Alek

Stølsnostind, Ø-1 er iallefall bedre enn det røyne kaller den (Ø-for Stølsnostind) Men skjønner poenget. Jo flere topper med nummer og retnings beskrivelse fra hovedtoppen man får fjernet jo bedre. Men jeg synes vi bør ta litt hensyn til Ø-2 også. Den skal vistnok være en ekte topp (etter primærfaktor 30 regelen som de fleste går etter når det gjelder skillet mellom sekundære og primære topper) Hadde Øst-2 vært sekundær ville "navnet" Øst-1 vært å gi en ekte topp et dårlig navn på bekostning av en sekundærtopp. Men her ville ikke dette vært tilfelle da Ø-2 er ekte. På Hellstuguryggen for eksempel, kaller Røyne 2218 for N-3 på bekostning av de to sekundærtoppene N-1 og N-2. Men jeg tror heldigvis at de fleste sier Nordre/Nørdre om denne toppen og heller setter N-3 i parangtes i listene sine. Så mitt poeng er at Østre Stølsnostind kun burde blitt brukt om Øst-2 hadde vært sekundær. Da kunne vi i listene skrevet Østre Stølsnostinden (Ø-1) og Stølsnostinden Ø-2. Men et forslag kunne jo vært å kalt Ø-1 for Midtre og Ø-2 for Østre/Austre. Eller at vi går for Austre og at Ø-2 blir Austraste (men det høres kanskje noe dumt ut)

Har alltid kalt 2077 for Lommekniven på ræl i påvente av et bedre navn. Nå tror jeg at jeg går for Uksin. Det er iallefall et dyr som har vært viktig opp igjennom tidene, akkurat som de andre dyrene rundt Smørstabbreen (selv om kanskje bjørnene ikke var så øsnket) Er det noen som er med på den? eller finnes det et bedre forslag til navn? Hva med et annet kjent rovdyr, Ulven? Det er kanskje nok av rovdyr der oppe.

Kanskje det hadde passet bedre med en gjeter (Gjetaren) enn ei budeie, men det klinger dårligere enn Budeie. Synes Budeie klinger ganske bra jeg. Ellers har vel fjellet mer form som en okse (Uksin), litt avlang og kraftig.

Enig!

Men etter dialekten i Lom måtte man vel skrevet og kalt den for Budeie?

Budeia ja Kjempeforslag. Noen må jo passe på alle disse dyra. Jeg tror jammen jeg vil kalle den for det i mine personlige lister. Budeia er det beste forslaget jeg har hørt til nå.

Steinkollen høres fornuftig ut. Kan ikke fordra at ikke-sekundære navnløse topper får betegnelsen FOR ett eller annet. Hvis det hadde vært stor enighet om å bruke det navnet så ville det vel det Kanskje kommet på kartene og etter en stund. I et sånt tilfelle ville vel en turguide forfatter hatt mye makt til å påvirke. Ellers er fjellsidene på nettet et bra talerør (med sine lister osv.) Om navnet aldri ville blitt offesielt så kunne vel toppsankerene kalle den for noe? Det samme med den tidligere Geita. Om det hadde vært stemning for å kalle den for eksempel grisen eller et annet dyrenavn. Hvis ingen vil gi den et navn så bør kanskje vi fjellgale gi den et kallenavn. Jeg synes iallefall det med Steinkollen var såpass bra at jeg skriver det inn i lista mi.

Lurer på hvorfor Slettmarkhøe har blitt flyttet fra 2190 til punkt 2086 på nordryggen

Tror ikke det er så lurt å omrokkere og begynne å lage nye navn. De sørlige Smørstabbtindan er jo innarbeidet blant folk, ligger i smørstabbområdet og ved smørstabbreen. Trenger vi flere Gravdalstinder? Jeg synes denne tinden er så flott at det bare bør være en av den. Selvsagt hadde det vært flott med dyrenavn på alle sammen. Hvem skulle isåfall bestemt de nye navnene? Med avstemning på fjellforum?

På tide at navn på valdressiden blir oppdaterte iallfall. Her er det en del som er på trynet. Når tjørn endelig har blitt till tjønn på Gubrandsdalsiden, så bør vel tjern i valdres snart bli til tjedn. Kalvehøgdmassivet som stort sett ligger i vang må jo snart bli omskrevet til Vestre Kælvehøgde, Kælvehølotinden osv. Liker ikke omrokkeringen av toppene på Surtningssue massivet, forvirrende. Bruker dere andre de nye eller gamle navnene her? Sørøstre Bukkeholstind har blitt til søre, synes den ligger såppass sørøst for toppen at Sørøstre klinger bedre. Når man skriver navnet på fjellet først med himmelretningen eller Store/vesle bak, så er vel dette bare for å holde orden på det alfabetisk. De fleste bruker nok beskrivelsen før selve toppnavnet.

Er veldig enig med Kim. Har alltid med kompass, men den eneste gangen jeg har hatt bruk for kompasset på 2k tur, hadde jeg glemt kompasset hjemme. En gang jeg var på Nautgardsoksle midt på sommeren ble jeg overasket med den tykkeste form for tåke jeg noen gang har opplevd (grøt). Det var ikke mulig å se stort mere enn meteren forran seg. Ryggen der oppe er ikke så veldig markert. Jeg tenkte først å følge kanten av stupet mot nord til jeg kom meg trygt ned på bandet og derifra lett fulgt stien ned til Glitterheim. Men tåka var så tjukk at jeg turte ikke lete etter stupet, hva om jeg plutselig befant meg i fritt fall? Så jeg satset på at jeg råkte midt på ryggen vestover og nedover mot bandet. Før jeg visste ordet av det befant jeg meg nede i fjellsia mot Tjønnholet. Jeg var forferdelig sliten etter harde turer dagene før og orket bare ikke tanken på å gå opp igjen. Satset derfor på at jeg kom meg trygt ned. Heldigvis etter en stund kom jeg under tåka og fikk øye på Tjønnholtjønnet. Så ble det en fin omvei med å komme seg opp igjen på bandet før jeg endelig kunne traske ned mot Glitterheim. Jeg følte meg aldri i noen stor fare, men tenk hvor enkelt det ville vært å brukt kompasset på toppen og satt kursen rett vest mot bandet. Dette kom veldig overraskende på meg. Jeg var ganske fersk i fjellet den gangen og trodde vel at slikt ikke kunne hende meg. Etter dette glemmer jeg ikke kompasset. Ble skremt over at tåke kan bli så tjukk. Små stener i tåka ble til synsbedrag og så ut som store varder, helt vilt. Ikke alle plasser i Jotunheimen er like selfølgelige å orintere seg i tåka uten kompass. I Kvitingskjølmasivet skulle det være rikelig med muligheter med å rote rundt i dårlig vær. Selv om det ikke er så mange stupene å dette utfor så kan man risikere å skaffe seg noen fine omveier. Det er rart hvordan himmelretningene kan forvirre et menneske når synssansen er borte.

Jeg håper og tror at Mons sier dette bare for å provosere. Hvem er alle disse som irriterer seg over at det ikke går ann å kjøre helt inn til Glitterheim? Det må i såfall være byungdom som motvillig er på tur i fjellet for første og siste gang eller noe sånt. Intet ekte fjellmenneske ønsker at målene skal være lettest mulig tilgjengelig. Det er som sagt en utrolig glede å sykle på denne veien. Det er bra at det blir litt lengde på en tur til Glittertind. Hadde man kunnet kjørt helt inn ville det nesten vært like stusselig å besteget Glittertinden som det er å bestige Galdhøpiggen fra Juvasshytta. Og tenk for en jævla parkeringsplass vi ville fått der inne. Hadde med glede støttet meg til en underskriftskampanje mot bilkjøring inn til Glitterheim. Men jeg er heldigvis ganske sikker på at det ikke blir nødvendig

De burdet bygget to nye båter i lignende stil som MS Bitihorn, båtene som går på Gjende er for stygge til å passe inn i de vakre omgivelsene.

Positvit med steinleggingen, men kommer til å holde meg unna Gjende traktene denne sommeren. Ikke noe kos med helikopterstøy i fjellheimen.

Hvorfor ikke gå på Besshøe? Denne toppen er så flott og kolosal der den ligger helt alene i ensom majestet. Vil ikke si at utsikkten der står tilbake for den på Surtningssue. Er man på Besshøe sensommers / høst, er de forskjellige fargespillene i vannene rundt et helt utrolig syn. Særlig utsikten ned mot Russvatnet et spektakulær. Dessuten ser en herfra Surtningssue fra en av dens aller beste sider.

Spørs hvor kult det er med topprus over å ha vært på 11 2tusinger når en innerst inne vet at noen av dem ikke krevde noen allverdens ting. Men jeg er fullstendig enig med deg at det er gøy å ha vært på noen av de som faktisk byr på noe. Men kunne ikke tenkt meg å reist på tur bare for å ta EN kjedelig 10 metring. Da hadde jeg blitt mere fristet til å repetere noen av de skikkelige toppene jeg hadde vært på fra før. Jeg forstår din glede over å bestige nålene, men jeg forstår ikke helt poenget med han som løp med målestav på midtrondens vesttopp for å finne ut om det var flere topper der. Men for all del jeg mener ikke at andre skal mene det samme som meg. Hadde vært kjedelig om alle hadde de samme meningene, ville ikke blitt rare diskusjonene da. Folk kan samle punkter med pf5 for min del. Tenk på alle kryssene en kunne fått da, Kanskje man kunne fått over 30 topper på en tur

Det er klart det finnes spennendes punkter med liten primærfaktor. Jeg skal klart opp på nålene selv om de fleste av disse har mindre enn pf20 (mitt minstekrav) Men jeg regner ikke disse som egentlige fjelltopper men som, ja nettopp nåler og jeg kommer til å notere ned at jeg har vært på disse. Men jeg kommer ikke til å blande de inn i 2k lista mi. Nålene er noe jeg skal opp på kun for gledens skyld, ikke for å få flere kryss i en liste. Når en person går på et meget slakt høydepunkt med primærfaktor 10, og i tilegg går en omvei for å komme dit, da er det mest for å få et nytt kryss i lista. Da er det ikke for å få den store toppgleden. Ellers går jeg alltid over de spennende punktene jeg møter på eggene rundt omkring. Det blir da ingen spesielle omveier, og turen får litt mere spenning. Er et høydepunkt slank nok i formen skal det ikke rare primærfaktoren til før den synes godt i terrenget. Søre nål kan sees fra lange avstander.

Midttoppen ble 10 cm for lav for mitt minstekriterie for en sekundærtopp som er 20 meter. Her må det litt landhevning til.

Kjempeinteressante greier. Voldsomt nøyaktige høyder det her, til og med komma er med i høydene. Kunne du ikke fortsette å presentere utvalg over sadelhøyder og nye høyder på 2k toppene etter hvert som du finner ut noe (eventuelt med primærfaktorer) ? Da kunne alle regnet seg fram til primærfaktorene de har som minste kriterie for hva som er en topp. Det er helt sikkert også topper i primærfaktor 20, 30 og 50 kategorien som ikke skulle vært der, eller vært med. Et spørsmål, du skriver om Memurutind Vesttoppen 2365,8 m (mulig topp varde-pf 22,7), mener du at primærfaktoren gjelder fra toppen av varden eller toppen av fjellet der varden står? Jeg regner ikke toppvardene for å være fjellenes høyeste punkt.

Nei du er ingen avviker. Å fokusere på knauser eller vorter i terrenget synes jeg tar bort noe av selve gleden av det å være i fjellet. Jeg tror de aller fleste er enige i at den som har besteget alle 2k med primærfaktor 30meter og oppover har komplett samling. Selv 30 meter er ganske lite. Det store ekpedisjonsgutta er ofte mer kresne og har 50meter primærfaktor som nedre grense. Hvilken glede er det å finne ut at en har vært på en "topp" som en ikke var klar over at en hadde vært på? Baserer man seg på at listen først er komplett når alle 10metringene er tatt risikerer man og aldri bli ferdig. Det legges jo til og trekkes i fra kandidater hele tiden.

Helt klart best å omgå hammeren mellom Vest-3 og Vest-2 nede i vestsiden. Finner en den riktige leia skal ikke være noen spesielle problemer der under tørt vær. En må et lite stykke ned i fjellsiden, men det er fort gjort og passere dette stedet.

Selvsagt har Svein flere gode argumenter. Men det med manglende muligheter i kommuner gjelder jo også i høyeste grad flere kraftkommuner. Mange folk gidder ikke bo avsides til lengere. Om de har jobb, materielle og sosiale goder vil det aldri bli like mange tilbud som det er på større steder. Det er kanskje fremtiden at folk vil bo i byene? Jeg tror ikke for eksempel om Etnedal kommune i Valdres hadde bygd ut vassdraget Etne som går gjennom dalen, ville stoppet utflyttingen eller føre til at så mange ville flyttet dit. Men bare for å si en ting så synes jeg utbygde vassdrag utgjør mindre synlige skader i naturen enn den ofte så hensynsløse hyttebyggingen vi ser flere steder. Men på en annen side er alpinsenter, hyttebygging og drift av hoteller noe som virkelig trekker folk til bygda. Østre Slidre kommune er den eneste kommunen i Valdres som folk flytter til og ikke ifra. De andre kraftkommunene i Valdres flytter folk i fra. Så for å få folk til bygda mener jeg denne type turisme er et bedre alternativ enn vannkraftutbygging. Jeg håper bare hyttebyggingen i Norge snart kan begynne å begrense seg innenfor visse ommråder. På Beitostølen har de muligheten til å bygge mange hytter nede i den alikevel stusselige bjørkeskogen. Det er ikke bra hvis alle skulle fått lov til å hatt hytte på snaufjellet. Nei naturen har mye problemer med oss mennesker. Det finnes uansett ingen enkle løsninger der alle blir fornøyd.

Noen inngrep vil være enklere å fjerne enn andre. Har ofte tenkt på takrennetunellen som samler opp elvene i sidedalene øst for Uteladalen. Det skulle ikke være noe problem å sprenge igjen disse intakene når vannkraft ikke lengere er det beste alternativet. Kraftlinjer fra kraftverk i fjellet ville og vært en smal sak og fått fjernet. Demninger og magasiner derimot er noe man ikke bare kan fjerne. Det ville skapt enorme sår der vannstanden har stått. Det ville i såfall tatt enormt lang tid før vegetasjonen ville gått tilbake til det opprinnelige, og hvem skulle betalt for å reparere naturen. Tror det ville kostet enorme summer. Litt dumt at kommuner skal basere seg på inntekter av vannkraften for å få folk til å bo i bygda. Det må da gå ann å finne på andre ting?

Å bygge ut vannkraft sikrer hovedsakelig bare arbeid i utbyggingsfasen. Jeg var på omvisnig på utbyggingen av øvre otta og ble der fortalt at det hele skulle stort sett gå automatisk der og. Det drypper litt penger på Skjåk kommune, men kratfselskapet stikker av med en god slump. Nei se og få innstalert varmepumper i alle hjem, da hadde vi kunne spart oss for 7 Altakraftverk. I fremtiden vil urørt natur være gull verdt. Kortsiktig tankegang å ødlegge så mye nå. Det går neppe evig tid før alternative energikilder som for eksempel fusjonskraft er et faktum.

Enklest er det å komme seg ned fra Skarddalseggje hvis en holder seg mot nordsiden av østeggen nedover sånn at en hele tiden har sikt nedover fjellsiden mot Langvatntet. Da finner man en sted (mellom 1800 og 1900 meter)som man kan komme seg ut i fjellsia. Er det tidlig på sommeren er det et stort snøfelt her som strekker seg mot den vesle breen nordøst for toppen. Med gode snøforhold kan en skli på bena mange høydemeter nedover. Det er heller ikke noe problem å returnere til Leirvassbu eller Olavsbu langs sørsiden av Langvatnet.