REs

Har du fått fikset sykkelen din?

Ferskmat holder ofte lenger enn du tror uten spesielle tiltak. Ikke bry deg om datostemplingen. Rått kjøtt som begynner å bli dårlig får kun bakterievekst på utsiden og er like fint inni. Dette gjelder ikke kjøttdeig og annet oppmalt kjøtt. Kjøttet blir ofte litt slimete på utsiden. Dette kan du lett fjerne ved å gni kjøttet inn med mye salt og la det ligge 5 - 10 minutter. Så skyller du kjøttet i kaldt vann og det er klart til å spises. (Ikke spis det rått selvfølgelig.) Rått kjøtt bør ikke pakkes i tett emballasje, plastpose eller lignende. Ligger det luftig så holder det lenger. Det blir bare bedre og bedre jo mørkere det blir. Stekt eller kokt kjøtt holder ofte lengre enn rått kjøtt. Fisk har kortere holbarhrt enn kjøtt. Fersk fisk lukter ingen ting. Graden av foringelse av fisk stiger i takt med lukten. Stekt og kokt fisk holder seg også lengre enn rå fisk. Fiskekaker holder seg helt sikkert en helg i sekken og sikkert en god del lengre også. Hvis du lager maten ferdig hjemme så kan du "hermetisere" den. Fyll den glovarme / kokende maten i en boks som blir helt full, glass, plast eller metall, og sett lokket på. Lokket må være helt tett. La den bli kald og ikke åpne lokket før du skal spise. Maten blir selvfølgelig ikke ordentlig hermetisert, men den holder seg vanligvis veldig lenge. Gjerne en uke eller to. I gamle dager og langt opp på 1960 tallet var det helt vanlig å kjøpe inn en halv gris, et lam eller en oksepart på høsten, og nesten ingen hadde fryseboks. Husmødrene laget da gjerne store mengder kjøttkaker. Disse ble hermetisert på norgesglass og holdt seg uten problemer hele vinteren. Resten ble gjerne til saltetkjøtt / flesk, spekeskinke, sylteflesk, bacon, sylte fenalår, pinnekjøtt, fårerull osv. osv. og holdt seg hele vinteren uten datostempling.

Til behandling av skrubbsår kan det være greit å bruke basemysinpulver / sårpulver. Skrubbsår væsker ofte ganske mye og blir lett infiserte. Skrubbsår kan være vanskelige å få renset, men er du av den tøffe typen så kan du bruke "militærmetoden": Neglebørste og sprit. Jævlig vont, men veldig effektivt.

Lett eller tung sekk? Som gammel hjelpekorpsmedlem så har jeg nok lagt meg til vaner når det gjelder utstyr i sekken som mange ikke ville drømme om. Jeg har også vert med noen år som turleder i Turistforeningen og min helt klare mening er at veldig mange av deltakerne på Turistforeningens fellesturer går i fjellet med en uforsvarlig lett sekk. Turistforeningen oppfordrer også folk til å gå med lett sekk. "Du finner jo stort sett det du trenger på hyttene". (Hvis du kommer frem ja.) Jeg pakker alltid sekken med tanke på hva som kan skje, ikke bare det jeg ønsker skal skje. Dette fører ofte til at jeg får en sekk som er i overkant av det som er ideelt for min kroppsstørrelse og bæreevne, og det er ikke alltid like bra. Det er nå over tre uker siden jeg kom hjem etter en ukestur med for tung sekk, og jeg sliter fremdeles med ettervirkninger. Knær og ankler har nok fått litt mer juling enn de hadde godt av.

Lørdag 23. august er det faktisk "Europeisk flaggermusnatt" og det arrangeres turer ut i naturen for å bli bedre kjent med dette dyret flere steder i landet. En glimrende anledning til behandling av flaggermusfobi. Mer info hos Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe.

Sterile kompresser: Kjøp de som heter Melolinkompresser. De har noe som ligner plast på ene siden. Dette skal legges inn mot såret og er laget slik at de ikke setter seg fast i skorpene på såret. Disse er fine å bruke på "Asfalteksem", skrubbsår etter fall på asfalt. Det finnes også en type plaster, på rull, som ser ut som finmasket netting med lim på. Perfekt til å feste kompresser og gasbind med. En rull sportstape kan også være bra, men det finnes to typer. En som nesten ikke fester og en som frster noe bedre. Kjøp den på apoteket, den typen som ligger i en eske, den fester best. Den som selges i "Løsvekt" i sportsbutikker faller av med en gang du begynner å svette.

Jeg forstår problemet ditt, jeg jobber med slike ting hver dag for oljeindustrien, men i litt større skala. Jeg syne ikke at en poppnagle høres serlig lurt ut. Den må i tilfrllet settes fra innsiden, og når den er satt fast så har du ingen angrefrist. Den sitter dønn fast og skal du ta av bagasjebrettet noen gang så må den borres opp.. Jeg vil heller foreslå at du tar en større bor eller en senkefres og borrer litt på innsiden, inn mot kasetten (tannhjulene). Så bruker du en Senkehodeskrue, DIN 7991, og setter en skive og en låsemutter på utsiden. Utført riktig vil dette gi en helt slett overflate på innsiden. Denne skruen har sekskantspor (Umbraco). Alternativt kan du bruke en maskinskrue / krysshodeskrue. DIN 965. (PH-spor) Denne får du på Biltema for mellom 30 og 40 kroner pakken. (Ca. 25 stk.) Siden sykkelrammen er i aluminium bør du bruke rustfri skrue og mutter. M6 leveres i A4 kvalitet fra 10mm lengde og oppover. (Det er ingen fare med å kjøpe rustfrie skruer på Biltema. A4 kvalitet er A4 kvalitet uansett hvor du handler. Galvaniserte skruer derimot er noe helt annet.) Bruker du vanlige "sorte" skruer i kombinasjon med aluminium vil de ruste ganske fort.

Jarmol lurte på når noen sist døde av huggormbitt i Norge, og jeg har heller ikke funnet noen statistikk på dette. Når jeg skrev at veps hvert år dreper like mange mennesker som huggorm gjør på ti år, så er dette bare et bilde på hvor farlig huggormen er. Et bilde som brukes i forbindelse med blant annet undervisning i førstehjelp. Jeg tror ikke det finnes dokumentasjon for denne påstanden. Selv husker jeg fra en sommer midt på 1960 talletet, i forbindelse med et feriebesøk på en liten plass på sørlandet som heter Snartemo, at det ble fortalt om et lite barn som nylig var blitt drept av huggorm. Jeg var selv ganske liten den gangen, men det jeg husker best er min mors reaksjon på denne historien, noe jeg i dag forstår bedre enn jeg gjorde den gangen siden jeg i dag selv er far til to barn.

Det er mange religionstro mennesker som har forsøkt og som fremdeles desperat forsøker å finne argumenter mot vitenskapens teorier om hvor vi eller om du vill alt kommer fra. Ta bare en prat med Jehovas vidner. Men nå er da også religionene mye yngre enn livet på jorden og også menneskene. La oss tenke oss hvordan det så ut her i Norge for mellom 8000 og 10 000 år siden. Pelskledde jegere fulgte iskanten nordover sammen med reinsdyr og andre hjortedyr og når de ikke jaktet eller vandret rundt på leting etter nye bolig eller jaktområder så satt de kanskje i hulene sine og tittet ut på uværet som herjet. Vind regn og tordenvær kan være mektige fenomener og det kan være ganske skremmende å se hva disse kreftene kan utrette. Det ligger i menneskets natur å være redd for det ukjenteog dette kan også i mange tilfeller være en fordel hvis man ønsker å overleve. Siden det var lite med skole og utdanning den gangen, det var jo så lenge siden at ikke en gang mobiltelefonen var oppfunnet, så visste nok menneskene lite om hva som var årsaken til disse tingene. Det som da er naturlig er at de lager seg teorier og forklaringer på hva dette er og så gjør de det de tror er nødvendig for at ikke disse kreftene skal ramme dem, og dermed er den første religionen født. Det samme fenomenet finner vi fremdeles blandt noen av jordens mest "primitive" folkeslag. Historien er full av forskjellige religioner og bare fordi om den kristne religionen har vist seg ganske så levedyktig, vil ikke det si at den har monopol på sannheten. Moose. Det er mange av dine teorier jeg gjerne skulle kommentert, men det vil ta alt for lang tid. Jeg vil bare gi deg et råd. "Skaff deg kunskap også om det som går på tvers av din tro". Et par ting kan jeg dog kommentere. Evolusjonen som er en slik het potet i dine kretser er faktisk ikke slutt enda. Se bare på Jærharen. En helt vanlig hare som i løpet av noen få mansaldere har mistet evnen til å bli hvit om vinteren. Selv ikke om den blir flyttet tilbake til snørike områder vil den bli vit. Derimot blir den veldig fort spist opp av et eller annt sultent dyr. "Men den er jo fremdeles en hare". kan du si. Ja, fremdeles, men hva er den om noen tusen år hvis leveforholdene endrer seg. Evolusjonen jobber noen ganger veldig sakte og andre ganger gansjke fort alt avhengig av behovet for en arts overlevelse. Klarer ikke evolusjonen å holde tritt med forandringene så dør ganske enkelt arten ut. Det andre jeg kan kommentere er en litt artig sak som du selv kan prøve ut. Du sier at de tyngste fosilene ligger nederst og at de tykkeste delene på et tre flyter opp. Begge deler er feil. Det er de delene med størst volum i forhold til vekta som flyter høyest. På et tre er forholdet mellom vekt og volum likt i begge ender. De delene i et tre som er tyngst og ville ha sunket ned er kjerneveden, og den er i midten av tret ikke i den ene eller andre enden. Ref. vår gode venn Arkimedes. Og når det gjelder de tyngste fosilene. I forbindelse med vann, elver eller sjø så er det de tyngste delene som blir liggende øverst og de letteste som blir begravet. Utrolig? Her er et lite eksperiment du kan gjøre hvis du er på stranden eller i en elv med sandbunn. Hvis du f.eks. står oppreist på stranden og lar bølgene skylle rundt beina dine, hva skjer? Jo, sanden rundt beina dine blir vasket bort og du blir stående som på to opphøyede fundamenter. Dette skjer også med ting som ligger på bunnen. Jeg har i mange år hatt marinarkeologi som hobby og jobbet blant annet med utgravning av gamle skipsvrak blant annet for Norsk Sjøfartsmuseum. I gamle skipsvrak ligger alltid tunge ting som ankere, kanoner og lignende øverst, ofte helt på overflaten av bunnen. Lette ting som knapper, deler av sko, klær, spiseredskaper verktøy o.l. ligger altid begravd i sjøbunnen. Husk at kunskap gir makt. Det er ikke sikkert at det er så farlig å "spise fra kunskapens tre". Selv trkker jeg sterkt i tvil mestparten av det som står i bibelen, og mener helt klart at skulle vi levet hundre prosent etter denne boken så hadde vi nok ikke hatt det særlig lett noen av oss. Dette har da også historien tydelig vist. Dette kan jeg selvfølgelig ikke hevde uten å ha lest denne boken, og det har jeg, i likhet med ganske nye annet, ganske inngående. (Hva sier f.eks. bibelen om en kvinne som har samkvem med et dyr, eller en mann som har samkvem med en menstruerend kvinne, eller hva skal du gjøre med en som forsøker å lede deg bort fra din tro, selv om det så er din egen bror? Jeg kunne liste opp side på side, og svaret er ikke videre sivilisert spør du meg. Men det får bli en annen gang.)

Nå er jeg kommet hjem uten å få med meg noen fotturer, men jeg fikk lånt meg en sykkel som stort sett tok seg frem over alt. Det ble noen ganske fine turer til områder hvor man sansynligvis ville hatt problemer med bil. Jeg tror heller ikke at disse stedene står beskrevet i noen reisehåndbok. Det gikk både under oliventrær og mellom rader av drueplanter. Det var visst ikke så vanlig med turister i på disse stedene, men lokalbefolkningen var svært vennlige og siden det noen plasser verken var pizzeria eller birreria så ble det å fri til vanlige folk når vannflaska skulle fylles, og det måtte den ofte. Dette syntes de tydeligvis bare var hyggelig og selv om jeg nesten ikke snakker italiensk fikk jeg mange hyggelige opplevelser.

Nå fant jeg noen tips om fiske sør for Haukeliseter. Disse fikk jeg av "Skjævis". Du kan jo forsøke å kontakte ham på diskusjonssiden til Friluftsliv på internett. http://www.friluftsliv.no -------- Skjævis skrev: Følger du vinterløype fra Bleskestadmoen til Krossvatn, går du langs tre vann før du kommer ned på Krossvatn. Vet at det er fin fisk i hvertfall et av disse. Mellom Uravatn og Blåsjø ligger Krokavatnet, fin ørret der. Pøylånå er også en liten perle i i NØ enden på Blåsjø, med en solid bekkerøyebestand.

Hei, har nettopp kommet hjem fra et par uker på en liten vingård i Toscana, Italia og nå lengter jeg til fjells. Haukeliseter er et glimrende utgangspunkt for en tur, lang eller kort. Selv driver jeg akuratt og pakker for å gå fra Haukeliseter til Lysebotn. Jeg skal også bruke telt flere steder og har selvfølgelig med fiskestang. Er litt usikker på fiskemulighetene i området, men jeg hadde kontakt med en som var litt bedre kjent enn meg da jeg begynte å planlegge min tur, skal se om jeg finner igen de tipsene om fiskemuligheter som han ga meg. dette var på sørsiden av H. Han hadde egen side på nettet, men det ser ikke ut som denne er aktiv lenger. (Han hette Svein S. Skjæveland.) En liten rundtur sør eller nordover fra Haukeliseter burde ikke by på store problemer. Turistforeningen har flere hytter som det kan være lurt å bruke som sikring hvis man ikke er så veldig erfaren. Jeg har litt liten erfaring nord for H. men har nettopp snakket med en kollega som hadde en rundtur der for en tid siden og han likte dette området bedre enn området på sørsiden. Planlegg turen med turistforeningens hytter som utgangspunkt, gå litt utenom løypene og set opp teltet et passe stykke unna hyttene. Da er det bare å ta frem kartet og begynne planleggingen.

Det blir faktisk nå i mange land innført en ny type utebelysning for å unngå at innsektene samler seg under gatelysene for så å bli spist av flaggermus i stedet for å finne en make og formere seg. Monika var også redd for veps. Veps er faktisl mye farligere enn flaggermus. Veps dreper hvert år like mange mennesker i Norge som huggorm gjør på 10 år. Vepsen er et rovinnsekt som angriper, dreper og spiser andre innsekter. Den må ikke forveksles med bier som er fredelige husdyr. Den stikker for å drepe og for å forsvare seg. Men den spiser også søtsaker, rått kjøtt, kjøttpålegg og andre sukker og proteinrike matvarer. Vepsen har, som de fleste andre innsekter en fantastisk god luktesans og den enkleste måten å holde dem unna på er å unngå alt som lukter. Ungå å la matvarer ligge åpent, unngå alt som lukter søtt eller annen sterk lukt og ikke bruk parfyme eller deodoranter som lukter. Vepsen vil være interessert i alt som lukter sterkt og sterk lukt for en veps kan for oss være nesten ingen lukt i det hele tatt. F.eks. så kan en sommerfugl hann lukte en hunn av samme art på over en kilometers avstand. Vepsens luktesans er antagelig like god og i tillegg så har vepsen et meget godt syn. Blir du oppsøkt av en veps så ikke få panikk og begynn å vifte ukontroller med armer og bein. Veps stikker ikke uten grunn og den spiser ikke mennesker. Prøv å få "øyekontakt" med uvesenet. Dvs. se hvor den er og forsøk å slå den når den er i ferd med å lande eller flyr sakte. På sommeren er det ofte nok å treffe den litt uten at den dør. Den blr da skremt og vil forsvinne ganske raskt. På høsten derimot blir alle arbeidsvepser kastet ut av bolet for å dø. De er da ofte sultne, kalde og i veldig dårlig humør. Da bør du være litt mer forsiktig. Vepsestikk er ikke farlig for normalt friske mennesker som ikke er erlergiske mot innsektstikk.

Pionerene i Turistforeningen gikk i sin tid under navnet "nikkersadelen". Kanskje like mye på grunn av at de ikke kom fra arbeiderklassen som at de gikk i nikkers. Jeg tilhører ikke adelen, men bruker nikkers både sommer og vinter. Meget praktisk plagg. Blir det for varmt så er det bare å rulle ned sokkene og så er leggen bar. Skulle du trø under i myra så er det bare å skifte sokkene og så er du like tørr. Du slipper også å gå hele resten av turen med nedre delen av bukså våt og sorpete. Er det i tillegg sen høst så risikerer du også at nedre del av buksa fryser til is. Jeg bruker også høye gamasjer mellom nikersen og skoa. Disse kan lett skylles rene i en bekk om de skulle bli sorpete. Hvis det er et problem at sokkene siger ned så har jo de fleste bunader i dette landet som har nikkers også noe som vi kaller "Bregdaband" eller sokkebånd. Disse snøres rund sokkene like under kneet og så er problemet løst. Fungerer også bra i fjellet. Mange av dagens turbokser er såkalte "selebukser" og som gammel seiler velger jeg å kalle dem "jollebukser". De har høyt liv og strikk i livet. Akurat som en jollebukse. De har dårlig ventilasjon og ofte må man av med både ytterjakke og genser hvis manskulle trenge å huke seg ned bak en stein eller lignende. Nikkersen min er rommelig rundt livet, har god ventilasjon og selene klikkes lett av både forran og bak hvis behovet skulle melde seg. Ullgenser kontra fleece. Fleece er varmt og lett så lenge det er tørt, akurat som bomull, men kaldt som en finnbullvinter hvis det blir vått. Ullgenseren er noe tyngre, men holder varmen selv om du blir våt til skinnet. Som gammel Hjelpekorpsmedlem og turleder i Turistforeningen har jeg flere ganger opplevd å måtte låne bort klær til folk som ikke har hatt vett nok til å ha fornuftige klær i sekken. (Men dagens turgåere går vel bare på tur i pent vær langs godt merkede løyper og sover på hyttene til turistforeningen så de trenger ikke så mye i sekken.) (Hadde fleece vert bedre enn ull så vil jeg anta at også sauene hadde hatt fleecepels.)

Jeg skal også på tur med telt . En uke alene, sansynligvis også i området Hardangervidda. Jeg har kjøpt et Hilleberg Akto, enmannstelt. På sommeren trenger du stort stort sett bare noe som holder regnet og vinden ute. Stormmatter fungerer best om vinteren når du kan grave snø over dem. Jeg har hatt mange netter i telt vinterstid og hvis du planlegger slike turer så kan du få et par tips. Beregn alltid minst plass til en person ekstra i teltet. Dvs. er dere to så bruk min. et tremannstelt. Det blir mye mer bagasje i teltet vinterstid enn på sommeren. Du vet alt må tas inn. Ting som ligger igjen ute kan lett forsvinne under snøen. Vinterstid er det også bra å ha en sovepose som i tillegg til at den må være varmere bør være litt større enn sommerposen. Det er lurt å kle av seg de klærne du hadde på deg på dagen når du kryper i posen og så legger du dem rundt deg i soveposen. Legg ulltøy undr deg og de andre tingene over deg da er de tørre neste morgen. Jeg har også skoene i posen, men det er det også mange som ikke gjør. Det kan også være lurt med et trekk utenpå soveposen. En "grevling" eller lignende. Jeg opplevde en vinter å gå en hel dag med temperatur rundt 0 grader. Februar måned og det sludet. Jeg hadde en rød fjellannorakk av bommull som ble ganske våt. Da vi satte opp teltet på kvelden klarnet det opp og neste morgen var det ca. -15 grader. Jeg hadde glemt annorakken min på utsiden av soveposen og den var stivfrosset neste morgen. Jeg fikk den på meg, men det var som å gå i en rustning. Det er også lurt å ha et telt med et rommelig fortelt / yttertelt. Hvis det er snø nok så kan du grave en kuldegrop i forteltet. Denne bør være så dyp at du kan stå oppreist i den. Da kan du stå her og kle av og på deg. Her kan du også lage en kokeplass og hvis du har våte klær så kan du legge noen kvister, skistaver eller lignende på toppen, sette primusen i bunnen og så kan du tøtke de våte klærne. Hvis det blåser mye og fyker mye snø så kan det være lurt å lage en levegg forran teltet slik at ikke fokksnøen legger teltet flatt. Denne veggen bør være minst like høy som teltet og stå minst like langt fra teltet som teltet er høyt. Fokksnøen legger seg da mellom teltet og leveggen i stedet for på teltet. Og til slutt, men det vet du sikkert, ikke bruk gassbrenner. Det finnes mange andre ting som brenner i kulden. Det gjør ikke "blåboksen".

Jeg reiser til Italia - Toscana for å tilbringe to uker på en vingård. Meget bra sted, men jeg liker ikke å måtte la fjellskoene være alene hjenne disse ukene. Utenfor byer og landbruksområder så har Toscana en fantastisk natur. Høye bratte fjell kledd med pinjeskog og "villniss" helt opp til toppene. Er det noen som har vert i dette området med fjellsko eller som har andre erfaringer fra området som inbefatter fine naturopplevelser?

Til de det måtte angå: Fiskekort i Njardarheim. Medlemmer av STF fisker gratis til Vestagder grense.

Fargen på sluken / spinneren bør varieres etter hvilket vann en fisker i. Er det klart vann og lys bunn så går vanligvis blanke sluker best og så kan man legge på mørkere og mørkere sluker etter hvert som vannet og bunnen blir mørkere. På høyfjellet har jeg hatt god erfaring med kombinasjonen sort og gult, og gjerne også kobber. Fluene lager jeg selv. Prøver å etterligne det fisken beiter på. Åpner du magen på den første fisken og blander mageinnholdet med litt vann i en hvit skål eller f.eks. et hvitt lokk fra en eller annen boks, så vil du lett se hva fisken spiser i øyeblikket. Plukk så den flua, nymfa eller evt. streemer som ligner mest. I havet er jeg ikke så opptatt av fargene. Der fisker man ofte så dypt at fargene ikke synes. F.eks. På 15 meters dyp ser alt rødt ut som grønt og så forsvinner mer og mer av fargene jo dypere du går. Et lite tips til slutt. Hvis det er mye småfisk som beiter på klekkende eller flygende innsekter på overflaten kan det være spennende å forsøke seg med en litt tung, gjerne litt pjuskete våtflue etter at det er blitt mørkt. Da ligger det ofte mye døde og døende innsekter og flyter på og i vannet og da kommer de store forsiktige ruggene inn for å spise restene. Ekstra spennende blir det når det er så mørkt at du bare hører et og annet forsiktig "plopp" der ute et sted. Da vet du at storfisken er på vei.

Skulle du bli dårlig på fjellet så sender AMK ut det som er nermest og tilgjengelig. Redningstjenesten, 330 skvadronen, har fått mye bra utstyr til å lokalisere deg. F.eks. så kan de se lyset fra mobiltelefonen din på flere kilometers avstand. Men jeg tror ikke de er oppsatt med lege eller annet medisinsk personnell. Et av problemene er været. Alle helikoptere er veldig snare til å gi seg hvis det blir dårlig sikt. Også helikopteret til NLA. Vinden betyr ikke så mye. Sommerstid er vanligvis ikke dette noe problem, men det som sansynligvis vil kunne være viktig for deg er tiden. Hvis jeg ikke husker feil så bruker 330 minimum 20 minutter fra de blir alarmert og til de starter maskinen. Skal de ha med lege så må de også vente til han kommer. NLA er noe raskere. Det første jeg tenker på som du kan gjøre for å korte ned alarmeringstiden er å skaffe deg en satelittelefon. Disse begynner nå å bli ganske overkommelige i pris. F.eks. så får du en Ericcon R-290 til ca. 5000,-. Det er stort sett bare den tiden det tar deg å få kontakt med AMK du har muligheter til å påvirke. Tiden fra AMK varsler videre og til du får hjelp vil for deg bare være uendelig lange minutter som du ikke har muligheter til å påvirke på noen måte. Det vil sansynligvis være størrelsen på infarktet og den hjelpen du får på stedet som vil være avgjørende. Som gammel hjelpekorpsmedlem har jeg flere ganger hatt gleden av å se disse "englene" komme dalende ned fra himmelen med hjelp til personer som i dag, uten deres hjelp, sansynligvis bare ville ha vert et navn på en stein. Jeg har også flere ganger blitt flydd ut med redningshelikopteret til 330 i forbindelse med snøskred og lignende. Mitt råd vil være: Kjøp deg en satelittelefon og støtt NLA. De gjør en kjempejobb og det koster deg ikke mer enn en flaske godt brennevin. Skulle det vise seg at du støtter NLA uten å få bruk for deres tjenester så gir det deg i hvert fall en god følelse hver gang du ser det lille røde helikopteret på vei for å hjelpe andre.

Skal kjøpe nytt telt. Enmannstelt. Teltet skal brukes i høyfjellet og hovedsaklig om sommeren. Hadde i grunnen bestemt meg for et HILLEBERG AKTO, men så dumpet jeg over et annet telt mens jeg søkte på nettet. LASER CMPETITION fra Terra Nova. Dette teltet virker nesten identisk med Akto, men det veier bare 0,9kg. Er det noen som kjenner til dette teltet og eventuelt hva som er forskjellen. http://www.videojug.com/film/how-to-pitch-a-terra-nova-laser-competition-tent