Fiskern

Ei treåre er fin til å sløye fisk på da...

Hei. For en tid tilbake fant jeg denne informasjonen på Aktiv Fritid sine nettsider. Har selv kjøpt kano, men ikke årer. Tenke studere vurdere litt først. Om rådene er noe å følge kan kanskje dere som har kano og har padlet en del vurdere. "Nyttige ting å vite ved valg av kano-årer Nyttige ting å vite ved valg av kano-årer Bruksmåte, farvann samt egne ønsker, avgjør hvilken åre du skal ha. Velger du en tre-åre med møbelfinish, bør denne lagres inne og vedlikeholdes med et lag lakk en gang imellom. En robust RIM-åre med aluminiumsskaft kan ligge lagret under kanoen. Tre-årer er varme og behagelige å bruke fordi materialet flekser litt. Tilpass lengden Stå på kne på gulvet med baken like høyt fra helene som ved din vanlige padlestilling. Sett åren opp ned foran deg overgangen mellom skaft og blad skal da være ca. ved nesen din. Noen av våre årer kutter du selv og limer på håndtaket med Araldit. Bøyd eller rett skaft Endel årer har bøyd skaft. Dette gir bedre grep på vannet i begynnelsen av padletaket og en noe tidligere avslutning av draget. I tillegg kommer kraften fra skaftet bak bladet slik at bladet går stabilt gjennom vannet med bruk av mindre kraft, men padletaket blir litt kortere. Skal du padle i rennende vann eller styre mye, er det en fordel med rett skaft. En mulighet er å ha en rett åre bak og bøyd skaft fremme. Bent shaft-årer brukes mye i konkurransesammenheng og er kortere enn en vanlig flattvann- eller elveårer. Publisert onsdag 13 april, 2005."

Hei. Jeg har Rondane 3. Hatt det i noen år nå. Godt fornøyd med teltet. Synes kanskje ikke det er et 3-mannstelt, et 2,5-mannstelt kanskje? Uansett, det er plass til deg, en kompis/veninne, en hund (ikke større enn en drever kanskje?) og de sekkene dere bærer. Forteltet er relativt stort synes jeg. Det negative er den lave takhøyden. Jeg er 186 cm lang og trøbler litt ved påkledning etc i et så lavt telt. Har aldri hatt problemer med å drasse dette teltet med på tur alene. På Finnmarksvidda har det vært flere ganger

Qiuz'n? Ikke for å være surmaget, men hva er det?

Har denne buksa. Godt fornøyd med kvaliteten og funksjonaliteten i store deler av året. Som sommerbukse blir den (for meg i hvert fall) for varm og klam. Jeg har også bukse av modellen Dovre fra Norrøna. Liker den bedre på sommeren.

Dette er en informativ artikkel om udyret. http://www.fhi.no/dav/DBCC5C59E9.pdf Selv har jeg hatt Lyme borreliose, og jeg anbefaler å sjekke huden for flott etter at man har vært på tur. Det skumle er at sykdommen kan ligge latent i kroppen for så å gi kompplikasjoner senere. Når det gjelder testing for Lyme borreliose viser studier at test for antistoffer ikke er en særlig god metode. Antistoffer kan typisk påvises 2-4 uker etter smitten, men av og til kan det gå opp til 8 uker. Det betyr at man kan ha infeksjon med Borrelia selv om antistoff-testen er negativ. Falske, positive resultater er også ganske vanlig. Greit å tenke på før man besøker fastlegen for å få tatt testen. Som pasient måtte jeg selv informere legen om dette, som ikke visste særlig om sykdommen.

Flotte farger? Fisken er tatt på 12 g Spesial i et svært godt røyevann på Finnmarksvidda. Samme tur fikk jeg en på 2,5 kg i samme vann, og på samme sluk. Bør vel ikke opplyse hvilket vann det var på et åpent forum som her?

Så enig. Jakt er tur med noe attåt. Fugl eller ikke, en høstdag i fjellet er rekreasjon, som ellers i året. Hagla trenger jeg ikke pakke ut av sekken før jeg er på vei hjem i kveldinga - kanskje ikke da heller. Selv om der er fugl i terrenget. Kaffikjelen derimot.....

Ja, det finnes de som fortsatt går på reisndyrjakt. Flere går fra Jenstad og inn til f.eks. området rundt Gråhø for å jakte. Hvis dere vet hvor det er . Men, vær og vind spiller inn på hvor reinen står, og flere som jeg kjenner går dit. Uansett hvor langt det er, hvilket vær det er og hva andre synes om det de gjør. Reinsdyrjakt kan være mer krevende enn mange tror.

Ja Hunnedalen er et bra sted å starte. Anbefaler at du bruker kartet til litt planlegging. Selv har jeg hatt mye glede av turkartet som heter "Turkart Frafjord- og Bjerkreimsheiene" i 1:50000. Her er det meste av godt brukte stier og merkede løyper (både sommer og vinterløyper) inntegnet. Dersom dere ikke ønsker reise så langt som opp i Hunnedalen, kan jeg anbefale å kjøre til Madland. God tur Lars

Takk for alle gode råd. Skal sjekke opp de modellene som er nevnt. Må bare føye til at jeg i sin tid kjøpte Norrøna Recon Pack til sivilt bruk (brukte denne som storsekk i jegertropp i forsvaret), men har ikke helt funnet meg tilfreds med denne. Får vondt over hoftekammen ved tunge bører. Har prøvd å justere i ryggen, men med lite hell. Satser på grundig kartlegging av markedet før jeg utvider sekkegarderoben med ytterligere en storing! Har flere av dere gode råd/innspill blir jeg glad for det.

Hai! Håper på litt hjelp her. Skal gå til anskaffelse av ny storsekk (90-110+) til lengre turer og relativt tunge bører. Må fungere med ski på beina og på sommerføre. Har noen erfaringer med Bergans sine sekker? Hvilke alternativer anbefales. Jeg er kjent med at sekken må passe kroppen/lengden og det der. Slitestyrke, praktiske detlajer, hvordan bæresystemet fungerer over tid og med tung bør i terrenget er ikke lett å prøve ut i butikken. håper noen kan bidra

Hei rejon. Kristtorn er ikke en ny eller uvanlig art i denne delen av landet som ligger i den såkalte boreonemorale sone. Sonen som finnes i et belte langs kysten i Sør Norge og med spredte forekomster i Trøndelag som nordgrense, kjennetegnes av dens bekledning med edelløvskoger (eik, ask, alm, lind, hassel m.fl.) i solvendte lier med godt jordsmonn og at bjørke-, gråor- eller barskog dominerer resten av skoglandskapet. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag som trives i dette kystklimaet. Hvorvidt det er blitt mer av dette treet i området her nede (Sandnes) de siste årene kan jeg si lite om, men at skogbunnvegetasjonen og skogen forøvrig blir mer ufremkommelig er nok et riktig inntrykk generelt. En lengre vekstsesong som følge av endringer i klima må vi nok innse er tilfelle, og at dette sammen med endringer i bruken av marka (beite etc) nok er årsak til tilveksten. Hvorvidt artsmangfoldet har økt kunne som også du lurer på,vært interessant å fått et svar på.

Du burde prøve LoweAlpine IceLight Pants. Storfornøyd! GTX, drop seat, høy i ryggen og god passform. Anbefales

Jeg lurer på å fiske meg nedover langs riksgrensa fra Lierne til Tydalen. Kanskje Sylene med Storsylen blir høyeste punkt? Vi får se på hvor godt fisken biter, høydemeter blir det vel nok av ved andre anledninger?

Hei, har du vurdert Scarpa Ladahk. Har brukt denne støvelen ei god stund nå, aldri hatt bedre. Tidligere har jeg hatt både Crispi og LaSportiva støvler. Ikke noe negativ å si om de, men Scarpaen passer meg supert. At skoen ikke passer lommeboka bør du la stå sin prøve, den må først og fremst passe foten.

Hei! Kjøpte Lowe Alpine Ice Light Pant i fjor. Har brukt den mye til skikjøring i bakken, toppturer og annet friluftsliv vår, høst og vinter. Er kjempefornøyd! Kjøpte buksa blindt (uten å prøve eller se (annet enn på bilde)) over nettet etter noen mailutvekslinger med de i Sportsnett. Jeg anbefaler denne buksa på det sterkeste. Det høye livet, den gode passformen, innvendige avtagbare gamasjer og at du kan gå på do uten å måtte av med genser/jakke etc er genialt (de kaller det "drop seat"). Det er bilde av buksa på sportsnett.no

Jeg er nå litt rar jeg da, men lurer på hva som skiller Devold Aquaduct fra et produkt fra Varde (kjøpes på Sparkjøp til 149,-)? Kjøpte omtrent til samme tid en slik lang under fra Devold og en trøye fra Varde. Begge ser lik ut, svart med grå prikker, og er såkalt tolags med syntetisk mot hoden og ull ytterst. Buksa/logsen er av ulike årsaker (temperatur etc her jeg bor) mindre brukt enn trøya. Logsen er allikevel mer slitt enn trøya som har holdt forbausende godt hvis pris er avgjørende for kvalitet. Jeg vil anbefale dette produktet fra Varde, og tror man får mye for pengene sammenlignet med andre, kjente merker som koster 3 ganger så mye. Vil også komme med et tips. Jeg har i mange år brukt tynne syntetiske superuntertøytrøyer mot kroppen. Over dette bruker jeg en t-skjorte av ull fra Janus og en vindtett jakke (Skalljakke). Dette holder meg tørr mot kroppen, og varm selv på kalde dager ved kortere pauser.

Kan også sees på NRK nett - tv, gratis når som helst.

Takker for at dere deler erfarigner med meg. Argumentene er de samme som jeg har hørt før, og som har vært årsaken til at jeg ikke har kjøpt oppblåsbart. Tror jeg holder meg til det gamle Bamse-underlaget fra Ajungilak. Det har tross alt tålt all verdens juling og vært komfortabelt nok. Hvis det ikke skulle være noen særlige argumenter for å kjøpe oppblåsbart da? Forutsetningen er at jeg høster fordeler ved å bytte (skal brukes året rundt).

Lurer på å investere i slikt oppblåsbart liggeunderlag. Har hørt både positive og negative rapporter på slike. Er det noen her på forumet som har erfaringer med slike underlag - styrker, svakheter, hva som kan anbefales og til hvilket bruk? Det er snakk om å bruke underlaget gjennom hele året, både i telt og under åpen himmel.

Må henge meg på navnebror Harstad og si meg enig i at Scarpa Ladahk fungerer svært bra. Merker ikke at gummikanten (som forøvrig er ganske tynn) gjør skoen stivere. Husk imidlertid på at skoen må passe forten, og at det må komme forran gummikant eller ikke. Bruker også et høyskaftet par meg gummikant fra Trezeta. Jeg er svært fornøyd med hvordan denne skoen sitter på foten, men gummikanten på denne går litt for høyt og løsner derfor der hvor skoen bøyes ved tærne. Scarpa ser ut til å ha løst dette bedre ved å lime kanten noe lengre ned, men andre har kanskje erfart noe annet? Min konklusjon er at dersom jeg skulle kjøpt nye sko i dag ville jeg kjøpt med gummikant dersom skoen sitter på foten forøvrig. Hilsen L. Harstad L.

Hepp! Kjøpte for ei tid tilbake noen boxere i ull (i følge lappen 100% merinoull) fra "Varde". Kjøpte de på Sparkjøp. Tror disse kostet 79,- eller 89,- Er kjempefornøyd. Dette gjelder forøvrig skjortene av samme merke, lang- og kort erm. Har brukt disse svært mye til trening og tur. Slitestyrken er det ikke noe å si på og man får jo 3 stk for prisen til ei "rafinert" ullskjorte av mer kjent merke. Looken til skjortene er akkurat den samme som Devold sin. Har Devold også, og har sammenlignet og gransket sømmer og stoff mot hverandre. Kan ikke se eller føle store forskjeller - faktisk er de så identiske at jeg tror det er fra samme produsent...??? Dersom dette er av interesse er det bare å husk bare å kjøpe litt stor boxer, de er litt små i størrelsene. HIlsen L

Som grunneier ser du vel på mårfangsten som en pleie av skogsfuglbestanden? Og det er bra! Men, jeg er sterkt i tvil om ei uke i januar er tilstrekkelig til mårfangst ved bruk av feller? Kan jo være heldig, men ofte krever ei fangstrute gode forberedelser. Plassering av fellene på strategiske, "typiske" steder i terrenget kan være viktig. Typiske steder er vanskelig å forklare, men tenk på hvordan trekken/luftdraget går i terrenget. Tenk både høyt og lavt, i bekkedaler og skard osv. Ofte, for å gjøre bra fangster, bør man ha fulgt med mårens bevegelser gjennom sporing vinterstid. Den pelskledde har nemlig sine faste ruter som den "patruljerer" og kommer gjentatte ganger innom strategiske punkter på denne ruten. Egne erfaringer sier at slike runder kan ta fra 2-3 til 14 dager (kanskje lengre). Som andre nevner, er honning bra åte. Kjenner du en birøkter har vel han/hun noe avfall fra høstens slynging av honning som er supert i fellene. Selv setter jeg fellene ut i terrenget jeg vet måren ferdes i på vinteren, allerede på sommeren (ikke oppspent). Er jeg i området hvor fellene står på sommeren og utover høsten kliner jeg litt syltetøy, honning eller annet søtt på trestammene slik at krabaten skal venne seg til og assosiere luktene med snadder. Når sesongen er i gang røkter jeg fellene to til tre ganger i uken ved vått og mildt vær og kanskje en gang i uken i vintervær. Brukes honning renner denne raskt av i mildvær, men lukter da bedre enn i kaldvær da den holder seg lenge i fellen (avhenger av felletype). Tynne strømper (damestrømper ) kan være kjekt å bruke til å ha honningen i. Alle fangstmenn har nok sine egne måter. Jeg har delt noen av mine tips. Kunne skrevet mye, men det viktigste for meg å komme meg ut hele året. Mårfangst er slik et godt alternativ. Og det er virkelig spennende å gå "traplinen" en vinterkveld med hodelykt og få se to og to parallelle fotavtrykk i snøen - med retning mot fella... Lykke til. Hilsen L