Alek

Utrolig bra skrevet Morten! Der fikk du virkelig sagt hvordan ting egentlig er.

Det går an å spre turistrafikken på flere steder uten å måtte konsentrere alt på EN bestemt plass. Det er i hovedsak da fotturer med guide osv jeg tenker på da. Det er jo først og fremst fotturene det er økende interesse for. Med så utrolig mye vakker natur som det er i mellom Vågå og Øystre Slidre skulle det vært mulig å spre hordene av turister som er ute etter det ekte. Gjende trenger sårt å få lettet på trykket. Det er ikke bare stien til besseggen som er hardt slitt. Tenker steinlegging over bukkelegeret snart står for tur. Aranger rideturer med overnattinginger, reklamer mer for rafting i Sjoa, villmarkskurs for barnefamilier. Veldig sneversynt at det er kun ved Gjende det går an å tjene på turisme. Synd du tar tøvet mitt om bilvei til Besshøe på alvor. Det vil aldri skje, men det finnes sikkert noen som hadde likt det og. I alpene er det mang en toppresturant, sikkert til inspirasjon for noen. Jeg er faktisk enig i at landskapsendring på toppen av flye er en værre ting en nok en båt på Gjende. Men jeg håper det ikke blir aktuelt med noen av delene. Det blir spennende å se framover om forvaltningen av Jotunheimen nasjonalpark funker som den var ment å gjøre.

Gjende ligger tilfeldigvis i en najonalpark, og det har aldri vært meningen at nasjonalparkene skal være pengemaskiner eller arena for menneskelig økonomisk utvikling. Jeg kjenner ikke helt situasjonen i Vågå kommune, men regner med at det ikke er mange der som ikke har til salt i maten. Når det gjelder Øystre Slidre kommune, går det som det suser. Beitostølen er hovedårsaken til dette. Her er kreativiteten veldig bra for tiden med flere nye tilbud. Det burde vel holde for både reiselivsbransjen og innbyggerene i kommunen. Muligheten rundt Beitostølen synes ubegrensede så lenge folk har fantasi. Dårlig fantasi derimot er det å komme med businesside om økt motorisert ferdsel i Jotunheimen Nasjonalpark. I neste omgang kommer vel forslag om bilvei fra Gjendesheim og til toppen av Besshøe, for så og begrunne det med følgende: Slik situasjonen er i dag har vi ikke mulighet til å tilby hotellgjestene bussturer til toppen. Med en roterende resturant på toppen ville naturopplevelsen blitt enda større. Det er mangel på respekt for nasjonalparken å komme med denne type forslag. Gjende er en liten og smal fjord, og en stor båt ville være svært iønefallende. Hovi sier at en stor del av de som tar Gjendebåtene ikke går tur. Dette er etter det jeg har observert på alle mine båtturer på Gjende Bullshitt! Stort sett alle er kledd for tur og snakker om turen de skal gå over Besseggen eller andre steder. Gjendetraktene er et meget sterkt presset område, det skulle være gode muligheter å lede turister inn i andre områder som er vel så vakre. Og hvordan kan egentlig opplevelsen av Gjende bli større når man skal sitte med ansiktet ned mot en middagstalerken? Skal egentlig en kommune eller en enkelt mann få lov til å ha makt til å ta denne typer avgjørelser?Hvor står nasjonalparkforvalteren i denne saken? Gjør han jobben sin kommer vi aldri til å se noen av Hovis forslag realisert. Men det er lov til å tvile. Med storutbyggingen av nye Memurubu og ferlengelse av skiheisen på Juvass inn i nasjonalparkgrensen, føler jeg at kvalitetstempelet Nasjonalpark er i ferd med å rakne.

Med så mange brukere av Jotunheimen nasjonalpark som det spesielt er her på fjellforum, burde noen startet foreningen Jotunheimens venner eller beskyttere. Med mange nok medlemmer ville man fått noe å si mot den grådige overmakten. Til opplysning til de som vil protestere mot de destruktive planene til hovi, så er hans e mail [email protected] Håper han får mange protester fra dere.

Jeg ble provosert over et par innlegg i avisa Valdres 20.08.05 Innleggene er fra et møte mellom formannskapa i Østre Slidre og Vågå. Her skal dere få noe fra den første repotasjen og hele den fullstendige andre repotasjen. Det jeg ble mest provosert over har jeg utdypet med stor skrift. Regner med at dette er debattmat for flere på Fjellforum og at det er flere en meg som reagerer. Her kommer litt fra det første innlegget. Valdresflya kan løfte reiselivet til nye høgder. Helge Stikbakke er prosjektleiar i vegregion aust. - MÅLET ER Å GJERA NORGE MEIR ATTRAKTIVT FOR BILTURISTAR. Atle Hovi nytta sjansen til å minne om parkeringsforhold på Valdresflya. Parkeringsplassar er nesten fråverande for dei mange tusen frå fjern og nær som i mai og juni kjører til flya for å gå på ski. HAN NEMNDE OGSÅ ØNSKET OM Å FLYTTE STEINAR OG GJERA LETT TERRENGTILPASSNING FOR Å TØYE SKISESONGEN OM HAUSTEN. Så hele det andre innlegget. Gjende treng resturantbåt. Dei trafikale utfordingane i tilknytning til Besseggen blir tekne på alvor i turistvegprosjektet for Valdresflya. Gjendeosen er prega av ein kaotisk trafikkordning og lange køar med båtpassasjerar. - Dette er ikkje god turistreklame. Her trengs det ei ny løysing. SOM STEINAR HOVI HAR VORE INNE PÅ, ER TILBODET HELLER IKKJE TILFREDSTILLANDE FOR DEI SOM ER UTE ETTER BÅT SIGHTSING sa Helge Stikbakke på møtet torsdag. HAN SIKTA TIL AT HOVI HAR KASTA FRAM IDE OM EIN RESTURANTBÅT PÅ GJENDE. - Vi må ta inn over oss at Gjende - og spesielt Besseggen - er ein turistmagnet, seier Steinar Hovi i ein komementar til avisa Valdres. - Båtkapasiteten står ikkje i rimeleg forhold til behovet. Folk er så ivrige etter å koma seg innover på vatnet at båtmannskapet blir kjefta huda full når dei ikkje får med alle. SLIK SITUASJONEN ER, KAN VI IKKJE TILBY BUSSGRUPPENE VÅRE EIN TUR PÅ GJENDE. I TILLEGG TIL Å AUKE KAPASITETEN MELLOM GJENDESHEIM OG MEMURUBU, ER DET BEHOV FOR Å UTVIDE TILBODET MED EIN SERVERINGSBÅT. Hovi ser for seg ein miljøvennleg, stillegåande båt som i bedageleg tempo glir gjennom den imponerande naturen. - Mange av dei som står i kø for å ta Gjende-båten, gjer det berre for båtturen si skuld. DEI HAR IKKJE PLANAR OM Å TA EIT STEG UT I NATUREN - dei kjem dit berre for å få naturinntrykka. Båten burde vera utforma etter det, nettopp ein serveringsbåt. OPPLEVINGA VILLE VORTE ENDA STERKERE OM DEI OGSÅ KUNNE FÅ MAT PÅ TUREN. Dette kunne blitt ein flott marknad for lokale nisjeprodukt, hevdar Hovi. - Ivrar Beitostølen Resort AS for å starte reiarlag? - Nei, vi behøver ikkje å drive noko slikt i eigen regi, men vi kunne eventuelt vera med som deleigar. Eg er ikkje i tvil om at ein rundtur med innlagt lunsj eller middag på Gjende ville slå an. Både Besseggen og Gjende er ein spydspiss med internasjonal appell, fastslår Hovi. Nå skal ikke jeg komme med for mange meninger, det kan andre komme med. Men et par må jeg få sagt. Flytte på stein og endre det vakre viddelandskapet på Flya!! En serveirnigsbåt må da ble langt større en de andre Gjendebåtene. Enda en båt, er ikke det en visuell forurensing, skapelse av et behov som ingen andre har bedt om en nettopp Steinar Hovi. Er Jotunheimen virkelig en nasjonalpark eller er det en framtidig pengemaskin? Det mest skremmende er at nasjonalparkforvalteren var med på møtet. Til opplysning er denne Steinar Hovi hovedaksjonær i Beitostølen resort AS. Han er en pengenes mann som har støttet flere naturødeleggende forslag som for eksempel alpinsenter på og ved Bitihorn. At han ser på seg selv som KONGE av Beitostølen er ingen hemmelighet.

Jeg og gikk alle disse toppene for noen år siden, da tidlig på sommeren. Da bruker det å være en snørenne ned fra ryggen av Tverrbytthornet som er nydelig å skli nedover på. Jeg brukte ikke så mange minuttene fra toppen av renna og helt ned til dalen. Herlig Går man ruta denne veien er det genialt å først kjøre opp en sykkel til Leirvassbu. (det samme gjelder for traversen Nørdre Bukkehøe-Søre Bukkeholstind) Herfra er det så og si bare å trille ned til bilen som står parkert ved utgangspunktet nede i Leirdalen.

Kan noen beskrive denne rappellen ned fra Gjertvasstind mot skardet. Er det nødvendig med flere enn en rappell? Hvordan er terrenget osv.

Jeg har en del spørsmål angående Skagastølsryggen og Styggedalsryggen. Vi er ca 3 til 4 personer som planlegger en tur på disse ryggene. Vi er ikke dumdristige spurtere men vanlige tinderanglere. Hva er vanlig tid å bruke fra: a) Nordre Skagastølstind til Vesle Skagastølstind? fra Vesle Skagastølstind til Store Styggedalstind (Østtoppen)? Eller fra sistnevnte topp tilbake til Vesle Skagastølstind? Er Slingsbybreen såpass bratt at et fall uten sikring kan være fatalt, selv med gode snøforhold? Hva er normal tid å bruke fra bandet og opp Slingsbybreen til Mohns skard? og hvilken vanskeligheter kan en møte på denne ruten. Hvis man ikke har nok tau, Kan da den ca 50 meter lange rapellen fra Store gjøres i kortere etapper? eller blir det da vanskelig å nå ned til hyller der man kan ta ny rappell? Kan noen gi meg noen detaljer om overgangen mellom Gjertvasstind og Store Styggedalstind(Østtoppen) Er det mer problematisk å komme seg fra Gjertvasstind til Store Styggedalstind enn omvendt? Jeg tenker da under gode snøforhold.

Takk atter en gang for fine svar Jeg har nå bestemt meg for å benytte sørflanken på Austre. Tor jeg kommer til å gå den tidlig neste sommer da fonna er større.

Ser på bildet eaa la ut av ryggen ut til Austre + et bilde fra Besshøe. For meg ser det overkommelig ut å gå i bratt ur fra Blackwellbue opp til botnen sør for ryggen og derfra komme seg opp på ryggen litt vest for Austre. Men bilder kan som kjent lyve. Hvordan så det ut fra ryggen og ned til botnen? Mulig jeg en gang kommer til å gå opp her (ikke ned)

hvordan så foresten nordøst eggen ned fra Austre? Er det overkommelig klyving opp her? Kanskje vanskelig å få sett?

takk for svar eaa. Ikke så elendig bilde. Det er da i det minste ganske informativt.

Hvorfor pf.20? Her er mine personlige grunner. Jeg vet at høydekotene ikke er helt til å stole på, men at de er 20 syntes jeg ga en naturlig nedre grense. Jeg har mange under dette og, men jeg klarer bare ikke å forbinde det med topper. Jeg hadde en gang en jobb der jeg fikk prøve å klatre i både trær og høyspentmaster som raget over 10 meter, oppdaget da hvor latterlig lite 10 meter egentlig er, enten det er en nål eller ikke. Og jeg må vel ikke følge Røyne. Hans liste var hans forslag. Og skal man følge Røyne helt korrekt så oppfordrer nettopp han at folk kan sette sin egen nedre grense. En annen ting er at systematikken på mange lister er blitt rotete etter alle nye 10 metringer er kommet til. Plutselig er det omrokkeringer, V-0 osv. I henhold til både Røyne og nye kartnavn blir 20 meterlista bedre sånn sett (også bedre enn 30 lista som jeg synes unnlater for mye) Med 20 meters liste blir det enklere å få til det korrekte antall topper som skal være i den lista. Samler en på 10 metringer risikerer man å tro at man har komplett samling, så plutselig kommer det nye oppdagelser, så ender det med at siste topp i samlinga blir en liten lort. Det orker jeg ikke å tenke på. Men bare så det er sagt, det er først ved ca. pf. 50 og opp jeg begyner å få den store toppfølesen. Bare for moro skyld så får du ta deg en tur opp stigen i Ålfjell masta (ca 70 meter) da får man en meget god følelse over hvor høye primærfaktorene egentlig er. Fjell og kunstige høyder blir selvsagt ikke helt det samme, et fjell er som regel ikke så steilt, men alikevel. Men du må ikke tro at jeg unnlater alt under 20. Jeg går på en 10 metring hvis jeg hører eller ser at den kan ha en spesiell utsikt, eller at jeg alikevel må over den på vandring over en egg. Det samme gjelder rygger og egger med enda mindre pf. Nest Austre Surtningssue ser ut til å være en sånn topp. Har alltid hatt lyst til å beskue breen fra denne toppen. Og når det gjelder nåler eller pinakler kan disse være spennende nok å klatre på. Sære meninger kanskje? men er ikke de fleste toppsamlere litt sære da? Ellers vil jeg bare ønske lykke til med samlingen til alle, uansett hvilken primærfaktor de måtte ha valgt å samle på. (Kan foresten hjelpe deg med å kvitte deg med en bok )

Denne 2070 toppen, er det den samme toppen som i tilleggslista til Ivar Helleberg og Jan-Erik Langen omtales som V for NØ 2075moh med pf.20? Kim nevner på Bergtatt at 20 meter er for mye. Dette må da være samme topp? Noen som tok et kontrollmål på pf. på Søre? Jeg mener å huske at 25 meter virket for mye. Er laveste skard på denne toppen nederst på den smale eggen dere klatret, eller ligger det skardet noe lengre mot Sørtoppen? Om dere ikke målte her, hva sier magefølesen, er pf. på Søre over eller under 20 meter?

Dette cruxet kan ungås litt ned i vestsiden. Gode tak og fort gjort. Man må litt tilbake fra toppen og ned. Hylleformasjoner gjør at det ikke føles så luftig. Bortover hylle før enkel klatring oppigjen på eggen.

Synes det mest perfekte resultatet blir å gjøre det manuelt i Photoshop. Legge bildene inntil hverandre på en stor hvit bakgrunn. Sette i sammen. Endre størrelser, vri på bildene hvis nødvendig, og ikke minst justere fargene på hele eller deler av et bilde, og til slutt beskjære. Mer arbeid, men du verden for et resultat. Ofte jeg har fått det til så bra at det ikke er mulig å se sammensetningen. Det er enorme muligheter når en gjør det manuelt.

takk for infoen

Tom, klarer du å beskrive den ruta du nevner ut i fra det man ser på filmsnutten?

Kan jeg få linken jeg og eller?

Gikk traversen på lørdag fra Vestre(V-2) - Midtre(V-1) - store - Søre. Tørt og fint så og si hele veien. Vi rappelerte ned fra Søre og ungikk dermed svaene som tipper ut mot Gravdalen. Da var jeg glad vi ikke gikk traversen motsatt vei. Svaene så til dels våte ut.

Noen av dere som sjekket primærfaktoren på Urdadalstind, S-1 og 2?

Etter en skitur på Storjuvbrean på lørdag med bestigning av blant annet Søre Illåbreatind (NØ for Skarstind) ble primærfaktoren på denne målt. Ikke snakk om at denne har så mye som 30 meter i pf. Dermed er enda en topp ute av 30 lista. Vi fikk 18 meter, maks 19 med en ganske så nøyaktig digital høydemåler. Det var mye snø oppå breen i skardet, men selv om både snø og bre hadde blitt borte her tviler jeg på at den vill fått 30 i pf. Etter litt diskusjon kom vi fram til at primærfaktoren på denne vil variere mellom +-20 meter etter hvor mye snø det ligger oppå breen. Så med tvil får den være med i vår pf 20 liste.

Det blir neppe noen debatt om de rettelser som er nevnt da de er riktige. Det er Vesle Knutsholstind det skal være. Søre er den lille nubben mellom Vesle Knutsholstind og Vestre Leirungstind. Når det gjelder hva som er hva virker det faktisk som at de fleste er enige. De fleste virker og enige i en del feil som står på Jotunheimen Øst/Vest kartene. Så jeg tror du får de mest korrekte navn ved å gjøre som du gjør, spørre folk på fjellforum.

Sanderstølen ligger nesten på høyeste punkt ved fjellovergangen mellom Leira og Gol. Er dere ikke gira på å kjøre for mye bil ligger Vang kanskje litt langt unna. Jeg vil anbefale å kjøre ned mot Vasetdansen camping og til nærbutikken. Derfra følge fantastisk stølsveg innover (bomveg) Norges største stølsvidde (Flæin). Kjør videre og forbi Hermanstølen og Fløten (Norges største stølslag) Da dere kommer til vegkryss mellom Flyvatnet og Veslevatnet kan dere velge om dere vil kjøre mot Lykkja og til foten av Skogshorn for eventuell bestigning. Denne toppen er nok kanskje litt for anstrengende etter deres ønsker, så jeg vil anbefale å fortsette i nevnte kryss mot Nøsen. Derifra ny bomveg i retning Jaslangen. Følg denne vegen i retning Grønsennstøladn. Vegen svinger seg rundt den kjente Valdrestoppen Grønsennknipa (1368moh), og på vegens høyeste punkt går det god sti mot toppen. Ca 1,5 time til topps. Her er det praktfull utsikt mot Jotunheimen og Valdres. Bilturen tilbake Til Sanderstølen bør legges videre mot Nørre/Sørre Trøllhøvd og Vaset. Bruk god tid her på suge inn stemningen som alle de gamle idylliske Stølene gir. Mange av stølene er også i drift. Fra Vaset kan en kjøre ny bomveg mot Gomobu fjellstue. Når dere kommer til vegkryss ved Brattåsen kan dere velge mellom og kjøre mot Tyrisholt/Langestølen eller Gaukelie. Uansett hvilken veg dere velger her kommer dere inn igjen på veien som går til bake til Vasetdansen. Kjøreturen er kanskje enda vakrere den andre vegen. Uansett er kart over området et must.

På bilde to er det nok Nestnørdre Midtmaradalstind (N-1) som vil være det mest riktige. N-2 (Nørdre) er en liten nubb litt bak til høyre som man ikke klarer og se på bildet. Og Vetle Stølsmaradalstind skal være hovedtoppen Stølsmaradalstind. Vetle ligger rett forran, men er vanskeligere og ta ut.