Torgeir

Jeg gikk opp fra Dumhøi (over vesttoppen) og ned igjen via skardet mellom hovedtoppen og nåla. Dette var en fin sommerdag, og begge deler gikk greit. Men jeg vil ikke anbefale noen å gå der på nysnø Med mindre du er dreven på vinterklatring da.. Fra vest er det flere bratte hamre, og opp mot skardet ved nåla er det bratte svaberg. Følg heller Tom's rute, den virker greiere.. Se forøvrig bilder og rutebeskrivelse fra paalv på http://www.jotunheimen.info/skardstinden

Jeg stoler alltid mer på klatreføreren enn Thommessen. Klatreføreren er mer gjennomarbeidet, gjerne med detaljert ruteinformasjon, og bygger på mange års erfaringer blant NTK's medlemmer. Jeg sjekker alltid klatreføreren før turer der jeg har mistanke om klatring eller vanskelige passasjer. Thommessen får stort sett stå i ro i bokhylla... Altså; stol på klatreføreren hvis ruta di er nevnt der!

Takker for den! Jeg har ikke vært der enda, så beskrivelsen din kommer til nytte neste sommer.

Må si meg enig med folket her.. Har vært på en god del toppturer etterhvert, men treffer veldig sjelden jenter på toppene. Bare noen få som er i følge med mann/type. Hvor holder alle jentene seg..? Nå går jeg svært lite på stiene, så jeg har en mistanke om at de holder seg i T-merkede løyper fra hytte til hytte.. Har lagt merke til noe av det samme på kortere treningsturer i Bergens-området også. Går man på turer som krever litt tid og tiltak, så møter man omtrent bare menn. Har enda ikke møtt ei eneste jente på Gullfjellet, mens de finnes i hopetall i Stolzekleiven og til dels på Ulriken. Førstnevnte tur krever biltur + 2-3 timer, mens de to siste tar hhv. 15-20 min og 30-40 min i normalt tempo. Virker som om jentene ikke har mer enn en times tid å avse om gangen..

Jeg har gått opp der, sjekk artikkel på nfo2000m.no. Gikk/klatret med alene med stor tung sekk omtrent ved soloppgang, da jeg ikke fikk sove mer pga. en f.. mygg (overnattet i skaret mellom Eggi og Høgdebrotet). Eggen var litt vanskelig, med flere glatte sva og få tak. La fra meg sekken og prøvde flere ruter før jeg fant en brukbar en. Ikke noen hyggelig passasje, og den kan sikkert graderes til 3+ ellerno...

Sjekket en del om hva som finnes, da jeg vurderte å kjøpe kano i fjor en gang. Har testet et par typer, og hørt på andres generelle erfaringer og meninger. Kanoer finnes i mange utførelser og materialer; fra Ally med alu-skjelett og duk til håndlagede trekanoer. Jeg har prøvd kanoer i aluminium og glassfiber. Ally'en er grei å ta med seg, siden den kan pakkes sammen. Grei hvis du bor i blokkleilighet også; da det kan være vanskelig å få lagret en "stiv" kano forsvarlig. Men vekt og volum tilsier at du ikke får med deg så mye annet hvis du går alene. Dessuten må du alltid ha med deg lappesaker, og du må behandle den forsiktig. Kanoer i glassfiber, mykplast eller aluminium er noe tyngre enn Ally'en, men tåler adskillig mer. Aluminium "støyer" litt når bølgene slår mot skroget. Du får kjekke traller til å transportere dem på; bare å feste på et hjulsett under og et håndtak i enden. Da får du ei fin vogn som du kan lempe bagasjen oppi og rusle avgårde (eller koble den til sykkelen). Greit så lenge du har en vei å kjøre på Ifølge ekspertene er trekano det ultimate (og dyreste). Disse går fint i vannet og støyer lite. Selv ville jeg ha valgt aluminium (sjekk http://www.inkas.se) eller mykplast, mest fordi slike kanoer tåler mye og er bortimot vedlikeholdsfrie. Men nå har jeg mest lyst på havkajakk, for de går mye fortere Lykke til!

Artig beskrivelse, ja.. Kjenner den følelsen av å være usikker på om dette går bra eller ikke. Og har fått mye kjeft når jeg kommer hjem og forteller litt for mye... Gikk nesten samme rute sommeren 2000, men da motsatt vei. Vi gikk direkte fra Vestre Tverråtind mot Nedre Tverråbandet, og så til Lindbergtinden. Den berømte snøbakken var helt fin da; litt hard men det gikk bra å sparke trinn. Dermed kom vi oss greit opp på breen, og videre opp på ryggen like øst for fotroppen i øst. Med årets snøforhold er det nok værre ja...

Enkel og grei definisjon, Kim! Jeg vil også sette skillet ved bruk av tau eller ei. Men som Morten påpeker, så er dette veldig subjektivt. Lurt å ha det i bakhodet når man leser turartikler på fjellforum.net og andre nettsider. En klyvetur for noen kan bli en seriøs klatretur for andre.

Men veien inn til Snøheim blir vel fortsatt åpen for biltrafikk..?

Jeg vil heller ikke oppfordre noen til å gå usikret på bre; det vil alltid innebære en viss risiko og bør ikke gjøres uten kunnskaper og erfaring. Men jeg liker tanken bak prosjektet med å kartlegge breenes sprekkområder. Dette kan øke sikkerheten for dem som likevel velger å gå usikret. Et skikkelig brekurs er bra, men ikke noen absolutt nødvendighet for å ferdes på bre. Slike kurs koster penger, noe som kan være et hinder for mange. Man kommer langt med å lære av andre; få gjerne noen med breerfaring til å lære bort litt bevegelsesteknikk og isøksbruk. Har man basiskunnskaper på dette, så er det liten risiko forbundet med å bevege seg på de slake/flate delene av dagens snøfrie breer.

Jeg har også blitt opplært til å tro at breer er noe farlig, og at man ikke skal bevege seg der uten fører og tau. Derfor gikk det ei stund før jeg tok meg inn i breenes verden. Men etterhvert tok den logiske sansen overhånd, og jeg begynte å gå over breer der jeg så at det ikke var sprekker. Høsten 1997 og 1998 var jeg med på breturer på Nigardsbreen, og breføreren vår fortalte at det ikke var farligere å fredes i blåisen med stegjern enn på utsatte egger i fjellet. Dette var jeg helt enig i, og dermed ble jeg litt mer "vågal" på breene... Breene egner seg utmerket som adkomstveg til høytliggende skard mellom toppene. Dessuten gir de en rask og lett retur etter klyvetur i fjellet (for dem av oss som heller vli klyve eggen enn å gå breen opp). Dersom man vet noenlunde hva men driver med kan slik ferdsel bli temmelig trygg. Likevel, det KAN være bortgjemte sprekker og vannhull under snøen, så det vil alltid være en risiko forbundet med å gå usikret på snødekt bre. Jeg hadde et nestenuhell på Leirbreen sommeren 2000. Jeg skulle gå opp snørenna på Saksi, og så en sort liten flekk i snøen foran meg. Det var helt hvitt omkring, bare denne sorte flekken på 3x3 cm. Jeg antok at det var fjellet som stakk frem, og satte isøksa borti for å sjekke. Den forsvant gjennom... Det var breglippa, og etter litt roting med isøksa viste det seg at den var en god halvmeter bred og "uendelig" dyp. Hen var kun dekket av ei 10 cm tykk bru av løs snø. Hadde ikke den lille flekken vært der, så hadde jeg trolig trampet rett nedi... Skummel sak.

En genial idé Sprekkområdene dannes stort sett i knekkpunkter og ved brå retningsendringer, og disse flytter ikke på seg fra år til år. Dermed kan vi ferdes noenlunde trygt på breene... En viss risiko er det jo selvsagt, og brefolket vil sikkert steile når de leser dette Jeg vil legge til noen breer på lista di, Morten (navn fra Jotunheimen Vest): Hurrbrean, for enkel retur etter traversen av Skagsnebb. Heimre Illåbreen, for adkomst til toppene mellom Storgrovhøe og Skardstinden. Bukkeholsbrean Tverråbrean Øvre deler av Svellnosbrean Høgevaglbreen Jeg kommer til å "logge" de jeg får oversikt over, og publisere bilder på nfo2000m.no. Jeg gikk over vestre del av Holåbreen sommeren 2001. Denne hadde ingen synlige sprekker før jeg kom ned mot brefallet i 1750 meters høyde under Midtre Holåtind. Her gikk det greit å ta seg "i land" på høyde 1816.

Har fri fra etter jobb fredag 15. august til og med søndag 24. Planen er først å ha base i Trollsteinkloven, for så å flytte innover i Veodalen forbi Glitterheim. Har ikke vært i området før, bortsett fra Glittertinden som ble besteget fra Spiterstulen. Er jo masse topper der, så jeg håper på noen dager med godt vær I slutten av uka har jeg en plan om å stikke bort i Skjåkfjella og gå på Hestbrepiggan (hvis jeg har mot og krefter igjen). Kan hende vi møtes hvis du skal til fjells i denne perioden Skal hjelpe til med å logge bresprekker. Kjempeidé dette her, så kan vi ferdes tryggere på breene neste år og tiden fremover Får jo greie oversiktsbilder fra toppene, og disse kan vi publisere på etojm.com og nfo2000m.no m.fl. Tok noen bilder av Storjuvbrean fra Fremste Storgrovhøi, men tenkte ikke i disse baner da. I såfall ville jeg ha tatt flere bilder, og "logget" hele breen... Når det gjelder vaskebrett, så vil jo de fleste forsøke å kjøre utenom disse... Derfor utvikler de seg ofte sideveis, og dekker ofte nesten hele vegbredden. Et stort problem på grusveier med stigning og mye trafikk. Tror det hjelper litt å blande masse salt i grusen og komprimere godt, evt. å skifte ut grusen. Vaskebrett er jo ikke noe stort problem på vegen fra Raudbergstulen til Juvasshytta (hvis jeg ikke husker feil), på tross av stigning og stor trafikk. Tror dette har noe med grustype og vedlikeholdsintensitet å gjøre...

Den lille toppen sør for Nordre Veotinden står på tilleggslista fra HHT, der benevnt som Veotinden, N-A. Ifølge denne lista skal den ha høyde 2115 m og primærfaktor 20 m.

Du er privilegert, Morten! Skulle ønske jeg bodde så nært Jotunheimen at jeg kunne stikke på tur etter jobb. Jobbet i Øvre Årdal sommeren 1998, og dro opp på Dyrhaugsryggen etter jobb en dag. Det var en fantastisk tur, men desverre regnet det så mye den sommeren at det ikke ble flere slike spontanturer... Her i Bergen blir det en del småturer, men fjellene her kan ikke sammenlignes med de herlige som finnes i ditt nærområde. F.eks. tar en tur på Ulriken (det høyeste av de syv fjell) under en halv time. Gleder meg til uke 34; da blir det fjellferie i området rundt Glitterheim Kanskje det er ledig jobb for en pent brukt siv.ing. der borte i Valdres..?

Vaskebrettene lages av drivhjulene på kjøretøyer. Når du aksellererer (eller kjører en bratt bakke) på grus vil hjulene spinne litt, for så å få tak, for så å spinne litt igjen. Da blir det groper og hauger. Så kommer neste bil graver og legger opp litt mer... Effekten forsterkes av at bilen hopper opp og ned på de gropene og haugene som allerede er der, og mønsteret blir dypere. Slik baller det på seg, og etter mange kjøretøyer får vi vaskebrett Det var dagens fysikkforelesning Vet ikke om det er så mange biler som kjører mot Glitterheim, og heller ikke om vaskebrettene var før eller etter bommen... Men såvidt meg bekjent er det ingen naturfenomener som kan lage vaskebrett.

Jeg var innom en butikk og forhørte meg litt om Lowe Alpine Rush. I følge butikken finnes disse i to utgaver; Rush og Rush Adrenaline. Dette er ikke helt i samsvar med nettsiden til Lowe Alpine ( http://www.lowe-alpine.com/Products/SearchMenu.asp?ProductTypeID=3 og http://www.lowe-alpine.com/Products/SearchMenu.asp?ProductTypeID=4 ). Der har de Rush og Rush Tech, der Rush Tech virker mest interessant for mitt vedkommende. Rush Tech jakke er uten hette, og buksa har glidelås i hele sida. Da er spørsmålet: Er Rush Adrenaline og Rush Tech samme jakke/bukse? Jeg tviler litt på det... Veiledende pris for Rush Adrenaline er 1399,- for jakka og 899,- for buksa (hvis jeg ikke husker feil).

Da var den på plass; Fjällräven Silhuett M5. Denne soveposen har MYE mer plass innvendig enn "normale" poser, og jeg kan ligge i fosterstilling om jeg vil. Vekten er 1,5 kg, noe som jeg mener ikke er avskrekkende for en 3-sesongpose. Viktigere å ligge godt enn å spare noen gram Blir spennende å teste den ute i det virkelige liv i høst.

En annen sak innenfor samme tema... På den bratte Bergsetbreen i Jostedalen er det også sterk avsmelting, faktisk så stor at det har blitt et stort hull i breen. Les mer på NRK Sogn og Fjordane; http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/2943871.html

Nei, får nok ikke tid til å klatre Storen i år. Flotte og nyttige bilder, Kim! Disse kommer nok til nytte i planleggingen når jeg en gang kommer dit.. Skal ha fri uke 34, men satser da på å campe i nærheten av Glitterheim. Er jo mange fine topper "under" Glittertinden...

Samme problemet på Sognefjellet, Bjørn S. Det har avtatt litt nå, men tidligere var det sånn at nærmest enhver utenlandsk turist måtte bygge sin egen varde der oppe Jeg har bygget noen bittesmå varder her og der i Jotunheimen, men kun ved spesielt vanskelige punkter. Disse er nesten usynlige, bare noe småstein som er stablet på en litt annen måte enn naturen selv ville ha gjort det. Dette gjøres for at jeg selv skal finne riktig rute på retur, eller finne tilbake til utgangspunktet om ruta blir for vanskelig. River som regel disse vardene hvis jeg ser dem igjen Sikkert omtrent samme årsak til at andre bygger varder; mest for å finne veien tilbake i tilfelle tåke/uvær. Selv om plasseringen ser forvirrende ut, så kan det hende at vedkommende hadde andre "landemerker" i tillegg. Det var kanskje også meningen å rive vardene på retur, men så kom sola og turen ble lagt om eller forlenget. Hvis man går etter slike umerkede varder, så må jo det være helt og fullt på eget ansvar. Finn heller egne ruter, og riv gjerne disse vardene hvis du har energi til overs Jeg har også bygget et par store varder, men da på to topper på Hemsedalsfjellet. Disse har blitt attraktive turmål for hyttefolket der oppe, og det er mange besøkende hvert år (besøksbok). Her har jeg også vardet et par punkter på ei rute opp. Dette ble gjort for å spare naturen. I stedet for å traske gjennom ei sårbar myr ledes trafikken over steiner litt lengre oppe i bakken. Slike tiltak burde DNT bli flinkere med.

Forstår godt at du blir forvirret.. Jeg har jobbet en del med dette, under revisjon og supplering av Røynes liste. Under dette arbeidet leste jeg ut kartkoordinater på alle toppene fra M711-serien, og det var ikke helt lett å finne alle... Når det gjelder Burchardts Tind, så hadde denne også navnet "Knutholstind, på NØ-eggen". Ser at den nå er benevnt "Nørdre" på "Jotunheimen Aust", men kommer ikke til å gjøre noen endringer i listene foreløpig. Navnene henger igjen fra originalen; Røymes liste fra 1985. Mitt mål er å få etablert ei ny liste der alle slike "feil" er rettet opp. Dette krever en gjennomgang av alle navnene, samt at kartverket bestemmer seg en gang for alle hva de navnsatte toppene skal hete. Det ble gjort mange endringer med kartene "Jotunheimen Aust" og "Jotunheimen Vest", sett i forhold til M711-serien. Samtidig vil jeg ha med meg alle de "nye" toppene med primærfaktor ca. 10 meter. Dermed kan det fortsatt ta noen år før denne lista foreligger.

Har sett den mange ganger, der den ligger som en konge over Gaupne.. Har ikke kommet meg opp dit enda, for det er jo så mange topper som ligger og lokker lengre inne i fjorden Tror det er vanlig å gå fra demningen i Leirdalen, en sidedal ytterst i Jostedalen. Må kanskje passere en bre eller to for å komme opp fra den kanten, og breene der er ganske blå for tiden. Var i Gaupne forrige uke, og har aldri før sett så blå breer rundt Hest før. Får håpe det er noen Lustringer/Jostedøler her som kan gi deg en god rutebeskrivelse God tur!

Burde kanskje ikke tatt denne diskusjonen her, men når vi først er i gang... Jeg vil ikke si at jeg higer etter mest mulig risiko, nei på ingen måte. Risiko har tidligere blitt diskutert som konsekvens x sannsynlighet. Går man uten sikring kan konsekvensene ved fall/uhell fort bli uendelige. Men samtidig er sannsynligheten for slike fall/uhell liten (min mening). Hvor ofte har du virkelig fått bruk for tauet? Har det reddet livet ditt eller helsa di noen gang..? Jeg har alltid tatt meg inn eller "feiget ut" før jeg kommer så langt. Tauet har gitt en sikkerhet, ja, men den største betydningen er den psykiske. Det høye stupet nedenfor virker liksom mindre avskrekkende når man er sikret. Det få tenker på er at man kan slå seg helseløs likevel; med 5+ meter mellom sikringene faller man temmelig langt før tauet er stramt... Men som nevnt; psykologien er viktig. Det handler om trygghetsfølelse og -behov. Dette er svært forskjellig fra person til person, og også avhengig av livsfase og syn på livet. Jeg vet av erfaring at jeg har mindre trygghetsbehov enn mange andre, og stoler ganske mye på meg selv. Derfor føler jeg også et litt mindre behov for tau og sikring enn mange andre. Sånn er det bare... Men når jeg går sammen med andre er det selvsagt deres trygghetsbehov som bestemmer om sikring skal benyttes. Alle må føle seg trygge, ellers er mye av meningen med turen borte... Når det gjelder traversen over Søre Austanbotntind, så har jo denne flere punkter som er noe skumle uten sikring. Om jeg gikk alene ville jeg nok ha snudd om svaene var våte. Fine bilder på bergtatt.net, Kim! Ser ut som om de var våte da dere klatret der. Nå er det ei stund siden jeg var der, så det kan godt hende at jeg ville ha følt et behov for sikring flere steder. Tauet må uansett være med for rappelleringens skyld. Mora mi leser nok ikke på fjellforum.net, eller andre steder på internett for den saks skyld

Litt seint kanskje, men svarer likevel.. Jeg mener mobilen bør være med, men da som en del av sikkerhetsutstyret. Dersom det skulle skje noe alvorlig, så kan redningstiden kortes ned betraktelig. F.eks. er det ofte kortere å gå til et sted med mobildekning enn til nærmeste fasttelefon/hytte. Man er selvsagt ikke garantert dekning i høyfjellet, men mobilen er absolutt verdt å dra med seg (fulladet og avslått). Sånn jeg har forstått det ble mobiltelefon benyttet ved den tragiske ulykken på Storen i sommer, både av turfølget og av en fjellfører som kom til litt senere (Sogn Avis). Jeg kjenner til noen aktuelle områder som har dekning: Turtagrø Som Morten nevner er det dekning ytterst i Ringsdalen. Videre er det som nevnt dekning inn mot Bandet, og trolig i Helgedalen. Det er sannsynligvis også dekning på de fleste toppene med utsikt tilbake mot Turtagrø. Varierende dekning, men SMS går som regel gjennom. Krossbu Antenna står oppe i bakkene rett over Krossbu, og dekker det meste av Smørstabbtindan (de som har utsikt mot Krossbu). Jeg antar at denne også kan dekke "baksiden" av Hurrungane. Jotunheimen Fjellstue Antenna står på kanten mot Leirdalen, og dekker et stykke innover denne. Antar at den også gir noe dekning borte i Skjåkfjella (Hestbrepiggan og Holåtindan). Valdresflya Vet ikke hvor antenna står, men som Morten sier er det dekning i randsona. Oppover mot toppene er det dårligere, men det kan hende at SMS går gjennom selv om dekningen er skral. Denne lista kan helt sikkert suppleres mye, så det er bare å skrive i vei..