet ikke hva alle "dyrevernere" mener. Jeg er også dyreverner tror jeg. Jeg verner om hunden og jeg mater småfuglene nå om vinteren. Og noen herreløse katter i nabolaget sliter virkelig nå i kulda og snøen. Så jeg her kjøpt noe kattemat og matet 2 stykker ( ute) nå siden nyttår. Har ikke katt selv. Men jeg har også avlivet noen herreløse katter , når jeg syntes det passet. Og hver høst jakter jeg rådyr, hjort og av og til noe småvilt. Og jeg er veldig bekymret for rådyr bestanden nå som skaren ligger glasshard her på sørvestlandet. Men de jeg har snakket med og som kaller seg dyrevernere gir klart utrykk for at de ikke liker naturen, slik den er. De bruker utrykk som "dyrs rett til liv" , når de vet at kråka og skjæra vil ha matfest om 3 måneder, når fugleungene begynner å klekkes ut. De snakker om "rettigheter", som ikke finnes. Hvem kan garantere en elg en verdig alderdom? Det er lite hvite frakker i eldre og syke omsorgen i naturen. Eldre og sykeomsorgen i naturen består av tenner og klør. Så det er ikke dyrenes rettigheter de egentlig er opptatt av, men menneskenes. De mener at mennesker ikke har noen rett til å være en del av naturen, slik ulven og gaupa er. Og jeg tror at det er den største trusselen mot naturen. Så lenge menneskene innser at vi lever av , og i naturen, vil de forstå at den må bevares. Men når den bare blir ett museum, som man besøker som betalende gjester av og til, blir den ikke viktigere en x factor og Idol. Noe å være opptatt av akkurat nå, til noe mer spennede dukker opp.

På Hardangervidda er det noen leger som står åpen for alle og enhver. Men det kan jo bli noe tøfft så høyt til fjells en vinterdag...

Jeg har kommet dit hen at jeg ikke har så mange flere ønsker på " ting". Men 80000 kunne kjøpt meg 2-3 måneder fri fra jobben, og det kunne vært brukt til myyye kjekt.

Japan og Island sliter litt mer i denne saken enn Norge gjør. Av den enkle grunn at når IWC vedtok å stoppe hvalfangsten for flere tiår siden , så valgte Norge å reservere seg mot denne avgjørelsen. IWC var opprinnelig en sammenslutning av fangstnasjoner, der alle fangst aktørene gav myndighet til denne komiteen. Og forpliktet seg til å følge dens anbefalinger.Men etterhvert ble fangstnasjonene i mindretall i denne komiteen, og dermed ble ett forbud mot fangst mulig. I komiteens statutter er det en klausul som gir medlemmene anledning til å reservere seg mot beslutninger i komiteen, og som den enkelte nasjon kunne benytte seg av. Da forbudet kom valgte Norge å bruke denne paragrafen, og reservere seg. De erklærte at de ikke var enig, men ville inntill videre stoppe fangsten sin. Island og Japan gjorde ikke dette. De stemte i mot, men godtok komiteens avgjørelse. Så derfor er det at landene driver denne "forskningsfangsten". De har en gang i tiden gått med på å stoppe komersiell fangst , helt til IWC måtte beslutte å komme med en annen anbefaling. Norge godtok ikke dette, og reserverte seg lovlig. Derfor driver ikke Norge "forskningsfangst" , men lovlig komersiell hvalfangst. I denne saken er jeg stolt av å være Norsk...

Lavvo er trivelig og sosialt. Men i høyfjellet, og hardangervidda er høyfjellet, kan det bli en utfordring i sterk vind. Jeg har prøvd både lavvo og fjelltelt og ville tatt med telt. Men det er nå meg da. Noen sjanser skal man vel ta. ??? Jeg trakker på vidda nesten hver sommer, og har aldri møtt noe skilt, eller annen info om at det ikke er lov å fyre bål på vidda. Det gjør jeg nemlig mye. Hvor har du dette fra? Og når det gjelder bålved, finner jeg alltid det jeg trenger til ett lite fjellbål.

Nansen utrettet mye, når vi tenker på hans engasjement for de sultende i Russland og Ukraina etter den 1. verdenskrig. Da hadde han ett stort samfunnsengasjement. Men som polarutforsker mener ikke jeg at han fikk utrettet så mye. At han fikk en heltestatus tror jeg hadde med tidsånden og nasjonalismen som var så framtredende da. Som forfatter synes jeg Nansen framstår som pompøs og selvforherligende. Når man leser Hjalmar Johansens beretning om ferden med Nansen, der de ender opp i Franz Josefs land, så synes jeg han framstår som en bedre forfatter, og er mye mer sympatisk person, enn Nansen.

Naturlover er der , selv om de ikke er nedfelt i bøker. Det er naturens lov som får revemor til å jakte for å sørge for mat for seg og sine. Akkurat som at du ( forhåpentligvis) og jeg også gjør det realitetene krever for å sørge for meg og mine. Dette har så lenge det har vært mennesker på jorden innebært en konkurranse med rovdyr, når rovdyrene vil ha det vi vil ha for oss selv. Det er jo helt naturlig. Eller har du også omfavnet den merkelige forestillingen om at vi mennesker ikke er en del av naturen??Og hvor har du i så fall fått den ideén? Å leve i pakt med naturen er å bruke naturen. Akkurat som reven og ulven.

Man skal strekke strikken veeldig langt for å sette fjellbonden i samme bås som de multinasjonale oljeselskapene ( som du og jeg jobber i ???) , og for fabrikkene som spyr ut sine kjemikalier. Hvis flere i verden levde av naturen slik en sauebonde gjør, ville det være mindre av de problemene du ramser opp her, og ikke flere. Det er rart at når vi urbane (jeg er nok en av dem, sukk...) som bor i byene våre og står timer i rushttrafikken hver dag for å komme til og fra jobb, skal rette en anklagende pekefinger mot noen for elendigheten , så velger vi gjerne å rette den mot de som lever mest i pakt med naturen. Men det er nå alltid enklest å skylde på andre....

Jeg synes vi skal la naturen gå sin gang jeg. Siden mennesket temmet det første husdyret sitt, har ulven (og andre villdyr) vært der for å spise det. Og mennesket har gjort det som står i hans makt for å beholde husdyra selv. Så når bonden hekter børsa av veggen og drar ut for å skyte ulv, følger han bare urgamle naturlover. La naturen gå sin gang....

Der er mulig du mener boka som heter "Endurance" på originalspråket. Det er den jeg har i hylla. Den er skrevet av Alfred Lansing. En fantastisk historie det også.

Anbefaler"Undaunted curage" av Stephen Ambrose. Bare en av mange bøker om Jefferson & Clarke ekspedisjonen. Men en velskrevet en. En guttetur som det er tragisk at jeg ikke fikk være med på. Ser noen her framhever "Tre i Norge, ved to av dem". Hiver meg på denne. Og så Ingstad sine bøker selvfølgelig. Goes without saying...

Vel , denne scenen kan komme til å gjenta seg i ryfylke denne høsten. Vi har allerede fått forespørsel av en bonde der inne som sliter med å få i hus 2 kviger, som er blitt fullstendig ville. Og akkurat nå holder de til på vårt jakt terreng. Han håper vi kan være "behjelpelig", hvis han ikke klarer å fange dem før vinteren. Men å gå på jakt for å skyte kyr?? Jeg vet ikke jeg....

Ingstad dro defintivt ikke ut på de forskjellige reisene sine i Kanada uten noen form for medbrakt proviant. At han baserte livet på at han skulle jakte for maten, står ikke i motsetning til dette. På side 133 forteller han om villreineterne som han bodde med, og som han syntest viste lite vilje til å ville bryte opp og starte på en ferd som var planlagt. Og så skriver han:"Men så ble jeg vis. Fra handelsposten hadde jeg brakt med litt flesk,sukker og en del andre småtterier, som jeg tenkte kunne bli bra å ha i ett knipetak" Indianerne tigget til seg av dette forteller han , og de brydde seg ikke om å starte jakt turen sin før dette var fortært. Han skriver også på side 188 om han og Fred som padler Snowdrift elven og sulter."Hundene sulter, og særlig hvalpene våre var tilslutt riktig usle. Selv levde vi på havregrøt" Sitat slutt....

Ingstad hadde med seg en grunn utrustning når han dro ut. Selv om den tok slutt noen ganger. Han nevner foreks i boka pelsjegerliv , en tid da han svalt og det var bare havregrøt kokt på vann de hadde å ty til. Han hadde ikke som mål å klare seg uten medbrakt mat, men noen ganger var det bare slik det ble. Ett handikap som vår "vill mann" har, er at han skal forholde seg til ett moderne forvaltnings regime, når det gjelder jakt. Steinalder mannen trengte ikke å tenke på vald grenser, kvoter eller jakt tider.Men det må Kristoffer Clausen gjøre.Og hjortejakta er slutt 15 november. Bare der er han svært handikappet i forhold til steinalder mannen.Og selv om han har moderne våpen, så er jeg overbevist om at steinalder mannen ikke levde som eremitter, men i samfunn der de kunne samarbeide om jakten. Det gav nok en bedre trygghet. Når det gjelder karbohydrater så er jeg litt forbauset over at han ikke nevner noe om navlelav. Den kan det være mye av, og den gir mye karbohydrater , med lite arbeid. Den kan også spises ubehandlet rett fra steinen. Jeg har spist ganske mye navlelav og den smaker til og med godt....

Jeg har spist måke noen ganger. Men ikke med så imponernde tilberedning som trådstarter foreslår. Det har mer vært brystfileter fra årsunger rett på grillen. Og det smaker godt. Myyye bedre enn skarv iallefall...

Min favoritt er basert på klippfisk. Jeg har med noe skinn&beinfri klippfisk. Og legger den i vann i en bekk , inne i en nettinpose, over natta. Om morran er det å putte den i plastpose, og når det er middagstid blir den grunnlaget for en kjempegod backalao, på bålet eller primusen. Jeg har med en chili, en løk, en tube tomatpurre og noen tørkede tomater. Med potetstappe blir dette ett måltid for konger. Og ingrediensene veier lite og holder seg lenge. Jeg tatt med den friheten å kalle retten for Langesjø backalao. Etter stedet den ble først tilberedt. Anbefales...

Jeg opplevde en rar situasjon på hardangervidda for noen år siden. Sammen med min svoger. Vi gikk uforvarende inn på en reinflokk som låg nede. Vi så først at det var rein der da den første reiste seg opp ca 20 meter fra oss.Og så reiste de seg, den ene etter den andre. Det må ha vært 20 -30 dyr. De løp fra oss og samlet seg så drøyt hundre meter fra oss, før 2 eller 3 simler (tror jeg) skilte seg ut fra flokken og kom løpende rett mot oss. Jeg må innrømme at vi ble noe famlende i blikket, men det langt mellom trær å klatre opp i på vidda, så vi ble bare stående med ganske høy puls. Men det som virket som rett mot oss, viste seg å være litt mer på skrå, og de løp ned i le av oss og virret rundt der litt , før de løp tilbake til hovedflokken. Så forsvant alle. Jeg tror at grunnen til at vi kom så nær dem var at vi hadde vinden i mot. Og jeg tror at de som løpene "mot" oss , bare ville ned i le av oss for å få vær, og finne ut hva vi var for noe. Men en spesiell opplevelse var det.

Jeg begriper ikke at Helsport kunne finne på å slutte å lage Stetind teltet sitt, for så å hevde at Ringetind er en forbedret utgave. Man sparer noen få gram på å sløyfe den siste teltbøylen, men får ellers ett telt som ikke er så lett til å sette opp skikkelig. Jeg er glad at jeg fikk meg ett Stetind telt , før de forsvant. Jeg har vært på tur med kamerater med Ringetind teltet , og jeg ville ikke byttet...

Det er nok litt annerledes i sekken i dag ja. Og i sekkene til ungene mine er det også annerledes nå. Må bare innrømme at det blir 3 lags Gore-Tex , og de 4 teltene jeg har i kjelleren er av en helt annen kvalitet enn den gang. For ikke snakk om sekk og støvler. Jeg kan også koste på meg å ha ett par til sommerbruk, og ett par til høst/jakt bruk. Det som er saken er jo at økonomien er en helt annen generelt idag, enn den var den gang. Kjøpekraften var myye mindre enn den var idag. At en familiepappa , med en vanlig håndsverk inntekt skulle ha råd til å kjøpe det vi har i våpenskap og ellers av gutteting idag, var utenkelig. Men jeg savnet egentlig ikke noen ting den gangen, uten en ting: skikkelig fottøy. Det å gå med gummistøvler i varmen syntes jeg var dritt. Men det var det også å foreks. å krysse myrer med tennisko. Så det eneste jeg var besvisst at jeg skulle ønske jeg hadde bedre den gang, var skikkelige fjellstøvler. Men det hadde vi rett og slett ikke råd til...

Første skikkelige fjellturen jeg var med på, var i 1971 i Børgefjell. Før det hadde det stort sett bare vært dagsturer i nærområdet på sunnmøre. I 1971 dro jeg med far og søster opp dit og jeg var bare en tenåring da. Telt? 2 stk. Det ene hadde far kjøpt på en sportsbutikk og var laget av nylon. Kostet lite og vi hadde med noe plast for å trekker over hvis det regnet mye. For helt tett var det ikke. Det andre teltet var ett gammelt dansk militær telt , 2 manns, som far hadde fått en gang. Dette var enda mindre tett. Liggeunderlag hadde vi vel ikke hørt om enda. Koking var på gassbokser. Vi hadde to bokser med oss. Og så var det litt bål. Fottøy var enten gummistøvler eller tennissko. Vi hadde begge deler med oss. Joggesko var noe folk begynte å kjøpe mange år senere. Forresten , far brukte noen litt solide spasersko når det var tørt, og lot gummistøvlene henge på sekken. Regntøy? Nylon. Soveposer hadde vi alle , og de var vel helt ok. Ryggsekker hadde vi lånt , men far hadde egen.Av klær ellers ble det å ta med det man hadde i skapet. Utrykket "friluftsklær" var nok heller ikke oppfunnet enda. Og vi gikk fra Store Namsvann og opp mot Jengelen. Og tilbake. Og hadde en fantastisk tur og fikk ørret i mengder og av størrelse som var helt nytt for meg.

http://www.dagbladet.no/2009/07/19/nyheter/savnet/leteaksjon/innenriks/7261968/ Det gjelder å være forsiktig når man krysser elver i fjellet nå som det har regnet en del. Jeg har krysset denne elva noen ganger selv og en gang ramlet junior uti da han bare var 10 år. Heldigvis var elva liten og relativt ufarlig da, så han ble bare våt. Men jeg har også snudd en gang , da jeg også var på tur med unger i samme område, fordi jeg mente det var for risikabelt å krysse elva.

Jeg skiftet løp på rifla mi, til ett annet kaliber. Og hadde jo kjøpetillatelse til det nye løpet. Men på våpenkortet hadde rifla mi det gamle og nå feil kaliberet. Så jeg tok en telefon til mitt politikammer og sa at jeg ville ha ett nytt våpenkort med det nye kaliberet. 3 dager senere lå det i postkassen. Speed & Service...

Jeg tror ikke det er noe særlig stor sjanse for fysiske konfrontasjoner med grunneiere noe sted på vidda. Har hørt slike vandrehistorier i årevis, og jeg har også vandret på østvidda i årevis. Med fiskestang. Og jada, jeg fisker med den også. Der det er sjanse for å få fisk som er noe å ha, og det vil atså ikke si i rennende vann om sommeren. Og skulle det slumpe til å dukke opp en "fysisk konfronterende"person , må vel han som alle andre foreta en risikovurdering før han blir for "konfronterende". Ett obligatorisk punkt på denne risikovurderingen må selvfølgelig være: Kan jeg tape denne "konfrontasjonen? Og: Kan jeg bli skadet i denne "konfrontasjonen"? Ellers så er det det 11. bud som gjelder: Though shall not get cought....