Alek

Ser ut som 500fjell er langs veien på Sognefjellet ett eller annet sted. Han peker mot Mjølkedalstind, Skogadalsnosi, Urdanostind med Slingsbytind forran.

Fra Slingsbytind mot Urdanostind.

Ser ut som Nørdre Sagi, sett fra N2, med Urdaknatten og Tyin i bakgrunnen til høyre.

Våknet opp til nysnø i Valdres. Snøen ligger helt ned i dalbotnen, og nå kl 14:20 begynner det sannelig å snø igjen.

Mugnetind 1740moh, tatt med en helvetes zoom.

Om så den globale temperaturen skulle begynne å synke, så tar det vel noen år før havet mister den ekstra varmen den har lagret de siste åra. Sånn sett kan jeg forstå at vi i Norge (som er så avhengig av golfstrømmen) ikke har merket så mye til disse kalde temperaturene.

100 netter i telt da jeg var 11 år og 120 netter da jeg var 12. Men det var ikke lengre fra huset enn at jeg kunne bruke dens mer moderne fasiliteter. Etter den tia har jeg vel aldri vært noe særlig glad i telting . Heller åpen himmel hvis været tilater det.

Ser ut som Besshøe det der, sett fra sørvest.

Funker som pokker det. Når man bruker shunt så må man bruke en hånd på tauet og en på shunten. Når man holder inne shunten ved rapell finnes ingen brems, og man må derfor holde i tauet med den andre hånden og bremse med den. Det er ikke mye kraft som skal til for å bremse farten med bremeshånden når shunten er åpen, men hansker som tåler friksjon er å anbefalle. Slipper man shunten er det bråstopp. Når jeg har brukt shunt så foretrekker jeg å holde bremsehånden på tauet mellom Shunt og taubrems (jeg tror det heller funker dårlig å holde på tauet bak shunten). For å gi plass til dette har jeg en liten ekspresslynge (med skikkelige skrukarabiner i hver ende) mellom sele og taubrems. Dette er også å anbefalle ved bruk av klemknute da det gir mer kontroll over kanten og at man ikke risikerer at knuten kommer for nær taubremsen. Rapell med Shunt gir svært jevn rapell, og man kan med skikkelige hansker rappelere svært raskt, husk bare å bremse litt ned før du slipper shunten, ellers så blir stoppen svært brå. En skal heller ikke rappelere for mye i stor hastighet på et tau da det gir mye varmgang og økt slitasje, men det er utrolig gøy:) En shunt vil jeg kun anbefalle i et klatrefelt og ikke på topptur. Den veier unødvendig mange gram for mye i forhold til en bremseknute, og ingen av shuntens fordeler er fordelaktig i fjellet.

Nils er nok på vandring øverst i Langedalen med Søre Langedalstind(S2) dominerende i bildet. Det er nok Mesmogtind du har klippet vekk.

Ser ut som utsikten fra Hinnotefjellet på Nils sitt bilde. Og den dominerende i bakgrunnen er ikke Besshøe men Sjoghols/Snøholstind. Lengst bak ser vi Koldedalstind og Hjelledalstind. Forran der ser vi Snøholstind og Storegut. Forran der ser vi Midtre Rauddalseggje og Store Rauddalseggje. Storådalen ligger nede til venstre.

Har konstant oppdatert fjelllistene mine etter alle nye målinger som har blitt gjort, ikke fordi jeg er så gira på 10 metringer (noe jeg heller ikke er), men heller for å kunskapsmessig henge med i svingene om hva som skjer blant tindene. Jeg tror det vil ta enda noen x antall år før vi vil få en endelig liste når det gjelder pf 10. Dette fordi de fleste 10 metringene som befinner seg i grenseland er målt med GPS og barometer, noe som ofte er for upresist. Tinderanglerene kom opp med en mer nøyaktig målemetode etter hvert, men det er Erakers og Kjell Arild Ekeberg måling med stav som må være den tregeste men også den mest presise målemetoden som har vært gjort. Enda sier Eraker at Visbreatind N-2 bør kontrollmåles atter en gang da resultatet ble 10,1 meter. Selv om flere av de senere målingene ser ut til å være ganske gode, er fortsatt en del usikkerhet blant ganske mange som har blitt tilføyd lista. I tillegg er det fremdeles ca 25-30 kandidater som er ganske tvilsomme, men bør måles nøyaktig for å forhåpentlig bli kvitt dem en gang for alle. En endelig liste bør heller ikke komme før de mye omtalte flymålingene foreligger. Det blir da interessant og sjekke disse dataene mot det som har blitt målt med de andre måleteknikkene. Hva er så en endelig liste? Røynes liste var vel en endelig liste helt til folk begynte å føye til nye topper i hytt og pine. Det var Hamar og Hedemarken Turistforening med sin offentliggjøring av tillegslista på 25 topper med pf 10, som for meg gjorde at Røynes liste ikke lengre var endelig. En såkalt "fullstendig" liste i 2009 vil forsatt gi en del rom for forandringer i årene som kommer.

Jeg nevnte Sauen ja og stod for det til slutt, men tror det var noen andre som også nevnte det samme i en opppramsing av diverse dyr Husker jeg har vært på denne Nestsøre uten å tenke noe mer over det, og at pf. faktoren var såpass lav på søre ante meg, husker jeg stilte spørsmålet etter sist gang du og co hadde vært over disse toppene. Nestsøre osv. mener jeg godt kan brukes flere steder for å slippe overforbuk av dumme betegnelser, men bare hvis dette ikke endrer et eventuelt veletablert navn eller betegnelse på nettopp denne toppen. På sørlige Austanbotntinder ville dette vært uaktuelt da Søre er veletablert som betegnelse, men egentlig er dette den nestsøre hvis man tar S2 med i betrakning. Liker heller ikke at noen bruker betegnelsen S1 om Søre, det høres ut for meg som en nedrangering av Søre på bekostning av den latterlige S2. I slike tilfeller er jeg mer for å bruke begrepet Sørligaste om S2, aukkrat som vi finner begrepet Vestraste blant Hestbreapiggan. Blant Urdadalstindan er Søre merket på kartene som om den skal være S2. Så her hadde det også vært finere med Nestsøre og Søre, noe som også hadde samsvart bedre med naborekka i øst der man finner Nestsøre Hellstugutind og Søre Hellstugutind. Istedet for SV for Nørdre Veotind, hadde det etter min mening hørt bedre ut med Nestnørdre Veotind. Hmm.. det er rart hva man skal gå å gruble på

Nestsøre må da være enkelt og greit. Rekkefølgen med Sørtoppen, Nestsøre og til slutt Søre, høres ikke så veldig galt ut siden Sørtoppen i navnet viser til at den er et punkt av selve hovedtoppen. Hmm.. klarer ikke helt å forklare det jeg tenker, men sør for sørtoppen er jo uansett bare tragisk.

Ja dette er bedritent. Hørtes nesten ut som om de ville la den ligge hvis de ikke fant noen giftstoffer i skipet. Uansett er dette svært visuelt forurensende.

Mount Aspiring 3033moh. Søralpenes svar på Matterhorn, New Zealand.

Tja, man kan pirke i pirk også navnet Dumhøe om selve toppunktet kan diskuteres. På kartene er det selve høe som reiser seg opp fra dalen, eller rettere sagt massivet som er navnsatt, ikke toppen (hvis man da kan kalle den for en topp) Men du har rett, både Nils og jeg burde ha sett dette

Moose sier: Faktum er at det ikke finnes bevis for evolusjon Æhh! Bevisene ser vi rundt oss overalt. Det skal ikke mye fantasi for å se likheten mellom artene, som f.eks menneske og ape. Om dette ikke er bevis nok har vi et fenomen som kalles atavisme som betyr at egenskaper som man hadde tidligere i evoluskjonen kommer tilbake. Som det står i illustrert vitenskap nr 11 2008: noen mennesker blir født med hale, i visse tilfeller er de godt utviklet med både virvler og muskler og være bevegelig. Dette kan skje siden fostre i det første stadiet er nærmest identiske blant mange arter, hos pattedyrene er det ofte halen som er den valigste fellesnevneren. Hos noen svikter genet som skal stoppe enkelte egenskaper man ikke behøver eller skal ha som den arten man er ment å bli, dermed kan man ende opp med en kroppsdel for mye. Dette er noe som skjer og er et faktum. De kristne vil sikkert tro at dette er satans verk, men jeg synes den vitenskapelige forklaringen virker veldig logisk, hvordan ellers skulle man kunne bli født med en hale. Det finnes også arter som evolusjonerer svært raskt. Et eksempel jeg så på et program, var padden som kom til Australia for over 70 år siden (http://www.canetoadsinoz.com/toadevolution.html). Den har endret seg dramatisk på disse tiårene og fremstår nå snart som en helt ny art. Som en følge av paddenes evolusjon endret også en slange kalt: red-bellied black snake, størreslen på hodet for å kunne svare på størrelsen på disse nye byttedyrene. Det er mange eksempler på raks evolusjon, blant annet hos fisker og fugler som har fått forandret levekårene og dermed forandrer seg deretter. Evolusjonen er simpelt enn bare data som blir lagret genetisk i artene, etter et visst antall generasjoner fører dette til mustasjoner som tilpasser arten til å være mer overlevelsdyktig under de endrede forholdene. Hos mennesket oppstår mutasjonen ca hvert 20 000 år. Sist gang dette skjedde mener man var når europeerene fikk lysere hud for å få bedre utbytte av den svakere solen. Hos mennesket går det altså sakte, men den raske evolusjonen hos andre og mindre dyr mener jeg er et meget godt bevis, iallefall er det mer håndfast enn oppspinnet vi finner i den gamle boka fra ørkenland.

hehe, ja der var du først ja Nils

eaa sin var vel i enkleste laget denne gangen, men siden ingen svarer klarer jeg ikke å dy meg. Vi ser Austre Storjuvtind, og Storjuvtind sett fra Dumhøe.

Fantastisk! et herlig avbrekk fra de mange Jotunheimrapporter. Du sier ikke så mye om turen, men bildene sier det meste Synd at de bygger ut i slike omgivelser Jeg elsker Jotunheimen og Rondane av hele mitt hjerte, men dette er vel så flott, og jeg gleder meg til en dag legge sommeren til sunnmørsalpene.

Dette må være sløvhet, kan ikke skjønne noe annet. Når de endret Heillstugu til Hellstugu, så fikset de opp på toppene og glemte det "mindre vesentlige"

Da har jeg mottatt boka, og min anmeldelse er som følger: Først det positve: Dette er en "må ha bok" for de som liker Jotunheimen. Det er først og fremst de informative og fantastisk flotte flyfotoene som gjør boka til det den er blitt. Slike foto er det desverre alt for lite av i de andre Jotunheimguidene som finnes. Flyfoto muligjør spennende bilder fra uvante synsvinkeler vi ellers ikke kan få fra toppene, dermed vil heller ikke flyfotoene røpe for mye av utsikten fra en enkelt tind. Boka er ganske omfattenede og en ser at det ligger mye arbeid bak. Boka tar også for seg mer enn turer til 2k toppene og vil nok appelere mer for de som ønsker å bli kjent med Jotunheimen uten å ha noe mål om å bestige alle toppene. Utkantfjellene av Jotunheimen er også beskrevet, slik som området ved Bitihorn og Synshorn. Dalturer og breturer er også godt beskrevet. Så det negative: For de av oss som først og fremst liker å gå på tindene og er godt kjent med Jotunheimen fra før, så tilfører ikke boka noe nytt som vi ikke kan lese i andre bøker. Det er en del navnsatte panoramabilder i boka som noen kan ha glede og lærdom av, men det finnes feil i navnsettingene, selv om de ikke er mange. Når det kommer til uttale av navn så bryter boka med det meste. Her er det bymålet som gjelder (til glede for noen sikkert:) og forfatternene er svært glad i a endinger på fjellnavna, slik som Surtningssua, Svellnosa osv. Den myke permen er noe jeg ikke er så glad i, den risikerer å bli ei fille hvis den skal brukes som håndbok i en sekk. De flotte flyfotoene fortjener at boka burde ha vært større. Min konklusjon blir at dette er en såpass flott bok at man bør kjøpe den. Det ser flott ut med flyfoto med opptegnede ruter, og dette vil sikkert flere ha nytte av. Det er nok de som er ferske i Jotunheimen som vil ha mest glede av boka, bare synd at de vil lære at det heter Surtningssua og ikke Surtningssue osv. De som er mer kjent i Jotunheimen vil ha glede av å kikke på bildene fremfor å lese igjennom alt som vi fra før av sikkert har lest i Thommesen og Helgesen, samt andre bøker om Jotunheimen. Jeg mener dette er en god firer, først og fremst på grunn av flyfotoene. Anbefales.

Carl F sin er Eggen med deler av Gloptind og Russvatnet i bakgrunnen, sett fra Høgdebrotet.

Den siste må være Smådalen i Vang med den karakteristiske elva Smådøla rennende nedover. Og toppene vi ser må da være Skogshorn, Skarvanfjellet og Veslebotnskarvet.