Tom42

Godt forslag, men da vet man ikke om det er rett målgruppe som får det?

Huff da. For å ta det siste først så var dette ikke et bidrag fra en oppblåst offiser, men snarere som en undskylding for at jeg er blitt som jeg er blitt, litt nevrotisk når det gjelder sikkerhet. Backup på backup. Det er også mulig at du opplever dette også som vonbråtent. Motoren var kun en eksempel, som jeg godt kunne utelatt. Men, om ikke en båtmotor nærmest er å betrakte som et nødmiddel man må stole hundre prosent på, da har du ikke vært ute blant holmer og skjær, og det plutselig blåser opp.

Jeg må innrømme at det kun er få i vår familie er friluftsinteressert. Men når noen melder seg på, prøver jeg etter beste evne å å bidra med utstyr - slik at ting blir relativt raskt noe mer enn et ønske. (Smi mens jernet er varmt heter det visst) For selv om jeg har gitt bort utstyr som telt, sekker, turdresser, sovepose, primus og ski, har det i realiteten ikke kostet meg et rødt øre. Mitt bidrag er egentlig lite, mao jeg tok av mitt overskudd. Et overskudd jeg fremdeles har. Og så tenker jeg: Tenk om jeg kunne komme i kontakt med en eller annen innstans som har oversikt over unge mennesker med en friluftsdrøm, men som mangler midler, og enn å gå på tur sammen med - for å skaffe seg erfaring? Og om jeg skal tenke en gang til så er jeg sikkert ikke alene om disse ideene. For slik jeg leser forumet, bugner det hos noe og en hver, eller som vi kaller det: Vi samler på. Konkret. Er det noen som vet noe om det jeg antyder, for kanskje dette allerede er satt i system? Eller er dette et lite reelt forslag?

Om jeg ikke tar altfor mye feil handler denne type diskusjon om fordi et produkt har sviktet en gang så er hele produktet noe dritt. Hvor ofte hører vi ikke om den bilen, sykkelen, motoren, ski, støvler ikke holder mål, fordi en av kanskje mange tusen har en dårlig erfaring. I dette tilfellet hvor en kvinnes manglende SPOT melding utløste en redningsaksjon har det ikke kommet frem opplysninger om SPOT spesielt. Stod hun i ro, da meldingen ble sendt? Hvordan var forholdene rundt henne, var nede i et dalføre, under et tre? Var batteriene i ferd med være tomme? Var SPOTen skadet? Ble den testet i etterkant osv? I båten min har jeg en Volvo B 20 motor. En sa til meg. Har du den drittmotoren i båten din, som attpå til går på bensin? Det hadde jeg også en gang- - - - Ja, jeg måtte vedgå dette, samtidig som jeg pekte på nettopp denne motorens suksess i tusenvis av Volvo PV, Amason for ikke å snakke om Forsvarets Volvo felt og bandvogner. Og selv om det har forkommet bilbranner, våger jeg påstanden om at dette i hovedsak skyldes brukerfeil. Sa jeg! Konklusjon: Jeg forslår derfor at når noen "stempler et produkt nord og ned" er vedkommende: - ærlig i beskrivelsen om bruk, oppbevaring, vedlikehold, om ikke minst om produktet ble brukt innenfor anbefalt område - iverksetter en avstemning slik at man kan avsløret et kun surmaget oppstøt I

Ja, der og. men for å holde meg til undersåttene blir jeg glodhet under føttene og det føles som om jeg går på småstein. men det finnes hjelp. Problemet ditt kan være så enkelt at legen tar en rask titt på føttene dine, og konkluderer med: "Du trenger fotsenger". En fotseng er en spesiallaget såle utført og tilpasset av en protesetekniker. Nå bygger disse sålene litt mer en vanlige såler og det kan da hende at vanlige støvler blir for trange. Men også for dette er det hjelp og få. En ortoped må undersøke deg og er du heldig sender han en søknad til HELFO for godkjenning, slik at du også kan "få" fottøy. Dette fottøyet er litt bredere enn vanlige sko, men med samme design, og flott passform Jeg har fått en slik søknad godkjent. Ett par fotsenger pr år, 400 kr i egenandel. Samt 4 par sko det første året, deretter 2 par i året. Egenandel pr sko er ca 700 kroner. Dette fottøyet kan også anbefales om du har brede bein. Du finner mer informasjon ved å søke etter telefonnummeret til ORTOPEDITEKNIKK A/S. De har avdelinger i SørNorge. Klikker du på et ett nummer vil du finne god informasjon. Lykke til.

I 1976 var jeg i ferd med å ta av på utstyrsfronten. Min familie og jeg var beordret til Andøya, et eldorado for friluftsliv. Og ikke nok med det der fikk jeg gode kontakter for å handle alt som kunne tenkes av friluftsutstyr for en billig penge fra USA. Og jeg hev meg på - og det var spesielt en flott sak - en en komplett dun jakke og bukse. Den måtte jeg bare ha. Det var da min kone stilte meg ett spørsmål - og samtidig gav svaret: Hva er hensikten med ditt friluftsliv? Jeg trodde det var å klare seg med det enkle?!! Den satt! For med alt det fantastiske utstyret jeg var i ferd med å anskaffe ble en tur til Bødalen - omtrent som å sitte hjemme i stua. Ingen utfordring. Jeg ble ingen asket etter dette, men adskillig mer nøktern, og faktisk noe av det utstyret fra den gang er i full bruk i dag. Legger ved 5 bilde fra 1979. Teltet er et kassert nylon endukstelt jeg fikk av Velferden. Det var ikke verre enn at etter en omgang med symaskin ble det riktig så bra. Men om det holdt tett for påvirkning utenifra, så var kondensen mer enn plagsom, og siden vi manglet fortelt måtte vi ut når maten skulle lages - regn eller ikke. Og regnet gjorde det - hele tiden. Inntil en morgen opprant - med et par timers oppholdsvær. Men. til tross for regn, vind og kulde og innimellom litt opphold, bet fisken overraskende bra, og når jeg tenker tilbake er det ingen tur jeg har så gode minner fra som denne.

Dette er en avsporing.

Selv om jeg til nå har brukt SPOT 1 i ganske mange år, har jeg lært mye av gode innlegg i denne tråden. Min erfaring så langt: Av alle de OK meldingene jeg har sendt har muligens kun en ikke kommet frem. Selv om det kanskje er litt på siden av diskusjonen, ta jeg likevel sjansen på følgende: * Vi kan ha så mye sikkerhetsutstyr vi bare vil, men om det ikke er for hånden har de ingen verdi. Derfor, uansett hvor jeg går, er SPOTen med. Selv om jeg "bare skal" hente vann 20 meter unna. For om du tenker etter skjer ikke de fleste uhell når du "bare skulle" ? * All verdens sikkerhetsutstyr har ingen verdi om du tar sjanser. Min kone, hvert fall sier hun det, er ikke engstelig for meg når jeg er på tur. En av grunnene til det er at jeg alltid "går defensivt" Skal jeg krysse en bekk og vurderer avstanden jeg må hoppe som i det lengste laget, hopper jeg ikke. I stedet velger jeg et annet kryssningspunkt. Dette er en god leveregel, bokstavelig talt. Skulle uhellet være ute så vet ikke minst meg selv at "ting kan skje" uansett hvor godt man sikrer seg. * Sørg for å ha backup/reserveløsninger. Jeg innrømmer at jeg er litt nevrotisk når det gjelder sikkerhet. Men etter et rimelig langt liv i Forsvaret, ikke minst som øvingsleder med ansvar for opptil 200 mann - og etterhvert kvinner, ikke minst på vinterøvelse, anser jeg nevrosen som en yrkesskade. Heldigvis ble det lite/ikke bruk for de fleste Backups" som redningspatruljer, økt rekkevidde for PRC 77 med relestasjoner, eller nøkler til bomveier. Men de var planlagt og tilgjengelig. Derfor om uhellet nå skulle være ute, og SPOTen ikke skulle virke, har jeg med en utskytningspenn med røde signallys samt lommelykt. I høyre sidelomme på buksa finnes en støttebansasje, en overlevelsesduk og en orange releksvest. Jo, ting kan skje, også på fjellet. Men også når jeg sitter alene og trygt i heimen og hunden må luftes kl 2300. Om jeg skulle gli og falle på skogsstien jeg pleier å gå er det ikke en kart som ville finne meg før neste dag.

Det ser ut som om det bare er jeg som fortrekker litt tykkere flasker. Men, om en stund når det bare er tynne flasker å få, da tenker jeg du angrer da og sier; " At jeg ikke hørte på torø". Så da så!!

For en stund siden kjøpte jeg en flaske Cola, og reagerte på flaskekvaliteten. Slik jeg har forstått det skal flaskene nå smeltes om, derfor er de blitt tynnere. Og siden Cola har begynt med tynnere flasker, følger de andre produsentene sikkert opp. Jeg bruker tomflasker til mye. Særlig Farris og Bris flasker, fordi de ikke "holder" på smaken som en tom cola flaske gjør. Fordelen med dagens flasker er at de er solide og tåler en støyt. Om du bruker en Farrisflaske som vannflaske har Claes Ohlson en smart flaskeholder med karabinkrok til kr 10. Så løp og kjøp og anskaff deg et lager for resten av livet, eller gjør som jeg som har nok for to liv.

Jeg kontaktet Vinjebue i Åmot, Telemark og fikk et navn: Bjørg Åse Byggland 3891 Høydalsmo Tlf 35 07 61 86 De opplyste at hun strikker mase for salg. Når du bestiller, pass på å poengter om du vil ha vrangbord eller ikke. Jeg bestilte engang et par og de kom uten vrangbord. Dette gjorde at de lettere "falt" av, samt snø lett kom ned i vottene.

Tenkte: Siden det var blitt altfor sent da jeg ankom utgangspunktet for skituren, droppet jeg å sette opp teltet, og istedet slå ned setene og sove bak i bilen. Og så gjorde jeg det. Og oppdaget at metall også er en effektiv kuldeleder, Jeg sier ikke mer.

Og så virket den ikke!! Ja, ja. Dingsen til å sette inn i mobile var for kort. 0 ladning. Erstattes med 1/2 brød.

Takker for godt og informativt svar

Sjekket med eBay. Prisen lå på 400 dollar. Noe dyrere enn ditt. Hvordan kan man da få det fra UK når prisen er oppgitt i dollar? Men så vet jeg heller ingenting om eBaykonseptet. En ting til; har lest at Hillebergs telt ikke kan selges direkte fra USA til Europa, er det andre regler for UK?

Fikk enheten, en feltlader, i dag. Sendt fra KIna 20 des. Men, den veier 300 gram . Det samme som et halvt brød. Blir nok ikke tatt med på lengre turer. Har heldigvis nødladeren fra Clas Ohlson. Den holder godt i et knipetak .

Har hatt siden 2005. God plass til både meg og hunden, en stor Labrador. Raskt å sette opp, raskt å pakke ned. Bruker Jervenduken tisom tarp, den er jo med likevel. Et tips. Jeg har et gammelt telt som jeg bruker til litt av hvert, bl a så river jeg strimler på en 5 - 6 cm bredde og et par meters lengde som jeg bruker til barduner i stedet for vanlig nylonbarduner. Dette for å minske slitasjen på telttaket. En gammel rotstokk til en fluestang er teltstang.

Hvordan er det å handle på EBAY? Jeg har kjøpt og betalt for en vare for en god stund siden, men har ennå ikke hørt noe. Har også tenkt å kjøpe Litiumbatterier derfra. Er det noen som har erfaringer med disse?

Jeg takker for gode råd, ikke minst på skofronten. Akillesproblemet mitt er nok dessverre mer enn "flass i håret". Jeg har akkurat vært gjennom min syvende akillesoperasjon. For øvrig har jeg hatt hele mitt yrkesliv i Forsvaret. Støvlene der var aldri noe problem, så kanskje jeg skal gå tilbake til dem.

Jeg har en gammel svartkjele etter min bestefar. Den er mer enn 130 år gammel, laget av en lokal smed. Ellers fikk jeg en Ilovan kjele i 1957. Det ligger mye nostalgi i de to første, men de ble for store. De siste 5 årene har jeg brukt den minste kaffekjelen fra Trangia. Oppdaget noe artig her en dag. Leste en bok om Marius Eriksen, berømt skiløper og jagerflyger under krigen. I boken som heter Marius - skiløper - jageress - krigsfange står det å lese på side 12 om hans farfar, blikkenslager i Skien hadde laget en kaffekjele som er lik den jeg beskriver den hadde patent nr 39844. Marius var født i 1922, slik at kaffekjelen må være fra ca 1850

Pga akillesproblemer kan jeg ikke gå med støvler, men må bruke joggesko. Kjøpte derfor vanntette sokker. Disse skulle i prinsippet? virke som en dampsperre, men jeg fryser også i disse.

Prøver å oppsummere litt. Dette er problemet: "BJoern" fryser på bena uansett, sommer som vinter, og årsaken er at han trolig svetter, dvs bena blir våte innen i fra - og så kommer kulda. En løsning, sier han, er sokkebytte, men at det er begrenset hvor mange par sokker han kan ha med seg. Altså er det et spørsmål om hvor tung sekken skal være. Mye av problemet slik jeg ser det er å holde seg mest mulig tørr. Et forslag er dampsperre. Dette har jeg lite greie på, men blir ikke sokkene enda mer fvåte når fuktigheten ikke kommer ut? At vi svetter ser vi på saltbelegget utenpå støvlen. Andre forslag går ut på relativt stor støvler om vinteren slik at man kan bruke flere sokkepar, men når han også fryser på sommertid er dette i beste fall e¨t delmål. En tredje løsning er elektriske sokker. Jeg prøvde slike sokker på midten av 80 tallet, men synes varmen var ubehagelig, men mye er sikkert skjedd på den fronten. Et fjerde er fotposer. En utmerket ide. Videre er det å hindre mest mulig kuldesksponering, altså så på liggeunderlaget. En anbefaler også frottering. Ypperlig å gjøre før man kryper i posen. Ikke bare på bena, men på en svett overkropp også. Det funker faktisk å foreta kroppsvask i snøen, selv om gradestokken viser både 10 og 15 minus. Et godt forslag er å ha noe på hodet og også dekke til håndleddene. Noen diskuterer også ull kontra poly. Alt i alt er forslagene til løsning mange, men i vår iver etter løsninger må vi ikke glemme sakens kjerne. Han fryser uansett. Og problemet kommer innenfra.

Interessent. Hvilket polyprodukt anbefaler du?

Jeg og fryser på beina. Sittter hjemme i en god og varm stue - med varmeflaske under fotsålene - og i bar overkropp. Har prøvd "alt". Dessverre finnes det så langt jeg har erfart - og det er ganske lenge ingen botemidler. Har tilbrakt mer enn 30 år i Forsvaret, en vesentlig del av disse ved stående avdelinger, ikke minst i Nord - Norge. I tillegg har jeg hele livet dyrket friluftslivet. Om jeg frøs? Helt vanvittig. Eneste hjelpen var en ekstern varmekilde. Varmeflaske, drikkeflaska fylt med varmt vann, plassert disse små håndvarmere under sokkene osv. Like fullt sitter jeg her, har akkurat passert 70, og drømmer om en liten pressenning som vindbeskytter, et granbar leie, en brun labrador, et bål - og føtter som endelig blir varme. Ser tilbake på to mann på Hardangervidda, i juli - ved et lite bål kl to om natta. Det regnet svakt, men vi hadde det bra, så bra at "nå følte vi at temperaturen hadde steget". Men da vi sjekket termometeret hadde temperaturen sunket fra 4 til 2 grader. Det det er snakk om for slike som oss er å vite at: "dette fikser vi". Erfaringen hjelper oss til ikke å fortvile.

Nå begynner det å ligne på noe, endelig vekk fra uhygeniske Realposer. Åpnet linken. Nevnte flaske ser forsåvidt grei ut, men om jeg skulle valgt denne ville jeg limt igjen hellelokket på toppen, slik at ikke det går opp på et uheldig sted.