Gå til innhold

Nordaførr

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    42
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Om Nordaførr

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Nordaførr

    fyre med sprit

    Med varme i teltet og god utlufting skal det ikke være mulig at det blir for mye kullos. Varmekilden bidrar til mer kullos, men også til at du får bedre sirkulasjon i teltet. Varm luft stiger. Ha innluftsåpning lavt i ene enden av teltet, og utluftsåpning høyt i andre enden av teltet. Vinden bør ikke stå rett mot utluftsåpningen. Du er da sikret at varm luft presses ut av den høyeste åpningen og frisk kald luft suges inn i laveste åpning. Det er viktigere å ha to små riktig plasserte ventiler enn en stor ventilåpning uten særlig sirkulasjon. Hva angår kondens blir det mer kondens og ising når du oppholder deg i teltet uten å bruke varmekilden. Meg bekjent skapes det ingen direkte giftige gasser av å brenne alkohol, men det er kanskje noen her på forumet som er flinkere enn meg i naturfag som vet mer om akkurat det.
  2. Nordaførr

    Tjuvfiske i fjellheimen

    Jeg ser i mitt innlegg bort fra laksefiske, som er i en særstilling. At man loffer over vidda og ikke har full kontroll på fiskekortene på lengre turer har jeg også full forståelse for. Tiden hvor man måtte lete opp en bonde for å kjøpe fiskekort for et enkelt vann er imidlertid i all hovedsak over, bare spør på nærmeste bensinstasjon eller Coop. Tiden hvor bonden fikk brorparten av fiskeavgiften er definitivt over, det meste går til kultivering/fiskeforeninger osv. I dag er det de stadig voksende grunneierlag i samarbeid med ildsjeler i lokale fiskeforeninger som gjelder. Fortsetter utviklingen kan man snart kjøpe kort i private vann i en kommune i slengen. Det er samtidig et synkende antall sportsfiskere og man betaler i dag ofte mindre for å fiske i vann tilhørende et helt grunneierlag enn man før gjorde for å fiske i ett enkelt vann (nåværende kroneverdi). Ut fra dette perspektiv har jeg liten forståelse for at noen vegrer seg for å betale et fillebeløp. Pengene går kanskje ikke til å kultivere vannet man fisker i, men til kultivering av andre vann i området. Arbeidet som legges ned er dugnadsbasert. Det som er atskillig vanskeligere for meg å svelge er at jeg må betale 400 kroner i uka for å fiske i vanlige fjellvann på Finnmarksvidda hvor det ikke er private eiere, ingen fiskeforening, aldri er gjort eller kommer til å bli gjort kultivering, og hvor det heller ikke er anadrome fiskeslag. At mitt lille slukfiske i konkurranse med garnlenker og firhjulinger skal "bøtelegges" slik har jeg ingen forståelse for. Alt dette fordi jeg har bosted i Troms, ikke i Finnmark, mens en Finnmarking kan fiske hele året for 400 kroner på all statsgrunn i Troms. Et av de mange perverse utslag vi har fått pga. Finnmarkseiendommen. Og sannsynligvis bare begynnelsen...
  3. Nordaførr

    Atkomst til Iesjavre, Finnmarksvidda

    Ja Kanomann, hvis det er noe som ikke har endret seg på 50 år så er det vel at mygga er like innpåsliten:) Ellers litt typisk langt mot nord at man kan bli overrasket av kulingbyger midtsommers, for deretter å havne i en hetebølge. Det er noe av sjarmen. Takk for at du deler turminner fra en "svunnen tid".
  4. Nordaførr

    skumle lyder i snøen

    Disse drønnene kan man få på helt flatt terreng. Jeg opplevde noen slike helgen 6-8 mars på tur utenfor Tromsø. Skredfaren i aktuelle tidsrommet var (generelt) grad 3; markert skredfare. Jeg kom frem til det vannet jeg skulle isfiske etter at det hadde blitt mørkt. Vannet er omringet av fjell, og da det var umulig å forutsi snøansamlinger/dybde osv. i måneskinnet, slo jeg opp teltet midt ute på vannet - lengst mulig unna skråningene. Man skal være oppmerksom på at man kan utløse typiske flakskred ved å forflytte seg i helt flatt terreng langs et heng. Under disse snøforholdene er man derfor ikke vesentlig tryggere om man går trang dalbunn eller langs kanten av et vann, selv om man går på helt horisontalt underlag. Det kan også være greit å vite at ca. 1/3 av skiløpere som har forulykket i skred har blitt tatt i småskred mens skredfaren etter skalaen var 2.
  5. Gå inn på www.kelkoo.no og du finner da nettbutikker med lavest pris. Jeg har spart mye på å gjøre dette.
  6. Nordaførr

    Raseringen av Finnmarksvidda

    Et meget godt poeng Larka. Vi unner alle borgere i landet sin andel av velstanden, enten det er skatteinntekter eller oljeinntekter. Det er vel ikke da for mye å forvente at lokale myndigheter i Kautokeino respekterer lover om barmarkskjøring, eller at reindriftsutøverne ilegges samme sanksjoner som aktører i alle andre næringer ved systematiserte lovbrudd. Jeg har personlig ingenting imot samer, kjenner en hel del samer, og synes den samiske kulturen i seg selv er en berikelse for Norge. Det som er trist er at både sametingspolitikere og stortingspolitikere opptrer bl.a. som om Finnmark er et indianerreservat i det ville vesten. Lokale norske myndigheter og det store flertall av ikke-samer særlig i Finnmark, står maktesløse overfor en slik allianse. Det tjener ikke samiske interesser i lengden, men skaper splittelse og uforsonlighet.
  7. Nordaførr

    fyre med sprit

    Jeg fant i dag ut at det koster 99 kroner for en 4 liters dunk med rødsprit på Biltema. På Statoil koster det 75 kroner for 1 liters flaske. Skal man fyre med HeatPal på sine vinterturer er det mye penger å spare på å få tak i billig rødsprit. Jeg var rett og slett ikke klar over at det kunne være så enorme prisforskjeller...
  8. Nordaførr

    Den ultimate teltgropa

    Det er mange ganger trivelig å slå opp teltet ute på et vann. Man kan da ha fiskehull i ytterteltet og lett tilgang på vann. Imidlertid bør man ha minst 20, helst 40 cm med snø ned til isen (kuldeleding). Hvis det er mindre enn 20 cm ned til isen blir det også vanskelig å få teltplugger/snøplugger til å sitte.
  9. Nordaførr

    Urfolkets holdning til lover og slikt!

    ILO-konvensjon ratifisert av "Norge" - helt riktig. Ratifisert av romantikere langt unna alt som ligner på sameland, i et kappløp om å være mest mulig politisk korrekte - livredde for å avvise et eneste krav fra en minoritet. De aller, aller, aller, aller færreste samer har en eneste rein. Faktum er at en næring med noen få hundre aktører på landsbasis har fått blankofullmakt til å vandalisere enorme landarealer. Det er 150.000 for mange rein (ulovlig) for 30. året på rad, noe som fører til forørkning og overbeite på Finnmarksvidda, uten at myndighetene løfter en finger. Rein sulter bokstavelig talt ihjel eller tåler ikke vinteren pga. underernæring hvert eneste år, og har tross foring halve slaktevekta til en villrein. En bonde ville havnet i fengsel for slik dyremishandling. Videre har Sametinget krevd råderett over arealer videre sørover i Troms, Nordland osv, hvor den samiske befolkningsandel historisk er under 1%. I tillegg har de krevd råderett over fiskeressursene (bl.a. utenfor Lofoten og Senja) og oljeressursene på kontinentalsokkelen utenfor Nord-Norge. Det er 40.000 samer i Norge, og 15.000 av disse står i samemantallet. Det er 400.000 fastboende i Nord-Norge som ikke er samer eller på annen måte kvalifiserer for å få stemmerett. Det er 4.800.000 mennesker totalt i Norge som ikke har stemmerett i dette organet. Man må være fullstendig snøblind for ikke å se at det situasjonen er fullstendig ute av kontroll.
  10. Nordaførr

    Urfolkets holdning til lover og slikt!

    At det lefles med forfordeling på etnisk grunnlag er en gedigen underdrivelse. Organet som i praksis kontrollerer Finnmarkseiendommen, Sametinget, har et velgermantall som utgjør 10% av befolkningen i Finnmark, og etnisitet er en betingelse for stemmerett. Ikke rart at det da blir ubehagelig stemning. Lignende ordninger i alle andre land kalles Aparthaid. Dette vanstyre er skapt av politikere langt unna Finnmark, som i et kappløp etter å være politisk korrekte i forhold til en minoritet, har overkjørt den vanlige Finnmarking på en måte som historien kommer til å felle en knusende dom over.
  11. Nordaførr

    Urfolkets holdning til lover og slikt!

    Såvidt jeg ser var ikke skogeiere i Røros utgangspunktet for tråden. Det trådstarteren satte fokus på var at Kautokeino kommune har innvilget nær 3000 dispensasjoner for å kjøre (vandalisere) barmark, og avslått mindre enn 6% av søknadene. Kommunen nekter å innrette seg etter sivilombudsmannen og forsvarer brudd på norsk lov (ulovlig vandalisering av naturen) med at kautokeino er et "samisk kjerneområde". Kommunen gjør sin egen frie tolkning av ILO-konvensjonen, og hevder den gir Kautokeino rett til å heve seg over loven. Jeg støtter ikke rasistiske utalelser fra et skogeierlag, og mener slike teite uttalelser er en avsporing fra de virkelige problemstillingene som trådstarter tok seg bryet å sette fokus på: At et lite mindretall mener de kan lage ett sett lover for de med riktig etnisitet (40.000 samer), og ett sett lover for den verdiløse almuen (4.800.000 ikke-samer).
  12. Felles for alle disse foreslåtte påleggene er at de er umuilige å håndheve, og umulige for vanlige fjellbrukere å respektere. Det blir bare nok en inngripen i personlig frihet der det er tilfeldigheter som avgjør hvem som blir bøtelagt.
  13. Det er massevis av spektakulære og helt unike lokaliteter i Lyngsalpene, og med ørlite vett er disse ikke farlige, krever kun litt blodslit å komme seg til topps med skiene (området er vernet mot helikopterturer). Jeg tror at vi som liker å bruke fjellene vinterstid gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å kaste oss i skyttergravene og bli like ensidige som ordføreren. Det som er utløsende for ordførerens uttalelser er en serie med dødsulykker og redningsaksjoner. Det er ikke den vanlige toppturentusiast som har ført til denne utviklingen, men en relativt liten gruppe med "desperadoer", de fleste utlendinger, som ikke vet hva de holder på med. Jeg er helt sikker på at den jevne bruker av Fjellforum aldri ville identifisert seg med disse desperadoene om de hadde sett dem i aksjon. Jeg har sett dem flere ganger, og det gjorde rett og slett vondt å se så mye manglende basiskunnskap om fjell. Det ødelegger vår sak å gå på barrikadene og forsvare uvettig atferd. Det skaper et feilaktig inntrykk av at den jevne toppturentusiast oppsøker Lyngsalpene for å sette nye rekorder i uvettig fjellbruk. Man bør heller være konstruktive og forsøke å finne løsninger som gjør at påbud om guiding eller forbud i enkelte områder forblir håpløse forslag. Det er bl.a. slik Ragnar i tråden ovenfor skriver et helt åpenbart behov for bedre informasjon om bl.a. skredfare. Lyngenhalvøya er et populært og begrenset område hvor det burde la seg gjøre å gi oppdaterte skredvarsler (på flere språk) med tilhørende gode kart.
  14. Jeg går selv toppturer med ski. Har også kjørt i Lyngen. Den type kjøring som det her er snakk om er noe som de aller færreste ville finne på, uansett skiferdigheter. Simpelthen fordi det i mange tilfeller er direkte ulurt. Det ødelegger faktisk også for de andre mer enn 90% av brukerne at et lite mindretall absolutt skal rangere kjøregleden etter hvor uforsvarlig trasevalget er.
  15. Nordaførr

    Raseringen av Finnmarksvidda

    At det skulle grodd igjen de siste årene ville vært fint, men er desverre ikke mulig. Det blir isåfall bare fragmenter i spesiell beliggenhet. På grunn av breddegrad, klima, jordsmonn osv. tar det flere tiår før et hjulspor forsvinner fra vidda, mens det f.eks. nede ved havet i relativt frodige Alta vil være helt borte ila. 2-3 år. Noen forskere mener å enkelt kunne dokumentere at nedbeitede områder ikke vil reetablere reinlav og annen vegetasjon på innen 100 år. Et oljeutslipp langs kysten ville også gjort stor miljøskade, men konsekvensene ville mest sannsynlig blitt vasket ut lenge før dagens harving av Finnmarksvidda er borte. Jeg skriver ikke dette fordi jeg ønsker en oljekatastrofe, men for å understreke tidsperspektivet - at det vil ta generasjoner å reparere vidda selv om både alt av rein og firhjulinger forsvant for alltid i dag før Dagsrevyen... Allikevel lukker sentrale myndigheter øynene. Og hvor er "føre var" prinsippet til miljøvernerne når vidda har 100 000 ulovlige rein i tiår etter tiår etter tiår?
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.