REs

De fleste norskproduserte slirekniver er bra både hva kvalitet og brukervenlighet angår. De fleste "nybegynnere" har en tendens til å kjøpe kniven for stor. Tenk på hva den skal brukes til. Rustfrie Morakniver er et fantastisk redskap. Jeg har slike kniver liggende over alt. I bilen, i verktøykassen, i fiskeskrinet, i ryggsekken etc. I båten kan det vær praktisk å ha et par slike kniver festet på strategiske steder. For ikke å snakke om seilbåt. Plutselig trenger man en kniv til for eksempel å kappe et tau som setter seg fast og da er det bare å snu seg rundt og gripe kniven. Disse knivene er billige, skarpe og nesten vedlikeholdsfrie. En gang kjøpte jeg en kniv med følgende råd skrevet på esken: "Do not use a knife for what there is other tools". Kanskje noe å tenke på?

Skal du velge mellom to telt som varierer ca. 100% i vekt så avhenger det av hvor mye sekken din veier før du legger på teltet. Er sekken 8 - 10 kilo så betyr et par kilo ekstra nesten ingen ting, men hvis sekken nermer seg eller er i ferd med å passere 20 kilo så er et par kilo til eller fra ganske mye. Og så kommer det selvfølgelig an på hvor lange dagsetapper du beregner. Ikke tenk kilometer, tenk timer. Jeg har hatt turer på 3 - 4 døyn vinterstid med sekk på 12 kilo + sovepose og telt og det går helt fint. Jeg har også gått ukestur på sommeren med dagsmarsjer på opp til 10 - 11 timer og med sekk på 20 - 22kg, og det er ikke å anbefale om du ikke er en "Goliat".. (Jeg er ca. 1.75 og ca. 70 kg.) Det betyr også en del hva du skal bruke teltet til. Skal du bare sove i det eller skal du "bo" i det. Dvs. skal du oppholde deg lenge i teltet, lage mat, skifte klær etc. Skal det kun brukes om sommeren eller også om vinteren i snøen. Sommerstid kan du gjøre det meste ute, men om vinteren kan det f.eks. være grit hvis du har plass nok til å lage en kudegrop i ytterteltet som er dyp nok til at du kan stå oppreist og kle av og på deg. Denne gropa kan også brukes for å tørke klær. Legg skistavene over og sett primusen på bunnen så legger du de våte klærne på skistavene og de tørker ganske fort.

Det står ingen ting om hva slags utveksling du har. Jeg har en bross hybridsykkel med samme gearsystem som du har kjøpt, 3x8, og det har virket kjempebra i 5 år. Jeg bruker sykkelen stort sett til og fra jobb, 18 km hver vei, og litt tursykling utenom. Jeg har et drev med 28-38-48 tenner og bak har jeg en 11-28 kassett. På siste service skiftet jeg både kjede, drev og kassett og da satte de på en 11-32 kassett. Det var en grusom opplevelse. Til landeveissykling brukte jeg kun de to største tannhjulene på drevet og hva er da vitsen med 24 gear når du bare bruker 16 av dem. Reparatøren virket litt overrasket når jeg kom tilbake og klagde, men han var enig i at hvis jeg ikke syklet i terrenget så var det nok riktigere med 11-28. Kanskje lurt å tenke på hvor du skal sykle når du handler nytt.

Hørtes ikke dumt ut det der, men å sykle Lysefjorden rundt krever nok litt mer enn en tandem med hjelpemotor. Hvis du vil ta trappene fra Flørli så kan du glemme sykkelen, men det går greit å gå opp trappene og så videre inn til Langevann eller Blåfjellenden. Tar du sykkelen med så må du nok regne med å bære den opp trappene og kanskje enda noe mer. Det som er mulig er å ta båten inn til Lysebotn. Enten fra Stavanger eller fra Lauvik. Så kan du sykle fra Lysebotn og over fjellet til Sirdalen. Fra sirdalen kan du enten sykle Suleskard - Brokke i Setesdalen eller ned Hunnedalen tilbake til Stavanger. Fra Sirdalen kan du også ta ned til Tonstad og derfra til Helleland eller østover mot Evje. Mulighetene er mange, men hvis du ser for deg en tur med sykkel i naturen så finnes det jo en del annleggsveier i heiene rundt Lysebotn og Sirdalen. Vi du derimot sykle lenger ut i naturen så tror jeg nok du gjør lurt i å skifte ut tandemen med en god mountain bike. Da skulle det nok sikkert la seg gjøre å sykle Lysefjorden rundt. Jeg har gått Lysefjorden langs nordsiden et par ganger og jeg tror ikke det vil være helt umulig å ta seg frem med sykkel selv om det nok må påregnes noe bæring. Ellers går det jo godt å ta seg noen dager med sykkeltur for så å parkere sykkelen for å bruke beina i fjellet noen dager. Jeg har gått fra Haukeliseter til Lysebotn en gang. En fin tur hvor du kan variere veivalg og vanskelighetsgrad ut fra dine egne ønsker og forutsetninger. Ta med telt og fiskestang og beregn ca. 7 til 10 dager. Er du fjellvandt så kan du godt gå denne turen alene hvis du ønsker det. Hvis du skal ha turfølge så vil jeg foreslå at du tar noen småturer med eventuelle kansidater før du legger ut på lengre turer. Det kan være litt surt hvis dere skulle ryke uklar flere dagsmarsjer inne i fjellet. Som turleder i Turistforeningen har jeg litt erfaring fra turer med ukjente folk .

Slik det ser ut til at du sal bruke sykkelen er det ikke så nøye hvilket merke du velger. Til ditt bruk kan en sykkel til 3 - 4000 gjøre jobben like bra som en til 7000. Det viktigste er at forhandleren har et verksted eller har avtale med et sykkelverksted som kan ta service på doningen og at du er sikker på å få reservedeler. For uten merket så er det ofte gearet som gir prisforskjellen. Jeg skiftet nettop drev, kassett og kjede på min Bros Sonic og det kom på under tusenlappen. Til en del andre sykkler kan du risikere at f.eks. drevet som består av tre tannhjul og to krankermer koster tusen kroner pr. del. Til min kom hele drevet med krankarmer (til å feste pedalene på) på ca 300,- Slik du sykkler vil jeg anta at det holder om du bytter kjedet en gang i året og kassett og drev ca. hvert tredje år. Kjøp sykkel av aluminium og unngå så mange ståldeler som mulig. Kombinasjonen stål og aluminium er ikke å anbefale. Da ruster stålet veldig fort selv om det er lakkert. På aluminium er det også en fordel om de bruker rustfrie stålskruer. (A4 kvalitet.) Prisforskjellen er ubetydelig. (Til sykkel kan A4 skruer fra Biltema anbefales. A4 er A4 uansett hvor de kommer fra.) På en hybrid er det heller ikke nødvendig med dempet gaffel eller ramme. Det bare fordyrer sykkelen og du har ingen utbytte av dempingen. Dempingen tar bare en del av kraften som skulle gått fra beina dine og ut på hjulet. (Jeg har en hybrid med en forholdsvis dyr dempet gaffel og kommer ikke til å kjøpe dette igjen.) Felgbrems fungerer helt fint og bremseklosser er både billige og enkle å skifte. Min lokale sykkelforhandler reklamerer med at hvis du kjøper en ny sykkel så får du skjermer bagasjebærer + diverse lys og refleks med på kjøpet. Faktisk utstyr til en verdi av ca. kr. 800,- plus at du får en gratis service i året så lenge sykkelen lever. Dette er en bra deel. Det er stor konkurranse i markedet så det kan være lurt å sjekke litt rundt hos de forskjellige forhandlerne. Kjøper du sykkel hos Biltema, Obs eller lignende steder så har som regel ikke disse noe verksted og det krever at du kan mekke og holde sykkelen i stand selv. Dagens gearsystemer er ikke noe å mekke på for en selvlært hobbymekanikker uten erfaring. Her er en liten sykkeltest som du kan titte på. http://www.slf.no/Sykler_utstyr/Tester/Sykler_modeller/36107

Tror ikke jeg ville satset på å bruke fiskestanga som lynavleder. Du risikerer bare at du kommer hjem uten både fisk og fiskestang. En høyspentmast, særlig de av metall er ganske gode lunavledere. Disse er alltid godt jordet og hvis ikke lynet skulle bruke en slik mast i stedet for en vettskremt friluftsentusiast så måtte det stå en ond inteligens bak, og skjansen for det er vel rimelig liten.

Jeg var en gang på telttur med min sønn som da var 5 eller 6 år. (Husker ikke sikkert hvilket år.) Vi brukte kano og slo opp teltet på en liten holme i et stort vann. Like ved teltet lå det en diger stein og ellers var holmen stort sett dekket av glissen furuskog. Ut på natten våknet jeg av at det var begynt å tordne. Jeg kunne høre at tordenskrallene kom nermere og nermere. Plutselig kom det et kraftig vindkast som nesten trykket teltet, et iglotelt, ned i ansiktet mitt. Vindkastet hadde også med seg en kraftig, nermest tropisk regnskur som kom over oss som sluppet ut av en sekk. Så kom smellet. Det lynte og tordnet, ja ikke slik torden med rulling langt borte, men et lysglimt og et smell som minnet mest om en kraftig eksplosjon. Veslegutten min våknet og det første jeg tenkte på var at nå blir han vettskremt og vil hjem, men nei. Han bare lurte på om det var den store steinen på utsiden av teltet som hadde eksplodert. Jeg mente at det var det nok ikke, men han insisterte på å titte ut for å se. Jeg åpnet glidelåsen i teltet og ble mødt av en kraftig lukt, en blanding av elektrisk kortslutning og sprengning med dynamitt. Steinen var like hel og vi så ikke tegn til lynnedslag andre steder i nærheten heller, men utladningen hadde nok vert rimelig nære teltet. Lynutladninger skjer jo vanligvis et stykke oppe i luften, men hvis man har en gjenstand som stikker et stykke opp i luften så er det stor fare for at denne kan fungere som en leder og bli splintret når det smeller. De fleste vet sikkert at man er rimelig trygg for lynet når man sitter inne i en bil, men dette er ikke på grunn av at bilen har gummihjul. Gummihjul eller sko med gummisåler hjelper deg ingen ting. Bilen er trygg på grunn av et den elektriske strømmen alltid går den letteste veien og det er gjennom bilens metall. Sitter mann inne i bilen så blir dette som en fugl som sitter på en strømledning. Et lynnedslag er jo ikke som man skulle tro noe som kommer fra oven og skytes ned mot bakken. Sterkt forenklet så er det rett og slett en eksplosjon på grunn av at det strømmer så mye elektroner fra bakken og opp mot himmelen eller skyene, eller mellom skyer, (fra - til +) at luften blir så oppvarmet at den eksploderer. Det er denne eksplosjonen som lager både lysglimtet og smellet. Hvor dette skjer kan man aldri være helt sikker på, men ligger man lavt i terrenget så er skjansene mindre for å befinne seg midt i herligheten når det smeller. Jeg bodde en gang i Bergen, i området Nattlandsfjellet like syd for sentrum. Under et volsomt tordenvær kunne jeg stå i vinduet mitt og se lynene formelig danse på toppen av fjellene på vestsiden av byen. Løvstakken og Gullfjellet tror jeg det heter. Det var et fantastisk syn.

Hvis du beregner å dra litt innover heia å fiske så kan det være lurt å vente til f.eks. etter fellesferien. Fisket i Taumevatn midt i juni et år og fisken var da fremdeles ganske slank etter vinteren. I august - september er den derimot mye finere. Litt rart kanskje, men jeg har fått en del fisk langs vestsiden av Taumevatn, men aldri et napp langs østsiden.

Jeg har fyrt min Omnifuel på alt fra diesel til miljøbensin. Førstnevnte er ike å anbefale. Lampeolje, tennveske og lampeparafin brenner helt fint men er et ganske dyrt alternativ. En gang fikk jeg en kanne med JET 1, helikopterfuel. Dette brant helt perfekt. Største problemet med parafin etc. er hvis du får lekkasje i sekken. Nesten umulig å få tørkrt. Bensin er en bedre energibærer enn parafin og skulle du få lekkasje i sekken så tørker dette bort på et øyeblikk. Jeg personlig sverger til bensin eller gass. Gass brenner du hele sommeren så fremt du ikke får kuldegrader. Renslig og greit, men prisen? den har jeg ikke vurdert i forhold til bensin.

Her. http://www.kfuk-kfum-speiderne.no/Norsk/Tipssider/Speider/Tyrkerknop.9UFRrW4N.ips

TYRKERKNOP: Glemte oppskriften, men her finner du en hvis du skulle være interessert.

Nå ser det ut som om problemet er løst, men ellers så hadde jeg tenkt å foreslå at du skaffet deg en lang, tynn, flat lærsnor og så kunne du knyttet en tyrkerknop rundt åpningen. Gir samme effekt som å snøre slira inn med tape, men det ser mye mer proff ut.

Ikke bruk lynlim, superlim, tokomponent, kompositt eller lignende til å lime lær med. Disse limtypene blir oftr harde og sprø når de herder. Hvis du ikke har "skomakerlim" så kan du bruke god gammeldags kontaktlim. Denne får en gummiaktig konsistens når den tørker og fungerer vanligvis bra til å lime myke materialer med.

Jeg har gått Flørlitrappene flere ganger og er enig i at det er en fin tur hvis det er bra vær. Det er også litt usikkert hvor lenge det vil være mulig å gå denne turen. Det er vanskelig å få noen till å vedlikeholde trappa, og hvis den blir for dårlig så vil den sansynligvis bli stengt. Du kan også gå til Blåflellenden og derfra kan du gå ned til Frafjord. Da kan du ta bussen tilake til Sandnes. Selv om jeg stort sett har gått mest i Ryfylkeheiene så har jeg også gått opp og ned trappene i Høyanger. Jeg var på fisketur og tralla kom opp samtidig med meg. Jeg fikk da tilbud om å sitte på når de skulle ned igjen, men jeg var for opptatt av å fiske så jeg fikk gå hele trappen ned uten en eneste fisk. Jeg var på besøk og bodde nede i sentrum. Da jeg kom tilbake kom naboen over og fortalte at han hadde sett etter meg på formiddagen. Han trengte en roer for han skulle på fisketur til Gaula. Det var litt synd at jeg var dratt på fjellet like før, for da måtte han ro selv.Han hadde fått en laks, husker ikke helt, men jeg mener den var 6 eller 8 kilo. Det er ikke enkelt å styre både fisk og båt, og det må ha vert litt av et syn for det stoppet biler på veien med skuelystne forbipasserende for å se på.

Til Cazi. Virkelig, og så jeg som trodde et speideren var en verdensomspenende organisasjon. _______________________ "Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt - og de kloke så fulle av tvil" - Bertrand Russell.

VILLMARKSPRINSESSE! Jeg kunne godt tenke meg kontakt med en villmarksprinsesse, om ikke annet så for å takke for tipset om steder der vi kan søke om støtte til telt for vår lille speidergruppe. Vi fikk 10 000,- blanke norske kroner så nå blir det nok telt.

Her har du Turistforeningens beskrivelse av denne turen. http://www.turistforeningen.no/stavanger/index.php?fo_id=2508

Det beste kurset lager du selv ved å gå på tur og bruke kart og kompass. Den beste lærdommen finner du i klasserommet på livets skole. Ta med deg en som kan og så er det bare å komme seg ut.

Jeg har aldri delt inn naturen etter denne skalaen, men jeg trivest best over tregrensa uansett høyde. (Var det noen som nevnte "øpna landskap"?)

Nå er vel Femundsmarka for det meste relativt lett turterreng, men det kan jo bli ganske kaldt i dette området. Nå har jeg etter hvert tilbakelagt en del km på ski og hatt en del døgn i telt vinterstid, og det er skjelden at sekken blir tyngre enn 15 - 20kg ved overnattingsturer selv om det er vinter. Jeg har også drevet med fjellredning i Røde Kors, i fjellene på sørvestlandet, i over 20 år. Når det gjelder påkledning så mener jeg at det stort sett er likegyldig hvilken skalljakke du velger. Blir det kaldt så puster alle skalljakker like dårlig. Velg den som er mest behagelig å ha på, og så kan det være en fordel hvis den er litt lang bak og har gode luftemuligheter både oppe og nede og på ermene. (Du trenger god ventilasjon når du går for å unngå å bli våt av svette.) Den bør også ha snøring nederst plus en god hette hvis det skulle begynne å blåse. Jeg bruker alltid en tynn ulltrøye underst. Vanligvis en med lange ermer, men blir det ekstra kaldt så har jeg en ull helsetrøye under den igjen. Utenpå ulltrøya trenger du nesten ingen ting så lenge du går, kanskje bare en skjorte eller en tynn genser, men når du raster så kan det være lurt å ha en tykk ullgenser eller en fleece genser i sekken til å ta på deg. Ullgenser er det tyngste alternativet, men den holder til gjengjeld bedre på varmen hvis du skulle bli våt. Jeg kan ikke se noen vits i en dunjakke. Den tar bare unødig mye plass i sekken og blir den våt så klarer du ikke å tørke den før du kommer hjem. Ta heller med en litt tykk fleece genser eller jakke til å ha på hvis du blir værende ute om kvelden eller natten og ha skalljakken utenpå. Nedentil kan det være bra med en vindbukse til å ha utenpå de andre klærne. (Regner med at du vet hva du bør ha under.) Helst en rommelig en med glidelås i sidene så du kan ta den på deg uten å måtte ta av skoa. Den kan gjerne være fóret. Det er stort sett bare når du sitter i ro at du har behov for tykke varme klær. Prinsippet er å isolere med flere tynne eller porøse plagg og så stenge vinden ute med et vinntettt plagg ytterst. Unngå luftsirkulasjon når du sitter i ro. Stillestående luft i klærne isolerer best. God tur!

Sist sommer gikk jeg fra Haukeliseter til Lysebotn med litt over 20 kg på ryggen. Jeg hadde med telt, sovepose og primus. Jeg mener at det ikke er urealistisk å regne en snitthastighet på ca. 3km/t. Det avgjørende er hvor mange timer du går. Dette er nok viktigere enn antallet kilometer. Jeg gikk mellom 8 og 12 timer hver dag og gikk en del utenfor de merkede løypene. Noen steder hvor det er bratt vil du sansynligvis være nede i ca. 1km/t, men andre steder med "østlandsterreng" kan du nok lett komme opp i over 4. Ikke heng deg for mye opp i kilometer, tenk heller tid.

Jeg bruker alltid gamasjer. Både i kombinasjon med høye og lave sko. Jeg er litt "trang i skjæret" så jeg blir alltid veldig skitten på innsiden av leggen fra skoa og opp til knærme. Jeg bruker også nikkers i stedet for langbukse. Ganske praktisk for å regulere temperaturen og hvis du havner under i bekken eller i myra. Da er det bare å skifte sokker, riste vannet av gamasjene og så er du llike tørr igjen. Jeg har prøvd flere typer gamasjer. Jeg hadde et par som jeg kjøpte i Scotland for mange år siden da jeg skulle gå til Ben Nevis. http://www.mountainwalk.co.uk/benneviswalk.html De var av tykk nylon og nesten uslitelige. De var av merket "Dalesman". Jeg har også prøvd flere typer norskproduserte gamasjer. De er stort sett laget for vinterbruk og det største problemet med disse er at de ofte sitter for langt nede på skoen slik at de veldig fort blir utslitt langs den nedre kanten. Sist sommer gikk jeg en uke i fjellet med noen gamasjer som jeg kjøpte fra USA. "Ventigator", http://www.travelcountry.com/shop/mountain-hardwear/gloves-hats-sale/mountain-hardwear-ascent-ventigaiter.html De sitter bra på skoen, har en solid reim onder skosålen og har en borrelåsklaff på bakksiden for ventilasjon. En unyttig gimmik tenkte jeg, men da jeg gikk i fjellet i varmt fint vær, mend nikkers og korte strømper, virket denne gimmikken overraskende bra. Et element til som jeg liker med gamasjene fra Scotland og USA er at de er så stive at de holder seg oppe uten at du trenger å snøre dem fast under kneet. Da blir det ikke så varmt når sola skinner. Flere av de norske gamasjene er så myke at de må snøres fast under kneet for ikke å skli ned og bli liggende som en ødelagt trekkspillbelg rundt ankelen.

Merket Ortovoks forbinner jeg helst med elektronisk sende / mottakerutstyr til bruk i snøskred. Sikkert på grunn av min fortid i Skredredningsgruppa i Rogaland. Derimot kjøpte jeg en gang noen tova ullvotter på husfliden i Kirkenes. Disse brukte jeg i mer enn 10 år inne i en vanlig lang ugoret vindvott. Et fantastisk produkt. Varm og nesten umulig å slite ut.

Nå er min erfaring at de aller fleste bøker, uansett fagfelt, som begynner med ALT OM, kan det være lurt å styre unna.

Har gått på Lundhags hunter, gammel modell, i mange år og er veldig godt fornøyd. Bare husk at de er veldig kalde om vinteren så du bør beregne god plass til sokker. Og så virker det som om de krymper noe i årenes løp. Det har jeg også hørt andre som har erfart. Kjøp skoen med litt ekstra god plass, og legg heller i en sole.