Alek

Enig med Panda. Synes den voldsomme hyttebyggingen vi ser her i Valdres er ødleggende for mange av oss fastboende også jeg, og det kanskje i større grad enn de som bare er på sporadisk visitt. Hvem er det som kan for denne hyttebyggingen? Ikke bare grunneiere og kommunene, men også de fra byene og sentrale strøk som står for etterspørselen. Skulle gjerne sett at sentrale myndigheter får mer makt over småkommunene, for her i Valdres og andre steder klarer de ikke å sette grenser. De snakker så varmt om å fortette eksisterende hyttefelter. Jeg ser at det motsatte skjer over store deler av landet. Det blir fler og fler hyttefelt nærmere og nærmere nasjonalparkene. Fortetting istedet for spredning er nødvendig slik situasjonen er blitt i dag. Ikke alle kan ha en hytte ståendes for seg selv i villmarka lengere, dette er noe folk bare må akseptere.

Svært enig! bra sagt. En annen ting er at det er bedre å strekke nasjonalparkgrensen fram til de utbygde områdene enn at de bebygde områdene strekkes fram til dagens nasjonalparkgrense.

Synes det er litt stas hver gang jeg entrer grensen til en Nasjonalpark jeg. Å vite at jeg befinner meg i et ommråde der jeg kan være trygg på det ikke vil bli bygd ned, men eksistere i generasjoner som kommer gir meg noe ekstra. Når det gjelder nedgroing så er jo beitedyr fult lovlig i nasjonalparken. Dette ser man blant annet i Storådalen med alle kyrene som koser seg der, og for å ikke snakke om all reinen som gnager på bakken.

La oss si at om nasjonalparken hadde gått fra Kjelhøe og helt ned til Bøverdalen, så hadde vi sluppet slike trussler som mega alpinsenter osv. Selv om Nasjonalpark ikke er den totale garanti er jeg sikker på at statusen som nasjonalpark fungerer i tilfeller der det er snakk om inngrep i stor skala.

Ja enig med det med Turtagrø. Hvorfor ikke bygge i en mer tidløs stil. Tømmer eller i den stilen som var der før? Byggestilen burde jo ha stått i forhold til den historiske tiden dette stedet er så berømt for. Når jeg i dag ser på denne jævlige skrikende arkitektoniske katastrofen klarer jeg nesten ikke å se for meg historien bak stedet lengere. Men det ville jeg klart om de hadde bygd opp igjen i den samme gamle stilen. Skulle bare mangle at en idiot vil ha gondol opp til dyrhaugsryggen så ville hele stedet være rasert.

Bilveiene i Visdalen og Leirdalen ville fremdeles vært lovlig kjørbare selv om de hadde strekt nasjonalparkgrensa lengere ned i skråningene på dalsidene.

Dette er noe jeg flere ganger har tenkt på. Noe har jeg funnet ut som at området ved smådalen ikke ble med fordi Lomsværingene syntes for mye av heimfjellet ble gjort om til Nasjonalpark. Uansett er det regler for hva man kan gjøre av mennensklige inngrep i dette området. Jeg forstår mindre at parken ikke strekker seg helt ned til Bygdin eller ned til dalbunnene, Tenker da spesielt på Visdalen og Leirdalen, Bøverdalen og Breidsæterdalen. Det er jo en tragedie at området nord for Store Smørstabbtind ikke er med i parken. Hvorfor er disse områdene unnlatt værn? Er det en baktanke med det? jeg bare lurer.

Ja det ser ut som vern i visse tilfeller kan gi motsatt effekt. Tenker da spesielt på Området der det nye skytefeltet skal etableres. Her gikk kommunen i mot hyttebygging og annen aktivitet for å verne om villmarkspreget som dette området hadde. Som vi vet er det ikke mange slike skoger igjen her i landet. Men siden det var et stor uberørt område, ble skytefeltet påtvunget her. Altså imot sin hensikt. Dette er surt og må være enda surere for kommunen som på forhånd hadde gått inn for å holde skogen fri for inngrep. Når det gjelder skiheisen på Juvvass så går denne pr. i dag litt inn i nasjonalparken. Dette fordi det ble gitt dispanasjon til å forlenge heisen inn i nasjonalparken, tror det var sommeren 2001. Etter min mening er dette en farlig dispansasjon å gi. Da blir det nok enklere å gjøre andre inngrep også. Men den største tragedien i nasjonalparkens historie må være tillatelsen til byggingen av nye Memurubu i 93 samt erstaningen av gamle Memurubu som brant ned i 98. Første gang jeg var der som 12 åring var plassen noe av det mest idylliske jeg hadde sett til da. Skuffelsen var stor da jeg kom tilbake få år senere. Nå var all idyllen erstattet av et hypermoderne, ja ett eller annet som ikke passet inn etter min smak. Greit nok at de gjennreiste hytta som brant ned, men hvorfor ikke bygge nytt i gammel stil.

Når breen blir borte så skal de vel argumentere med at siden gondolen er der kan den brukes vinterstid. Men for å bringe folk opp til Juvvass må man bygge ny gondol fra Bøverdalen, så plutselig er det store alpinsenteret en realitet. Uansett er større utbygginger i dette ommrådet ulønnsomt. Skiheisen som er der i dag er alt for godt synlig. En gondol har mye større master. Gondolene blir vel også iønefallende.

Latterlig. Fullstendig ulønnsomt og idiotisk. Tror de at trafikken er så påtrengende. Tror de breen der oppe vil slutte å minke i volum? Jeg har selv sett hvor sukksess det er under varme sommere der skibakken er blåis dekket med slush, bekker og nesten ingen besøkende. Som alle vet er det et rykte om at slike sommere kan bli mer vanlige. Gondoler kan kanskje passe inn i ruvende mektige fjell der de blir mindre synlige. Ikke på Flata på Galdhøe.

Det er fantastisk å bo i Valdres. Tror nok det er ganske annerldes å bo der enn å bare være besøkende. En av grunnene kan være at man må bruke litt ekstra tid på å komme under huden på den typiske valdresing. En valdresing er som regel sindig og til begynne med litt skeptisk til de man ikke kjenner. Men så fort man lærer de å kjenne er de meget vennlige. Det at Valdresingen normalt ikke er så utadvent mot fremmedfolk kan være med å forsterke inntrykket av at alle i dalen er bønder (noen er det, og til de grader) Men det er mange kreative sjeler i Valdres. Mange valdresinger er opptatt av den gamle kulturen som mat, håndtverk, musikk og dans. Miljøet er supert. Dette avhenger selfølgelig av at man får innpass i en vennekrets. Men det er null problem om man vet hvor man skal lete, en tur i et klatrefelt skulle raskt gi flere bekjente av den mer sporty typen. Det vi mangler av tilbud tar vi igjen med andre sprell. Blant de yngre er det populært med aktiviteter som klatring, langrenn, telemark, sykling, snowboard, skating, aking og selvsagt friluftsliv med fiske/jakt og toppturer. Og nettopp tindebestigningen er noe som mer og mer blir inn blant de yngre. En av gunnene kan være det fantastiske valgfaget: Fjelleik som mange yngre velger på vidregående. Et tilbud som nok har vekket fjellinteressen i mange. I den andre enden av skalaen er det en del som liker å feste. Utelivet suger, men hytte/akefestene er som regel bra. Mulighetene til å få jobb er nok svært varierende. Er man utdannet innenfor håndverk får man jobb på dagen. Innen turistnæringen skulle det også være håp. Ellers er det jo diverse andre jobber der man alltids trenger folk. Boutgifter er jo svært lave i forhold til de større byene. Men den rimligste kommunen å leve i er nok Øystre Slidre som for tiden er en kommune med svært god økonomi. I Nord Aurdal derimot er kommuneøkonomien for tiden skakkjørt. Men Nord Aurdal ligger mer sentralt og byr på mange flotte steder som man kan bosette seg på. Stressnivået må sies å være svær lavt, svvvvæææært lavt. Så derfor må min konklusjon være at hvis man har interesser som passer til området, har en vennekrets, hjem og jobb er livskvaliteten i Valdres svært bra.

Synd ikke Olav Skattebu henger på forum, han vet nok det meste om sånne spørsmål, iallefall i dette området. Men når man snart er 85 år og stort sett bare går i fjellet synes jeg han prioriterer sine siste år på en bra måte. Jeg håper det en gang i fremtiden blir bok av hans mega arkiv med fjelldetaljer. Ellers som Espen nevner er det vel en smal sak og returnere opp igjen til Øystre alene. Men Det ville jo selvsagt vært gøy å besteget midtre direkte fra Torfinnsbu. Torfinnsbu - Midtre - Øystre - Torfinnsbu hadde vert en spennende variant.

Ja den lille rennen ser interessant ut. Midtre er den eneste av disse tre toppene jeg mangler, så det hadde vært spennende å prøvd en alternativ rute til topps. Regner med at alle rennene er gått før, så noen førstebestigning blir det neppe for noen. Men alikevel så er det en del udokumentert ukjent terreng som kan bringe fram pionerfølelsen. Sånn sett håper jeg at det ikke kommer noen detaljerte svar her på forum

Det er bra å endelig høre litt skikkelig fjellprat, og at det kommer fra Tom er jo bra. Trodde en stund du var fortapt i andre temaer. Som sikkert mange andre har jeg også tenkt på disse spennende rennene. På dette bildet fra 93 ser renna mot Midtre Torfinnstind ganske overkommelig ut. Som nevnt kan det se ut som det kan være noen problemer nederst i renna der den smalner inn og blir brattere. Men tviler på at det er uoverkommelig for en erfaren tinderangler. Så oppsprukkent som Torfinnstindmassivet er skulle man tro det er rikelig med tak. En annen mulighet jeg lurer på ut i fra bildet, er om det er greit å traversere fra renne 3/4 under stor mørk hammer (ca 150-200meter under Øystre) og komme over i renna som leder opp til midtre.

Flott liste TrondE. Jeg har sans for slike presise høydemålinger. Skulle ønske det fantes en like detaljert og nøyaktig liste for 2000meter toppene også, og da helst med de nyeste utførte målingene. Og med nøyaktig mener jeg med desimeterene også, da kan en rangere toppene enda mer nøyaktig. Når en hører om to eller flere topper med samme meterhøyde, så må uansett den ene toppen være høyere enn den andre på desimeternivå. Det er og interressant å lese om målemetodene som er brukt og hva som er referansepunktene.

Breen må være Høgskridubrean under Loftet.

Hvis det skal være så pes med hund på DNT hyttene, hvorfor heller ikke ligge i telt?

Det er vel sånn for mange at alle toppene fra Store Smørstabbtind til Gravdalstind (med andre ord alle toppene som ligger i tilknytning til Smørstabbreen) er Smørstabbtinder uansett om de måtte ha andre navn. Når man i eldre tid ikke viste hvilken av toppene som var høyest ,er det jo ikke så vanskelig å forstå at Store smørstabbtind fikk nettopp dette navnet da den ruver voldsomt og kan virke både større og høyere enn Storebjørn sett fra Sognefjellet.

Tror det var Time Magazine

Øverst i Veodalen ca 1 til 2 km fra fronten av Veobreen er en nydelig plass og telte. Så dypt inn i Jotunheimen med så små sjangser for å støte på folk, får man virkelig fram villmarksfølelsen. Ypperlig utgangspunkt for et mylder av tinder. I svingen av Memurudalen er det fint å slenge fra seg sovepose og liggeunderlag hvis en har som mål og ta Memurutindtraversen på en dag. Når en kommer ned igjen fra siste topp er det bare å hoppe i posen. Deilig å spare siste etappen til Memurubu til dagen etter. Hvis en tenker å bestige Sørlige Hellstugutinder, Hinnotefjellet, Semeltind eller Skardals/Raudalseggje, er det og flott å slenge fra seg soveposen på gresset ved den lille hytta i Storådalen. Grønt og fint med trivelige kuer som nærmeste nabo

Makan til likhet

Det er vel Mjølkedalstind sett fra Raudalen. Olavsbunuten litt lengre bak til venstre med høyde 1808 i mellom disse to.

Det er nok ikke antall høydemeter som er det mest avgjørende hvor barnefamilier vil dra for å stå på ski. At folk skal fly mann av huse for å stå på ski i Januar i 30- grader 2000moh ned den skyggelagte fjellsia fra Kjelhøe til Bøverdalen er heller ikke så realistisk. Tenke seg all den vinden som kan skape trøbbel for heisdriften i denne høyden. Tenker på skiheisen på fjelltoppen Totten i Hemsedal, den står stille ofte på grunn av sterk vind enda heisen befinner seg under 1500 moh. Vi er i Norge og ikke i mellomeuropa der slike småhøyder ikke ville bydd på like mye problem. En måtte hatt enorme snøproduksjonsanlegg da det hender det er glest med snø ned denne fjellsida. Da snakker vi om ganske enorme beløp. Nei til mer jeg tenker over prosjektet til mer urealistisk blir det.

eaa er vel på tur opp til Veslesmeden her med utsyn mot Småhaugan, Austre Smedhamarn og med Digerronden i tåka.

Utrolig at det går ann å være så uvitende om folk fra bygdene. Det er et stooort spekter av forskjellige personligheter selv ute på bygdene. Enkeltindivider som faktisk reflekterer over det med livet. Rånerene er en nær utdøende rase mange steder. Det er nok flere rånere i mellomstore byer enn i de mer glesne strøk. Og på arbeidsplassene i Valdres er et vanlig tema at folk lengter til helga da de skal på stølen eller hytta for å kose seg, når de skal på jakt, fiske, gå/stå på ski eller gå på fjelltur osv osv. Det er svært mange bygdafolk som bruker mulighetene bygda har og nyter dette fult ut. ALLE mine venner inkludert meg har flyttet på seg og har flyttet tilbake, eller skal/ønsker å flytte tilbake etter endt utdanning. De synes bylivet rett og slett kan være for kjedelig. Det vi ikke får av kulturtilbud tar vi igjen med et fantastisk samhold der vi finner på alt mellom himmel og jord. Det er jo snarere regelen enn unntaket at unge i dagens Valdres (og sikkert mange andre bygder) flytter ut for en periode etter endt videregående. Men for noen er det tydligvis stor kulturkræsj mellom by og land og stor mangel på forståelse av hverandres levesett. Nei ikke gre alle over en kam.