Tom42

I stedet for veke, bruker jeg litt vanlig Glava isolasjon som jeg klipper til og legger i forvarmingsskåla.

Nei, da turen var beregnet fra den ene dagen til den andre.

For første gang pakket jeg ned i sekken en dunjakke - og så pakket jeg den opp igjen. Sikkert deilig, men jeg har klart meg til nå med mitt enkle utstyr (Så pateisk sagt at jeg nesten spyr). Men, den har vært i sekken, så neste gang, kanskje? Det er aldri for sent å snu.

Utålmodigheten var nesten ikke til å holde ut, men sist mandag, etter to og en halv måned friskemeldte jeg høyre akillessenen. Pakket ski, ryggsekk og pulk, og så bar det avgårde. Etter et par hundre meter fikk jeg den første påminnelsen - om formen: Pust, pes og en lang pust til. Og etter flere dype magadrag var avgjørelsen rimelig enkel: Dette blir nok ingen lang tur. Og der var jeg ordholden. Fant en brukbar leirplass. Av med skiene og på med mine hjemmelagede truger. Sjekket nøye vindretningen, før jeg tråkket til soveplassen og satte opp den lille gapahuken fra XXL. Så var det å grave plass til bålet, Igjen pust og pes. Godt jeg hadde satt på det lange skaftet på spaden. Rett ved leirplassen stod ei tørrfuru som jeg felte og skar opp i passende lengder til nying. Spiste så aftens, hoppet i posen, og lå og stirret inn i bålet. Og, jeg vet nesten ikke om jeg tør si det i disse debattider om den forferdelige SPOTen. Jeg tok sjansen og sendte en OK melding som jeg pleier og sovnet. Så våknet jeg. Det sluddet!! I bøtter og spann. Og soveposen var jo selvfølgelig blitt våt. Trakk så over min gamle bivuakk duk (Etterpåklokskap), og sovnet igjen. Og våknet! Av røyk, sur røyk. Masse røyk. Host, host. Vinden hadde snudd, og jeg var helt sikker kvalifisert for innleggelse med røykskader. Men siden ingen andre tok tak i saken, måtte jeg selv ta tak - i spaden og slukket bålet. Døste litt til og våknet igjen av røyken. En nying har vært ute en vinternatt før, og tar ikke kvelden av noen skuffer snø. Kl 0600 - en sjefsavgjørelse. Jeg drar hjem. Og så gjorde jeg det. Det var deilig å ta en dusj og krype til køys. Fiaskotur - eller??? På ingen måte. Nå sitter jeg igjen med utstyret. Det våte er tørket, kjelen er vasket - og jeg - ja, jeg lengter ut på tur igjen. Den lengselen finnes det ingen vaksinasjon mot - heldigvis. Men XXL gapahuken er snart historie, noen biter teltduk er ikke å forakte Fiaskotur? Enda en gang - på ingen måte. Men den var til ettertanke, og selvransakelse. Erfaring heter det visst også. På båtspråket er det et godt ordtak: "Fortøy for storm"! Så neste gang skal jeg i det minste sette opp "overseilet", og slå opp gapahuken med vinden rett i mot, slik at når natten kommer, slipper jeg å bli røykforgiftet. "Trur eg"! Legger også ved bilde av mine truger, laget av eik, lastetråd og rottefellabindinger. Egenprodusert laminert spadeskaft Egenprodusert hette (En halv rødspritflaske) slik at pumpen ikke skades uynder transport Legg merke til min kjærlighet til orange, som også pryder ski, staver, pulk, pulkdrag og, og, og

På min kones vegne: Tusen takk! Når det gjelder SPOT har jeg alltid lykkes i mine meldinger, men så har alle mine aktiviteter forgått på Østlandet. Og ikke å forglemme i fjor sommer - i Spania. Også der uten problemer Heldigvis har jeg bedrevet friluftsliv lenge lenge før alle duppedittene. Så vi begge er vel vant med ikke å ha kontakt på en stund. Før mobilens tid hadde jeg alltid med meg brevpapir og frankert konvolutt og hvis jeg var heldig traff jeg noen som kunne sende det før jeg kom hjem. For mitt største "problem" på tur at jeg fremdeles etter 46 års ekteskap lengter hjem.

I motsetning til deg , kjenner jeg min kone. Å be om en vurdering er ikke å ønske en redningsaksjon, me å søke hjelp hos innstanser som er bedre kvalifisert og kan ha et mer objektiv syn på saken. Eller som det også kan sies ha bedre erfaring. Nemlig!

Jeg har laget en skriftelig "overenskomst" slik at vi ikke er i tvil hva som gjelder. Jeg sender iht avtalen en OK om morgenen og en om kvelden etter at jeg har etablert leir. Sender jeg en OK til andre tider betyr det at jeg blir en dag ekstra. Heldigvis har jeg sluppet å sende en HELP melding, men også her har vi en skriftelig avtale. HELP meldingen min går ut på at jeg trenger hjelp, men at situasjonen ikke er akutt. Sender jeg samme melding en gang til, betyr det at jeg etter forholdene har det bra og at jeg f eks har fått satt opp teltet. Om det skulle drøye med OK meldinger av en ikke kjent årsak, skal min kone vurdere situasjonen og kontakte politiet eller hovedredningssentralen og rådføre seg med dem. Ellers er det ganske greit å finne steder med moblidekning. Også her har vi avtaler. Min kone sender en SMS til meg hver dag. Når jeg prøver å finne et brukbart sted å ringe i fra, slår jeg på mobilen og når meldingen plinger inn er det stort sett lett å finne et punkt med optimale forhold som jeg kan ringe i fra, evt sende en SMS

Jeg har noen ubrukte aluminiumposer (surkål) Er du interessert kan du få av meg.

Dra på tur med en boks "Bønner i tomatsaus ol", en bit ståltråd og en spiker Ta av lokket Kok opp innholder. Spis - det du orker Vask boksen. Lag hull med spikeren og sett på ståltråden. Fyll kjelen med vann, kok opp opp, og lag deg drikke

Jeg vet at f eks idrettsklubber arrangerer bytte/salgsmesse hvor den enkelte stiller på sin egen stand og fallbyr sine produkter. Kanskje dette kan være en aktivitet på f eks en bygdedag, byfest, torgdag++ Eller som det er nevnt i noen av svarene: speider, 4 h, frivillighetssentralen, Finn, lokal jeger og fiskeforening. Kanskje de kunne være interessert i dette? Det som må for øvrig være et overordnet mål at utgiftene, ("non profit" )og administrasjonen minimal. Det er jo et uttrykk som heter "Vinninga må ikke gå opp i spinninga" Andre synspunkter?

Hva har jeg sagt? Hvilket innlegg er det du refererer til

Syns du ja.

Og så postet jeg innlegget uten å si som Max Manus: Det vil helst gå godt. Så derfor dra på tur - aldri sur

Feber er jo kroppens signal på at noe er galt. I utgangspunket er jeg enig i å vende nesa hjemover i det tempoet du klarer. På den andre siden er dette lett å si her jeg sitter i godstolen. Om vinteren ville jeg ganske umiddelbart etablert leir, og begynt å smelte vann så raskt som mulig Men om feberen stiger er det også viktig å prøve å stille en diagnose. Er det vondt i magen f eks kan det være en blindtarmsbetennelse. Sterke hakkeskader kan være hjernehinnebetennelse, og bryst og venstre arm smerter er symptomer på hjerteinnfarkt. Når det gjelder det siste er det forskjell på mann og kvinne. Et livreddenede preperat hvis man får hjerteinnfatkt er å ta en 8 - 10 Dispril. Tror det er riktig antall i en akuttfase Har du mobildekning går det an å ringre "113" og spørre dem til råds. Å ringe dem er ikke det samme som at nå blir blålys og sirene satt på. Husk også på at om mobilsignalet er svakt, kan en SMS likevel, nå gjennom. Og blir det riktig ille, og bruk av du har 0 dekning på mobilen; da er det mulig å sende en HELP eller 911 melding på SPOTen. Personlig har jeg også med meg signalpenn og røde bluss. For å utløse disse bør man kanskje skyte opp en eller to, og vente til det blir mørket, og skyte opp når man helst ser et fly. Om vinteren er det særlig viktig å ta et sykdomsutbrudd alvorlig, og lang tidligere enn om sommeren. Da svekkes du raskere og vil snart begynne å fryse. Faller "internal heating" temperaturen bare en grad eller to er det stor fare for at du blir likeglad og apatisk, uten å kunne ta vare på deg selv. Og denne fasen er meget kort, ikke minst ved fallende temperatur (utetemp altså) Tillater meg også å si at en en hver skade som inntreffer om vinteren krever en helt annen og raskere oppfølging enn om sommeren. Et kutt f eks kan fraskt utvilke koldbrann. Likevel, det beste rådet er som før er nevnt, et arenal av tabeletter. I bux og Voltaren mot betennelser, Panodil ol samt Paralgin Forte mot smerter. Og som det også er nevnt et bredspekret antibiotika er også lurt å ta med. Forklar legen hva du skal, og jeg er sikker på at du får det du ber om.

Kjært barn har mange navn. Primmølje og sluring er nok i utgangspunktet dret samme

Sluring. En gammel tømmerhuggerfrokost. En neve flesketerninger stekes og legges vekk. Deretter koker jeg opp en saus. Jeg foretrekker Sopp og sjampinjong. Originaloppskriften sier brunost, som smeltes i litt vann Deretter tilsettes nok havregryn. Dette skal småkoke til en limaktig konsistens. Ha i flesket og varm opp. Legg det hele på brøskiva. Nam, nam - og så lenge jeg er mett!

Jeg har den, men så langt jeg kan se står det ingen ting om forberedelser før koking.

Ingen grunn å beklage. Vi som har fasiten elsker disse spørsmålene.

Grimmer sa: For de som måtte være i tvil: om sekken forsvinner, så er det et meget dårlig tegn. Nei, så galt er det ikke, men jeg var sammen med en kar en gang, og han skulle fortelle meg noe viktig når vi forlaot terltplassen. "Se deg om, sa han, "og sjekk at du ikke har glemt noe". Jeg forventet at han skulle si teltplugger eller noe annet smått, men hva sa ha: "Jeg gjør det alltid og vet du, der lå soveposen min": For meget dill? Jeg er kongen av duppeditter - og en gang for 15 år siden fikk jeg bruk for en.

Kan man fremdeles bruke SPOT?

"Hvor er buksa mi, hvor er skjorta mi - jeg hadde den jo her i går" En viktig ting som jeg ofte synder i mot, men som jeg likevel anser som meget viktig, Å holde orden på utstyret, spesielt i campen, legg tingene tilbake på plass etter bruk. Her prøver jeg å være streng med meg selv: Noe skjer midt på natta, og det du trenger mest av alt: Hvor er lommelykta? Akkurat dette har jeg helgardert meg mot. I telttaket henger det alltid sydd fast en liten lommelykt. Bruker "Pin on reel" en mindre utgave av eiskortholder. Og i sekkens lokklomme har jeg en liten sveivelommelykt. Også den festet vha "PoR. Lykta veier 10 gram, kjøpt I Benidorm, Spania, i en kineserbod for 3 euro, Og så virker den!! Og best av alt, DEN vet jeg alltid hvor er. (men hvor er sekken? Konklusjon: Sørg for at tingene er på den plassen du selv har valgt ut, også etter at de har vært i bruk.

Heldigvis har jeg bare kona som sponsor. Skriver dagbok på turen slik at sponsoren får noe igjen, i tillegg til meg da. Siden jeg har et søvnproblem også der hvor jeg trives nest best, i telt på Hardangervidda, er jeg opptatt av at den tross alt skal bli best mulig. Fikk et nytt liv da jeg anskaffet meg en tisseflaske. Du vet det sikkert, men om så ikke skulle være tilfelle, finnes det også tisseflaske også for kvinner. Søk på "Globetrotter.de" og søk så på "Freshette woman" Lykke til med et spennende prosjekt - kanskje det er det beste "tipset" jeg kan gi deg.

5 måneder er gått og jeg sitter og endrer pakklisten til 2013. Stryker ut leieline, poser. Så står kløva for tur, primus, kjeler og drivstofflaska får ny plass i ryggsekken. Så kommer jeg til maten, griseørene og foringsbegret. Og så -----------------"delete"! Trist. Veldig trist. Ny hund? Nei, jeg orker ikke å bestille time hos dyrlegen en tredje gang.

Mitt viktigste råd og påminnelse for meg selv: Gå defensivt. Dette er alfa og omega for meg. Deretter: Gamble aldri med utstyret. Ta aldri en sjanse. Stopp marsjen i tide og etabler leir, selv om du bare har en time til å gå.

Stridsøksen er begravet. Velkommen til å bli med på båttur til sommeren