Tom42

Nå skal det bli morsomt og se Monsen på villspor. Ikke minst om de har skjerpet seg siden sist.

Morsomt

Takk for informasjonen

Akkurat dette med vannveien lurte jeg også på. Så vidt jeg husker gikk han rundt og lette etter en farkost, men da han ikke fant noe kom han til å huske på at han hadde øks og tau. Dermed demonstrerte (han er jo litt av en showmann) han at han hadde "vært ute en vinternatt før", for å ty til en klisje. Som Egon hadde han en plan Dette viste han: - ved å være kreativ eller for å si det end sterkere, han er utrolig løsningsorientert. Og han skulle jo gjøre programmet severdig. - at han var i stand til å sette kreativiteten ut i livet ved å bygge en farkost - og at hans kreasjon kunne brukes som et fremkomstmiddel. Men så tror jeg at han felte seg selv!! Ønsket han også vi vise at han hadde kapasitet til å padle/stake vannet til ende? Så han det som en falitterklæring kun å padle en km eller to, for så å gå resten? Jeg tror det, men så er jeg jo troende til litt av hvert. -------------------- Og så lurte jeg på en ting til. Pakket han ikke sekken feil? For meg så det ut som den var altfor tung i bunnen fordi avstanden mellom rygg og sekk øverst var 10 - 15 cm.

Hei. Satt og så på Ut i Naturen i går kveld på NRK 1. Der hadde Kari Toft det langt innslag om Hunderørreten. Meget seerverdig!. Søk på NRK - Ut i naturen.

Jeg planla en natt ved bålet i en skog ved en bekk. Men mørket kom litt for fort på, og da jeg gikk forbi en svær nedfallen furu, gjorde jeg ikke det. Dermed ble skogen byttet ut med et flathogstområde med ett tre. Og bekken? Noen snøflekker gjorde sammen nytten. Og nattleie? Ikke akkurat flatt og fint. Men sovnet gjorde jeg. Med andre ord: Det er handler mer om hvordan man tar det enn hvordan man har det.

Eller som jeg gjorde i tett tåke på Lifjell. Jeg "måtte" ringe hjem, og da måtte jeg opp på en høyde for å få dekning. Pakket likegodt sekken og tok alt med meg. Mye smartere enn en annen kveld, ett annet sted, hvor jeg som vanlig ble grepet av hjemlengsel. Så kom tåka! Kortversjonen: 14 timer senere fant jeg teltet igjen.

Jeg holdt på å le med "ihæl" Det var et trolig morsomt program vi så på lørdag; Monsen på villspor. Utrolig artig å se hvordan de gjorde han til en klovn. Jeg holdt på å le meg ihel hver gang han «gikk på snørra», som han sa. Videre var det festlig å se han streve med å lage en flåte som han måtte padle hele 10 kilometer. Og toppen på kransekaka var da han ikke klarte tidsfristen. Eller for å si det på en annen måte: Denne gangen var det Anne Rimmen og co som var på villspor, og jeg må berømme Monsen som spilte så godt med. Å kle han opp, og gi han utstyr som var hundre år gammelt var i og for seg en god ide. Og ved første øyekast kunne det høres ut som dette var riktig lenge siden, men ved å trekke i fra 100 år lander vi på 1916. I dette året var bestefaren min 29 år. Da hadde han unnagjort «underoffisersskolen» og var ansatt som skogsbestyrer. I 1916 var nok hans antrekk ikke ulikt det Monsen ble dresset opp med, men jeg kan aldri huske at han noen gang brukte mokasiner. Og iført dette fottøyet, som jeg stiftet bekjentskap med i serien om Hjortefot, fikk Monsen ødelagt store deler av turen. I utgangspunktet var det også morsomt med flåtestuntet, hadde det ikke vært for at en tur med et tidspress ble «Et 10 km langt vann minutt for minutt» Det var også til å le seg ihel av programlederne der de på laaang avstand hviskende gottet seg over Monsen i han nærmest endeløse kamp over vannet. Noe positivt? Ja, Monsen!

Dobbellike

Det som jeg synes er det beste er at de har valgt Norges natur som utgangspunkt. Dermed handlet programmet også om identifikasjon, og gjenkjenning, for oss dødlige. Det var lett å leve seg inn i situasjonene med mye dårlig vær og tenke: "Dette har også jeg opplevd, og overlevd med god margin".

Vedr hundematspising. Da Monsen for noen år siden skulle ut på sin første? store tur i Alaska eller Canada søkte han etter en følgesvenn, gjerne en kvinne. Han stilte mange krav og ett av dem var å spise hundemat, så dette har han gjort før.

Neida. Jeg utelot adressen på selger (Finn) i frykt for t noen skulle komme meg i forkjøpet, men nå er det det samme for en vennlig SMS frarådde meg å kjøpe fra kjøpe denne sekken. Og han tror jeg på.

Vurderer å kjøpe en slik (OSPREY backpacker sekk / tursekk) for bruk i fjellet. Bærevekt: 20 kg. Synspunkter?

Og jeg som trodde turrapporten var fra Lardal. Sukk. Men kanskje den kommer?

Endelig på tur igjen. Endelig synes jeg pekefingeren til kirurgen ble et blekere og blekere minne, og så bar det i vei. 3 november i kortbukse og T skjorte, og en rimelig behagelig temperatur på 22 grader, 7 ukers "tørke" var over. Torbjørn, min gode turvenn, som bor her nede mesteparten av året var guide, anbefalte å gå en "tur" på Sierra Bernia fjellkjeden som ligger på omtrent 1100 meters høyde. Det er spennende å gå på tur i Spanias fjell. På grunn av det milde klimaet har fjellene vært bebodd og nær sagt hver meter - helt til topps har vært utnyttet til oliventerasser. I tidligere tider var også store deler av fjellene dekket av "Pinewood" en slektning av vår furu, men den ble hugget ned og brukt hovedsakelig til bygging av skip. Akkurat som hjemme i Norge, på Rørosvidda. Tragisk. På vei oppover støtte vi på et festningsanlegg fra Maurertiden, da innvandrere fra Afrika dominerte Spania, hvert fall deler av Spania. Og siden spanierne er et stolt folk er dette et evig tema, om hvordan de beseiret dem. Og de blir aldri lei av store parader med kostymer fra "den tid". De samme parader hvert år. Jeg har sett et par av dem, og det holder for meg. Men ikke for de innfødte her. Et stykke ovenfor støtte vi også på noen fjellgjeiter, skapninger som trippet så elegant rundt, der hvor vi "med fare for livet" var sjeleglade for at det var boltet fast kjettinger og tau. Vi kunne ha valgt å gå langs fjellkjeden på relativt gode stier, men det var noe eget å gå på toppene, som flere steder minnet sterkt om Besseggen. Sier de som har vært der. Noe som også gledet mitt hjerte var at akkurat som på Hardangervidda vokste det einer. For ikke å bli fristet hadde jeg lagt blikkboksovnen igjen i leiligheten. Selv om skogbrannfaren var nærmest lik 0 på toppene tok jeg ikke sjansen på å bli oppdaget av brannvaktene, så maten ble skyllet ned med pisselunket vann. Og for å avslutte som sitat fra stilene på barneskolen: "Og alle var enige om at det var en flott tur" PS. Neste turrapport blir fra Lardalsskogen, en natt, ved et vann, ved et bål. Gjett om jeg gleder meg.

Hvilket betyr at jeg like godt kan kjøpe meg en ny Fjallravendress. Og da er ringen sluttet, fordi; jeg begynte med en slik og kan godt avslutte med den også. Og siden jeg er vant til å skifte til regndress, blir da alt ved det vante. The same procedure osv.

Gapahuk. Jeg har en slik som jeg skal selge billig. Er tilbake i Norge 12 nov. En liten kuriositet. I 1975 var jeg på utkikk etter en gapahuk, men fant ingen som lagde. Dermed bestilte jeg teltstoff fra Helsport og sydde en. Året etter kom Helsport med sin, og siden har flere hengt seg på. ##################### Tarp. Jeg har også et tarp fra Magasinet som jeg har modifisert "en smule". Minsket størrelsen til 1,60 x 3. Og bruker det som oversegl/baldakin på teltet. Dette er min forrige baldakin, som viser hvor stor plass det blir med en baldakin/tarp #################################

Egentlig vet jeg altfor lite om dette. Men sagt med mine ord: jeg ønsker en bukse som eliminerer regnbukse. Og når det er sagt drar vi endelig hjem 11 november. Og da, selv om jeg fremdeles må ta det med ro, kaller bålplassen på Viddaseter. Heldigvis ligger den kun kort vei fra parkeringsplassen, slik at jeg slipper å bære tungt, hvilket jeg må unngå i noen måneder til. Skal, som du vet, på Hardangervidda til høsten.

Ja, den så interessent ut, Men hva med bukse? Kikket litt på Pyramiden, men den kostet kr 3000. da må jeg støvsuge heimen i ett år.

Er en gapahuk fra Magasinet interessent?

54

Trenger noen gode råd. Må ha en ny turdress i goretex. Ikke microfiber. Og så må den ikke koste skjorta. Magasinet? Outlet?

Gled deg. Dette er en perle.

Den eneste pulken jeg har erfaring med er militærpulken. Synes trekket der var genialt, lett å lukke, og lett og åpne. Og stengene som besørget låsingen kunne brukes som teltplugger. Med dette trekket i minne, sydde jeg et trekk på min Parispulk av et seildukstoff, og festet det ferdige produktet til pulken sider vha lister og popnagler. For å få sterkere låsestenger laminerte jeg dem. Dermed tålte de mer juling når de ble brukt som teltplugger. Og svak som jeg er for sterke farger, fikk de først en omgang med hvit spraymaling, før jeg avsluttet med et par omganger med fluoriserende Orange. Selv om bruk av fargen Orange er selvforklarende er det jo for å finne de igjen i snøen. Jeg bruker alltid hvit farge som en grunning. Uten å gjøre det kommer hovedfargen dårlig frem. Et slik trekk krever en god del stoff pga låse/lukkesystemet. Det er bedre å klippe av enn å skjøte på. Pass på av endestykkene er så lange på oversiden at de er med på å hindre snø og komme inn i pulken under transport Fremgangsmåte (min) 1. Måler med stoffet på langsidene først, og merker endene med tusj. 2. Måler så bredden foran og bak. 3. Syr deretter en langside og fremre endestykke. Etter kontrollmåling 4. Merker hvor bakre endestykke skal sitte og syr det fast 5. Deretter syr jeg gode spor eller hva det heter til låsestengene. Pass på et stengene glir lett. Etter sying 6. Fester trekket lett til pulken vha et par lister, stikker inn stengene og fyller pulken godt opp med "ett eller annet", som tilsvarer det du tror skal ha med deg på tur, og låser et par omdreininger vha stengene. 7. Nå kan du feste trekket til pulken enten med 3 mm mutterskruer (rustfrie) eller vha popnagler. Og slik gjorde jeg det, men nå er også pulken bare ett godt minne. Trekket låses vha et tynt nylontau Og nå var den klar - for siste reis

Sitter en tidlig morgen i Spania - og drømmer. Klokken er litt over 0700 og det er mørkt ute - og +24. Om tre fire timer går turen til stranden, hvor jeg truer meg til å være ca en time. Dette er nok drømmen for mange, men her jeg sitter går nok drømmene mer nordover enn til stranden. En del av drømmen er å bla i mappen FRILUFTSLIV, en av to viktige mapper, og langt nede støtte jeg på begrepet syvsteinersovnen. Men siden jeg kun hadde et bilde googlet jeg litt og fant: Natursekken.no: Sjusteinovn www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1400068&within_tid=... En sjusteinovn er som navnet tilsier, en ovn laget av syv steiner eller heller, ... Tenkte kanskje at dette kunne interessere flere enn meg, for neste gang ved "vann???" (De fleste vet hvilket) skal jeg lage en slik. Og overraske meg selv med rykende ferskt brød ---------------------- Og siden jeg er i syden, har jeg fått et myggstikk. Egentlig en katastrofe for meg, for her er jeg reagerer jeg allergisk så det holder. Og ingen ting av remedier har hjulpet meg, inntil jeg leste om bakepulver. Blandet ut litt i vann til den deig, og la det på stikket. Og kløen forsvant. Gjorde dette også for noen dager siden, med godt resultat. Nå vil vel ikke dette tipset være brennaktuelt for dere der hjemme i drømmelandet, med kulde og bålkos, men det går jo an å arkivere tipset til neste års ekspedisjoner. For ordens skyld, dette er et bilde jeg har lånt på nettet, Mine bål er nok mer reduserte, men det holder for meg, til nytte og til kos. Ja, ja, en time har gått. Jeg fikk hvert fall litt utløp for drømmen, men 30 november endres drømmen til realitet.