Tom42

Hva du kan!!

Som en kuriositet. På 70 tallet mens jeg tjenestegjorde på Andøya strikket en eldre fiskekone ett par votter til meg. I tillegg til ull brukte hun også noe av eget hår. Spennende hva de gamle kunne.

Ja, jeg skjønner problemet. Ditt innspill var både riktig og viktig. Derfor hadde jeg sikkert flaks når jeg fikk strikket og sydd dem på i etterkant. Men det går sikkert an å få til av hun som strikker og tover. Så bra for deg REs, her får du tips så det holder.

Jeg husker dessverre ikke navnet på hun som strikket mine, men tror hun var fra Raulsandstraktene. Pris kr 250 - for noen år siden. Søkte imidlertid på nettet og fant følgende adresse: Go Votten Solvor Vinje Rygg Okkenhaugsvegen 808 7608 Levanger Mobil: 911 60 153 E-post: [email protected] Om jeg skulle kjøpe meg et par nye ville jeg ha følgende krav: En farge som bryter med snø og som har vrangbord. Gikk ut for å fotografere de i sitt rette element - snøen, men der ble de blå. Dermed måtte jeg inn i atlieet og der kom den vises gråfargen og den orange kanten riktig. Å tove er ikke så tidskrevende som før, da vi brukte grønnsåpe og lunket vann, og håndkraft. Nå holder det med en omgang eller to i vaskemaskinen på ullprogram. Det gjør dusen tig.

Dette er fullstendig "Off Topic" derfor burde jeg sikkert ha opprettet en ny tråd. Men siden det her er snakk om varme votter tar jeg likevel en sjanse på at innlegget har noe for seg her. Hvilken betegnelse mine Norrøna votter har husker jeg ikke, men de bestod av en inner og en yttervott. Men tre ting husker jeg; de var svindyre, de manglet vrangbord, og særlig varme var de heller ikke. Og for å rettferdiggjøre prisen har de sikkert navn som gir assosiasjoner til enten Mont Everest i Nepal, eller Himmelbjerget i Danmark. Etter min mening er vrangbord helt essensiell. For de som ikke kjenner til hva vrangbord er, er det den delen av votten som går et stykke opp på håndleddet. Den har følgende funksjoner; Holde votten på plass, og hindre at snø å komme ned i votten. Og kanskje den viktigste funksjonen: Holde på varmen. Da er det viktig å beskytte håndleddene. Siden jeg ikke kan strikke, fant jeg, i heimen, et par votter med vrangbord. De klippet jeg klippet. For å hindre at de raknet sydde jeg en siksak søm med symaskinen, og sydde de så på votten. I ettertid har jeg selvfølgelig funnet at en syforretning selger løse vrangborder. Da hadde jeg sluppet å bli svevende i blikket når kona spør: "Har du sett de grå vottene mine"? Før brukte jeg Norrønavottene bare når jeg skulle se fancy ut. Men, sukk, sukk, den tiden er forbi, så nå ligger de pent i skuffen. Den største vinterutskeielsen nå i "de siste tider" er "en natt ved bålet" i ny og ne. Om der har jeg god tid til også å minnes- - - - . -------------------------- I stedet anskaffet jeg med et par tovede ullvotter. Responderte på en annonse på nettet, og snart hentet jeg et par flotte votter på postkontoret. Et skår i gleden var at heller ikke de var utstyrt med vrangbord, og var for vide øverst. Men fikk en venninde av kona til å strikke et par skikkelige. For å hindre at de gled av tredde jeg et strikk i overgangen mellom vott vrangbord. Forskjellen mellom kjøpeullvotter og hjemmestrikkede tovede votter er himmelvide. Det gjør ikke noe om den tovede votten blir våt, søkkvåt. Snarer tvert i mot. Senest i går da det jeg måkte snø (Snøfreser) dyppet jeg dem i en bøtte vann, for enda en gang å minne meg selv på at de er like varme - hele tiden. For å underbygge denne egentlig utrolige påstanden vil jeg henvise til fiskerne nordpå. Ut på feltet, dyppet, de lovotten først i havet, og så begynte de å jobbe, gode og varme. I dag benytter de mer nymotens vanntette votter, men det har nok mer med holdbarhet å gjøre. ,

For noen år siden bodde vi langt ute i bushen i Liberia. Der kom speider og friluftserfaringene til sin fulle rett, og nå var det ikke lek eller friluftsopplevelse. Der måtte vi koke vannet i 20 minutter, for så å filtrere det. Dette var en langdryg prosess, særlig når det skulle dekke behovet for 5 personer når luftfuktigheten var på 95% og temeraturen stort sett lå på 28 - 30 grader. Vi fulgte disse enkle rådene til punkt og prikke og unngikk alvorlige plager.

I forbindelse med julen får jeg en rekke symbolske julegavetips fra Kirkens nødhjelp. Ett av tilbudene dette år var en vannflaske med filter, som skulle fjerne 99% av alle "baseluskene". Den var skikkelig dyr, kr 449, men det er fordi beløpet skal sikre rent drikkevann i u-land som KN støtter. Jeg skal om 14 dager dra til Spania, hvor jeg går mye i fjellet. I hovedsak bærer jeg med meg nok (som oftest) vann, men skal ha med KN flasken for å kunne fylle opp vann "i friluft". Og det vannet er ikke særlig innbydene, både hva farge og lukt angår, men med et godt filter så blir det nok drikkenes. Og funker det i et u-land, så duger det nok både i Spania og i mer urbane strøk i fedrelandet Og funker det ikke vil nok obduksjonen gi svar hvilke bakterier som slapp gjennom nåløyet..

Hvor får du tak i jetfuel?

I august i fjor tok jeg et siste farvel med vann 1307. Men "gammel kjærlighet ruster ikke" heter det i et ordspråk, og når det gjelder 1307 har jeg det sånn. Og det hører også med til denne kjærligheten at jeg nok har tatt et "endelig" farvel med den opptil flere ganger. Og nå er jeg i full gang igjen. Pakkelisten er "ferdig", det samme er menylisten - for 10 dager. Nå gjenstår det å fingjennomgå pakkelisten, og jeg kjemper en lite kamp med meg selv, for jeg synes det er altfor tidlig å tørke mat, kjøtt, løk, gulrot og purre, i tillegg til egg og bønner i tomat. Men om jeg klarer det vet jeg ikke. På den andre siden så har jeg jo dokumentasjon fra et halvt år siden. Og der er jeg nå, og så lurer jeg på om det bare er meg som ikke klarer å vente til det er "rimelig tid" for forberedelsene og drømmene?

Behovene meldte seg etter hvert. Da jeg kjøpte Hillebergs Akto ønsket jeg meg et lite lett telt med plass til meg og bikkja. Men som det står i sangen om lille Petter eddekopp: "Så begynte det å regne -------. Og da så jeg at noe manglet. Og dette "noe", løste jeg med å spenne opp en baldakin. Etter min mening, billigere enn å kjøpe nytt telt, og fremdeles etter min mening, også mer funksjonelt. Først brukte jeg Jerven Original, senere den modifiserte Magasinet Dovrefjell tarpen(3 x 1.6 m). Og enda viser vekten komfortable 1.9 kg. Og som du ser av bildet har jeg det som en konge, kanskje bedre enn i et tunelltelt? Egentlig er det "ja takk begge deler". På det vedlagte bildet her, regner det hemmningsløst. Jeg tok en tur i regnet og besøkte et par andre telt. De lå inne i teltet og hadde det bra de, mens jeg følte at jeg hadde det enda bedre der jeg slanget meg under baldakinen og brant bål i "woodstoven" min, eller "Tom`s wood stove" som forummedlemmet "Rayun" har gitt den. Baldakinen har også en dobbelt funksjon, oversegl (tarp) på "en natt ved bålet tur". Sist jeg var på tur snødde de lett hele natten, men ved å spenne baldakinen opp lavt, hadde jeg det godt og tørt, og kunne nyte bålets flammer hemningsløst, mens jeg inne i meg sang de gamle leirbålsangene jeg kunne huske fra Speideren. ------ Når det gjelder bardunfeste på barmark etter at telen har gått i bakken, erstatter jeg pluggene med en skrue som er sprayet orange. (Sprayet først med hvitt) Før "skruens tid" festet jeg en 2 mm snor i alle pluggfestene på teltet og festet den "i ett eller annet" og la på en stein helt inne ved teltet (ikke inntil)

Jeg bruker 2 x 2 rotstokker fra kasserte 4 delte fluestenger. Om du ikke har selv går det an å spørre i en sportsfiskeforretning og de har noen. Som tarp, eller baldakin som jeg kaller den, bruker jeg et tarp fra magasinet, 3 x 3 m. Dette har jeg modifisert til 3 x 1.60. I stedet for å sy på nye bardunfester har jeg sydd på remser av en gammelturduk. Disse bruker jeg for å unngå slitasje på teltduken. Jeg fester baldakinen litt over midten på teltets bakside, for å unngå at regndrypp i hodet. For å hindre at avrivninger av bardunfeste har jeg festet et strikk på bardunene. Som et kommer frem av bildet, fester jeg vindsiden så lavt som mulig. Da sitter/ligger jeg som en romer ganske så behagelig, og jeg gleder meg til sigøynerleiren i august. For ordens skyld på, baldakinen på bildet er nå erstattet av ny duk. ----------------- I ettertid har jeg lyst til å kommentere to ting på bildet 1. Bilktemabaggen. Rommet opprinnelig et biltrekk, nå har den fått sin renessanse hvor jeg legger "alt mulig". Og best av alt den veier "ingenting". 2. Joda, alt veier litt. Det gjør også den lille underlagsmatta også. Men den er gull verd, når jeg kryper inn og ut av teltet når bakken er våt. Og så er den god å ha som sitte/liggematte under baldakinen.

Jeg kuttet ut dette filtret for mange år siden.

Bruker du såpevann når du sjekker for lekkasje?

Bålet har dødd ut, varmesteinen i posen er kald, jeg fryser, og jeg må på do. Gjennom hele natten har jeg vekselsvis dormet litt av, våknet, lagt på mer ved og sett inn i bålet. Men nå er det slutt på kosen, jeg må opp. Og like sikkert som jeg snart skal på en ny tur, så opplever jeg alltid morgen som det mørkeste kapitlet på turen. På den andre siden, når først jeg har kommet meg ut av posen, så var det ikke morgenen så verst likevel. Men husker jeg det neste gang? Jeg tviler.

De fleste av oss bruker vel overettmerker, ikke minst når vi har roter oss vekk og kart og terreng ikke lenger er på samme plass. Om vi da tror at det jellet i nord må være X, og i øst må det vannet være y, så kan vi trekke linjer og der hvor disse krysser hverandre, der er forhåpentligvis vi. Tror jeg. I det praktiske turlivet bruker jeg mange overettmerker, og for å markere disse punktene bruker jeg hvit korrekturlakk og/eller tusj. For meg var det ikke selvforklarende om hvordan jeg skulle kneppe Jervenduken når jeg skulle bruke den som poncho. Jog jeg gratulerte meg selv da jeg endelig fikk det til, hjemme på gutterommet, og ikke i stiv kuling på Hardangervidda. Derfor skrev jeg med tusj en stor H, for hode. På samme måte merker jeg + polene på SPOT, GPS, for ikke å snakke og hodelyktas trange batterirom med hvit korfrekturlakk. Og nå har jeg akkurat merket en han og hunknapp, for å få ermene korrekt på ponchoen, etter at jeg har brukt den som oversegl. PS Og siden jeg plundrer med høyre og venstre vurderer jeg også å merke venstre støvel rød og høyre grønn, men ett sted går det en grense for meg også.

Det eneste jeg ikke skjønte var hvorfor de brukte ordet "Skoggangsmann" Det betyr jo en fredløs mann

Jeg kan gjøre opp bål i regnvær, men når det gjelder tastene på mobiltelefonen er jeg blank. En kar jeg traff på tur viste meg kartene han hadde lastet ned fra nettet via playbutikk. Nå prøver jeg å opprette en Google konto. Har skrevet inn et navn som Google har godkjent Har skrevet et passord som også er ok Har skrevet svar på et sikkerhetsspørsmål. MEN så kommer spørsmålet om Gjenopprettingsadresse Der har jeg skrevet inn min vanlige e postadresse @online.no, og klikker utført, men ingen ting skjer. Hjelp

Også jeg slutter meg til gratulantene. Drivende godt og følelsesmessig skrevet. Og så ærlig.

Til ettertanke "Han gikk alltid med gummistøvler når det regnet To ganger om dagen pusset han tennene med en internasjonalt anerkjent tannpasta. Doktoren undersøkte han to ganger i året Han sov med vinduene åpne og sørget daglig for å spise frike og sunne grønnsaker Han spilte tennis, men overdrev aldri Han passet på at han fikk nok søvn - minst åtte timer om natten Han hverken røkte eller drakk alkohol. og han ble aldri sint. Hver dag hadde han morgengymnastikk og hadde et håp om å bli 100 år. -------------------- Han skal begraves på onsdag - håpet om de hundre brast med god margin Før han døde ble han behandlet av åtte spesialister og rundt ham sto bokser med helsedrikker og antiseptiske medisiner. Men han gjorde en feil - han levde ikke"!

Og så flott ovn og så flott navn!! Lett feltovn - for militært. Navnet er nå endret. Takk rayum

Nå husker jeg. For mange år siden møtte jeg elg ved Møsvatn. Også da tenkte jeg på hva nå om elgen angriper? Så jeg gjemte fluestanga mi i et kratt.

Var på tur i går og tenkte på hva om jeg møter en aggressiv elg.? Leker sisten rundt et tre, trekker kniven, eller roper og skriker, eller alle tre argumentene? I dag leste jeg det samme som Kjell Iver, og fikk noen gode der. Om ikke det er et mål å se vilt er det kanskje en ide å ikke gå lydløst, men sørge for å gi litt lyd fra seg med jevne mellomrom: synge, nynne, plystre for å nevne noe? Med andre ord fortelle "at her kommer jeg"?

Den ‎13‎.‎12‎.‎2015 at 8.53, REJOHN skrev: Her er vi nesten i samme båt, godt voksne, med Achillesproblemer og ønske omgå få komme på tur. Mine leger, joda jeg spurte flere..., var og ganske klare på jeg måtte ta det med ro. Dette var i april, og jeg sliter fortsatt - fordi jeg selvsagt ikke lytter til gode råd. Hør på legene, og ikke følg mitt eksempel. Langsomt........ Tom42 kommenterte Ja, jeg hører på legene jeg også, men alt har en grense. I mange år brukte jeg en sko fra Ecco med goretex og laget av Yakskinn. Sammen med gamasjer funket det ganske bra. Kanskje jeg skal ta dem i bruk igjen, inngåtte som de er. Men både du og jeg har også en kamp mot tiden, så det får stå til. Vi får leve mens vi kan, og heller kjøpe noe knask på apoteket.. -------------------------------- Har sakset denne: "Han gikk alltid med gummistøvler når det regnet To ganger om dagen pusset han tennene med en internasjonalt anerkjent tannpasta. Doktoren undersøkte han to ganger i året Han sov med vinduene åpne og sørget daglig for å spise frike og sunne grønnsaker Han spilte tennis, men overdrev aldri Han passet på at han fikk nok søvn - minst åtte timer om natten Han hverken røkte eller drakk alkohol. og han ble aldri sint. Hver dag hadde han morgengymnastikk og hadde et håp om å bli 100 år. -------------------- Han skal begraves på onsdag - håpet om de hundre brast med god margin Før han døde ble han behandlet av åtte spesialister og rundt ham sto bokser med helsedrikker og antiseptiske medisiner. Men han gjorde en feil - han levde ikke"!

Ja, jeg hører på legene jeg også, men alt har en grense. I mange år brukte jeg en sko fra Ecco, Goretex og laget av Yakskinn. Sammen med gamasjer funket det ganske bra. Kanskje jeg skal ta dem i bruk igjen, inngåtte som de er. Men både du og jeg har også en kamp mot tiden, så det får stå til. Vi får leve mens vi kan, og heller kjøpe noe knask på apoteket..

Endelig skulle jeg på tur igjen. Sist jeg var av gårde var ca 15 august, hvor jrg vaklet de siste kilometerne med en skadd Akilles. Etter Mr og sykehusdbesøk, og en kirurgs kostbare pekefinger faretruende nær min nese, og med worst case trusler, hadde jeg ikke noe valg. I lang tid fikk jeg ikke ta lengre turer enn til Fjellforum. Men siden det var en stund siden jeg kastet krykkene tenkte jeg - nå dra jeg. Et lite skjær i sjøen er at legen min lurer på at jeg har en skjult lungebetennelse, men jeg måtte jo teste min nyeste kreasjon "lett feltovn" Og så var jeg på vei, men det var totalt chrash mellom ønske og en utrent kropp. Jeg må visst lære meg at jeg ikke er 72 lenger. Første dag gikk jeg ikke lenger enn til en gamme hvor jeg slo meg til for natten, men neste dag skulle det skje. Og igjen var jeg på vei, og hadde tenkt meg et sted hvor jeg skulle ha "en natt ved bålet". Vel, det gikk ikke som jeg hadde tenkt, godt å ha en hodelykt å skylde på, men jeg kom skikkelig ute av kurs. og da jeg samtidig måtte hvile for hver 50 meter, så slo jeg leir. Så var det frem med sagen og ut å sanke brensel for natten. Og da det etter hvert, alt er relativt, brant tilfredsstillende var turen kommet til mat. Og da var det ordentlig deilig å ta frem feltovnen. Etter tredve sekunder var den klar og hadde jeg vært en større løgner selv til sportsfisker å være, for jeg hadde jeg tenkt å skrive at snart flammet bålet opp, men sannheten var at også løgnen har en grense. Jeg tilstår, jeg monterte gassbrenneren, og den også fungerte meget tilfredsstillende. Nå skulle jeg selvfølgelig tatt skrytebilder, men å ta frem fotoapparatet -----, jeg skal gjøre det neste gang. Men uansett en tur som ikke stod i forhold til kondisen, gledet jeg meg likevel. Jeg kom meg på tur, jeg fungerte sånn nogenlunde tross dårlig trening, utstyret fungerte, det var deilig å ligge ute. Deilig er vel et for svakt uttrykk; så jeg opp, så jeg inn i den stjernehimmelen, og til venstre et livskraftig bål. Og så sov jeg jo litt inni mellom. Og nå etter å ha blitt ønsket velkommen hjem med et smil, roast beef og te, har jeg allerede begynt å planlegge neste tur, men først skal jeg ta noen turer i pensjonistløypa.