eaa

Så klart ut som om beste veivalget går helt i høyresiden av "stabben" slik den sees på bilde 16_Tilbakeblikk.jpg. Vårt inntrykk var vel at nedre del av midtpartiet så vanskeligst ut, omtrent rundt den større snøflekken ca. midtveis oppe i høyden. Sikkert en spennende utfordring! Noen her inne som allerede har prøvd kanskje..?

Det var et spennende innblikk i et landskap med få turrapporter! Sjøl har jeg ikke glemt Grovabreen siden jeg en speilblank julidag i -97 skuet opp mot iskappa himmelhøgt deroppe, idet vi fór ut av tunellen fra sør og kjørte langsmed den tinnblanke Kjøsnesfjorden retning Førde. Digre våte bergvegger sto rett til himmels overalt omkring oss, og under himmelen der oppe glitret det vakkert i turkise istunger på Grovabreen. Norsk prospektkort på sitt beste! Og det er brennsikkert verdt turen opp, for å nyte utsikten fra skarpkanten på prospektkortet!

Eller hva med verdens minste og letteste speilrefleks da, som med de gode kit-linsene gir formidabel optisk fleksibilitet, med et minimum av volum, vekt og pris - Olympus E-410: http://www.olympus.co.uk/consumer/dslr_E-410_Specifications.htm http://www.olympus.co.uk/consumer/dslr_ED_14-42mm_1_3_5-5_6_Specifications.htm http://www.olympus.co.uk/consumer/dslr_ED_40-150mm_1_4_0-5_6_Specifications.htm Dekker tilsv. 28-300 mm, grenseløst mer enn Pentax-løsningen m/ kun to faste brennvidder. Kamerahus 375 gr - 10 mpx. 14-42 mm (28-84) - 190 gr. 40-150 mm (80-300) - 220 gr Tilsammen skarve 785 gr! (Jada, jeg er Olympus fan! )

Moro med rapport fra Hestbrepiggene! Det er en voksen tur å ta alle disse i et jafs, så en vårskitur i godt vær er nok den beste løsningen. Returen blir temmelig mer behagelig da... Foruten eget følge på en av turene, har jeg ikke sett snurten av folk inni der, hverken vår eller høst. Hehe, joa - enig det ja! Må vel si at jeg har sett dem fra deres verste side så mang en gang, men sjokoladetrikset funka da til slutt! Hvorfor snudde dere så nær egentlig? Været var det ihvertfall ikke..!

Ja det var dagen før vi var ifølge i Smørstabbene det, Erling! (http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3143) Nils og jeg sto faktisk i Løyfet og snakket om din oppgang fra den gangen, men pr. nå da snøleiet du gikk opp er borte, syntes oppgangen bratt, glatt og svapreget, så vi fant det mye enklere å klyve egga. Den er jo da også som sagt meget kurant. Men under gode snøforhold, så kanhende ditt veivalg er helt kurant også, såfremt et stort skavleoverheng oppe på kanten ikke forhidrer dette.

Jada, som nevnt er Canon state of the art hva gjelder lav støy på høy ISO. Men opptil fx ISO 800 er vel de fleste merker i dag meget akseptable. Videre mener jeg bestemt økningen i dybdeskarphet for 4/3 er litt under et trinn. Var visst noen intrikate optisk/matematiske årsaker til at dette ikke er helt proposjonalt med crop-faktoren. Og IS er jo alltid en fordel, om den er i optikken eller i kamerahuset. På lange brennvidder vil en IS i optikken nok kunne kompensere litt mer enn IS plassert i kameraet, da det er større arbeidsrom i den optiske mekanismen enn tilsvarende for bevegelse av bildebrikka. Men dette gjelder kun lange teler, og fordelen med in-kamera IS er at da har du IS uansett hva som brukes av optikk. Så da er vi vel ferdige da - for denne gang! Men jeg tipper vi havner på galeien igjen om litt... Sjøl om vi tidvis blir litt spisse, så setter jeg faktisk litt pris på dette også! Lærerikt for begge parter håper jeg, da man tilflytes litt ny info i ny og ne. For egentlig er vi vel i samme båt, Svein - interesserte som vi begge er i både foto og fjell! Hørs! - Snowman

Aner ikke! Kjenner ikke ordets opphav eller opprinnelige betydning. Ble vel tatt inn fordi skrymten finnes i fjellnavn, uten at ordet har noen annen kjent eller utbredt bruk for helt andre ting. Støten er jeg enig i at må inn! Blir på samme måte som med "skrymten". Har fx Måsåstøten i Engerdal, Hedmark også.

Et digitalt bilde "forstørres" ikke rett fra brikka ved utskrifter, slik det gjøres fra analog film. Et digitalt bilde er allerede i kameraet lagret og definert med x antall pixels. Antallet pixels kan være likt, uavhengig av sensorstørrelse. Jo høyere antall, jo bedre egnet for større print. Det er det generelle utgangspunktet. Så printer man ut et bilde på fx 2560x1920 i 30x40 cm, er forstørrelsen lik, uansett hva den fysiske sensorstørrelsen var i kameraet som tok bildet. Et helt annet spørsmål er kvaliteten på det enkelte pixel. Mange billige pocket-kameraer skryter av mange pixels, men pixelkvaliteten er dårlig. Derfor vil print fra slike falle igjennom sammenliknet med DSLR, selv om antallet pixels i fila er lik før print.

Ikke nødvendig heller. Og dessuten var det vel du som dro igang diskusjonen også, så denne tråden måtte skilles ut som OT fra turrapporten. Og økt lysstyrke på otikken er fortsatt uinteressant når du har nådd ISO-taket også? Ja særlig - les fakta! Den veier 12% mer, og er 100% mer lyssterk! Vennligst slutt å spre slik desinformasjon. Husker ikke hvor, men jeg mener å ha sett en test på at økningen i dybdeskarphet tilsvarer noe litt under et trinn. Canon er gode på lav sensorstøy, det er også fakta, og ingen benekter det. Men det forhindrer da ikke at god lysstyrke på optikken er en fordel, gjør det vel? Og hvilken fleksibilitet skulle liksom EF 70-200f2,8 ha som ZD 35-100f2 ikke har..? Gjør jeg det ja (sukk)? Hvem har nevnt noe lommekamera her? Jeg forutsetter den pixelkvalitet som utstyret vi her diskuterer har, og det vet du godt. Blir bare dumt å drasse inn slike krampaktige påstander. Som du selv sier like ovenfor her: ..."vi snakker her om utstyr som koster titusenvis av kroner". Allerede glemt deg selv her? Men jeg gidder vel ikke mer jeg heller egentlig. Blir litt tungt å måtte kverulere over slike selvfølgeligheter. Capish?

Kanskje noe info her er relevant for deg: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6044

På store prints fra film spiller filmformatet en rolle. En digital bildebrikkes fysiske størrelse derimot, har ingen betydning. Der avgjør kun antallet pixsler i bildefila hvor stort format som kan printes med akseptabel kvalitet.

Nettopp, og utfra fotosituasjonen kan begge være like viktige. Hmmm - "mindre større dybdeskarphet"? Det skal stå større dybdeskarphet. Og utfra fotosituasjonen kan dette være både en ulempe eller en fordel. "På Canon tilsvarer det..." Nei, det gjør ikke det. Olympusoptikken er og blir dobbelt så lyssterk! F2 på Olympus tilsvarer ikke F2.8 på andre merker! F2 er F2, og F2.8 er ubønnhørlig bare halvparten - uansett merke. Og derved har du større muligheter for å styre både dybdeskarphet og lukkertid, uten å øke ISO. Og med IS i kamerahusene forbedres jo situasjonen ytterligere, idet dette gir toleranse for ytterligere 2-3 steg lengre håndholdt lukkertid, og at man ikke må ha IS innebygd i all optikk. Ja - og så..? Jo, fx for å oppnå kortere lukkertid, igjen uten å måtte øke ISO. Kom nå ikke å si at Canons tilsvarende ikke er tung og dyr! Den er faktisk bare tyngre, og like dyr! Og den er også kun ment for entusiaster og proffer. Videre snakker jeg her om optikkens egenskaper, ikke et evt. bruktmarked. 4/3 er en relativt ny standard, så om litt vil bruktmarkedet komme også her. Men slik optikk vi snakker om her, vil aldri representere noe volum i noe bruktmarked åkke som. Det gjør ikke den optimale proffoptikken til Canon i dag heller.

Kai er en dedikert og dyktig fotograf, og en trivelig person som gjerne deler sine kunnskaper med andre. Han er til info også leder av BioFoto: http://www.biofoto.no Ta dere en tur på en av hans bildeshow - det er vel anvendt tid!

Sjekk noen erfarte tips om lavvú-egenskaper og typer her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=25

Vennligst unngå mer OT her nå... Ta dette evt. videre i ovennevnte link, altså her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8137

Samlingen her er ment å stile ut rent høydebeskrivende ord fra det norske språk. At kringla er brukt på flere fjell, betyr ikke at ordet som sådan er høydebeskrivende, men mer at disse kanskje likner på ei kringle, er kronglete eller noe i den dur. Mener fortsatt at "kringla" ikke kvalifiserer. Nabben er en variant av Nubben som står på lista. Mange slike dialektiske varianter er diskutert ned gjennom tråden, mens kun én utvalgt forekomst er representert, utfra den kanskje mest benyttede/utbredte varianten. Nabben er en slik "vekkvalgt" variant...

Randen mener jeg er en variant av Rinden som står på lista. Glupen er mer et slags skar/pass enn en høyde. Flågan/Flåget er et flatt eller sletteliknende område. Bratten betegner egentlig kun helling, ikke en høydeformasjon, men ligger litt i gråsonen kanskje... Må tygge på den. Kringla er vel et mer kunstnerisk navn enn et høydebeskrivende ord, selv om det er brukt på et og annet fjell.

Smedene er mer et slags tema for Ronde-navningen enn et beskrivende navn, så jeg tror vi ruler dem ut. Bukken må vel sidestilles med Hesten, og kan med velvilje fortolkes som en høydebeskrivelse, så den tar vi med. Saksa skal helt klart med. Hyrna tror jeg er en dialektvariant av Horna, så den anser jeg allerede som inne. X-bollen er det motsatte av en høyde, så den faller ikke inn under temaet i det hele tatt. Tror ikke noe navn med "bollen" beskriver en bolle som ligger opp ned... Så da er vi oppe i 109 navn. Lister ny full liste om det kommer på noen fler...

Takk for positiv respons, godtfolk! Inspirerende å dele opplevelser med sånne tilbakemeldinger! Hehe, tror Svein har rett når han maner til å unngå OT ovenfor (selv om egentlig hele hans innspill også er OT da... ) . Men dette har vært diskutert før, så jeg henviser kun til samme tema som ble moderert ut som OT fra en annen turrapport: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8137

Hjertens enig, Panda og "oyvindbr"! Senest i går sto jeg og bannet høgt mens jeg plukket ut 6-7 slike digre "surkål"- og "byggkjøp" reklameblekker av postbunken! Og de går alle direkte på trynet i søpla. I tillegg er snart hvert ark man får i posten pakket inn i plast! Aaaargghhh - jeg blir så forbanna og resignert på samme tid, får rent klump i magen av dette. Og i vinter er HELE skauen i mitt nærområde redusert til brun krigsmark, knuste stubber, flådde smågraner og hjulspor. Fy faen, verdiskapning my ass Må jeg også få minne om denne: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=7121

Kap. II:

Tidlig på’n. ”Morn du! ” sa vi til hverandre, der vi møttes i nattemørket. For det er vel det man sier når man treffes, og det fortsatt er morgen? For morra var det til gagns da en blid Nils ankom Biri v/ Mjøsa etter 2,5t kjøring, og klokka var ennå bare 01:00! Vi hadde bestemt oss for tidlig avgang, med de to store fordelene dette gir, nemlig opplevelsen av gry og soloppgang over fjellene, samt en tidligere retur og kveld. Opp langs Bøverdalen formelig krydde det av hjort på bøene langs vegen, vi så vel en 15-16 stykker, og blant bena på dem pilte og skvatt gråhvite harer i yr og kåt vårlek i skumringstimen. ”Sjå - Heh he! ” sa vi fornøyde, og pekte opp på kvitryggene på Kjelhøe og Storgrovhøe, som allerede nå hvitnet ovstore mot himmelranda, mens Jupiter som eneste ”stjerne” ennå hang igjen blek og fjern, lavt på himmelkvelven mot vest. Våre mål var Jotnene innover fra Juvasshytta, nemlig Kjelhøe/2223, Galdhøe/2283, Vesle Galdhøpiggen/2369 og Portpiggen/2250. Vegen til Juvass var ikke åpnet ennå, så utgangspunktet måtte bli Raubergstulen/1010. Snøforholdene så bra ut oppover lia derfra, mens vegen som skulle åpnes kommende helg slynget seg bar og svart videre fra bommen, der en diger traktor sto skråparkert tversover vegbanen. Lirypesteggene skjerret og steilet på buede vinger langsmed vegkanten, orrhanene hveste og sjoet i furuskogen nedunder oss, og et tungt sus av smeltevann lød gjennom dalrommet mens vi pakket ski og sekker ut av bilen. Nils kikket på klokka idet vi gikk fra bilen, og sa: ”Ja - 04:34, ikke gæli det gitt! ” Så tok vi fatt på høydemetrene på beinhard skare opp bjørkelia mot sør, mens høgdene på motsatt side av Bøverdalen stadig ble lysere og lysere i vårmorgenen. Da vi var vel oppe på snaua nådde sola Høgset/2105 ute i Hestbrepiggene, der breene hvilte jamne og snøfulle mellom bergbrattene. Etter hvert krysset vi Juvassvegen øst for høyde 1547, og dreide så litt vestlig og gikk på oversiden av vegen i retning Kjelhøe/2223. Videre i den retningen lå det svært lite snø. I nordvest derimot, på motsatt side av Bøverdalen, glødet storskavlene som lysende gullbuer i den gulbleke solrenningen over Breheimen. Østafor ruget Glittertind/2465 skapelig helhvit, mens Ryggjehø/2142 like ved siden av, var nesten helsvart og bar! Vi krysset imellom stenraene bortetter, men måtte til slutt ta av skia, og valgte så å gå vegen til fots til den dreier venstre og sørover rundt Juvasshøe/1894 i retning Juvasshytta. Der trådte vi av vegkanten, og tok en fem-minutter for en liten matbit. Foran oss lå nå hovedstigningen opp til Kjelhøe/2223, ei overveiende helkvit fjellflanke på gode 420 hm til dagens første 2k-varde… To verdener Vi vant jamt høgde opp snøbratta mot Kjelhøe, og det samme gjorde sola østafor oss. Da hørte vi et par biler som kom malende opp bakkene mot Juvasshytta, med skibokser på taket. Vi kikket på hverandre og sa: ”Ja, de åpner ratt vegen nå, når vi endelig har tygd alle høydemetrene til Kjelhøe!” Men det kom ikke flere, så det var nok folk i embeds medfør til Juvass dette. Litt om litt åpenbarte flere jotner seg i sørøst, og endelig begynte det å flate ut mot toppunktet på Kjelhøe. Samtidig forsvant snøen. Fra varden der framme og videre langs ruta mot Galdhøe/2283 og Veslepiggen/2369, så vi nå at det i praksis var sommerføre! På selve Kjelhøe var det ikke et snøfnugg, og den nesten svarte stenflata sto i grell kontrast til Breheimens lysende silkelandskap bakenfor. ”Jøss” sa vi høgt, ”det her er jo som to forskjellige verdener!” Idet vi topper ut ved varden, tikker en sms inn fra Morten, som med ønske om god tur også bekrefter fin tur til Veotinder dagene forut. Jeg forsøker å svare, men mobilen sier bare ”Sending mislyktes” gjentatte ganger, så jeg gir opp. Noen andre som har registrert dette også? At man med sterkt antennesignal og innkommende meldinger likevel ikke får sendt ut? Har sett dette mange ganger. Men akkurat denne gangen så fikk Morten svaret likevel! Litt rart, men mobil som sikkerhet er vel ikke akkurat noen garantiløsning i høgfjellet, er jeg redd… En kald sno stryker inn fra nord her oppe, så vi tar pausen i ly av varden. Der kjennes solvarmen allerede godt, enda klokka ikke er mer enn 09:00. Vi går så svartura videre mot Galdhøe, mens vi bærer skia. Stortoppene Galdhøpiggen og Veslepiggen steiler opp over høene foran oss, og vi trekker ut på brekket mot Styggbreen for å sjekke ut høydepunktet 2238 på kartet. Kun en unnselig kul dette, uten PF av noen betydning. Snart når vi også Galdhøe/2283, og skuer tilbake på stenørkenen på Kjelhøes vestside. Nesten underlig hvor snøløs og asfaltsvart den er, i forhold til de omliggende fjell som lyser illkvite i solskinnet. Herfra ser vi også et menneske på veg opp stadandardruta mot Galdhøpiggen, og en annen nede på snøflatene retning Juvasshytta. Men på ”vår” side finnes bare oss. Vi ser samtidig an veivelget for returen herfra, idet vi vil unngå de snøfattige partiene som omgir Juvasshytta, samt områdene nord- og vestover fra denne. Vi konkluderer med at vi skal kjøre ut Styggebreen, så sør for Juvasshytta retning dalbrekket mot Visdalen, og satse på å finne snøleier i de østvendte hellingene derfra og tilbake til Raubergstulen. Donaldklyving og luguber sikring Veslepiggen frister mer og mer der fremme, så vi strener raskt videre mot denne. Like før Løyfte, lavbandet mellom Galdhøe og Veslepiggen, tar vi av fra Galdhøe, og ned ura på harde snøleier til Styggebreen. Her er det på igjen med skia, og vi rusler langs morene- og skavlekanter mot innsteget på egga opp til Veslepiggens nordlige skulder. Her passerer vi høyde 2194 på kartet, toppen på en liten morenerygg langs brekanten innunder Galdhøe. Innenfor moreneryggen ligger et lite tjenn, høyde ca. 2190. Ingen flomdam dette, men et permanent lite istjern, som nok må være et av landets høyest beliggende vann overhodet? Vi vagler så på en skavlerygg så langt denne går opp i fjellsida, og tar igjen av skia. I den lune solveggen der oppe legger vi fra oss sekkene og tar en god rast. Foran oss stiger nå et 60-70 meters parti med enkel "Donaldklyving" opp ei lita egg til toppryggen mot Veslepiggen/2369. Bak oss ser vi den brutale vestlige avslutningen på Galdhøe, en diger svart bergvegg over hengetunga på Storgjuvbrean, som danner starten på det som laaangt der nede blir elvejuvet til Storgjuva. Pokkerivold nede i dalbunnen skimter vi Sognefjellsvegen som snirkler seg fram opp Bøverdalen. Vi trår utpå eggkanten mot nord, og skuer vestover mot Storgjuvbrean, langsmed et skyggelagt råskinn av en stupvegg, som er Veslepiggens kampedigre nordside. Uten den lille egga opp fra Løyfte, hadde Veslepiggen virkelig vært en seriøs utfordring, uansett fra hvilken retning man måtte komme! Men egga er enkel, lett klyving med gode tak og fotisett. Vel oppe, er det bare å rusle de siste 130 hm til topps på Norges 6. høyeste fjell. Vel, er den ikke 7. da, idet Styggedalstindene har PF25 og er begge høgere? Eller teller kun PF30 i den lista? Underveis mot Veslepiggen imponerer Skardstind/2373 med sine enorme øststup over Storgjuvbrean. Nåla står som en svart knyttneve ute på sørskuldra, og bak denne rager tinde på tinde, helt til Hurrunganes massive profiler langt der ute i den tynne blåslørede landdisen. Foran oss blokkerer etter hvert Galdhøpiggens nordvegg det meste, men gjennom Porten, bandet mellom Galdhøpiggen og Veslepiggen, sees Urdanostind sin hvite nakke i det fjerne over slagskyggene. Innunder Veslepiggens østside lyser brebratta illkvit og isblank i motlyset, har tydeligvis vært godt med mildvær eller regn på breflatene inni her. Og djupt der nede på bunnen av verden, i skyggenes dal under Galdhøkjempen, ligger den unnselige Portpiggen/2250, som er vårt siste mål for dagen. Toppen på Veslepiggen er kul. En liten egg ender ute på et punkt litt nedenfor varden, omgitt av storstup på alle kanter. Her får man virkelig følelsen av overhøyde, der man står midt i smørøyet blant landets høgeste fjell. Det auler av stortopper over 2200 og 2300 moh omkring én, og de kaster alle sine takkede slagskygger langt utover de massive bregulvene imellom dem. I sannhet et storslagent skue! Vi peker og prater, fotograferer og verifiserer, til det meste er både registrert og dokumentert. Vi nyter stunden i lange drag, og har det slett ikke travelt, for klokka er ennå ikke mer enn 12, og kun en liten topp gjenstår før returen ned Styggebreen. Nedatt til sekkene følger vi døgngamle fotspor etter… tja - Yeti kanskje? Fotefarene var i hvert fall 10 cm lengre enn mine ! Men heldigvis hadde de ikke klør, men avtrykk av Vibram-såle i stedet. Og nedatt egga til Løyfte finner vi et par gamle slynge- og taurester. Og den ene besto av en slags lampeledning ! En 2,5 m lang mager kabelstump påslått ei kjerringknute eller to. Ikke akkurat sikring da, idet et rykk langs en slik kun vil dra strømpa rett av kabelkjernen. Men glisende konkluderte vi med at én formildende omstendighet skulle dog anføres til eiers forsvar; ledningen var da i det minste jordet! Nedfart alá creme Fra Løyfte traverserte vi så det isblanke bratte brehenget under Veslepiggen, for å unngå å tape høyde. Måtte nesten hogge stålkantene inn i underlaget for ikke å rutsje iveg ned hellinga her. Men vi tok oss greit over, og nærmere porten var snøen mer solvendt, så det ble mjukt og fint etter hvert. Og det var klapp vindstille her nede, og så varmt at det ble nesten lummert. Her nede med kjempeveggene både foran og bak oss, tuslet vi så opp på Portpiggen/2250, en liten PF13 nær bunnen av Porten. Særlig Velsepiggen er imponerende herfra, med et vanvittig stup i delvis overheng sørvest mot Storgjuvbrean. Og den rått tilhugde egga utover mot Storgjuvtind/2344 ser nesten avskrekkende ut. Videre mot vest svartner den digre veggen under Nørdre Bukkehø/2100, og langt bakenfor kryr det av Smørstabber foran de fjernblå Hurrungane, som avslutter det hele ved horisonten. Og Skardstind må ikke glemmes. Så lekkert, så vakkert, så kjært – Mission accomplished ! Endelig kan vi plukke av fellene, og som to tomflasker skyter vi fart utover isskaren på Styggebreen. Denne er relativt hard selv såpass utpå dagen, men totalt jamn og skavlefri. Vi skrenser oss i vide buer ned flatene, og er nesten øyeblikkelig nede ved breavslutningen. Vi sikter oss så inn på det planlagte vegvalget vi stakk ut oppe fra Galdhøe, og over de snøfattige flatene retning Visdalen klarer vi oss faktisk med å krysse et enkelt 15 m bredt steinra, før vi i et eneste langt renn koser oss på solmjuk snø helt nedatt til Raubergstulen (med unntak av en vegkryssing da)! Ca. 10 t 45 min etter avgang er vi tilbake ved bilen, en solblank maidag og fire 2k rikere. I dalvarmen og med sola i fanget kjører vi så stadig trøttere hjemover. Jeg tar over kjøringa på Frya omtrent, så Nils får en dupp før vi skiller lag på Biri, hvorfra vi haster videre mot atter en hverdag og hver til vårt. Men minnene har vi felles, og våre spor står tilbake side om side over fjellflyene…

Nemlig! Imponert!

Vi satser også på Søre Smørstabber og Gravdals på dag to. Noe vi bør vite om vedr. breforholdene på den turen, i tilfelle dårligere vær/sikt? Regner med å se spora dine i bratta da... Takker for fine og for vår del svært aktuelle rapporter!

Herrrlig! Gleder meg nå - vi skal omtrent gjenta opplegget ditt kommende helg! Men vi begynner med Storebjørn... Og følget vårt har/mangler litt forskjellig i Smørstabbene, så vi blir ranglende litt i småteam regner jeg med, med felles anmarsj og retur. Regner med at oppgangen til Smørstabbreen er grei innunder Kalven nå?