ketilring

Du kan iallefall droppe ullteppet på 2,1 kg. Jøye meg! 😄

Takk for det! Dette er nok en av de fineste turene jeg har hatt ja. 😊

Ja, man føler seg ganske liten når det blinker og smeller på alle kanter. Denne gangen passerte de verste bygene noen kilometer unna der jeg befant meg, heldigvis - tror det var værre lenger øst ja.

Jeg fikk lyst til å dele noen bilder fra sommerens tur til Børgefjell! Å skrive turrapporter kan jeg ikke, så i beste fall blir dette en litt usammenhengende bildereportasje. Hvis noen har spørsmål til noen av bildene eller kanskje har interessant informasjon å komme med til steder jeg har vært, så fyr løs. Turen gikk over 5 dager i midten av juli. Dette er første gangen jeg er i Børgefjell, så området er for det meste ukjent for meg. Jeg fikk tatt en skikkelig rundtur og tilbakela omtrent 60 km på disse dagene. Turen starter i sørenden av Namsvatnet med båtskyss inn til Reiret. Vannstanden i Namsvatnet gir en indikasjon på hvor lite vann det skal vise seg å være i resten av området. Jeg har selskap av et par andre vandrere de første par hundre meterne av turen. Vi starter med en tur oppom kapellet. Det er svalt og godt inne i kirkerommet. Jeg klyver opp i terrenget vest for Kamilladammen for å se hvordan forholdene er oppover i retning Djupvatnet, og så legger jeg i vei inn i selve nasjonalparken. Godværskyer. Deilig med litt skygge. Det lir mot kveld, og her oppe på en kolle et stykke vest for Djupvatnet er det en liten bris som holder litt av insektene og heten unna. En flott leirplass! Fiskeutstyret monteres med en høytidelig seremoni. Det skulle bli mye mindre fisking på denne turen enn jeg hadde sett for meg - når det er godt over 25 grader i skyggen, og jeg har mer enn nok mat i sekken, er ikke fiskeiveren særlig stor. Dette er det området som Lars Monsen beskriver som sitt villmarksparadis i boka 90 dager på loffen i Børgefjell. Bjørkekrattet står nok tettere her nå en det gjorde på nittitallet. En ny dag med sol og blå himmel. Litt synd å forlate dette paradiset, men i dag skal turen gå videre oppover langs Jengelen. Kvigtind stikker opp i det fjerne. Turen går opp dit om to dager. Sekken er pakket og alt er klappet og klart. Rypene flakser opp i hytt og pine. Artig at det er så mye rype å se. Et koselig lite krypinn langs Jengelen. Jengelhytta kan skimtes i det fjerne. Her er jeg i ferd med å runde østenden av Jengelvatnet. Jeg kan skimte noen som fisker i det fjerne, men holder meg på god avstand. Noen koier brukt i forbindelse med reindrifta, vil jeg anta. Det er nesten uutholdelig varmt nå midt på dagen, det blir en lunsjpause her. Noen naust i vestenden av Jengelvatnet. Ferden går videre nordover forbi Litle Kjukkelvatnet. Beklager solkremen på kameralinsa. En liten rast mens jeg nyter synet av Kvigtindmassivet. Fortsatt solkrem på kameralinsa. Framme ved Søre Bisseggvatn. Værutsiktene ser gode ut, så det ligger an til bestigning av Kvigtind i morgen. Men nå er det tid for middag og rolig leirliv. En ny dag med knallvær! En nærstudie av teltleiren Vannsystemene i dalene er ganske enkle å forsere nå. Men bekkene med smeltevann fra breen går strie, og er ikke så helt enkle å vade over. Jeg legger igjen mesteparten av utstyret nede i steinura, og fortsetter mot toppen. De siste 100 høydemeterne på vei mot toppen. Endelig på toppen! Kvigtindaksla i retning sør. Kvigtinds "hvite smil" sett fra oven. Men skyene i horisonten ser litt faretruende ut, det er på tide å pelle seg ned! Der fant jeg igjen depoet mitt også, idet tordenskrallene romler gjennom dalene. Det blir en rast her mens jeg venter til tordenværet har passert. Tordenværet forsvant oppover i retning Rantseren, og det er på tide å rusle videre. Det har begynt å regne en del, så det er like greit å finne en teltplass og krype til køys. Dette er ved Store Kjukkelvatnet. Ny dag med litt gråere vær en det jeg har blitt vant til den siste tiden. Og i dag har jeg bursdag! Helt greit å fylle 40 år når man våkner på et sted som dette! Prøver fiskelykken i et par av småvannene i nærheten, før ferden går videre sørover mot Gaukarvatnet. Litt i minste laget. Fem minutters fiske ved Gaukarvatnet gir fin fangst. Hva denne veier vet jeg ikke, men jeg er fornøyd med bursdagspresangen. Null stress å fylle 40! Dagen er enda ung, så det blir noen kilometers vandring til i dag. Nedover langs Gaukarelva. Jeg passerer grensa over til Trøndelag, og føler meg hjemme med en gang. Det første treet jeg har sett på flere dager. Gjensynsgleden er stor! Helt øverst i Virmadalen. Jeg tar meg god tid til å beundre det eventyrlige landskapet. Det blir leirplass her på en morenerygg ved en sideelv til Virma mens den siste kvelden nytes. Ny dag igjen og varmen er tilbake. Namsvatnet kan skimtes i det fjerne. Ingen grunn til å stresse. Virma, og Sapmanåsen i bakgrunnen. Da forlates nasjonalparken - for denne gang. Hengebrua! Den må prøves. Jeg kan forestille meg hvordan vannmassene fråder her under snøsmeltinga på våren. Virmahytta. Jeg har sett denne hytta på flere bilder tidligere, men den lå litt annerledes plassert i terrenget enn jeg hadde sett for meg. Greit med en debrief. Litt påfyll med iskalde forfriskninger i skyggen inne i gapahuken mens vi venter på båtskyssen. Disse posene med iste er perfekt å ta med på tur på sommeren. Jeg tror de består av 100% sukker. Båtskyssen ankommer presis, og det er på tide å returnere til sivilisasjonen. Et nytt tordenvær er på vei innover sørfra ser det ut til.

Jeg er ihuga motorsportmotstander og kjente at jeg begynte å hisse meg litt opp da jeg leste dette, men skjønte etterhvert at dette var bare tull. Jeg håper iallefall at det var bare tull.

Veldig bra jobba @Jan Erik Hansen Og verneforskriftene for nasjonalparkene er vel også litt uklare, trengs litt research der også? Jeg er godkjent RPAS-operatør og driver med kommersiell dronefoto gjennom et eget selskap, og kjenner jo godt til de kommersielle reglene rundt dette, men "modellfly"-begrepet er jeg ikke så kjent med. Det kommer nye forskrifter i april neste år, så mulig dette tydeliggjør en del punkter. Men det betyr at det burde være mulig å få "innpass" i de fleste nasjonalparker for kommersielle prosjekter. Det finnes allerede, i form av RO1/2/3 sertifiseringer. Men det må følges opp - forskriftene endres og får nye tillegg omtrent hvert år. Strengere restriksjoner for personer uten RO-sertifisering: ja, absolutt.

Vel, jeg mener at luftfartstilsynet/forskriftene skiller på "modellfly" og "luftfartøy uten fører", og kategorien bestemmes av bruken.

Vær skeptisk til alt som er billig på eBay. Selv ville jeg ikke gått rundt med bensin i en beholder som koster 8 kr.

Vel.. nå har de vel kanskje bransjens beste kundeservice da. 😊

Luftfartstilsynet skiller mellom "modellfly" og "luftfartøy uten fører". Og den artikkelen du linker til er kanskje ikke helt up-to-date...

Ja, nei det blir vanskelig å skille på dette ved å se på fysiske egenskaper på de forskjellige enhetene. Det er kanskje mulig til en viss grad. Men det er ikke alltid det er utstyret det kommer an på, det er måten det brukes på. Man kan stille krav til operatøren.

😃 Flott! Fint at det skapes engasjement rundt dette. Vi trenger en mer nyansert lovgivning rundt dette, samt kanskje å få ryddet opp i en del misforståelser og fordommer..

Jeg skjønner absolutt hva du mener. Men jeg vil likevel tillate meg å sette spørsmålstegn ved det. Det er nok en forskjell på det verneforskriftene har til hensikt og forby, og den type fotografisk verktøy vi snakker om her. Er forskriftene utdaterte?

Diskusjonen har vel sporet litt av. Utgangspunktet var at verneforskriftene for Børgefjell sier at unødig støy skal unngås, og at utstyr som skaper støy dermed ikke er tillatt. Men hvis man er i stand til å bruke nevnte utstyr uten å skape unødig støy, hva da? "Dronepiloter". "Fly drone". Jeg har merket meg over tid at holdningen er at det "å være pilot" og "å fly dronen" er hovedpoenget med hele greia, slik man flyr et leketøy. Og for noen er det helt sikkert det. Men det er også mulig å kun se på en kameradrone som et fotografisk verktøy, og bruke det med aktsomhet på en måte som ikke skaper unødig støy og som ikke er til sjenanse for noen. Men det virker som om det er mange fordommer mot det å la kameraet henge etter fire propeller i stedet for å ha det festet på toppen av et stativ. Det er faktisk slik at mange går så langt som å sammenligne det med skuterkjøring. Ja?

Det jeg syns er mest fascinerende med Monsen er hvor godt han klarer å formidle det helt enkle friluftslivet, helt uten fiksfakseri og prestasjonsjag. Dette kommer best fram gjennom bøkene hans (det er litt mer "show" i TV-seriene). Anbefaler å lese boka "Med fiskestang og svartkjele" for de som ikke har det. Der forteller han historier fra sin oppvekst, og beskriver hvordan holdningene og verdiene til hans mentorer, "gamlekara", har påvirket ham og inspirert ham til å gjennomføre sine ekspedisjoner.

Spørsmålet var retorisk. Men takk likevel for at du deler ditt synspunkt.

Holder det med en fjær?

Amen. Jo, man kan gjøre potensielt stor skade hvis man ikke vet hva man driver med. Regelverket vi har i dag bør bli strengere og det bør være krav om godkjenning av operatører.

Ja, det var det jeg reagerte på og begynte å tenke på da jeg så denne tråden: Bryter man egentlig noen regler? Er verneforskriftene uklare, fordi de åpenbart er basert på foreldet informasjon? Er det forbudt, punktum? Er da forbudet opprettholdt fra gammelt av fordi det er mye uvitenhet rundt dette eller at det er veldig lettvint og greit å bare forby noe? Burde man skille på uvettig villmannskjøring med et leketøy ("modellfly"), kontra det å skape visuelt innhold med et egnet verktøy på en aktsom måte?

Absolutt. Jeg mener det bør være et krav om RPAS-godkjenning minimum RO1 generelt overalt, ikke bare for kommersiell bruk.

Jeg opplever stadig at allerede etablerte verneområder angripes av vedtak om utbygging av hyttefelter og vindturbiner... Jeg respekterer din holdning til saken, men mener det er urimelig å sammenligne disse to tingene. Snøskuterkjøring og tilsvarende setter spor i naturen som kan være synlige i flere tiår. Objekter som beveger seg gjennom luften er ingen ny oppfinnelse, det har eksistert i millioner av år, og påvirker ikke dyrelivet eller andre ting i nevneverdig grad. Da er det faktisk mye verre at det står et menneske der med en fjernkontroll i hendene, men jeg tror ikke det finnes noe forbud mot.. enda..

Nå må vi bruke energien vår og ressursene våre på det som betyr noe. Fornøyelseskjøring med snøskuter og firhjuling, nedbygging av naturområder til fordel for hyttefelter, høyspentmaster og industriområder for vindturbiner - det er det som er den reelle trusselen mot natur og dyreliv i dag. At noen bedriver "droneflyving for enhver pris" fordi de brenner av iver etter dele naturopplevelsene sine, og vise frem for flest mulig at her har vi virkelig noe det er vert å ta vare på - det burde vi heller omfavne. Innenfor et strikt regelverk, naturligvis.

Kan nok stemme det. Vanlig snakking er 60db.

Jeg er enig med deg! Men som jeg har nevnt over så er dette relatert til støy, setningen i kursiv er tatt ut av kontekst. Nok om det. En fjortis som har fått seg en Mavic Air i julegave kan irritere vettet av folk og potensielt utgjøre stor fare. En godkjent RPAS-operatør som viser aktsomhet og tar i bruk støydempende tiltak kan få gjort de opptakene han trenger uten at en levende sjel har merket noe som helst. Kameradroner vil bli brukt mer og mer, også i nasjonalparker og lignende, så dette må det må defineres mer mer spesifikt i vernebestemmelsene. Det bør være et totalforbud for menigmann, og det bør åpnes opp og lages tydelige retningslinjer for godkjente RPAS-operatører.

Warmpeace sine poser har jo blitt veldig populære de siste årene. Viking 1200 anbefales av mange, men også Solitaire 1000 (der damemodellen har ekstra dun i fotenden) kan være verdt å ta en titt på. Disse har vel litt lavere temperaturgrenser en Rago Down X-trem men de er kanskje varme nok?