thule

Jeg fraråder deg å forsøke turen til Stabben med en 7-åring i pinsen, av 2 grunner: 1) Turen har en bratt avslutning med krevende klyving selv for øvede voksne fjellfolk, se også rutebildet her: http://www.fjellside.com/stabben.htm 2) Turen fram til baksiden av Trollveggen går for en stor del i steinur, og vil fortone seg lang og rett og slett kjedelig for en 7-åring. En annen ting er at det garantert ligger snø i deler av denne ruta nå i pinsen.

Etter mitt syn er det ikke ønskelig å tilrettelegge for skutertrafikk. Men: Jeg tror du undervurderer betydningen av forskriften som gjelder på området, jfr. link fra Eirik 78 over. Her er det forutsatt at skuterløypene skal planlegges etter regelverket i plan- og bygningsloven og at traseene skal være nedfelt i reguleringsplaner. Det betyr at planleggingen av traseene skal følge regelverket for utarbeidelse av reguleringsplaner. Kommunestyret i den enkelte kommune skal vedta disse planene, men er forpliktet til å ta hensyn til de uttalelsene som kommer fra berørte parter underveis i prosessen. Enkelte instanser, som for eksempel Fylkesmannen har også innsigelserett i reguleringssaker og kan dermed forhindre kommunens egengodkjenning. Av Dagbladets fremstilling ser det ut som om det bokstavelig talt bare er å kjøre i vei, men slik er det ikke. Planleggingen av en kontroversiell skuterløype vil kunne strekke seg over mange år før den eventuelt blir godkjent.

Vegen over Tronåsen har stigning opp i 33% på deler av vegen: http://www.atlecm.com/Bilder/2007/2007.05.15%20Tronaasen/2007.05.15%20Tronaasen.htm

Er det her? : http://datawilly.files.wordpress.com/2012/08/lihauggata-8_web.jpg Nei, der er du i Storgata, og ser østover Lihauggata i venstre del av bildet. Det beste jeg kan finne i farten er dette, hvis du benytter skråfoto og ser sydover. Tusentrappene i vestre del av gateløpet er skjult: http://www.1881.no/Kart/?p=%7b62.4736022949%7c6.15763521194%7cLihauggata+1%7c%c3%85lesund%7d#

Ja, det er korrekt. Lihauggata stiger fra Storgata over Lihaugen og stuper ned mot Kongens gate med fall1:3,5 før den går over i "Tusentrappene" og ender i Kongens gate.

Kossdalsvegen i Osterøy kommune er landets bratteste veg ifølge wikipedia med en stigning på 27%. Den er stengt for biler og er ikke asfaltert, så da faller den gjennom ifølge dine krav… Korte bratte gateløp finner du mange av i norske byer. I Ålesund ligger Lihauggata som kan måles til 28-29% på norgeskart før den går over i trappeløp.

Interessant og flott prosjekt. Håper de lykkes og at SGNskis finner grunnlag for å flagge produksjonen hjem til Norge fra Kina der den nå foregår, men det er ikke sikkert det er så enkelt når det satses på storskalaproduksjon. Her har du en som driver småskalaproduksjon med priser på rundt 10 000.- pr par og gjør alt selv - i Norge: http://www.dn.no/d2/design/article1852926.ece

Du skriver at vi i Norge ler av dem som bygger passivhus. Min erfaring er at den tiden er forbi, og at folk flest har fått med seg at byggeforskriftene har vært strammet kraftig inn de siste årene hva energibruk angår. Det arbeides nå mot innføring av passivhuskrav fra 2015 og videre mot nullenergihus fra 2020. http://www.tu.no/bygg/2012/04/25/passivhus-blir-pabudt Gjennom dette vil det skje en tvungen energisparing i Norge som har et potensiale som tidligere er anslått til om lag 10 TWh i 2020 og 40 TWh innen 2040. En full elektrifisering av personbilparken ligger flere tiår fram i tid. Hvis vi antar 200 000 elbiler i Norge i 2020 krever dette bare 0,5 TWh basert på 14 000 km årlig kjørelengde og 1,8 kWh pr mil. Du har derfor rett i at utvidelse av elbilparken ikke er noe argument for økt utbygging av fornybar energi i Norge, men å bygge ut fornybar energi for eksport basert på subsidier er heller ingen god idé. Dette blant annet fordi det er en samstemt oppfatning i energibransjen at kraftprisene i det nordiske markedet vil være lave fram mot 2020 som følge av økt produksjon: http://www.tu.no/energi/2012/08/22/norden-vil-flyte-over-av-kraft

Schwarzotts gjenutgivelse fra 1998 av Slingsbys originalverk er en fantastisk flott bok og noe helt annet enn "Til fjells i Norge" fra 1966. Begge er tilgjengelige for lesing her: http://www.nb.no/nbsok/search?page=0&menuOpen=false&instant=true&action=search&currentHit=-1&searchString=slingsby

Boka «Fotturar på Sunnmøre» er et must. Jeg regner ellers med at du har kommet over disse: http://westcoastpeaks.com/ http://fjellinordvest.net/ Her er det mange bra beskrivelser. Ellers er Sandhornet via Hellevegen en fin og snill tur med mye utsikt. Se beskrivelse på fjellinordvest. Det at du ikke har bil setter mange begrensninger. Grøtdalstindane og Dalegubben kan nås enkelt fra hovedvegen, jeg regner med at det er bussforbindelse fra Volda til Sæbø. Kan også ta ferga over til Lekneset og gå fra fergeleiet på Saksa. Men – nesten slutt på fotturene nå, skisesongen står for døra.

R4 er primært en kjørebinding, har ofte vært kalt damevarianten av R8. Litt bedre å gå flate partier på topptur med enn R8, allikevel dårligere enn for eksempel G3 Targa Ascent med leddet tåplate, men fortsatt bare en kjørebinding. Lærstøvler og R4 er også en dårlig kombinasjon fordi skoa ikke er stive nok til å utnytte bindingens kjøreegenskaper. Du har nok funnet den rette bindingen til Ingstadskiene dine allerede i Voile.

Nei springsteen, dette er nok ikke pisspreik. Innføringen av grønne sertifikater er meningsløs politikk i et land som er netto eksportør av strøm i normalår. Fornybar energi må produseres nærmest mulig forbrukeren. Det finnes ingen grunn til at vi skal bygge opp en subsidiert overproduksjon av fornybar energi i Norge for eksport. Produksjonen av fornybar energi bør i stedet skje nærmest mulig sluttbrukeren for å minimalisere effekttapet og investeringer i ny infrastruktur med påfølgende naturinngrep. Ta et eksempel: Vindparken Sheringham Shoal som ble åpnet i år på østkysten av England skal forsyne landet med 1 TWh årlig. Da er det hensiktsmessig at vindparken ligger så nær England som mulig fordi det er der strømmen skal brukes. Dersom vi i stedet velger å bygge ut de 69 småkraftverkene som ligger i konsesjonskø i Møre og Romsdal vil dette bare gi 60% av den energimengden som leveres av Sheringham Shoal. I tillegg må det bygges nye overføringskabler til England og ny infrastruktur i Møre og Romsdal. Denne utbyggingen skal subsidieres og vil medføre store naturinngrep. Det sier seg selv at dette er uklok politikk, og det er derfor god grunn å kalle innføringen av grønne sertifikater for et politisk svik mot landet.

Utbyggingspresset på norsk natur er et direkte resultat av EUs klimapolitikk. Norge ble pålagt å innføre Fornybardirektivet som innebærer at vi må øke utbyggingen av fornybar energi i Norge. For å stimulere denne utbyggingen innførte politikerne ordningen med grønne sertifikater på tross av sterke faglige advarsler. Det var tverrpolitisk enighet om vedtaket på Stortinget – alle var enige. Nå ser det ut til at virkeligheten er i ferd med å gå opp for politikerne. I parantes bemerket ble denne saken diskutert på Fjellforum for 3 år siden, før Fornybardirektivet og ordningen med grønne sertifikater ble innført i Norge: http://www.fjellforum.no/index.php?/topic/14874-utbygging-av-fornybar-energi-og-konsekvensene-for-norsk-natur/page__hl__fornybardirektivet#entry7632

Jeg kan forstå at begrepet primærfaktor er viktig for en del toppsamlere som har behov for en metode for å avgrense antallet fjelltopper på. For undertegnede, som bare går på fjelltopper for å samle opplevelser, er begrepet primærfaktor fullstendig uten interesse.

Her finner du info om situasjonen i går, med ny oppdatering i morgen og videre framover i påska: http://www.snoskredvarsel.no/