-sindre

Om det er slynga du er mest interessert i, er dette ganske nær, hvertfall, holder til på Oppdal: http://www.vpg.no/Avdelinger/Produkter/Klatring/Diverse---klatring/Sm%C3%A5st%C3%A6sj/Grivel-3F-yellow--135793-p0000067722.aspx

Hjallaveggen og Syltøy - dropp Lokøy, det er ikke verdt et besøk.

Jeg bruker gjerne pålestikk med yosemite-finish. Når du er vant med denne og åttetallsknuten, er pålestikkvarianten vesentlig raskere å legge. Sammenlignet med vanlig pålestikk gjør "yosemite-avslutninga" at denne tåler tverrbelastning inni løkka (vanlig pålestikk kan vrenge seg om du feks henger deg opp i en karabiner inni løkka på knuten). Og det har jo egentlig vært hovedinnvendinga på pålestikk fremfor åttetallsknuten. Enklere å åpne etter at den har vært belastet enn åttetallet, og like sikker som åttetallet, kanskje bortsett fra at klatreparteneren din må kunne den for å ta kameratsjekken. Andre argument for knuten er at den kan slås med ei hånd (om det skulle være nødvendig), og du trenger ikke slå den i to omganger ved innbinding i sela. Om du blir avbrutt midtveis i knytinga og ikke fullfører knuten, så er den også sikrere enn en åttetallsknute, fordi du har fått gjort ferdig pålestikket. (ser den er litt tynn, men har sett argumentasjonen brukt i ei anna bok).

Eh... Hvordan har de tenkt at mesh-"teltene" deres skal beskytte mot insekter når det ikke er gulv på noen av de? Hvor tror de knotten er når den ikke flyr, og hvor holder maur og anna småkryp til? Og hva er poenget med en mesh-tarp med myggnett på 3 av 5 sider? Takke meg til vinteren...

Ok, litt nerdete diskusjon, men jeg hiver meg på, siden ikke den beste børsten er nevnt enda. Det er lite som slår en skikkelig fiskebørste. (hentet fra http://www.lozen.no/product/429782/Fiskeborste.html) Stiv nok til is, bredere og smalere enn mange andre gjør at den ikke tar noe plass.

Noe (gammel) info om vanlige veier opp også på Austisen finnes her; http://www.dntfjellsport.no/index.php?fo_id=1871 Så litt på kartet, tror en vil kunne finne sprekker på brearmen som går ned i Bogvatnet (mellom høyde 1286 og 1251); den er bratt nok til det, og sannsynligvis stikker det fram noe mer fjell enn det som er antydet på kartet. Mest sprekker finner en ved overgangene og i toppen av fallene (der isen slaker når en går oppover) fordi isen på nedsida sklir fra isen på oversida. På samme måte vil en kanskje kunne finne noen sprekker høyt oppe mot Istinden. Når disse er dekket av snø ser en de ikke, og da er de farlige. Men skal en gå på seinvinteren kan en nok anta at snøforholdene er annerledes. For lokale forhold foreslår jeg at du kontakter DNT fjellsport Rana; http://www.dntfjellsport.no/rana/index.php?fo_id=3111 Jan Inge der er også breinstruktør.

Den skjønte ikke jeg. Det er mange måter å være to i taulaget på på bre. Men redning og inndeling av tau blir gjerne litt annerledes. Jeg vil anbefale deg at du finner ut litt om det før du legger ut.

finn.no http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/resultat?CATEGORY/SUBCATEGORY=5218&sort=5&keyword=ved+bergen&CATEGORY/MAINCATEGORY=67 billig ved er gjerne våt ved som må lagres og tørkes typisk for neste sesong... det gjelder feks de på byggevarebutikker...

Tørrøksing Er hvertfall et par felt i Bergen som er bolta opp til formålet (blir jo endel slitasje på fjell).

Den gamle føreren ligger her: http://www.ostersundskk.se/klattring/fjallklattring_sylarna.htm Har bare gått der sommerstid.

Da får du oppdatere profilbildet ditt;)

Hei, tidlig på sommeren (nå) kan det nok være litt trått å vasse i snøen, da vil jeg anbefale ski. Hvor har dere tenkt å gå? Fonnabu - Holmaskjær er jo den klassiske gamle ferdselsveien fra Mauranger til Odda, jeg har flere sesonger ført denne strekningen, og i fellesferien er det daglig føring her, men har man brekurs er det selvsagt ikke noe i veien å gå på egenhånd. Denne turen går man fint på beina fra slutten av juni. Omkring tre timer korteste vei over platået. Tar omlag en time på ski, men er jo mye å bære med seg. Senere i sesongen (august-september) kan det nok dukke fram ispartier i år, på grunn av lite snø i vinter. Da kan stegjern være greit å ha. Jeg ville ikke gått til anskaffelse av truger tror jeg. Er det på Folgefonna du skal på kurs?

Hei, takker for svar, mulig jeg tar en telefon dit. Godværsalternativet jeg har sett meg ut blir å gå videre NV fra Storskrymten (1985) til botn og dreiende øst på Istjønna (1543), opp og øst over søre Reppdalstangen og nord til Gråhøsteinslægda, videre ned Krokåtbekken til Urdvatnet og Loennechenbua, og siden videre til Gammelsetra/ Jenstad.

Hei, noen som har gått fra Storskrymten og ned til Grøvudalen vinterstid? Er det mulig å gå ned Storgrøvudalsbotnen? Har tenkt å gå fra Hjerkinn og til Vangshaugen eller deromkring og plukke noen topper underveis nå i påska. Hvis noen har vært i området vest for Snøhetta i det siste hadde det vært kjekt å høre litt om forholdene:) Sindre

Demmevass/ Simadalen. http://www.nrk.no/magasin/natur/1.6256558 Se forøvrig historieboka om Demmevasshytta utgitt av Bregruppa, hvis den er å få tak i enda.

Men om de hadde vært i flertall da? Lofoten trygg og kabler i bakken, det hadde vært noe det...

Hei, har tenkt på muligheten til å gå store syltraversen til helga. Fra Nedalshytta, krysse kammen inn på svensk side og så gå ryggen opp til Tempelpinaklene, rappell, videre opp over Storsola og Syltoppene. Noen som vet noe om snøforholdene der oppe nå? Ryggen er bar, men det er snø i sidene?

Det går fint. Sjekk om du har step-in foran og bak på breskoa dine, såfall kjøp cramp-o-matic-utgaven, ellers må det bli new-classic. Bortimot alle produsenter har modeller som kan brukes til begge typer sko. Se mer her: http://www.grivel.com/Products/Dettaglio_ramponi.asp?ID=5'>http://www.grivel.com/Products/Dettaglio_ramponi.asp?ID=5 og generelt her: http://www.grivel.com/

Hei, i siste utgave av Breboka som ble gitt ut av DNT i fjor, skrev jeg følgende om bruk av sittesele/ kombinasjonssele: "En del hevder at sitteselen alene er nok, og at den er mer komfortabel å ha på enn en kombinasjonssele. Enkelte utstyrsprodusenter hevder også at et høyt innbindingspunkt (som ved kombinasjonssele) gjør det vanskeligere å holde et fall fordi en lettere blir dratt over ende, enn når et fall kommer med drag i livhøyde. Med et taulag på fire-fem stykker er det likevel ikke noe problem å holde et fall hvis en passer på å gå med stramt nok tau mellom seg. I mindre taulag, hvor en må holde en større del av fallet alene, er det kanskje et poeng. Risikoen for å bli hengende oppned i et fall er såpass stor at dette må veie tungt i regnestykket. Det viktigste er at du vet begrensningene og konsekvensene for hva du gjør, slik at du legger opp tur etter evne. " En kombinasjonssele er udiskutabelt det tryggeste, en vil hverken henge i kun brystsele (i alle fall ikke en krysset type som du hadde kjøpt), eller kun sittesele om en har noen kilo i sekken (kan evt improviseres med en brystslynge en kan hekte på). Så om du vil inngå kompromisser er spørsmålet om du vil holde et fall (kun sittesele), falle (kroppssele/kominasjonssele) eller ingen av delene men likevel gå med tau (brystsele). Gå et kurs, les ei bok, eller be mannen i butikken gjøre det. Sindre Haslene

Hvis dere vil ha noe annet enn Jostedalsbreen, må jeg få legge inn et varmt ord for Folgefonna i Hardanger, og et for Hardangerjøkulen. Har vært med som instruktør på brekursene fra hytta Fonnabu (1249) som ligger ved kanten av platåbreen de siste årene, og det er ganske unikt å oppleve solnedgangene der oppe. Den konkurrerer helt oppe sammen med Demmevasshytta ved Rembesdalskåki på Hardangerjøkulen. Lange tradisjoner på begge hyttene, og den spesielle beliggenheten ved brekanten gjør at begge stedene må besøkes igjen og igjen. DNT er en av de største arrangørene av brekurs i Norge, og holder i år brekurs på 51. året. Sjekk ut sidene til DNT fjellsport for kurs, de har kurs både fra Demmevass og Fonnabu.