Trango

Sølen stikker vel drøy 1000 meter opp over det meste av terrenget rundt. Det er også veldig få fjell i nærheten som er noe i nærheten av like høye. Sølen er et snilt fjell men har stup på 500-600 meter. På toppen har vi også en av landets aller beste utsiktspunkt. I Sør-Norge så er det vel muligens bare Gaustatoppen som har et større synsfelt fra toppen. Hadde vært morsomt å funnet ut hvor mange kvadratkilometer du i realiteten ser. Når man beregner synsfelt så regnes jo ikke "baksider" av fjell og åser. Bare lengste mulige synslinje i alle retninger. Og terrenget du ser fra Sølen er veldig mye flatere enn det du ser fra Gaustatoppen. Familien hadde hytte like ved i 20 år. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært på toppen. Fremdeles så må jeg opp dit et par ganger i året. Sølen er fjellet i mitt liv. hehe

Var i Rondane sist helg. Det er ikke mye snø! Gikk an å gå oppover mot Veslesmeden med vanlige fjellski, men det var et helv.... nedover igjen. Skavlete og ujevnt. Fra Mysusæter og injn til Rondvassbu var det kjempefine forhold. Toppene er derimot ofte avblåst. Nå har det vært en del varmegrader siste uka så forholdene er kanskje blitt bedre. Enkleste er å ta en telefon til Rondvassbu og høre hvordan forholdene er. (61 23 18 66)

Høres veldig bra ut. Ved Sølen er det som regel oppgåtte spor eller scooterspor inn mot fjellet sørfra på denne tida. Men er greit å slippe å gå 2.5 mil t/r med snø til livet.

Hvordan var snøforholdene ellers innover og oppover? Gikk det greit med de skiene dere hadde eller var det mye løssnø? Planlegger selv en tur på Rendalssølen med det aller første og regner med at snøforholdene der og på Storsølnkletten kan sammenlignes.

Er det samme forhold som det er i Hedmark under tregrensa så synker du rett til bunns. I mer åpne områder er snøen kanskje blåst litt sammen. Men her hjemme (Ringsaker) var det varmegrader for første gang siden 8. november i dag. Kommer det noen slike dager til samt at nattetemperaturen fortsetter å ligge på ned mot 10-15 minus, så bedres nok forholdene ganske fort.

Jeg har i flere år benyttet Dovre ullundertøy. De er laget i kløfri merinoull og koster vel rundt 250-300 pr. del. Det finnes dog ikke høyhalsede trøyer. Kvaliteten er veldig god. Dovre gir 2 års garanti på bomullsundertøyet sitt. Etter min mening så kunne de gjort det samme på ullundertøyet. Det er merket med 40 graders vask, men tåler også fint 60. Den ene lange underbuksen jeg bruker har sikkert blitt vaska 40-50 ganger. Den er ubetydelig slitt. Strikken har dog tilpasset seg mitt kaliber. hehe

Pliktdelsarv er også pensum hvis du har rettslære på videregående. Hvis det faget eksisterer innen det videregående systemet enda da. Det gjorde det den gangen jeg var ung og nesten like kjekk som nå.

Høydesyke er individuelt. Men et opphold rundt 3-4000 meter vil jeg anta at skal gå greit. Kanskje hvis man drar rett opp til 4000 m. og blir der, kan man føle ubehag. Du sier at turen skal vare et par uker. Da vil du antagelig fint få den lille akkliatiseringen som trengs. Jeg vil tippe at overveiende sannsynlig vil dette gå helt fint. Det er stor forskjell på å 4000 meter og snaue 5900 som er høyden på Kilimanjaro. Gled deg til turen. Det vil ikke være rare oddsen på at du ikke vil kjenne noe som helst til høydesyke.

På toppstøtet på Elbrus brukte jeg faktisk en gammel Jean Paul membranjakke. Dette er en jakke med dermizaxmembran. Jean Paul er jo ikke en en friluftsjakke snarere en fritidsjakke, men den holdt godt mål på den turen. Under så brukte jeg Dovre ullundertøy og en enkel tynn fleecegenser. Det siste strekket oppe på topplatået så tok jeg en dunjakke utenpå. Nedentil hadde jeg kun Dovre lang ullunderbukse og en skallbukse. (en ekstra fleecebukse lå i sekken) Nå hadde ikke vi særlig kulde, men temmelig sterk vind og fuktig luft. Som nevnt her så er det å holde seg varm på fingre, føtter og hode veldig viktig. I store høyder reduseres blodsirkulasjonen betydelig og man fryser mye lettere. Når i tillegg tempoet er så lavt at man ikke klarer å gå seg varm er det ekstra viktig med gode velfungerende plagg. Heldekkende gamasjer, fotposer eller plastsko kan være fint hvis man fryser lett på føttene. Jeg brukte et par tynne sykkelhansker innerst med et par tykke ullvotter pluss vindvott ytterst på hendene. Da holdt jeg meg varm og klarte å håndtere kamera på toppen med de tynne vantene uten å bli altfor kald. Ansiktsmaske, hals, gode briller eller kanskje aller helst goggles er kjekt å ha hvis det er mye vind kombinert med kulde og/eller rå luft. Forfrysninger er dumt og ubehagelig, spesielt når det kan lett unngås. Vær hele tiden oppmerksom på at høyden og derav dårligere blodsirkulasjon gjør at du tåler langt mindre kulde enn ved samme temperatur/forhold i lavlandet. Men har du vært ute i den norske fjellheimen under vinterlige forhold litt utover det klassiske drømmeværet i påska så bør Elbrus være greit overkommelig hvis været ikke skulle slå seg helt vrangt.

Done!

Det er jo ikke gleden av å drepe som driver en jeger. Med få unntak så tror jeg de fleste jegere føler litt vedmod og respekt når de avliver et dyr. Men totalopplevelsen gir glede ved at man gjør noe som er helt naturlig og riktig. Som sagt det er vanskelig å forklare for de som ikke vet hva det dreier seg om. Jeg går heller ikke så mye å tenker på utseendet til det jeg skyter. Utover at jeg skyter rett type dyr selvsagt. Pene dyr som tenker og har følelser som oss får Disney ta seg av. Det viktigste er jo å ha det fint i skogen eller fjellet alene, sammen med jaktkompiser/bikkje. Skulle det bli utbytte så får det være en bonus. Vilt er godt og høsting av vilt er så uendelig mye mer humant og økologisk riktig.

Etter det jeg vet så er Jervvasstind (Gjertvasstind) ikke teknisk vanskelig. I "Bibelen" vår beskrives den som en veldig lang og bratt motbakke. Samt at det under vanskelige snøforhold kan være greit å bruke stegjern/isøks. Været skifter ofte fort på de kanter der så jeg vet ikke hva en overnatting på toppen kan innebære. Beliggenhet og høyde gjør at det høres vel spennende ut å bli overrasket av storm på toppen. Men du får sikkert flere svar. Sikkert masse folk her inne som har vært på det fjellet.

Det lurer jaggu jeg på også....

Et grunnprinsipp som er innført i vår moderne lovgivning er jo at hvis det ikke står i loven (forskrifter) at det er lov, så er det ulovlig! I tidligere tider så var det motsatt. Det som var ulovlig var nedfelt i lovene. Alt annet var i utgangspunktet lovlig. Men som man vet så var det prinsippet vanskelig forenelig med menneskers fantasi..

Hvis dødeligheten er vel stor så er det ikke i utgangspunktet noen spesielt smart tankegang å øke dødeligheten i de periodene den er lavest.

Jeg hadde tenkt å skrive; "nylig dødt vilt". Hvis jeg finner et gammelt kadaver så er det ikke sikkert jeg hadde meldt fra hvis det ikke hadde vært en sjelden art eller en bjørn/ulv eller noe. Er det et dyr som er merket så ville jeg nok tatt med merket og levert det inn sammen med funnsted og tidspunkt. En annen ting er vel at vilt man finner på den måten slett ikke tilhører finneren?

Det kan jo godt være at mannen fant ørnen. Det vet vel helst bare han selv. Det lar seg vanskelig bevise også. Ved bruk av hagle og såpass lang tid i etterkant så kan ikke ballistiske undersøkelser være til hjelp. Men jeg er selv jeger og reagerer på amnnens forklaring og handlemåte. Norske jegere flest er opplyste og flinke i utøvelsen av sin hobby. Det er skremmende at mannen ikke vet/forstår at han har gjort noe galt. Selv om det skulle være korrekt at det ikke er han som har skutt ørnen. Jeg trodde alle jegere visste at man skal melde fra når man finner skadet eller dødt fredet vilt. At det i artikkelen går fram at finner kan overlate dyret til en preparant og ikke behøve å varsle politi eller viltnemd selv er dog nytt for meg. Det hevdes at han "glemte" at kongeørnen lå i fryseren. Hadde jeg glemt noe sånt hadde jeg ikke brukt det som unnskyldning hvertfall. Jeg tror straffen hadde vært strengere hvis politiet hadde kunnet bevise at det var tiltalte som skjøt ørnen. At han godtar boten for å få saken ut av verden tror jeg er en lur idè. Han har en dårlig sak. Jeg tror heller ikke at vedkommende kommer til å møte mye forståelse blant Villmarkslivs lesere. Han har ganske enkelt mer eller mindre dummet seg ut og gjort noe som minst 99% av alle jegere her til lands godt vet at er ulovlig.

Jeg oppdaget OFF Djungelgel for noen år siden og har brukt det siden. Jeg kjøper de på Spar butikken like ved her. (Brumunddal) Informasjon vedr- DEET: http://www.klif.no/artikkel____38687.aspx

Jeg har som nevnt erfaring med Gamme. Jeg har ingen betenkeligheter med å anbefale ham for andre. Vet ikke om det er andre som frekventerer her inne som også har reist med ham. Er det noe spesielt du lurer på så er det bare å ta kontakt med meg. Ikke så dumt å ringe eller maile Gamme selv heller. Akkurat nå er han i ferd med å krysse Sahara på tandemsykkel så han er ikke tilgjengelig på telefon før i mars.

Jeg bruker det sjelden men slike søppelposer skal jeg prøve. jeg har brukt fryseposer før. De er mer holdbare enn brødposer men ikke spesielt myke. Jeg prøvde engang kondomer. De var et helvete å få på og holdt ikke rundt min "silkemyke" hud. Dessuten så fikk jeg utslett av glidemidlet. :/

Mener å ha hørt det jeg også, men er ikke sikker. Toppidrettsutøvere har visst et ganske stort frafall i slike høyder. Man vet ikke sikkert hvorfor, men jeg kan tenke meg et mulig scenario tenkt utfra momenter som ta det rolig og begrenset med oppstigning hver dag: En topptrent idrettsutøver og en vanlig "mannen i gata" skal gå opp en alpinbakke. De skal gå med samme intensitet. (puls) Da vil den topptrente komme opp klart først. Kanskje noe av problemet er at disse folka føler at de tar det overdrevent rolig men alikevel beveger seg for fort opp i høyde?

Jeg var med Gamme på Elbrus nå i sommer. Seler, isøkser og stegjern fikk de som ikke hadde, leid der nede. Ellers så var det en temmelig bra utstyrt butikk med fjellutstyr nede i dalen. Dog ikke med samme prisnivå som i øvrige butikker. Strikkede luer, skjerf, sokker og votter som du får kjøpt på markedene anbefales. Billige og utrolig varme. Med tanke på trening så er det et enkelt fjell. Ikke noe teknisk klatring på ruta til topps. Først og fremst høyden og været som hindrer folk i nå toppen. Fysisk form har lite å si for om du får høydesyke eller ikke. Jeg er selv i alt annet enn god form. Tung i sessen som man sier på Hedmarken. Men jeg er ikke uvant med å gå i fjellet. Jeg har selv ikke vært på Mt. Kenya men jeg sitter med inntrykk av at det er røffere og vanskeligere terreng der enn på Elbrus. På Elbrus er også tempoet så lavt at folk i god form gjerne blir litt utålmodige. Spesielt hvis de takler høyden bra. Men det oppdager du gjerne ikke før på toppdagen så anbefalingen blir å ta det med ro fra dag en. Men god form øker jo selvfølgelig komfortgraden. Det sies vel at den som orker en lang dag på vandring i den norske fjellheimen har de fysiske forutsetninger for å kunne bestige Elbrus og andre fjell på 5-6000 meter. Ellers har jeg hørt at for stor muskelmasse ikke er det beste i store høyder. Har sikkert noe med at det er lite oksygen der og mye muskler trenger mye oksygen. Så jeg tror nok at du ikke trenger å være i superform til en slik tur. Vanlig hverdagsform er tilstrekkelig.

Du bør absolutt få prøvd alle sammen i butikk gjerne med litt vekt i, før du bestemmer deg. Det beste hadde jo selvsagt vært å finne en butikk som har alle inne. Da blir det enklere å sammenligne de ulike. Alle de du nevner her er jo solide, anerkjente sekker fra kjente produsenter. Det er nok mer et spørsmål om hvilken som passer deg og ditt behov enn kvalitet. Etter min mening så er det viktigste at sekken er god å bære. Da forutsetter jeg at kvaliteten er god, og det er den hvertfall på de sekkene du nevner. Selv så har jeg en gammel Norrøna Stetind 90L. Den passer perfekt for meg mens kompisen min som ikke er så ulik meg i lengde og bygning ikke kan fordra den. Så derfor; Prøv alle før du bestemmer deg.

Jeg leste den boka da jeg var ganske ung. (over 20 år siden) Den gjorde et uutslettelig inntrykk. Lånte den på biblioteket den gangen, men skulle gjerne hatt fatt i boka. Vært borti et par som har den og ble møtt med vantro latter da jeg spurte om å få kjøpe den. Håper jeg en gang kan ta turen ned og ta denne fjellveggen i øyensyn. Å klatre den fantaserer jeg ikke engang om i drømme.... Å ja. Nicket mitt er en direkte følge av at jeg leste boka. Har brukt dette nicket i de fleste sammenhenger siden jeg satt med venner og spilte WinterGames på Commodore 64.

Som brems så bruker jeg en metode som ligner på Morten sin. Jeg har også tau med knuter på. Tre stk. i ulik lengde. De er godt festet i hvert hjørne foran på pulken og holdes der med en lite hempe av borrelås. Da slipper jeg enkelt ned ett eller flere av tauene alt etter behovet. For små utforbakker i småkupert terreng der jeg ikke orker dette, så har jeg et tau fra midt på draget (Taudrag) som er festet i en carabin foran på selen. Da kan jeg enkelt styre pulken opp på siden når den får det mer travelt enn meg. Jeg bruker fendertau av billigste sort kjøpt på Clas Ohlsson til denne taubremsen. De slites ikke nevneverdig fortere enn langt dyrere tau. Jeg foretrekker ofte pulk hvertfall hvis jeg skal overnatte i telt eller skal ha med en del saker og ting. Jeg prøver å unngå å bruke sekk når det er kaldt for jeg blir veldig fort gjennomvåt på ryggen når jeg bruker sekk. Bruker vanntette bager som er festet med bagasjestrikker på pulken. Klær og utstyr i den største og to mindre til mat og brennstoff m. tilbh. Har også tenkt a lage til et trekk som dekker hele pulken for å elimenere problemet med at snø kommer oppi og smelter eller på annen måte gjør pulken tyngre.