Torgeir

Interessant sak... Hvis dette er en korrekt gjengivelse av regelverket, så er det jo åpenbart at Spiterstulen ikke kan kreve inn penger for overnatting utenfor opparbeidet teltplass. Som den kverrulanten jeg er, så er jeg mest interessert i punkt 4. Hvem skal rapportere..? Hvordan skal de få tak i noe navn å rapportere inn..? Politiet er svært sjelden på Spiterstulen, og aldri i livet om de rykker ut for å fjerne ulovlige telt. Så hvis det kommer noen og maser; be dem dra til h...... Har de med seg kamera, så kan du anmelde dem for ulovlig overvåkning.

Hentet fra Sportsnett.no

Og så var vi der igjen... Jotunheimen vs. andre fjellområder. Samme gamle debatten en gang til... En debatt "de andre" alltid vil tape Et par andre fine turer; Bukkehøi og Dumhøi fra Geitesetri i Leirdalen (Jotunheimen ). Begge turer er enkle, men førstnevnte krever passering av elva Søre Illåi. Enklere jo lengre inn mot Søre Illåbrean man går. Bukkehøi gir en fantastisk utsikt over våre flotteste fjell, samtidig som den mektige østveggen gir litt høydefølelse. Dumhøi er en kjedelig topp, men du kommer tett innpå mitt favorittfjell; Skardstinden

Hvor skal man begynne..... Galdhøpiggen er en fin tur, særlig hvis du går fra Spiterstulen. Da får du gå på fjell og urd i stedet for bre, og turen innebærer bare en veldig kort brepassering uten sprekker. Gå litt tidlig, så slipper du å komme opp samtidig som de laaaaaaange taulagene fra Styggebreen. Ellers har vi jo en lang serie med fine begynnertopper. F.eks. Kyrkja fra Leirvassbu... Jotunheimens geografiske midtpunkt, med flott utsikt Omtrent like nært Leirvassbu ligger Stetinden, en grei topp med flott utsikt mot Storebjørn m.fl. Jeg kan nevne flere slike topper, men får vel la andre slippe til også... Håper det var toppturer du var ute etter.

Jeg har en plan om å "erobre" denne og Kniven i sommer. Kanskje på forsommeren, hvis det er noenlunde skiføre. Det jeg lurer på er partiet mellom disse. Har lest i klatreføreren, og den forteller om ei renne som kan benyttes forbi det bratteste partiet mot Store. Noen som har gått der..? Behov for tau? Bilder? Og så var det ruta inn til Kniven. Går det an å komme seg inn dit uten brepassering? Har vært på alle de andre toppene rundt Leirbreen, men da på ski over breen. Planen er å gå fra Krossbu til Kniven, og deretter opp på Store før retur til Krossbu.

Jeg labber stort sett avgårde på carvingski med telemarsbinding (chili). Funker meget bra så lenge det går mye oppover og lite bortover... Skifeller opp, og god fart ned igjen

Som ods skriver: "Enhver må vurdere sin egen sikkerhet" Hvis sikkerheten skal være så god som overhodet mulig, så må du dra med deg mer utstyr enn du klarer å bære. Eller bli hjemme. Hvis du ikke føler behov for sikring tar du ikke med deg noe utstyr, og sekken blir "fjærlett". Det var ytterpunktene, og et sted imellom der finner du alle som klatrer/klyver i fjellet. Det handler om optimalisering ut fra ditt eget sikkerhetsbehov.

Jeg har desverre aldri vært på tur i området. Jeg har tilknytning til Indre Sogn (Lærdal/Luster), og da blir Jotunheimen nærmeste lekepark Nå ser jeg at det er på tide å utvide horisonten litt, særlig siden jeg nå bor i Bergen. Byfjellene byr ikke på de helt store utfordringene... Fjellene ved Rosendal ser meget interessante ut, takker for tips og bilder Arnt Det må nok bli en tur eller to nedover der etterhvert. To timers kjøring er jo bare barnematen, en tur til Turtagrø tar jo ca. fem... Jeg elsker klyving og småklatring, men visste rett og slett ikke at det fantes slike fjell i Hardanger.

Men jeg ser ikke det store problemet her... Hvis det kommer en utkommandert danske og krever penger, så er det vel bare å si nei og be vedkommende reise et visst sted... Hva kan de gjøre? Ødelegge teltet? Vekke folk midt på natta..? Tror ikke de gidder. De maser sikkert litt, men hvis du er mann/kvinne nok til å stå på ditt slipper du sikkert unna. Men pass på at de ikke får tak i navnet ditt. Jeg kommer neppe til å betale noen slik avgift noen gang. Tar heller en krangel Eller gjør det enkelt, og slå opp teltet utenfor teltforbudsona.

Dette ser jo interessant ut... Visste ikke at det fantes såpass til fjell i Hardanger. Må kanskje bli en tur nedi der en gang, for det er jo mye kortere å reise dit enn til Jotunheimen fra Bergen

Vi var tre karer som skulle på tur, men vi hadde ikke helt bestemt oss for hvilke(t) av de syv fjell som skulle besøkes. Valget sto mellom Løvstakken fra Laksevåg og Lyderhorn fra Gravdal. Bare én av tre hadde gått ruta fra Gravdal tidligere, så valget falt på Lyderhorn. Parkerte ved Nui/Nutec og ruslet oppover. Her starter også den tradisjonelle 7-fjellsturen i mai/juni. Været var tørt, overskyet og forholdsvis mildt. Første del av turen gikk på asfaltert vei; en gammel forsyningslinje til alle forsvarsanleggene oppe i lia der. Området er fullt av kanonstillinger som pekte mot innseglingen til Bergen. Nå er de fleste kanonene borte, men det er likevel en spesiell opplevelse å gå gjennom området. Etterhvert var det slutt på veien, og vi kom over på frossen/snødekt sti. Litt is her og der, men fint å gå. Også her var det gamle forsvarsanlegg; en slags "labyrint" som stien slynger seg gjennom. Artig sak som ender i ei bratt trapp ned mot Skåleviksvatnet. På 7-fjellsturen blir det alltid lang kø her, når flere tusen mennesker skal gjennom denne flaskehalsen. Etter dette punktet åpnet landskapet seg, og det ble slakt terreng helt inn mot dagens mål. En del myr her sommerstid, men nå var alt frosset. Ikke lenge til dette forandrer seg... På vei innover fikk vi god utsikt mot Ørnafjellet til venstre. Dette så interessant ut, med mange fine klyve-/klatrevegger. Det var ikke noen tvil; returen skulle gå via Ørnafjellet. Vi fortsatte opp på Lyderhorn, den flotte pyramiden i vest. Utsikten her er kanskje den flotteste blant de 7..? Skipsleia, Askøy, Sotra, Loddefjord, Nygård, Fyllingsdalen, Flesland, Eidsvåg, Salhus, foruten de øvrige 6 fjell... Vi satt lenge og beundret utsikten. Så var det tid for retur. Samme vei tilbake et stykke, men så tok vi av mot høyre. Ørnafjellet så mer interessant ut jo nærmere vi kom. På veien passerte vi en fortopp med en "pullert" på. Hva skulle de forankre her da..? Luftskip..? Vi fortsatte, og fikk se fjellet på nært hold. Det var tørt og fint, men litt mer utfordrende enn vi først antok. Massevis av artige ruter, men de fleste ble for risikable uten tau. Valget falt på en skrå hylleformasjon med en serie små knauser. Litt vegetasjon oppi der, mest einer. Her fant vi mange artige småproblemer. Mye artigere å klyve ute enn å klatre inne Et par punkter ble for risikable, men de kunne enkelt omgås. Det blir nok tur opp igjen hit i sommer, ja... Med tau. Rett før toppen fant vi en ideell buldrevegg; gode tak, liten høyde og mykt underlag... Men den ble desverre for vanskelig uten svasko. Vi kom oss opp på den enkleste delen, og fortsatte på returen. Da var det bare å rusle nedover, og etter litt vandring på snø-/islagte stier var vi tilbake på asfalten. En fin tur i byfjellene. Og vi skal garantert tilbake til Ørnafjellet så snart det blir varmere i været

Det var derfor jeg spurte om saksgang mm. Foreligger det slikt vedtak for området rundt Spiterstulen, og rundt de andre hyttene for den saks skyld..? Tror ikke de setter opp skilt helt på eget initiativ.

Må nok si meg enig med panda her... Verken §9 eller §14 i friluftsloven gir hjemmel til å kreve avgift for telting ved Spiterstulen. §9 gir en grense på 150 meter fra bebyggelse, men nærmere enn dette er det neppe noen som vil telte heller. I såfall legger de seg på teltplassen rett over elva. Likevel står skiltene der, omtrent en kilometer fra hytta i begge retninger. Mulig at de finner hjemmel i §15 (regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor). Spiterstulen er jo en del av næringslivet i Lom, og det var neppe noe stort problem å overbevise lokale politikere at denne sona var nødvendig for å sikre næringsgrunnlaget. Kanskje noen her på forumet kjenner til historien bak..? Saksgang, når sona ble opprettet, eksakt regelverk for området, eksakt utstrekning, etc... Er det ikke slike soner rundt de fleste store hytter..? Mener jeg har sett noe lignende ved Rondvassbu i alle fall, men den ga jeg en god f.. i

Er forsåvidt enig med deg... Vanvittig at noen skal kunne eie de store fjellviddene. Men det er et vanskelig spørsmål likevel. Eiendomsretten er så dypt forankret i den norske lovgivningen, og det blir masse bråk hver gang noen forsøker å gjøre noe med det. I praksis er heller ikke eierskapet noe stort problem, da allemannsretten gjelder. Vi kan bevege oss fritt i fjell/utmark, uavhengig av hvem som måtte eie området. Derfor vil det neppe bli store forandringer på dette i nærmeste fremtid. Det er lett å tenke seg at vi f.eks. gjør at over 1000 meter til statsallmenning. Bøndene kan gis bruksrett til utmarksbeite, slik at ikke dyreholdet blir påvirket. Problemet er vel fiske- og jaktrettigheter. Enkelte steder gir dette betydelige inntekter til grunneierne, og de gir ikke rettighetene fra seg uten kamp. I tillegg kommer inntekter fra salg av hyttetomter. Kanskje disse inntektene er "det lille ekstra" som gjør småbrukene på bygda lønnsomme... Er det da riktig å frata dem inntektene, slik at småbruk legges ned og bygda avfolkes ytterligere..?

Godt skrevet, ods! Jeg gikk min første klatretur i fjellet sommeren 1997, og vi dro med oss alt klatreutstyr som vi kanskje kunne få bruk for. Vi hadde hexer, doble kilesett, mange karabiner både med og uten skru, og selvsagt 11mm tau på 55 meter (skulle ha det som tålte mest og rakk lengst...). Resultatet ble tunge sekker, gnagsår på skuldrene og masse utstyr som ikke ble brukt. I den senere tid har det blitt mindre utstyr for hver tur. Hver gang vurderer jeg hva jeg MÅ ha med, ikke hva som kaaaaanskje kan gjøre nytte for seg i en gitt situasjon. Det er noe som kommer med erfaring. Sekken blir lettere, uten at det nødvendigvis går på bekostning av sikkerheten. Til sommeren skal jeg kjøpe 8,5mm tau, og dermed spare en god del til. Sikkerhet er en veldig subjektiv ting... Jeg føler meg trygg med relativt lite dingeldangel i hoftebeltet, og ofte uten klarteutstyr i det hele tatt. Men dette må den enkelte selvsagt vurdere selv; det er bedre å sikre en gang for mye enn en gang for lite.

Takker, Arnt! Har en plan om å jogge over Vidden mange ganger når snøen går... Ikke for å treffe jenter egentlig, men det kan jo bli en positiv bivirkning

Jeg har moderert litt på denne tråden... Innlegg og deler av innlegg som ikke har noe som helst med temaet å gjøre er fjernet.

Ser ut som en herlig dag, ja... Flotte bilder. Likte spesielt bilde nr. 11 i serien, med teksten "Morten nyter utsikten mot Skagasøltsryggen". Ser ut som du står i løse lufta

Ser veeeeeeeeeeldig tvilsomt ut

Tror ikke jeg kan hjelpe dere foreløpig, bortsett fra det dere finner på listene på nfo2000m.no. Det er helt riktig at jeg ikke har vært "overalt" enda, men har et mål om å rekke over det etterhvert Dessuten prioriterer jeg 10m-toppene, så hvis vi skal få en "oppdatert" 30m-liste må andre trå til... Dere får heller spørre Kim, for han har vært på det aller meste.

En god idé Ta fra dem billappen. Da blir det en brå slutt på det aller meste av ulovlig kjøring.

Så et innslag på Dagsrevyen om dette nettopp. Politiet hadde storaksjon mot ulovlig snøscooterkjøring i Telemark, der de brukte helikopter for at ikke kjeltringene skulle slippe unna. De fant en familie med foreldre og to barn, på to skutere innover skogen/fjellet. På tross av at helikopteret fløy rett over dem nektet de å stoppe. Til slutt landet helikopteret foran dem, og to uniformerte politimenn stilte seg opp midt i løypa. En politimann ble kjørt rett ned, og fikk brukket beinet............. Denne episoden viser hvor langt dette har gått. Enkelte av disse scooterkjørerne har null respekt for verken loven eller lovens lange arm. De vet meget godt at de kjører ulovlig, men gir bare f... Dette må vi få satt en solid stopper for. Slike mennesker har ingenting i fjellet å gjøre. Bur dem inne og lag spiker og plastemballasje av maskinene deres!

Espens bilde viser kanskje det du er ute etter..? (fra tråden "10m-topper nok en gang..........")

Og så kan Espen legge det ut....

Jeg har gått nøyaktig den samme ruta, og kjenner meg svært godt igjen i beskrivelsen. Søkte først rett oppover, men gikk meg fast... Kom meg ned igjen på et vis, og fant etterhvert ei rute over noen hyller på høyre side. Flere punkter som krevde full konsentrasjon og en passelig porsjon godvilje. Jeg kom meg opp til slutt, men ruta var mye vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg gikk/klatret der omtrent ved soloppgang 13. juli 1999, og nedenfor gjengis deler av turartikkel fra den turen (komplett turartikkel på nfo2000m.no). "... jeg tilbragte natten på et nesten flatt svaberg i skardet mellom Eggi og Høgdebrotet. Jeg sov dårlig p.g.a. en enslig mygg som plaget meg hele natta, og klokka 05:15 hadde jeg fått nok. Jeg stod opp, spiste og pakket sekken. Klokka 06:00 begynte jeg på det så ut til å bli en real klyvetur opp til Høgdebrotet. Jeg hadde ikke planlagt å gå denne ruta, så jeg visste ingenting om eventuell gradering. Det så greiest ut på eggens venstre side, så jeg bestemte meg for å prøve å komme opp der. Dette ble ganske krevende etterhvert. Til slutt kom jeg til et punkt der jeg måtte ha fulgt et lite riss over et bratt sva. Dette ble litt for heftig uten sikring, tatt i betraktning at jeg var alene og hadde tung sekk på ryggen. Bestemte meg raskt for å klyve forsiktig ned igjen, og prøve på høyre side av eggen. Det var værre å komme seg ned enn opp, men det gikk på et vis. Meget luftig noen steder. Etter en tenkepause i skardet var det på tide å prøve seg på nytt. Denne gangen på høyre side, noe som gikk forholdsvis greit i starten. Etter ei stund kom jeg til et vanskelig parti også her. Da valgte jeg å legge fra meg sekken og klyve litt rundt omkring for å finne ei brukbar rute. Etter litt frem og tilbake fant jeg ei hylle som førte over på venstre side. Denne lå høyere opp enn det vanskelige partiet på den siden. Jeg gikk tilbake og hentet sekken, og fortsatte på klyveturen. Hylla førte meg ganske langt ut til venstre, ut i sida over breen. Deretter gikk det rett opp mellom noen store blokker/skiver. Måtte lempe sekken foran meg et par steder, men ellers forholdsvis greit. Litt senere var jeg oppe på ryggen som fører til Høgdebrotets majestetiske fortopp (sett fra nord). Jeg gikk litt i retning Tjørnholstinden og la fra meg sekken. Derfra var det bare å rusle på snø og urd til topps, og klokka 07:30 satt jeg på Høgdebrotet. Det var sol, men likevel litt kjølig på toppen. Flott utsikt i flere retninger. Etter litt fotografering gikk turen videre mot Tjørnholstindens østtopp (Steinflytinden). Senere fant jeg ut at ryggen fra Eggi til Høgdebrotet er oppført med vanskelighet inntil 3+ i Klatrefører for Jotunheimen. Den står såvidt nevnt under rute R14, Tjørnholstind - Vestre Leirungstind. Sammenlignet med andre ruter synes jeg at denne graderingen er litt mild. Ruta ligger trolig lavt på 4-tallet et sted..."