Torgeir

Hvis dere vil opp i "de store høyder" kan jeg anbefale en tur til Trollsteinkvolven nord for Glittertinden. Ikke så alvorlig langt å gå fra parkeringsplassen ved veien til Glitterheim, lettgått terreng og mange fine teltplasser. Så kan dere ha base der og gå forholdsvis lette toppturer, eller bare kose dere inne i botnen der. Et "snilt" område som har mye å by på Hilsen en 2000m-entusiast.

Hørtes ut som en herlig tur, eaa! Slitsom men herlig Ser ut til at sesongen for vårskiturer allerede er på hell, i alle fall i lavereliggende strøk... Kanskje greiere å ta seg opp lia nærmere Spiterstulen..? Denne lille piggen står på kandidatlista, se 10m-prosjektet på nfo2000m.no. Jeg har kun sett den fra eggen mellom Austre og Nørdre, men Espen M. Andersen har vært borte og kikket nærmere på den. Ingen målinger utført enda, så hvem vet...

Sportsnett selger T-4 til 1500,- frem til mandag 4. april

En fin påske på Hemsedalsfjellet, med mange "trygge" turer i området rundt Eldrevatnet. Noen dager ble det truger til topps og snowboard ned igjen, og andre dager rene skiturer på smørefrie fjellski. Den siste dagen (27.03.) måtte vi finne på noe mer spennende, og bestemte oss for å sjekke ut sommerruta til Ulvehaugsnosi. Et fjell jeg kjenner bedre enn min egen bukselomme Snøskavlene der var større enn vanlig, og vi hadde fulgt med på utviklingen borti der hele påsken. Det var den fineste dagen så langt i påskeferien, og sola steikte i alle sørvendte fjellsider. Vi spente på oss skiene på Osen og la i vei rett mot Ulvehaugsnosi. Fint føre over Tjødni (del av Eldrevatnet) og oppover myrene på den andre siden. Sommerruta er en litt "lur" vei opp på fremsiden av fjellet, ei rute jeg oppdaget for ca. 15 år siden. Om vinteren henger det noen vanvittige snøskavler over området, og på avstand ser det uforsvarlig ut å gå opp der. Vi beholdt skiene på oppover den bratte skråningen, helt opp under bergene. Sola varmet skikkelig, og stadige små våtras suste i lia 10 meter bortenfor. Av og til løsnet større biter av snøskavlen, og ble knust mot berget nedenfor. Vi hadde fått tilskuere... Nede i skiløypa mot Ulvehaugen stod et titalls mennesker og fulgte med på disse galningene under den store snøskavlen Det geniale med sommerruta er at den svinger bort fra skavlen like før det blir noen fare. I stedet følges en skråning på et fremspring i fjellet, og her var det stedvis snøfritt. Dette ser man ikke nedenfra, der stadig flere skiløpere stoppet og kikket opp i fjellsiden. Vi tok av skiene og bar dem med videre oppover. Ski er kjekke snøankere i bratt snø. Oppover bratta var det litt bart men mest snø. Sukkersnø nederst men fastere høyere oppe. Vi kom oss opp i høyde med skavlens topp, og der var det bare å spenne skiene på igjen. Fine snøbakker videre, helt til varden på toppen. Deilig å stå ved varden og nyte utsikten over hele fjellet. Herfra ser man fjell som Jukleeggi og Bleia, hele Eldrevatnet og demningen på Øljusjøen. Returen ble lagt via vinterruta, dvs. nordover til skardet ved Kluftnosi og ut dalen til Ulvehaugen. Herlige bakker med jumfruelig snø, men føret var litt "anstrengt". Som å kjøre jernbane; skiene synker gjennom skaren og gjør det nær umulig å svinge med myke skinnstøvler. Blir plaststøvler neste påske ja.. Et bilde fra turen:

Enig i dette! Store, Midtre og Østre.

Snart tid for ny tur over de 7 fjell ja... Har begynt oppkjøringen til denne og flere andre aktiviteter utover våren Hvis noen har gode tips om lette sko som henger brukbart på vått fjell, så kom med dem... Bør være litt demping i dem også, siden det blir litt løping på asfalt. Løp fra Sandviken til Marken i fjellsko i fjor, og det var ikke noe behagelig. Klonk, klonk, klonk...

Breene har noen års reaksjonstid ja... Mener Briksdalsbreen og Bergsetbreen er to av de som har kortest reaksjonstid pga. kort avstand fra breplatået (der det meste av snøen faller). Mener å ha lest et sted at det tar 5-6 år fra snørike vintre til fronten på Nigardsbreen blir påvirket, er dette riktig..?

Tok en rask kikk på 300-lista, og fant en del flere slike "dårlige" navn. Lister opp disse, og tar også med de toppene som allerede er diskutert: - Ø-1 for Saksi; denne kaller jeg Geiti, V. Alternativt Geiteryggen..? - Ø-1 for Stølsnostind; ble det noen konklusjon på denne..? - Memurutinden, N for V-5; kan vi finne på noe her, eller er det greit nok? - Bukkeholstinden, N for V-3; kan denne f.eks. kalles Bukkeholshesten..? - N for Tverråtindan; noen gode forslag..? - Tverrbotntinden, S for V-1; gode forslag..? - S for Kniven (2077); her har vi forslag som Oksen/Uksin og Killingen. - SV for Fortundalsbreen; denne kaller i alle fall jeg for Steinkollen. Og så har vi disse toppene som er oppkalt etter pionérene... Burde ikke alle disse navnene brukes som hovednavn, i stedet for Ø, V, etc..? Keilhaus topp er akseptert, men her er noen flere eksempler: - Burchardts tind (Knutholstind, på NØ-eggen) - Slingsbytind (Urdanostind, N) - Tussetind (Holåtind, Ø)

Vesle Smørstabbtind er allerede brukt opp... Det er et alternativt navn på Kniven.

Dette er en liten topp blant mange store mektige... Gi den gjerne et dyrenavn, men jeg er ikke helt med på mektige navn som Oksen/Uksin eller Ulven. Finn heller et lite dyr, og helst noe ikke forvrenges fullstendig når det transformeres til døladialekt Hva med Reven..? Hunden..? Sauen..?

Og den butikken heter..?

Eller kanskje vi kan være "kjedelige" og kalle den Midtre Smørstabbtind ellerno..? Er veldig i tvil her, for et slikt navn er kanskje litt for "mektig" for en sånn liten topp. Bare et forslag som ramlet inn i hodet mitt her. Synes egentlig den ligner litt på en hval... En sånn Donald Duck-hval, sort skinn og bratt panne... Ikke det at hvaler har så mye i fjellet å gjøre, men likevel Legger inne et bilde nedenfor, så alle nåværende og tidligere Donald Duck-lesere skjønner hva jeg mener

Nå er ikke dette akkurat noen staselig tind, så jeg synes "kollen" passer fint På samme måte som Svånåkollen (Bruri) på Dovre, en rund haug under den flotte Storstyggesvånåtinden. Her får vi en tilsvarende situasjon; en rund kul like i nærheten av Tverrådalskyrkja... Så jeg går 100% inn for "Steinkollen".

Kalven og Geiti er vel de eneste husdyrene her..? Veslebjørn og Storebjørn klarer seg vel uten passer, og Skeii, Saksi og Kniven kan kanskje brukes for å beskytte husdyra mot bjørnene... Poenget er bare at det ikke er så mange dyrenavn i området som folk har fått inntrykk av, like mange er jo navn på mer eller mindre skarpe gjenstander. "Budeia" er et godt forslag, men pjacklam har et poeng

"Steinkollen" er nå lagt inn på alle lister/sider på nfo2000m.no. Kanskje noe å tenke på for Morten & Julia også, i det store bokprosjektet...... Vi burde finne på noe tilsvarende for 2077 (tidl. Geiti) også... Noen som har et navn som virkelig passer denne toppen? Den fortjener et skikkelig navn den også.

Kjære "Gjest", jeg forstår ikke helt vitsen med å poste anonymt når du har et brukernavn her på forumet. Skriv i det minste "Gjeste............." ellerno, sånn at folk kan skille deg fra de andre gjestene. Tilbake til saken, vi har jo også en navnløs topp inne i Breheimen, 2018 SV for Fortundalsbreen. Finnes det noe tidligere navneforslag på denne? Jeg kaller den "Steinkollen", etter forslag fra en slektning. Dette passer så godt sammen med "Sveinkollen" på den andre siden av breen Ser også på det gamle "Breheimen 1:100 000"-kartet av ryggen opp mot denne toppen kalles "Steineggi" (SØ for toppen), og det ligger en "Steindalen" nedenfor der igjen. Kanskje denne 2000m-toppen endelig kan få et navn som er den verdig? Hvordan går man frem hvis man vil fremsette et privat forslag til navnevedtak på en topp..? Bør man først prøve å få navnet i daglig bruk, for så å ta mer formelle skritt senere?

Har tenkt meg en tur på disse to utpå vårparten, mest sannsynlig en skitur i mai. Starter på Bødalseter, og vet at det finnes en turartikkel fra denne turen et sted (2004/ørjan?). Fant også en nettside som kan være relevant; http://www.sande-camping.no/boedalseter/ Noen som er skikkelig lokalkjent oppi der? Når blir veien kjørbar helt opp til Bødalseter? Regner med at det har kommet mye snø i år, slik at breen kan gås rimelig trygt på ski..? All praktisk informasjon er av interesse Fullmåne 24. april og 23. mai, skulle ikke Morten & Co på måneskinnstur..?

Hmm... Nå rykket Dovrefjell et godt stykke oppover på prioriteringslista for toppturer ja...

Har de rotet mer borte på Trollsteinhøe..? På det gamle Glittertind-kartet (1618 III / 1981) heter 2201 og 2090 Trollhøin, mens 2161 heter Steinhøi. Så kom Jotunheimen Øst med Trollsteinhøe (Austre, Nørdre og Søre), og dette var jo en grei løsning for alle. Har de nå gått tilbake til Trollhøin på noen av dem, eller er det bare navn som henger igjen fra det gamle kartet..? Prøvde å sjekke med Norgesglasset, men det ville ikke virke her i dag...

Det er bare det at "Smørstabbtindan" er så innarbeidet som toppene rundt Leirbreen... Folk flest tenker på Smørstabbtindan som de sorte piggene man ser fra Sognefjellet, og ikke de mer anonyme småtoppene lengre vest. Tror de ville komme mer til sin rett om de knyttes til Gravdalstind.

Og så har vi de berømte toppene rundt Leirbreen... De fleste er jo greie, men vi har denne Geiti/Geita/Geite som hopper litt fra topp til topp. Hvis Geiti nå endelig plasseres på punktet Ø-2 for Saksi, hva skal da 2077 og Ø-1 for Saksi hete? Har tidligere foreslått "Geiteryggen" på Ø-1 for Saksi, forutsatt at navnet Geiti gjelder Ø-2. 2077 har jeg ikke noe godt forslag på. Og så disse småtoppene med Røynenavn Smørstabbtind, S-1, S-2, SV etc. Disse tilhører etter min mening Gravdalstind-massivet, og bør navnsettes deretter. Evt. kan de få egne nye navn

I Vest-Jotunheimen ja... Du kan jo følge traséen til Tinderittet, fra like under Nordre Dyrhaugstind og ned til Turtagrø... 1200 høydemetre, se http://www.tinderittet.com/ Det går også an å kjøre ned fra Store Ringstind, men da går store deler av turen på bre med det sikringsbehov det medfører. På begge turer kan det være en fordel å gå på truger opp hvis det er mye løssnø, men på Dyrhaugsryggen er det ofte avblåst og hardt.

Veeel.... Det står Borlaug på skiltet og på kartet ja, men stedet heter Borlo. Det har det alltid hett, men kartverket eller noen navnekonsuletner har rotet det til. Du kan spørre hver eneste innbygger i Lærdal kommune, og jeg er sikker på at du knapt finner en eneste som sier "Borlaug" Hilsen en som slekter fra gården en liten kilometer nedenfor krysset.

Motorstøy er forurensing ja... Folk som går tur i fjellet søker gjerne stillhet og ren luft, store vidder med urørt snø, osv.... I denne sammenheng er scooterne forurensende på alle måter. Du hører dem på mils avstand, eksos fra en to-takter stinker mer enn fra en fire-takter, og sporene ødelegger de flotte urørte viddene. Håper Norge klarer å holde en fortsatt streng politikk på dette området, og i flere områder bør praksisen strammes inn. Nå finnes det snøscootere med 4-taktsmotor, og disse går mye stillere. Men jeg vil fortsatt ikke ha dem ut i fjellheimen utenom ren nyttekjøring.

Jeg kjenner ikke forholdene rundt Oslo, men når du kommer deg opp til rv.7 ved Krøderen er jeg kjent Oppover Hallingdal er jeg usikker på om det er noen strekninger med sykkelforbud, men i såfall finnes det alltid en lokalvei du kan bruke i stedet. Finere å sykle på en lite trafikkert vei enn på rv.7. Så kommer du til Gol, og begynner på rv.52. En flott sykkeltur over fjellet hvis ikke vinden fra vest er for sterk (dominerende vindretning oppe på Hemsedalsfjellet). Bratt nedover på vestsiden, og inn på E16 ved Borlo. Et par nye tunneler nedover dalen, men der kan du sykle gamleveien på utsiden. Så kommer du til Lærdal, og der er det en lang tunnel med sykkelforbud i retning ferja på Fodnes. Det er også en tilsvarende tunnel på den andre siden av fjorden. Her må du enten skaffe skyss på begge sider eller ta turistferja fra Lærdal til Kaupanger. Ved sistnevnte løsning unngår du begge tunnelene. Så er det bare å trå i vei til Sogndal. Så var det strekningen Sogndal - Førde... Skal du om Fjærland må du passere 2-3 tunneler med sykkelforbud. Sykler du langs fjorden mot Vadheim kommer du til én slik tunnel ved Høyanger. Den mest sykkelvennlige løsningen blir nok å sykle over Gaularfjellet, for da får du sykle i fred. Men det blir en ekstra fjellovergang da, med en laaang bakke opp fra Vetlefjorden... Legg deg i trening, og lykke til