REs

Ivan 77 skriver "Hvis vi tenker klima og alt dette, hvorfor fortsetter oljeindustrien da, hvorfor legges der ikke planer om effektivt mutasjon av energikilder, vi kan lage olje av mye annet enn det vi suger fra bakken" Nå er det en gang slik i et kapitalistisk markedsstyrt samfunn at alle oljeselskapene er eid av noen mennesker som kalles aksjonærer. Disse menneskene har innvistert en masse penger i oljeselskapene med et formål, nemlig å tjene mer penger. For at så skal skje så må oljeselskapene tjene mer og mer penger for at det skal bli et overskudd til aksjonærene. Dette er en spiral som snurrer fortere og fortere og skrur både kostnsder og forbruk oppover. Hvis det motsatte skjer så taper aksjonærene penger og da selger de aksjene sine og da går verdien til oljeselskapet ned. Spiralen begynner å snurre andre veien og etter en stund forsvinner kanskje hele oljeselskapet. Da får ikke vi andre vanlige mennesker jobb, penger, bensin til bilen vår, plast til all verdens empalasje til å pakke inn maten vi ikke har råd til å kjøpe osv. osv. Alternative energikilder til olje, gass og kull koster fra 5 til 10 ganger så mye og da sier det seg selv at vi heller produserer mer fosil energi. Nå har jeg arbeidet største delen av mitt yrkesaktive liv i oljeindustrien og tro meg, oljevernberedskapen vår kan du sammenligne med å tegne et kors på veggen og tro at det vil beskytte deg mot alt ondt. Jeg bor slik til at jeg fra tid til annen kan se store båter drive øvelser i å legge ut oljelenser og å fange opp oljesøl på vannet. Med vind av kuling styrke eller mer så kan vi glemme alt som heter oljelenser og skulle vi få et større utslipp så får vi bare folde hendene og håpe at det ikke når land. BP har vel til de grader bevist hvor vanskelig det er å kontrollere en blow out under vann og selv om vi har både Blow out prventere og emergency shut down ventiler på oljebrønnene våre så fikk Saga Petroleum erfare hvor lett det kan være å miste kontrollen over en brønn. Fredag 20. Januar 1989 mistet boreriggen Saga Treasure kontrollen over brønn 2/4-14 etter å ha støtt på trykk som var langt større enn forventet. Gassen kokte opp på utsiden av "casingene" og hva hjelper det da med BOP og ESV. Oljeindustrien er nok noe vi bare må lære oss å leve med både på godt og vondt. Alternative energikilder blir nok ikke særlig interessante før vi er helt nødt til å finne et alternativ. Om 10 til 20 år så kan du sikkert få kjøpt gigantiske vindmøller til skrappris. Da er de nok gått av moten. Lønnsomme blir de nok aldri sålenge vi har olje og gass og det vil vi nok ha i både 50 og kanskje 100 år til uten problemer.

Jeg har også vert på GSV og kjøpt 9" samekniv fra Strømeng. Hadde også noen fine måneder på Jøkåsen grensestasjon. Etter mill. tjenesten har denne kniven alltid sittet på sekken min, men har nesten aldri vert ute av slira. jeg synes stort sett at den er for stor. Jeg klarer meg bra med en vanlig slirekniv og vedkløyving har det ikke vert særlig mye behov for på mine turer. I den forbindelse må det også nevnes at jeg trives best over tregrensa. En tørr furustamme kløyves / splintres ganske greit ved hjelp av en passe stor stein.

Jeg gikk fra Haukeliseter til Lysebotn i begynnelsen av august 2008. Jeg skrev en liten dagbok som ble lagt inn på www.friluftsliv.no, men jeg tror ikke du finner den der lenger. Forholdene var stort sett bra da jeg gikk, bortsett fra at det regnet en del. Jeg gikk med en sekk på ca. 22kg, noe som skulle vise seg å være litt for mye. (Jeg veier i underkant av 70kg.) Fikk litt problemer med knærne i slutten. Jeg hadde med et telt og overnattet oppe ved kaldevatn etter å ha gått fra Bleskestadmoen. Her oppe var det faktisk ned mot 0 grader den natten og det lå igjen mye snø som en stor flokk reinsdyr hadde oppholt seg på like før jeg kom. Jeg gikk fra Haukeliseter fredag ettermiddag og var nede i Lysebotn torsdag kveld, men da hadde jeg fått skyss fra Nilsebudammen. Dette er nok noe raskere enn jeg vil anbefale andreå gå. Det er bra ørretfiske ved krossvatn og så nord i Blåsjø, i "Pøylåna". Her var det nernest ubegrenset med bekkerøye fra ca. 300gr. og oppover. Hvis du er interessert så kan du få min turbeskrivelse. Bare gi meg en adresse så kan jeg sende den.

Hvis du starter på Haukeliseter og går sørover så er "turistskaret" noe av det første du møter. For to år siden tok jeg igjen en hollender på toppen av dette skaret. Da hadde han gitt opp og var kun på jakt etter en brukbar teltplass. Med barn på 11 - 12 år som ikke er vandt til å gå i fjellet så må du regne med at første dag lett kan bli den siste hvis du går her. Hardangervidda er mye mer barnevennlig hva terreng angår.

Jeg merket meg at du nevnte gamle bøffelrifler, og da er det bare å dykke inn i gamle westernbøker fra 60 og 70 tallet. Morgan Cane er jo en klassiker her, og så har du f.eks. Edge, mannen med barberkniven, det finnes en hel masse å velge i, men ikke alle er like bra. Noen av disse bøkene har gode beskrivelser av gamle bøffelrifler fra f.eks. fra Holland og Holland, Kentucky, Enfield og Springfield for å nevne noen. Husker jeg ikke helt feil så produserte Kentucky en periode rifler i kaliber 52. Men disse riflene ville sansynligvis ikke passe særlig godt inn i historier fra vår tid.

Jeg har selv en Salomon sko, muligens noe lettere enn den på presentasjonen fra "hakonmar". Brukte den på en ukestur for et par år siden og det er den verste opplevelsn mine bein har vert med på. Mye kan ha skjedd med Salomon siden den gang, men de fleste sportsbutikker jeg har snakket med svarer litt diplomatisk at "fjellstøvler er ikke der Salomon utmerker seg mest". Finer ikke bilde på nettet, men de ligner veldig på disse. (Se bilde.) Det finnes et uttall av gode sko, og det som betyr noe er at de passer på din fot, d.v.s. at det er god plass, føttene hovner litt opp når du går. De bør ha en stiv såle, god ankelstøtte og god torsjonsstivhet. Jeg er turleder i Turistforeningen og var på tur til Preikestolen med en liten gruppe i går. Dete er en relativt lett tur på mellom 1.5 og 2 timer hver vei. God sti men mye stein og ur. Mange går denne turen med joggesko, men så opplever de også hva det vil si at sålen er myk. Når du går mye på stein med for myk såle får du vont under beina og det kan være like ille som gnagsår.

Hvis det er en lett tursko du ønsker så er sikkert dette et greit valg. Dette er vel en av skoene som ble brukt på 71Grader nord, men husk at dette ikke nødvendigvis er en kvalitetsgaranti. Utstyret deres leveres utelukkende på bakgrunn av sponsoravtaler. Det er en tursko eller "Tracking" sko. Skal du ha noe kraftigere så bør du nok se på noen av de tradisjonelle lave fjellstøvlene. http://www.klikk.no/helse/trening/article471695.ece http://www.klikk.no/hvordantv/article294569.ece

Beklager, jeg glemte mitt sølvfargede 3 - 4 manns iglotelt fra Ellos som jeg har brukt som vintertelt i mange år. Faktisk et fantastisk bra telt hvis vi ikke tar for mye hensyn til vekta. Veier litt mye, men ligger stort sett i pulken.

Det teltet jeg liker best er et Hilleberg Akto. Et glimrende telt for en individualist som meg. Men jeg har flere telt. Jeg kan jo begynne med et lite hvitt spisstelt som min far laget selv tidlig i 1950 årene. Et fantastisk telt etter datidens målestokk. Spesialsydd for to voksne og et barn på sykkeltur i Danmark. Så har jeg et Fjellreven scout III som jeg bruker på tur med barna. Litt tungt for lengre turer, men ellers et greit og romslig telt. Jeg har også to andre fjelltelt fra en gang på 1970 tallet. Disse har tjent meg bra og "berget meg gjennom mang en storm", men nå brukes de stort sett bare i spesielle nostalgiske anledninger. Husker ikke merket i farten men det ene er brunt med gult innertelt og det andre er grønnbrunt med utbygg i hver ende. (Kanskje et Norrønatelt hvis jeg ike husker helt feil.) På loftet mitt ligger det også et slikt blått og orange seksmannstelt med tilbygg. Det er fra en gang på 1960 tallet. Et av den typen som bare trenger tre bærere. Kanskje jeg kunne selge det til en veteranbilentusiast. Jeg har også to lavvoer. En til 8 og en til 12 personer. Disse brukes stort sett bare i forbindelse med bil eller av og til når jeg drar på sykkeltur med tilhenger. Den minste lavvoen blir kanskje med neste helg når jeg og noen kammerater drar til fjells for å teste ørretfiske i et for oss nytt område med veldig gode fangstrapporter.

Under slike forhold som råder nå en del plasser i landet så gjelder ikke de vanlige snøskredreglene lenger. Gammel snø har en egenvekt på ca.300kg pr. kubikkmeter og våt snø kan veie ca. 400kg. Denne snøen som raser ut her er så mettet med vann at den sikkert kommer opp i både 600 kg og mer. Vannet synker ned mot bunnen av snølaget og når skredet går så er det nesten som om snøen kommer seilende på en elv. Etter mange år med skredredning innen Røde Kors Hjelpekorps så er jeg ikke overrasket over å se slike skred etter det været som var like i forkant, og respekten for snø og snøskred blir bare større. Vent med tur en ukke eller to så er nok mye forandret.

Bike Brothers på Madla hadde både det jeg trengte og god service. De kappet og tilpasset gaffel og styre mens jeg ventet / hjalp litt til, en jobb som tok ca 20 min. uten noen tillegg i prisen. Så nå vet jeg hvor jeg skal gå neste gang.

Takk for tips Anders. Første delebestilling er sendt.

Hvis du har skranglete knær så er det ikke bare skoa som teller, men det er vel så viktig hvor mye du lesser på ryggen. For tung sekk og for lange dagsmarsjer er døden for svake knær. Ellers bør du skaffe deg et slikt balansebrett som håndballspillerne bruker. De sliter jo stadig med kneproblemer. Brettet koster mellom 3- og 400 kroner i en vanlig sportsbutikk og noen timer i uka på dette brettet styrker musklene rundt kneleddet og reduserer plagene radikalt. Jeg fikk anbefalt et slikt brett av min fysioterapaut på grunn av "slitt menisk" og det er ikke tvil om at det hjelper.

Hvis du har drikkeflaska hengende på sekken så må du vel ta sekken av for å drikke? At det er lomme for en "Camelback" inne i sekken kan i utgangspunktet virke positivt, men hva er vitsen med å bære så mye vann hvis du ikke skal på ørkenvandring eller gå i timesvis på isbre? Jeg har en trekopp festet i en snor til den ene bærestroppen og låst fast med en slik liten kule som brukes på jakkesnorer etc. Den er festet på en slik måte at når den skal brukes så trekker jeg bare koppen ut og drikker, f.eks. i en bekk eller lignende. Når koppen er brukt er det bare å stramme snora og så er koppen tilbake på plass. Jeg har drukket fra bekker og vann i Norge i over 20 år uten å få problemer av noe slag. Jeg bærer som regel aldri mer enn 0.5 liter vann. I mine trakter er det stort sett for mye vann som er problemet, ikke for lite. Skal du feste liggeunderlag og telt på sekken så liker jeg at de ikke festes på tvers, men rett opp og ned. Da er det lettere å gå i skogsterreng eller andre steder hvor det kan være trange passasjer. Skal noe festes på tvers så bør det ikke være breiere enn sekken. Det er derfor bra hvis sekken har muligheter for å feste stropper langs sidene og tvers over. Remsa med "daisy chain" som sitter på midten kan brukes hvis du fester ting på utsiden, men da er det bra hvis du også kan hekte stroppene i noe langs sidene av sekken. Det er vanligvis ikke så bra å feste store ting på toppen av sekken siden de da lett kan bli liggende inn mot bakhode og du får da en unaturlig stilling på hodet, noe som gjør det mye tyngre å gå. Hvis du ikke bærer for mye så er vanligvis de fleste sekkene greie nok for kortere turer. Beregn ca. 20% av kropsvekten for menn og ca. 15% for kvinner. Er du ung og sterk så klarer du nok en del mer, men selv om du har muskelstyrke nok så belaster du en del ledd og spesielt kneleddene i meste laget hvis du bærer for tungt. (Jeg snakker av erfaring.) Får du først problemer med menisk, leddbånd, hinner eller væske i knærne så kan du ha et problem for resten av livet. (Eller til du får nye ledd i rustfritt stål.)

En annen liten ting som hodepinetabletter kan brukes til er f.eks. å legge på smertefulle insektstikk. De fleste av disse er det vi kaller "lokalirriterende" og kan virke lett smertedempende hvis de tapes direkte på stikket. Ellers finnes det jo i dag slike preparater på tube som kan smøres på.

Vi har noen venner som bor i Akureyri, helt nord på Island og vi hadde planlagt en tur i sommer. (Fantastiske fiskemuligheter i dette området.) Problemet med vulkanen rammer stort sett sørkysten, og desverre er det jo her noen av de største severdighetene er. Det går derimot å kjøre nordåver langs vestkysten, og ellers er jo områdene et stykke nord for utbryddet ganske greie for fotturidtene. Og hva Katla angår så får vi bare vente i spenning. Det største problemet kan nok være flytrafikken til og fra Island. Det kan være ganske usikkert om flyene går, og det vet du nesten ikke før du står på flyplassen. Alternativet er båt, men da går det jo et par dager ekstra hver vei.

Går du i fjellet så lukter alle du møter likt uansett. Mruk magefølelsen. Hvis du ikke føler at det er ok å ta klærne på, så skifter du. Ulltøy tåler ganske mange "svettedager", men syntetisk undertøy som "superundertøy" og lignende lukter etter noen få timer med passe varmt vær, men disse kan du bare skylle i rent vann, en bekk eller lignende, og la tørke så er de ok igjen. Jeg bruker ull hele året og de holder i flere dager uten problem. Ull kan også skylles i kaldt vann like etter bruk, men de tørker mye saktere enn syntetiske plagg. Jeg har fått utslett en gang på grunn av en helsetrøye i bommul som ikke var ren eller hva nå årsaken kunne være. Jeg vet ikke sikkert, men etter noen timer så klødde jeg kraftig over hele ryggen, og den så ut som etter et realt myggangrep. Helsetrøya var av forsvarstypen, og jeg synes det var litt rart siden jeg har brukt slike i dagevis tidligere, men da var de ikke mine, men kongens. Jeg skiftet til en ren ulltrøye, og mindre en en time senere var kløen borte. Utslettet var borte neste dag.

De justeringsmulighetene du bør sjekke er: Høydejustering på ryggputa / putene som bærestroppene er festet til. Denne bør du kunne justere mens du har sekken på. Det pleier å være en stropp på hvær side til å trekke i for å få denne puta lengre ned. Det bør være en justeringsmulighet her siden dette justerer høyden på bæresystemet etter høyden på ryggen din uavhengig av høyden på sekken. Strammingen av bærestroppene er ikke nok. Så er det noen små stropper på toppen av sekken. funker de eller er de bare til pynt? Disse skal justere vinkelen på sekken. Når du går oppover bakke så er du ofte bøyd foråver og da slakker du disse stroppene slik at sekken står i tilnermet rett linje fra beina og oppover. Altså tilnermet rett opp. Når du går nedover bratte bakker strammer du disse stroppene slik at sekken sitter tett inn mot ryggen. Dette er viktigst når du går på ski. Disse stroppene bør du kunne stramme og slakke mens du går. Hoftebeltet bør ha riktig høyde hvis det ikke kan reguleres, og så bør det ha en srammemulighet på hvær side i tillegg til spenna forran. Ellers bør du sjekke mulighetene for å feste ting utenpå sekken. Selv om det mest ideelle er å ha alt inne i sekken, så er det ofte greit å kunne feste en fiskestang, et liggeunderlag, et telt osv. på utsiden. Fines det mulighet for å åpne sekken andre steder enn i toppen? Dette kan være greit f.eks. når det begunner å regne og regntøyet ligger på bunnen av sekken. Og så liker jeg sidelommer. Her kan du ha alle de små dippeduttene som du etter hvert finner ut at du trenger å ha lett tilgjengelig. (Gnagsårplaster, fyrstikker, ekstra skolisser, dn kopp, nål og tråd, litt ekstra tau, pulverkaffe, kanskje en lavinesnor, litt sjokolade, penger, kredittkort, mobiltelefon osv. osv. Ting hoper seg opp etter hvert.) De fleste sekker er greie å bære når turen starter, men mot slutten når du er trett, våt og provianten tar slutt så kjenner du nok om sekken var et godt kjøp.

Når det gjelder fisk, fugler og dyr i Lofoten så er det ikke bare oljeboring som er en trussel. Bestandene av alkefugler er drastisk redusert, flere måkearter står i fare for å havne på rødlista og kystfisken forsvinner og derved også livsgrunnlaget for en fortsatt bosetning i norske kystområder. Min kones bestefar var hommereksportør på Kvitsøy nord for Stavanger. Når vi ser på de hummermengdene som passerte gjennom hans lille virksomhet så kan man lett forstå hvorfor det ble krise i hummerbestanden på 1970 og 1980 tallet. Selvfølgelig måtte noe gjøres, og hva ble så resultatet. Jo, det ble forbudt for sportsdykkere å ta hummer. Så opplevde vi en dramatisk tilbakegang i bestanden av kysttorsk og andre matfisker langs kysten. Noe måtte gjøres. Uten å tenke på at tobis, kålmule og lodde, som skulle være mat for fisk og sjøfugler ble fisket opp til fordel for oppdrettsnæringen, så ble det innført fangstkvote for tyske fisketurister. På Jæren registreres det nå en drastisk tilbakegang av vadefugler og særlig Jærens nasjonalfugl, Vipa. Åkerriksa har vert nermest utryddet de siste 20 til 30 år, og uten å nevne med et eneste ord, landbrukets systematiske fjerning av hekke og beteområder som myrer og våtmarker, legges skylda på kråka fordi den spiser andre fuglers egg og unger. Tar du poenget? (Find the guilty and hang him.) Skylden legges på den svakeste mens den egentlige årsaken til problemene får fortsette som før. Det er pengene som rår. Oljeboring i nordområdene vil helt sikkert bli en realitet siden det her, som de fleste andre steder, er pengene som rår. Konsekvensanalyser kan kjøpes for penger og gi de konklusjoner som kjøperen ønsker, og skulle det nå være noen som er i mot, så er de sansynligvis så små at de er lette å ovrse. Det eneste vi kan trøste oss med er at hvis vi skulle få en ulykke tilsvarende de vi har sett fra andre steder, både her og i andre land, så kan vi trøste oss med at råolje er noe helt annet enn rafinert olje. Denne oljen brytes relativt raskt ned og gir som regel ikke langsiktige skader på naturen. Eks. oljen fra bravoutblåsningen på Ekofisk den 22. april 1977 nådde aldri land og ca. et år senere var den helt borte. Tankbåter med rafinert olje som seiler til og fra rafineriene langs kysten vår er nok en mye større trussel. Denne oljen legger seg langs strendene våre og blir der i generasjoner fremover. Norge er ledende i verden hva sikkerhet og oljevernberedskap angår, og vi får bare håpe på at det som ikke skal kunne skje ikke skjer, selv om vi vet at det som ikke skulle kunne skje faktisk har skjedd. Eks. “Three Mile Island (1979, Harrisburg, USA). Menneskelig og teknisk feil førte til nedsmelting av reaktorens kjerne og utslipp av radioaktivt kjølevann. Alexander L. Kielland-ulykken den 27. mars 1980. 123 av de 212 ombord døde i den tragiske ulykken. Piper Alpha den 6. juli 1988. 167 mennesker omkom, bare 59 overlevende. Listen av uønskede hendelser som ikke skulle kunne skje er lang som et vondt år, men mennesket har den fantastiske egenskapen at vi glemmer fort og det gjelder også våre politikkere. Lykke til med motstandskampen Lofoten!

Takk for tipset. At jeg ikke tenkte på det. Dette kunne de godt ha fortalt meg i noen av de butikkene jeg har besøkt. Da forsøker jeg å fjerne lageret i rammen, måler diameteren og så får jeg ta meg en tur til Bike Brothers på fredag, det er der jeg har fått best service tidligere.

Det ble visst litt trøbbrl med de første bildene, kanskje disse blir bedre.

Det kan se ut som om jeg har startet på et umulig prosjekt, men jeg forsøker like vel. Jeg driver og bygger om en DBS street track til elsykkel og når et problem er løst så lurer et nytt rundt neste sving. Nå er det bare montering av motor som gjenstår. Den sitter i framhjulet, men når hjulet skulle monteres i gaffelen så var selvfølgelig ikke denne bred nok. Gaffel og motor er standard 100mm bred, men gaffelen smalner inn oppover og da passer ikke motoren. Jeg trenger 100mm et stykke opp langs gaffelen, slik som de aller fleste dempegaffler er, men det er altså ikke den jeg har. Nå har jeg besøkt flere sykkelforhandlere / reperatører, men det eneste jeg får er en høfflig avvisning. De er rett og slett ikke interessert i å forsøke å hjelpe meg. Nå forsøker jeg dette forumet i håp om at det er noen hobbymekkere eller andre som vet noe om sykkel som kan hjelpe. Jeg trenger en gaffel, stiv eller dempet som har 100mm åpning minimum 6cm oppover fra akslingen, og "gammeldags" skrudd feste i rammen. Vet noen hvor man får tak i dette eller har noen en gammel sykkel som ikke lenger trenger gaffel. Her er noen bilder av problembarnet. Gaffel.pdf

Etter at jeg flyttet inn i nytt hus må jeg hver dag passere en gul kano som ligger innunder en hekk i en av nabohagene. Her har den ligget uberørt i snart fire år. Nå bor jeg slik til at jeg har sjøen på ene siden og et stort vann på den andre siden av eiendommen, bare 10 - 15 minutters gange, og da forstår vel de fleste at en kano hadde vert fint å ha. Jeg har to kanoer fra før, men de ligger permanent i et vassdrag ca tre kvarters kjøring hjemmefra så det blir litt tungvindt å hente hjem en hver gang jeg har lyst til å ta meg en tur. Nå har jeg lurt på å forsøke å få kjøpt denne kanoen, men jeg tror den er laget av glassfiber og da er det litt usikkert om det kan være noe å ha. Den er gul med tre kjøler under og den ser ikke ut som noe hjemmelaget skrammel. Er det noen som har erfaring med slike glassfiberkanoer. Er de lette å renovere hvis de er blitt litt slitt og "matte i lakken" eller er det bare å forsøke å glemme hele greia og kjøpe en ny?

Holder på å mekke litt sykkel for tiden og er på jakt etter noen deler. Har forsøkt de fleste butikkene i området, men ingen har. På nettet finnes de, men da blir ofte fraktkostnsdene like høye som deleprisen. Delene jeg er på jakt etter er et sett Shimano Shifter, SL-MC40 STX Rapidfire, 7 x 3 eller tilsvarende. Jeg vil ikke ha slike vridbare greier som sitter på styret like innenfor håndtaket. Er det noen som vet om et sted hvor det kan være muligheter for å få tak i slike ting uten at det trenger å koste skjorta.

Ja ja Mogstad. Du er jo utstyrt som en middels ambulanse, så de som er i følge med, eller møter deg skulle jo kunne føle seg ganske trygge. (Forutsatt at du kan bruke greiene da.)