snilen

Jeg har flere sett med gode, gamle bambusstaver som holder godt fortsatt. Den store fordelen med disse er at en brekk kan repareres enkelt med tape. Men de er vel ikke å få kjøpt lenger...

Jeg var en tur på Storstyggesvanåtind med Maribu som utgangspunkt i fjor sommer og syklet fra den siste bommen. Her er min turrapport på www.wwv.no fra turen. Oppsamlingstur Oppland 1 av 8 (Skrevet av snilen 09.08.2005) Rapport: Første stopp i Oppland var Lesja kommune. Fjellet med det vakre navnet Storstygge Svanåtinden skulle bestiges. Etter den lange anmarsjen til Rendalssølen dagen før hadde jeg lyst til å krympe anmarsjen mest mulig. Jeg valgte derfor å parkere bilen et stykke før Snøheim og syklet en låst vei innover mot Maribu og litt forbi. Jeg styrte unna områder merket ”blindgjengerfelt livsfarlig” og fulgte den brede vei 6-7 km på sykkel innover. Forholdsvis flatt lende og lett å tråkke . Ved Maribu syklet jeg frem til bro over elven med noen ødelagte tilførselsveier og startet tråkkingen innover dalen, på sydsiden av dalen. Fjellet var synlig stort sett hele veien oppover. Krysset over en morenerygg like etter Maribu, deretter forholdsvis flatt inn mot foten av fjellet. En bekk måtte krysses, fikk vasket beina her. På vei opp måtte jeg vade, ned igjen hadde jeg studert bekken bedre fra oven og krysset den greit med litt hopping fra sten til sten ved utløpet av vannet lenger opp. Herfra gikk jeg rett mot toppen, forholdsvis greit opp til der eggen smaler av, og videre var det også enklere enn det så ut for. Ingen klatring eller utsatte punkter, selv om det kan se luftig ut på avstand. Takk til de som har lagt ut rutebeskrivelser her og på andre web-sider. Ville vel ikke forsøkt meg på denne oppstigningen om jeg ikke hadde noen holdepunkter på at dette var kurant. Toppen var flat som en fotballbane, litt kjedelig med en flat topp etter en såpass bratt adkomst. Da jeg hadde spist maten og skulle til å rusle ned kom det noen snøfjoner. Glatt føre var ikke akkurat det jeg ønsket på nedturen, og heldigvis ble det ikke noe nedbør å snakke om. Jeg brukte 6 timer fra jeg satte meg på sykkelen inn mot Maribu til jeg var tilbake ved bilen.

Jeg synes det høres ut som du er blitt skremt på kurset Torgeir. Om du holder deg nær land, vil du vel klare deg uansett. Litt vind kan det jo være på Gjende, men noen bølger å snakke om blir det jo ikke der. Og det putrer jo motorbåter frem og tilbake der hele dagen. Jeg observerte en tysker alene i kano på Gjende for noen år siden, det så litt mere tvilsomt ut, men så var det en fin dag da.

Smaken er som baken - den er delt ! Men noen må ha ment noe når de kaller en topp for Styggedalstind og Storstygge Svanåtind

Folk må få lov til å ha sine personlige mål, og jeg synes nå Cecilie Skogs prestasjon er stor uansett. Å gå i uker i sprengkulde til Sydpolen eller bakse seg frem over endeløse vidder med skruis og råker mot Nordpolen er ikke noe som frister meg, men jeg skjønner at folk kan være motivert for slikt. Selv synes jeg nå det er flott å nå en fjelltopp fra havnivå, og oppleve mange klimasoner på samme tur. Skåla i Stryn er det beste eksemplet på en slik tur her i Norge. 2 personer har så vidt jeg vet vært på Everest etter dette prinsippet, svensken Gøran Kropp som syklet fra Sverige til Nepal med alt utstyret han trengte(ca 100 kg) for Everest på sykkelen, og en inder som gikk til Everest fra Bengalbukten uten å benytte menneskeskapte innretninger som broer og slikt, det vil si at han svømte over alle elvene. Folk må få ha gå sine egne sære turer i fred, som å gå til Nordpolen i mørke(Børge Ausland), eller å gå til Sydpolen uten votter(Cato Zahl-Pedersen)

Du er absolutt inne på noe Torgeir. Under sykling på trafikerte riksveier der jeg føler meg truet av biler har jeg ofte brukt en kjepp på tvers festet på bagasjebrettet, gjerne med en refleks eller et lommetørkle(en hvit klut i bønn om fred) festet ytterst på kjeppen. Har også vurdert å montere en utstukkende spiker på tuppen, men det er vel litt drøyt.

1: Galdhøpiggen 2: Surtningsui 3: Fanaråken

Forsøkte meg på noen kommunetopper i øvre Telemark, samt Sørlandets høyeste fjell. Det var i alle fall godt vær en av dagene, men dro hjem før planlagt, da værmeldingen for flere dager fremover ikke var noe å skryte av.

Damavand er en topp som virkelig frister meg. Kunne tenke meg å ta turen til topps fra litt under havnivå, -28 meter ved det kaspiske hav. Sykkel på de flate slettene i starten må være et lovlig hjelpemiddel. Men det går rykter om at Iran er det neste landet som Bush vil leke krig i, så det spørs.....

Tampen brenner !

Helt korrekt Lyngve! Jeg står på Batur på Bali, Gunung Agung(3142 m) til høyre i bildet og Gunung Rinjani(3726 m) på Lombok i det fjerne. På toppen traff jeg 2 personer som snakket sørlandsk og strevet med å ta bilde med selvutløser. De blunket ikke en gang da jeg snakket norsk til dem klokka 6 om morran og tilbød min assistanse ! Verden er ikke stor... Forholdsvis god avstand mellom toppene her, mener å ha sett noen diskusjoner om siktlinjer mellom topper her på dette forum... Men Utland1 gjenstår, her har nok ikke så mange vært....

Godt forslag Lyngve og Julia, men helt feil. Toppene er nok lengre unna, og langt fra hverandre også. Vi er i tropisk område begge steder, ikke så langt fra ekvator.

Jeg har også vært i deler av fjellområdet utlandet og bidrar med et par bilder som noen kanskje kjenner seg igjen på. Ett av bildene er fra et område der mange reiser på ferie, men vanligvis ikke for å gå på høye fjell.

Tror ikke du trenger å bekymre deg ! Følg med her for ukentlig oppdatering av snømengder : http://met.no/snokart/2006/2006_03_27/swepr.shtml God tur !

Jeg har gått den ruta i påsken for mange år siden. Ikke spesielt rasutsatt å gå denne dalen, tror ikke du trenger bekymre deg.

Jeg er litt lei av alle spisfindigheter vedr. topper i jotunheimen, spesielt alle "viktige" sidetopper med etternavn Ø1 og tilsvarende, det er vel mest for de som samler 2000meterstopper. Flere av disse har jeg også besøkt, men det er nå stort sett steinrøys og snø og is nesten hele året. Frem for friske kystfjell og andre områder enn Jotunheimen ! Mange nordmenn reiser jo også til fjellområdet Utlandet, fint om flere kommer med informasjon om toppturer her også. Det er jo så masse flott fjelle fjell i dette landet også.

Det har hendt at når jeg går langs en opplyst vei at jeg har telt lykter. Forøvrig skjønner jeg ikke hva spørsmålet har på fjell forum å gjøre, Martin

Det som er litt spesielt med Frostatinden er at varden ble bygget opp fra grunnen av for 2-3 år siden. Jeg traff en kar på toppen som hadde vært med på arbeidet. Den gamle varden var totalt nedfallen og 12 mann dro til topps med spett og hakke for å bygge ny varde. De holdt på i 4 timer, så varden er et godt ukesverk. Når man først setter igang med en slikt arbeide, burde man jo bygge varden på toppen ! Nå skal det også sies at der varden stod var det bart, mens på det høyeste punktet lå det fortsatt en stor fonn. Vedlegger bilde tatt fra det høyeste punktet ned mot varden fra midten av juni i fjor.

Fin topp, sikkert finest vinterstid. Jeg har kun vært der på sommeren(snø da også). Kommunetopp i Skodje(Uttales skøye) kommune. Men hvorfor er ikke varden bygget på toppen ????

Kan tenke meg det var 10-15 grader da jeg var der i juli, vanligvis kaldere om vinteren. Dalen fra Grytevannet og opp til skaret virker rasutsatt, selv om dalbunnen her er forholdsvis flat. Det var et par hamre innunder toppen som måtte klyves sommerstid, tipper snøen jevner ut terrenget på vinteren. Men det er jevnt bratt hele det siste stykket mot toppen. Et lite platå er det aller øverst, så der er ikke så utsatt. Studerer du et detaljkart, får du helningsgraden. det var ikke mange som hadde vært til topps før 2. juli i fjor, leste i toppboken om noen som gjorde vendereis på grunn av mye snø ca en måned før(trur eg).

Det virker som et rasutsatt område, mye bratte svaberg av varierende helningsgrad, der snøen lett sklir av, se mitt bilde Lauparen5, som er tatt noe nedenfor toppen mot sydøst I skaret ned for Lauparen var det også ustabile skavler. Husk at bildene mine er tatt i juli måned. Forøvrig kjenner jeg ikke toppen som vinterturmål.

Jeg går også mye alene i fjellet, men lite på vinteren. Etter å ha brukket armen på en skogstopp i fjor, gjør man seg tanker. Det var ille nok å karre seg en drøy kilometer i ulendt terreng ned til sivilisasjonen med en knekt arm. Med et brekt bein hadde det vært adskillig verre. Vurderer å skaffe meg en satelitt-telefon, ettersom mobiltelefon ofte ikke funker langt fra folk. Som et eksempel vil jeg nevne at på toppen av Hårteigen er det helt dødt med mobiltelefon, til tross for at masta på Gaustatoppen er lett synlig.

Eller ta turen til Vennafjellet. Selbuhøgda, det høyeste punktet på veien Hommelvik-Selbustrand er et fint utgangspunkt. Fint turterreng vinterstid.

Er vi i nærheten av Sylane, kan det være Helagsfjellet ? Vill gjetning, lenge siden jeg var der, men mener å huske noen breklatter i området.

Enig i at en ekstra dag i Shira camp, eventuell en annen rute opp hit som krever en ekstra dag, godt kan bakes inn. Da tror jeg de fleste går helt klar av høydeproblemer. Hvitserk kjører dette på sine turer i vinter.