Nordaførr

Med varme i teltet og god utlufting skal det ikke være mulig at det blir for mye kullos. Varmekilden bidrar til mer kullos, men også til at du får bedre sirkulasjon i teltet. Varm luft stiger. Ha innluftsåpning lavt i ene enden av teltet, og utluftsåpning høyt i andre enden av teltet. Vinden bør ikke stå rett mot utluftsåpningen. Du er da sikret at varm luft presses ut av den høyeste åpningen og frisk kald luft suges inn i laveste åpning. Det er viktigere å ha to små riktig plasserte ventiler enn en stor ventilåpning uten særlig sirkulasjon. Hva angår kondens blir det mer kondens og ising når du oppholder deg i teltet uten å bruke varmekilden. Meg bekjent skapes det ingen direkte giftige gasser av å brenne alkohol, men det er kanskje noen her på forumet som er flinkere enn meg i naturfag som vet mer om akkurat det.

Jeg ser i mitt innlegg bort fra laksefiske, som er i en særstilling. At man loffer over vidda og ikke har full kontroll på fiskekortene på lengre turer har jeg også full forståelse for. Tiden hvor man måtte lete opp en bonde for å kjøpe fiskekort for et enkelt vann er imidlertid i all hovedsak over, bare spør på nærmeste bensinstasjon eller Coop. Tiden hvor bonden fikk brorparten av fiskeavgiften er definitivt over, det meste går til kultivering/fiskeforeninger osv. I dag er det de stadig voksende grunneierlag i samarbeid med ildsjeler i lokale fiskeforeninger som gjelder. Fortsetter utviklingen kan man snart kjøpe kort i private vann i en kommune i slengen. Det er samtidig et synkende antall sportsfiskere og man betaler i dag ofte mindre for å fiske i vann tilhørende et helt grunneierlag enn man før gjorde for å fiske i ett enkelt vann (nåværende kroneverdi). Ut fra dette perspektiv har jeg liten forståelse for at noen vegrer seg for å betale et fillebeløp. Pengene går kanskje ikke til å kultivere vannet man fisker i, men til kultivering av andre vann i området. Arbeidet som legges ned er dugnadsbasert. Det som er atskillig vanskeligere for meg å svelge er at jeg må betale 400 kroner i uka for å fiske i vanlige fjellvann på Finnmarksvidda hvor det ikke er private eiere, ingen fiskeforening, aldri er gjort eller kommer til å bli gjort kultivering, og hvor det heller ikke er anadrome fiskeslag. At mitt lille slukfiske i konkurranse med garnlenker og firhjulinger skal "bøtelegges" slik har jeg ingen forståelse for. Alt dette fordi jeg har bosted i Troms, ikke i Finnmark, mens en Finnmarking kan fiske hele året for 400 kroner på all statsgrunn i Troms. Et av de mange perverse utslag vi har fått pga. Finnmarkseiendommen. Og sannsynligvis bare begynnelsen...

Ja Kanomann, hvis det er noe som ikke har endret seg på 50 år så er det vel at mygga er like innpåsliten:) Ellers litt typisk langt mot nord at man kan bli overrasket av kulingbyger midtsommers, for deretter å havne i en hetebølge. Det er noe av sjarmen. Takk for at du deler turminner fra en "svunnen tid".

Disse drønnene kan man få på helt flatt terreng. Jeg opplevde noen slike helgen 6-8 mars på tur utenfor Tromsø. Skredfaren i aktuelle tidsrommet var (generelt) grad 3; markert skredfare. Jeg kom frem til det vannet jeg skulle isfiske etter at det hadde blitt mørkt. Vannet er omringet av fjell, og da det var umulig å forutsi snøansamlinger/dybde osv. i måneskinnet, slo jeg opp teltet midt ute på vannet - lengst mulig unna skråningene. Man skal være oppmerksom på at man kan utløse typiske flakskred ved å forflytte seg i helt flatt terreng langs et heng. Under disse snøforholdene er man derfor ikke vesentlig tryggere om man går trang dalbunn eller langs kanten av et vann, selv om man går på helt horisontalt underlag. Det kan også være greit å vite at ca. 1/3 av skiløpere som har forulykket i skred har blitt tatt i småskred mens skredfaren etter skalaen var 2.

Gå inn på www.kelkoo.no og du finner da nettbutikker med lavest pris. Jeg har spart mye på å gjøre dette.

Et meget godt poeng Larka. Vi unner alle borgere i landet sin andel av velstanden, enten det er skatteinntekter eller oljeinntekter. Det er vel ikke da for mye å forvente at lokale myndigheter i Kautokeino respekterer lover om barmarkskjøring, eller at reindriftsutøverne ilegges samme sanksjoner som aktører i alle andre næringer ved systematiserte lovbrudd. Jeg har personlig ingenting imot samer, kjenner en hel del samer, og synes den samiske kulturen i seg selv er en berikelse for Norge. Det som er trist er at både sametingspolitikere og stortingspolitikere opptrer bl.a. som om Finnmark er et indianerreservat i det ville vesten. Lokale norske myndigheter og det store flertall av ikke-samer særlig i Finnmark, står maktesløse overfor en slik allianse. Det tjener ikke samiske interesser i lengden, men skaper splittelse og uforsonlighet.

Jeg fant i dag ut at det koster 99 kroner for en 4 liters dunk med rødsprit på Biltema. På Statoil koster det 75 kroner for 1 liters flaske. Skal man fyre med HeatPal på sine vinterturer er det mye penger å spare på å få tak i billig rødsprit. Jeg var rett og slett ikke klar over at det kunne være så enorme prisforskjeller...

Det er mange ganger trivelig å slå opp teltet ute på et vann. Man kan da ha fiskehull i ytterteltet og lett tilgang på vann. Imidlertid bør man ha minst 20, helst 40 cm med snø ned til isen (kuldeleding). Hvis det er mindre enn 20 cm ned til isen blir det også vanskelig å få teltplugger/snøplugger til å sitte.

ILO-konvensjon ratifisert av "Norge" - helt riktig. Ratifisert av romantikere langt unna alt som ligner på sameland, i et kappløp om å være mest mulig politisk korrekte - livredde for å avvise et eneste krav fra en minoritet. De aller, aller, aller, aller færreste samer har en eneste rein. Faktum er at en næring med noen få hundre aktører på landsbasis har fått blankofullmakt til å vandalisere enorme landarealer. Det er 150.000 for mange rein (ulovlig) for 30. året på rad, noe som fører til forørkning og overbeite på Finnmarksvidda, uten at myndighetene løfter en finger. Rein sulter bokstavelig talt ihjel eller tåler ikke vinteren pga. underernæring hvert eneste år, og har tross foring halve slaktevekta til en villrein. En bonde ville havnet i fengsel for slik dyremishandling. Videre har Sametinget krevd råderett over arealer videre sørover i Troms, Nordland osv, hvor den samiske befolkningsandel historisk er under 1%. I tillegg har de krevd råderett over fiskeressursene (bl.a. utenfor Lofoten og Senja) og oljeressursene på kontinentalsokkelen utenfor Nord-Norge. Det er 40.000 samer i Norge, og 15.000 av disse står i samemantallet. Det er 400.000 fastboende i Nord-Norge som ikke er samer eller på annen måte kvalifiserer for å få stemmerett. Det er 4.800.000 mennesker totalt i Norge som ikke har stemmerett i dette organet. Man må være fullstendig snøblind for ikke å se at det situasjonen er fullstendig ute av kontroll.

At det lefles med forfordeling på etnisk grunnlag er en gedigen underdrivelse. Organet som i praksis kontrollerer Finnmarkseiendommen, Sametinget, har et velgermantall som utgjør 10% av befolkningen i Finnmark, og etnisitet er en betingelse for stemmerett. Ikke rart at det da blir ubehagelig stemning. Lignende ordninger i alle andre land kalles Aparthaid. Dette vanstyre er skapt av politikere langt unna Finnmark, som i et kappløp etter å være politisk korrekte i forhold til en minoritet, har overkjørt den vanlige Finnmarking på en måte som historien kommer til å felle en knusende dom over.

Såvidt jeg ser var ikke skogeiere i Røros utgangspunktet for tråden. Det trådstarteren satte fokus på var at Kautokeino kommune har innvilget nær 3000 dispensasjoner for å kjøre (vandalisere) barmark, og avslått mindre enn 6% av søknadene. Kommunen nekter å innrette seg etter sivilombudsmannen og forsvarer brudd på norsk lov (ulovlig vandalisering av naturen) med at kautokeino er et "samisk kjerneområde". Kommunen gjør sin egen frie tolkning av ILO-konvensjonen, og hevder den gir Kautokeino rett til å heve seg over loven. Jeg støtter ikke rasistiske utalelser fra et skogeierlag, og mener slike teite uttalelser er en avsporing fra de virkelige problemstillingene som trådstarter tok seg bryet å sette fokus på: At et lite mindretall mener de kan lage ett sett lover for de med riktig etnisitet (40.000 samer), og ett sett lover for den verdiløse almuen (4.800.000 ikke-samer).

Felles for alle disse foreslåtte påleggene er at de er umuilige å håndheve, og umulige for vanlige fjellbrukere å respektere. Det blir bare nok en inngripen i personlig frihet der det er tilfeldigheter som avgjør hvem som blir bøtelagt.

Det er massevis av spektakulære og helt unike lokaliteter i Lyngsalpene, og med ørlite vett er disse ikke farlige, krever kun litt blodslit å komme seg til topps med skiene (området er vernet mot helikopterturer). Jeg tror at vi som liker å bruke fjellene vinterstid gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å kaste oss i skyttergravene og bli like ensidige som ordføreren. Det som er utløsende for ordførerens uttalelser er en serie med dødsulykker og redningsaksjoner. Det er ikke den vanlige toppturentusiast som har ført til denne utviklingen, men en relativt liten gruppe med "desperadoer", de fleste utlendinger, som ikke vet hva de holder på med. Jeg er helt sikker på at den jevne bruker av Fjellforum aldri ville identifisert seg med disse desperadoene om de hadde sett dem i aksjon. Jeg har sett dem flere ganger, og det gjorde rett og slett vondt å se så mye manglende basiskunnskap om fjell. Det ødelegger vår sak å gå på barrikadene og forsvare uvettig atferd. Det skaper et feilaktig inntrykk av at den jevne toppturentusiast oppsøker Lyngsalpene for å sette nye rekorder i uvettig fjellbruk. Man bør heller være konstruktive og forsøke å finne løsninger som gjør at påbud om guiding eller forbud i enkelte områder forblir håpløse forslag. Det er bl.a. slik Ragnar i tråden ovenfor skriver et helt åpenbart behov for bedre informasjon om bl.a. skredfare. Lyngenhalvøya er et populært og begrenset område hvor det burde la seg gjøre å gi oppdaterte skredvarsler (på flere språk) med tilhørende gode kart.

Jeg går selv toppturer med ski. Har også kjørt i Lyngen. Den type kjøring som det her er snakk om er noe som de aller færreste ville finne på, uansett skiferdigheter. Simpelthen fordi det i mange tilfeller er direkte ulurt. Det ødelegger faktisk også for de andre mer enn 90% av brukerne at et lite mindretall absolutt skal rangere kjøregleden etter hvor uforsvarlig trasevalget er.

At det skulle grodd igjen de siste årene ville vært fint, men er desverre ikke mulig. Det blir isåfall bare fragmenter i spesiell beliggenhet. På grunn av breddegrad, klima, jordsmonn osv. tar det flere tiår før et hjulspor forsvinner fra vidda, mens det f.eks. nede ved havet i relativt frodige Alta vil være helt borte ila. 2-3 år. Noen forskere mener å enkelt kunne dokumentere at nedbeitede områder ikke vil reetablere reinlav og annen vegetasjon på innen 100 år. Et oljeutslipp langs kysten ville også gjort stor miljøskade, men konsekvensene ville mest sannsynlig blitt vasket ut lenge før dagens harving av Finnmarksvidda er borte. Jeg skriver ikke dette fordi jeg ønsker en oljekatastrofe, men for å understreke tidsperspektivet - at det vil ta generasjoner å reparere vidda selv om både alt av rein og firhjulinger forsvant for alltid i dag før Dagsrevyen... Allikevel lukker sentrale myndigheter øynene. Og hvor er "føre var" prinsippet til miljøvernerne når vidda har 100 000 ulovlige rein i tiår etter tiår etter tiår?

Jeg er enig. Samer er akkurat som alle andre. Dersom de gis økonmiske fordeler og får særbehandling på etnisk grunnlag bærer det galt av sted. Det gjorde det når normenn fikk særrettigheter, de overkjørte samene. Gammel urett som må få bli historie, og som ikke lar seg rette opp ved å innføre nye uretter. Det blir rett og slett feil å skylde på samene. Det er politikerne som ikke har noen kunnskap om Finnmark som har ansvaret.

Jeg er enig i at både tvungen guiding og forbud er urealistiske tiltak og heller ikke hører hjemme i det frie Norge med allemannsretten. På den andre siden skal man være klar over at 4 mennesker har omkommet de siste 5 år under såkalt "ekstremkjøring". I tillegg har det vært en rekke redningsaksjoner der både de forulykkede og bergingsmannskaper heldigvis har kommet fra det med livet i behold. Som nær nabo til Lyngsalpene (Tromsø) ser og hører man mye rart. I forrige uke var det en kjører som kjørte en pionerrute han kalte "verdens råeste rute". Dette samtidig som det var skredfare 3 i dette området hvor det er veldig vanskelig å bistå noen som forulykker. En eller annen sanksjon er nødt til å komme. Kanskje i form av økonomiske forsikringsordninger for kjørerne eller lignende. Dette også for å unngå forbud eller andre reguleringer som som vil tvinge seg frem dersom utviklingen og statistikken fortsetter.

Det finnes noen slags SWAT lommer i nylon man kan tre inn på beltet. Det er imidlertid da litt fare for å se ut som en kommandosoldat. På en del jakker går det an å sy større lomme/utvide lommene. Det skulle vel også gå greit å sy innerlommer i jakken hvis det mangler, f.eks. med borelås på. Tror ikke jeg ville eksperimentert med dette hvis jakken har membran.

Jeg har ca samme høyde og vekt som deg, og bruker Nansen på 190 til å trekke pulk. Riva 3 bindinger og Crispie sydpolen sko. Fungerer utmerket til kjøring også. Husk at disse skiene er så brede at man trygt kan gå ned på lengden mht bæreevne i løssnø. God innsving sikrer gode svingegenskaper. Skal du ha ski til både kjøring og trekking tror jeg butikken har plukket riktig lengde til deg.

Såvidt jeg vet viser vel en granskningsrapport at Bae var uheldig, og ihvertfall ikke hadde gjort noe dumt. Det var uansett ikke disse mer høyrisikosportene jeg siktet til. Snarere siktet jeg til de alt for mange som gjør høyrisikosport ut av noe som i utgangspunktet er lavrsisikosport. I å øke bare risikoen er det ofte ikke noen ekstra subjektiv nytteverdi å hente for noen. Jeg siktet f.eks. til "ordinary people" som tror at de gjør noe tøft når de egentlig gjør noe dumt. F.eks. er fjellformasjoner ypperlige orienteringspunkter når det er god sikt, men vender seg mot deg og kan utgjøre dødsfeller når sikten blir dårlig. Å vase rundt i farlig terreng i whiteout blir liksom bare teit. I nitti prosent av tilfellene har man bedre alternativer.

Jeg er enig i at været er lunefullt. Selv den mest forutseende vil oppleve totale/lokale overaskelser med væromslag i høyden, men hvem har egentlig behov f.eks. for å forflytte seg langs en fjellegg når det er whiteout, i stedet for å grave seg ned, endre ruta, snu, trekke ned i trygt terreng o.l? Hva som er gevinsten i det enkelte tilfelle ved å ikke gjøre åpenbart fornuftige valg blir vel opp til hver enkelt i hvert tilfelle og er således alltid subjektivt. Jeg klandrer ingen for å rent personlig være villig til å ta høy risiko, jeg ville bare frem til at man ofte også utsetter andre for fare, på samme måte som om man svinkjører i bil. Rene ekstremsporter kommer i en litt annen kategori enn det jeg tenkte på. Det er jo umulig å hoppe i fallskjerm eller klatre i fjellvegger uten at det alltid vil være en fatal risiko. Jeg siktet mer til de typiske aktivitetene som omhandles på dette forumet.

Jeg kjøpte HeatPal i forrige uke på Clas Ohlson. Den ekstra tanken er nok en reservedel, evt. kan man ha med seg to tanker for å slippe å fylle opp på turen, men det er ingen vits siden apparatet er enkelt å etterfylle. I helgen testet jeg min HeatPal på isfisketur med to overnattinger. Min konklusjon er: FANTASTISK! Jeg slutter meg fullt og helt til de andre på denne tråden som er fornøyd med produktet. Det var 16 minus ute, og jeg fikk temperaturen opp i 30 pluss i teltet (Spitsbergen Camp 3). Måtte stille apparatet ned igjen for å få trivselstemperatur! De fortrinn jeg registrerte: Umulig å søle rødsprit, ingen stikkflammer utenfor apparatet. Når underdelen står på et kaldt underlag (snø) blir den ikke varm, og kan settes rett på duken i innerteltet. Lydløs, ingen pumping, trinnløs effektregulering, ingen eksplosjonsfare, ingen pakninger eller dyser gjør at apparatet blir veldig driftssikkert. Ulemper jeg registrerte: Vekt og volum. Denne gidder jeg aldri drasse i ryggsekken alene, må i såfall være i en gruppe på 3-4 personer hvor noen andre bærer telt/isbor/bensinbrenner osv. På pulktur er denne rødspritovnen en sikker vinner. Jeg drar aldri på pulktur vinterstid igjen uten å ha med HeatPal!

Jeg har en generell kommentar til begrepet "risiko" og "kalkulert risiko". Kalkulering av risiko: Utgangspunktet for å i det hele tatt ta en risiko må være en oppside/gevinst. Dette kan være så enkelt som "komme seg ut i fjellet", "komme seg raskeste vei til hytta/fiskevannet", "bestige en tind" osv. Det andre er nedsiden/tapet: Dvs. hva er konsekvensen dersom risikoen materialiserer seg i det man ikke ønsker, men er klar over kan skje. Deretter kommer kalkuleringen: Hva er oddsen for at det skal gå galt? Hvordan vurderer man hele veien oddsene i forhold til gevinst/tap? Eksempler: - Det er relativt sett stor risiko for å skjære seg på kniven, brenne seg på primusen osv, men konsekvensen er begrenset. Gevinsten ved ha kniv/primus med er dessuten veldig stor. - Det er relativt sett liten riskio for å gå gjennom en skavl/gjennom isen/bli tatt av ras, men utfallet kan fort bli fatalt. Gevinsten ved fjellturen kan i de aller fleste tilfeller oppnås uansett, siden risikoen knyttet til stup/is/ras kan minimaliseres ved planlegging. Her gjør alle, meg inkludert, av og til kalkuleringen av risiko uten at det blir balanse mellom gevinst/tap i forhold til oddsene. Andre igjen gjør disse kalkuleringene feil hele tiden (mer flaks enn vett). Noen oppsøker til og med risiko der det ikke er noen gevinst å hente, dvs. at det er selve risikoen de oppsøker. Min mening: Skal man bruke naturen om vinteren er det alltid en bitte bitte liten risiko for å stryke med, men med sunn fornuft og marginalisering av risiko vil vinterturer sannsynligvis være tryggere enn å kjøre bil. Uansett hvor forsiktig man er i trafikken risikerer man jo å møte en stupfull desperado rundt neste sving... De som uten gevinst av betydning og med vitende og vilje gjør en vanlig fjellvandring vinterstid til en høyrisikosport, burde finne utløp for sine mindreverdighetskomplekser på en måte som ikke belaster samfunnet med unødvendige lete- og redningsaksjoner der også andre menneskers liv kan komme i fare.

Kan tenke meg at det ikke er morsomt å havne i ishenget med begge beina låst fast i et snøbrett... Trådstarteren ønsket vel primært at man skulle lære av tabber/feilbedømminger. Rent bortsett fra "ha riktig utstyr" og "tenk fremover", vil jeg påpeke at man kan forsøke å lese hvor det kommer til å være isete i forhold til sol/skygge. Der sola står på kan det være råtten snø, mens det kan være issvuller 50 meter unna i et skyggeparti. Enkelt å forstå siden det gjerne er flere plussgrader i sola og flere minusgrader i skyggen. Men å legge ruta etter dette passer kanskje dårlig med hvor man skal... Generelt vinterstid er det jo mange potensielle farer som lurer. Når jeg går vintertur har jeg mest oppmerksomhet mot: - skredfare - usikker is på vann - bratte skrenter Felles for disse tingene er at de kan gi deg en rimelig rask død. Nærmest alle andre problemer (snefokk, desorientering, benbrudd osv.) kan man overvinne etter at uhellet er ute og man vil som regel komme fra det uten varige plager (grave seg ned osv.). De 3 tingene jeg retter min oppmerksomhet mot lar seg vanskelig overvinne når man først er ute å kjøre. Hvis man går alene har man ikke råd til en tabbe på disse områdene. Er det noen som har andre innspill? Mange ville kanskje føyd til primusfyring i telt (kullos/brann) eller andre ting?

GEITA skrev "Heldigvis er det sjelden man hører at slike historier ikke går bra." Ja de fleste klamrer seg jo til livet så godt de kan De gangene det går galt er det ofte ingen som kan fortelle hva som egentlig skjedde...