REs

Nå har jeg ikke tatt meg tid til å finlese alle innleggene, men når det gjelder arrogansen til Turistforeningen så var nok den større den gangen foreningen på folkemunne bar navnet "Nikkersadelen". Om det skulle henge igjen noen holdninger fra den gangen så er nok de på vei ut. Jeg er selv turleder i Turistforeningen, men når jeg ikke er på tur med en flokk mer eller mindre turvandte "løypeslitere" så går jeg stort sett utenom stier og hytter hvis forholdene tillater det. Jeg har også ofte, som turleder, sovet utenfor hytta på grunn av at det var for mye folk inne til at jeg kunne trives. Jeg kan godt være enig i at holdningene blant mange av T sine medlemmer er noe forskjellig fra de som liker å gå sine egne veier og selv må jeg nok innrømme at det nok er ting både med foreningen og noen av dens medlemmer som jeg "sliter" litt med. Jeg er nok en litt for stor individualist til å passe helt inn, men det er en del fordeler ved å være med så mye som jeg er og da får jeg heller tåle den belastningen det av og til er å gå på tur med folk som nok heller skulle ha holdt seg hjemme. (Heldig vis er ikke dette flertallet.) Turistforeningens målsetting er å få så mange som mulig til å gå på tur, og da blir det lett til at tilretteleggingen i noen tilfeller kan gå litt for langt. Jeg har også opplevd at en av deres ledere har stått frem på tv og nermest gjort narr av folk som går i fjellet med stor sekk, "du finner jo alt du trenger på hyttene". Slike holdninger er det ikke lett å fordøye for en gammel hjelpekorpsmann som i årenes løp har tilbrakt mange døyn i fjellet på leting etter de som ikke kom frem til hytta. Da vet jeg også godt at det ikke var de med den letteste sekken som klarte seg best. Selv om det kanskje ikke er på dette forumet du finner flest T medlemmer så skal en ikke stikke under en stol at det også i T finnes tøffe friluftsfolk. Selv tror jeg nok fjellsportgruppa må være der det er størst mulighet for å fine disse, men jeg tror nok desverre ikke at de representerer flertallet. Jeg har faktisk sittet på et møte i T og snakket med en dame som nermet seg 80 år. Hun hadde gått i fjellet siden hun var 16, men hadde aldri gått utenfor oppmerkede løyper og kunne ikke tenkke seg å gjøre noe slikt. Jeg er ikke sikker på om jeg vil kalle dette friluftsliv. Mye av det T driver med kan nok kanskje karakteriseres som en form for pakketurisme i likhet med det du finner hos diverse andre reiseselskaper, bare med den forskjellen at T tar folk til fjells mens de andre tar folk til syden og andre lugubre steder.

Lesten er viktig. Noen sko er smale og passer best til en "damefot". Andre er bredere, men du må se på hva slags fot du har. Jeg har litt kort og bred fot og da er det ikke lett å finne sko som passer. Solens beskaffenhet er også viktig. Skal du gå mye i steinet terreng så bør solen være hard / stiv. Hvis den er for myk så risikerer du timer med "fotsoneterapi" og det er veldig ubehagelig. Ulempen med en hard / stiv sole er at den ikke egner seg til å gå på vei med, og spesielt ikke asfaltert vei. Da kan du ganske snart steke egg under beina dine. Altså må du definere bruken, så foten og hvis du får anledning til å ta en prøvetur eller to så er det apsolutt en fordel. Jeg har stort sett bare gått på Lundhags fjellstøvler, men mitt siste skokjøp var et pår Alfa Hjerkin Grip+ som jeg fikk til ca. halv pris. Kjempekjøp tenkte jeg. Vanligvis bruker jeg størrelse 41 - 42 i vanlige sko, men disse er i størrelse 43. Men etter noen turer viser det seg at også disse er litt smale for min fot og i tillegg er de ganske tunge. Da er det plutselig ikke like morro lenger. Disse skoene stod en hel vinter før de ble tatt i bruk og da var retur utelukket. De beste kjøpene får du ofte på høsten og vinteren, men da er det som regel også vanskelig å få testet dem sjikkelig.

Ja det har vi, men det kommer an på hva du kan gjøre når vi ikke er på tur. Vi trenger noen flinke folk, ingeniører etc., som kan stålkonstruksjoner. I tillegg til å klatre i fjellet så må du nok også regne med å klatre litt på på noen oljeplattformer en gang i ny og ne.

Når det gjelder "overnaturlige" ting så har også jeg opplevd ting som ikke kan forklares. (Bare til informasjon for Adler så er et erigert lem noe av det enkleste å forklare, bare snakk med mora di.) Jeg er en ganske jordnær person som stort sett ikke tror på annet enn det som kan bevises på en eller annen måte. Jeg har et klart skille mellom tro og viten, men selv om det finnes ting som vi ikke kan bevise eller for den del ikke forstår, så betyr ikke nødvendigvis det at det ikke finnes. En gang visste man verken hva stjerner, tordenvær eller nordlys var for noe. Det vet vi i dag og det er de naturligste ting av verden. I dag vet vi ikke hva Snåsamannens evner er, vi vet ikke hva vardøger er og jeg vet ikke hva det var da jeg møtte en høyreist kvinne ikledd klær fra en helt annen tid, inne på fjellet, denne personen var så trydelig at jeg snakket til henne. Da forsvant hun i løse lufta uten en lyd. (Nei, jeg hadde ikke smakt på soppen.) Om et hundreår eller to så er kanskje dette helt naturlige ting som alle vet hva er, men foreløpig gjør vi som menneskene har gjort i uminnelige tider. Enten er det religion eller så er det overtro. Enkelt og greit. Det er ikke så lenge siden vi brente hekser på bål eller hugget hode av folk som sa at jorden var rund og at månen ikke var en gul ost. Men inn til videre så tror jeg ikke på ting som vi ikke kan se høre eller bevise på annen måte. Tro kan vi gjøre på søndager mellom klokken 11.00 og 12.00, men resten av uka er det nok best å forholde seg til viten.

Vi er noen kollega på jobben som pleier å ta oss en fjelltur en gang i året. Som regel en gang etter sommerferien. For en tid tilbake ble firmaet som vi jobber i kjøpt opp og vi fikk nytt navn og en del nye medarbeidere. I år ble det foreslått å legge årets fjelltur til før ferien og slik ble det. Det ble sendt rundt et spørsmål om det kanskje var noen av våre nye medarbeidere som også kunne tenke seg å være med, og responsen lot ikke vente på seg. En person fortalte at han hadde en hytte, ja faktisk flere hytter et sted og at han eide flere tusen mål med fjellområde hvor det også var over tretti små og store vann med fin fisk. Vi kunne godt dra opp til hytta hans. Ja vel, sikkert greit det. Mange liker jo å skryte litt av det de har og noen tar kanskje litt godt i, men tur skulle det nå bli og så vi fikk vel se da. Vi ble ikke så mange som vi hadde tenkt, men etter en biltur, en times gange og en liten tur i en robåt satt vi til slutt, seks mannfolk, på en koselig ikke helt ferdig hytte et sted like over tregrensa i Sirdal kommune. Værmeldingen for helga var bra og vi startet med en liten kveldstur langs det nærmeste vannet. 3 – 4 ørret like over ”minstemålet”. Ikke særlig mye å skrive hjem om syntes nå jeg da. Neste dag var vi klare for en runde i fjellet. En person følte seg ikke helt i form så hyttas eier ble igjen for å holde ham med selskap. Vi andre fikk en kjapp orientering på kartet angående hvor vi burde gå og hvor det var fisk, og så dro vi av sted. En liten time senere stod vi ved et lite vann, seksti til åtti meter langt og så smalt at jeg kunne kaste over til den andre bredden med min lettspinnstang. Det tok ca 3 minutter før førstemann hadde fast fisk og adrenalinet steg i årene på oss andre. Denne fisken slapp selvfølgelig, og ingen fisk er vel større enn den man ikke får, så det ble litt diskusjon angående størrelse, hva som var best å fiske med etc. etc. Så etter en liten stund var alle i sving med å fiske. Det var ikke gått mer enn ca. ti minutter før det lå to fine ørreter på kanten. Den ene ca. 700 gram og den andre nærmere kiloen. Helt utrolig. Midt på dagen og stekende sol og slik fiskelykke. Vi var innom noen flere vann av varierende størrelse, men de minste vannene var de beste. Fisk på ca. 250 til 300 gram ble nesten betegnet som småfisk, og om kvelden spiste vi grillet ørret med diverse drikkevarer til helt til vi nesten sovnet med nesen ned i matfatet. Like før vi skulle dra hjem, og siden all denne herligheten var privat, men bomvei og dårlig adkomst, spurte jeg om det kanskje var mulig å få komme tilbake til stedet en annen gang. Hytteeieren bare smilte og viste meg et lite ”hemmelig” rom på utsiden av hytta. ”Her er nøkkelen og du kan dra inn når du måtte ønske, men bare husk å gi beskjed på forhånd”. I tillegg til en hudfarge som en nordamerikansk indianer hadde jeg 7 fisker med meg hjem, og det skulle holde til tre solide middager til en familie på fire pluss katten. Er det noen som lurer på om det blir lenge til neste fisketur?

Ja dette betyr jo faktisk to forskjellige ting, men på Jæren har vi et sted som heter "Kaffihólen". Om dette navnet skulle det vel ikke råde noen tvil, hvis man bare vet hva en "hól" er. Lokal uttale av navnet er "Kaffihódel" noe som skulle utelukke at navnet betyr noe i nærheten av et hull eller noe som er hólt. Ordet hól finnes i mange stedsnavn i området og betyr faktisk en liten forhøyning eller kolle i landskapet. I dette området består slike forhøyninger ofte av morenemasse etter siste istid og disse stedene egnet seg derfor veldig godt til å bygge hus på. Stabil masse med god drenering. Et annet navn som finnes noen steder i fjellheimen øst for Jæren er "Vass". Derav navnet "Degevass" og på Degevass ligger også "Degevassvatn". Vass betyr da ikke vann som det er nærliggende å tro, men en langstrakt fjellrygg. Derfor får man slike navn som Degevassvatn. (Kilde, Svein Molaug, http://www.snl.no/Svein_Molaug , En minneverdig person fra min tid med marinarkeologi.) Men det var jo ikke dette denne tråden skulle omhandle. Jeg, en friluftsmann, skal på ferie med min familie som ikke deler mine interesser.

Jeg har min forklaring fra et TVprogram fra området hvor en mann, jeg mener han var lokalhistoriker eller noe slikt, forklarte navnet ut fra jettegrytene. Han nevnte også ordbokas forklaring som han mente bygget på feil språkbruk og hadde sit utspring i den norske bondekulturen. Han mente at hans tolkning bygget på et ord fra gammelnorsk og da er vi jo tilbake til vikingetiden eller der omkring. Ordboka er nok noe yngre enn det. Men enten navnet betyr det ene eller det andre så forandrer ikke dette naturen i området, og det er jo den som er interessant.

Ja, det kunne jo være et alternativ. Vet du foresten hvorfor det heter "Jeiteryggen"? Det opprinnelige navnet var visst Jetteryggen på grunn av noen store jettegryter i området, men så er navnet gradvis blitt forandret til Jeiteryggen. Vi har det samme fenomenet i Sirdalsheia mellom Fidjeland og Lysebotn. Her ligger "Grydalen". På gamle kart heter den "Grytdalen" som kommer av det gammelnorske ordet "grjót" som betyr stein eller også kokestein eller kokekar av stein. Grjótstein er et gammelt navn på kleberstein eller stein som ble brukt til husgeråd eller kokekar. Når vi ser på denne "Grytdalen så kan vi forstå hvorfor den heter som den gjør, men ikke hvorfor den i dag kalles Grydalen.

Hadde planlagt tur til Island med familie og fiskestang, men på grunn av de siste tiders hendelse så har kona sakt nei. Ser ut til at det blir tur i Norge evt. Sverige i stedet. Mine interresser blir ofte litt for ekstreme for kone og barn (barn 10 og 15 år) så nå er jeg på jakt etter noe interessant å spandere litt tid og penger på. Jeg har foreslått Galdhøpiggen og evt. Besseggen som en start og familien har ikke protestert foreløpig, men det hadde vert fint med noe som kunne slå i hjel litt mer tid og samtidig være interessant både for meg og barna. (Barna hadde sikkert likt best et par uker med PlayStation og mor noen store kjøpesenter, men sånn blir det definitivt ikke i år.) Nå lurer jeg på om det er noen som har et eller flere kanskje litt eksotiske forslag. Helst ikke for langt nord siden jeg beregner å bruke bilen og jeg bor like utenfor Stavanger.

Nå er det vel slik med evolusjonen at den stort sett bare skjer når det er behov for forandring. Den gang dinosaurene forsvant, eller la oss si da de siste dinosaurene forsvant og noen arter utviklet seg videre og videre og videre frem til de artene som vi har i dag så var vel dette etter at det hadde inntruffet en ganske heftig klimaendring på jorda. Ellers har vi jo i senere tid fenomener som f.eks. snøfattige vintre på Jæren som har frembrakt en hare som ikke blir hvit, eller enorm forurensning i industriområder i UK som har forandret et hvitt innsekt til et grått innsekt siden bjerkestammene ikke lenger var hvite, men grå. Gigantiske klimaendringer eller større endringer i våre livsvilkår vil nok også tvinge frem endringer i menneskets levesett noe som igjen kanskje vil føre til at evolusjonen ser behovet for å endre oss i større eller mindre grad. Små endringer kan skje over relativt kort tid, men større endringer tar vanligvis litt lengre tid. ("Wonders can be done while you white, the impossible takes a little longer.") Så essem har nok rett, mennesket kommer nok ikke til å forsvinne på en god stund enda og det skal nok mer en en energikrise til for å endre på dette.

Ser ut til at dette er et fenomen som bare opptrer når man fyrer med bensin. Hvis brennselsflasken ligger riktig vei, altså ikke opp ned (se på pumpa), så kan det være en tanke å forsøke en annen dyse. Gjør et forsøk med hver av dysene og se om det rett og slett kan være så enkelt.

"Når ingen ting annet hjelper så les bruksanvisningen." Kan det rett og slett være feil dyse? Forsøk med en annen dyse. Jeg har ikke min Omnifuel for hånden akurat nå så jeg får ikke sjekket nummeret på dysene, men det er jo ganske enkelt å gjøre et forsøk med hver av dysene. Kanskje du får "bingo" med en av dem.

Alt tar selvfølgelig slutt en gang. Både olje og de fleste andre ting. Uansett hva vi gjør med miljøet og naturen så vil mennesket en gang bli så mange at vi er nødt til å få en katastrofe. Vi vil få en form for "lemmenår" med enorme mengder som ender i en kolaps. Mennesket som art vil i løpet av en periode på kanskje 50 år, 100 år eller 500år, ikke vet jeg, bli redusert til noen ganske få hvis vi i det hele tatt kommer til å overleve. Enten sørger naturen for dette eller så klarer vi dette veldig godt selv. Når dette skjer er ikke godt å si, men så veldig mange flere generasjoner av arten homo sapiens skal det nok ikke til. Klimaet, miljøet og naturen vil igjen stabilisere seg og jorden blir atter grønn med mange og kanskje nye dyre og plantearter. En del områder som tidligere var fruktbare og grønne vil kanskje ligge igjen som svidd ørken, men naturenn har god tid og tiden leger som kjent alle sår. Litt pesimistisk kanskje, men det er vel ingen som tror at mennesket som en dominerende art skal kunne leve på denne planeten i all evighet? Jorden er vel ca. 4 milliarder år gammel og mennesket har levd her i ca. 200 000 år. Jorden klarte seg forholdsvis bra før vi kom og vil nok ikke savne oss noe særlig. En paleontolog ble en gang spurt om hvordan det var på jorden den gangen dinosaurene levde her og da svarte han at hvis du kunne lage en tidsmaskin som kunne frakte deg tilbake i tid, så "dont go there". Kanskje vil også noen skapninger på jorden si det samme om oss om noen millioner år.

Har ikke lest gjennom alle forslagene, men hvis du er interessert i fluefiske så burde du kanskje se filmen "a river runs through it". http://www.youtube.com/watch?v=854fE08Nvog http://www.amazon.com/s/ref=nb_sb_ss_i_4_23?url=search-alias%3Daps&field-keywords=a+river+runs+through+it+dvd&sprefix=a+river+runs+through+it Kanskje ikke handlingen er så spesiell, men mye fin natur, kjempefin filming og fantastiske fluefiskesener.

Fjellbukken: Bare oppgraderinger og levetidsforlengelser som er gjort på eksisterende felt vil gi oss minst 30 år til. Så kan vi legge til alt som er "funnet" men som det ikke er satt i gang produksjon på, og da tror jeg nok vi vil ligge godt innenfor 50 år. Så har vi det som geologene mener det er store muligheter for å finne (estimater) og da skal vi ikke se bort fra den muligheten at vi har olje ut vår tid og kanskje enda mye lenger. Det er ikke bare i Nordsjøen og i Barentshavet at det letes etter og produseres olje vet du.

Ivan 77 skriver "Hvis vi tenker klima og alt dette, hvorfor fortsetter oljeindustrien da, hvorfor legges der ikke planer om effektivt mutasjon av energikilder, vi kan lage olje av mye annet enn det vi suger fra bakken" Nå er det en gang slik i et kapitalistisk markedsstyrt samfunn at alle oljeselskapene er eid av noen mennesker som kalles aksjonærer. Disse menneskene har innvistert en masse penger i oljeselskapene med et formål, nemlig å tjene mer penger. For at så skal skje så må oljeselskapene tjene mer og mer penger for at det skal bli et overskudd til aksjonærene. Dette er en spiral som snurrer fortere og fortere og skrur både kostnsder og forbruk oppover. Hvis det motsatte skjer så taper aksjonærene penger og da selger de aksjene sine og da går verdien til oljeselskapet ned. Spiralen begynner å snurre andre veien og etter en stund forsvinner kanskje hele oljeselskapet. Da får ikke vi andre vanlige mennesker jobb, penger, bensin til bilen vår, plast til all verdens empalasje til å pakke inn maten vi ikke har råd til å kjøpe osv. osv. Alternative energikilder til olje, gass og kull koster fra 5 til 10 ganger så mye og da sier det seg selv at vi heller produserer mer fosil energi. Nå har jeg arbeidet største delen av mitt yrkesaktive liv i oljeindustrien og tro meg, oljevernberedskapen vår kan du sammenligne med å tegne et kors på veggen og tro at det vil beskytte deg mot alt ondt. Jeg bor slik til at jeg fra tid til annen kan se store båter drive øvelser i å legge ut oljelenser og å fange opp oljesøl på vannet. Med vind av kuling styrke eller mer så kan vi glemme alt som heter oljelenser og skulle vi få et større utslipp så får vi bare folde hendene og håpe at det ikke når land. BP har vel til de grader bevist hvor vanskelig det er å kontrollere en blow out under vann og selv om vi har både Blow out prventere og emergency shut down ventiler på oljebrønnene våre så fikk Saga Petroleum erfare hvor lett det kan være å miste kontrollen over en brønn. Fredag 20. Januar 1989 mistet boreriggen Saga Treasure kontrollen over brønn 2/4-14 etter å ha støtt på trykk som var langt større enn forventet. Gassen kokte opp på utsiden av "casingene" og hva hjelper det da med BOP og ESV. Oljeindustrien er nok noe vi bare må lære oss å leve med både på godt og vondt. Alternative energikilder blir nok ikke særlig interessante før vi er helt nødt til å finne et alternativ. Om 10 til 20 år så kan du sikkert få kjøpt gigantiske vindmøller til skrappris. Da er de nok gått av moten. Lønnsomme blir de nok aldri sålenge vi har olje og gass og det vil vi nok ha i både 50 og kanskje 100 år til uten problemer.

Jeg har også vert på GSV og kjøpt 9" samekniv fra Strømeng. Hadde også noen fine måneder på Jøkåsen grensestasjon. Etter mill. tjenesten har denne kniven alltid sittet på sekken min, men har nesten aldri vert ute av slira. jeg synes stort sett at den er for stor. Jeg klarer meg bra med en vanlig slirekniv og vedkløyving har det ikke vert særlig mye behov for på mine turer. I den forbindelse må det også nevnes at jeg trives best over tregrensa. En tørr furustamme kløyves / splintres ganske greit ved hjelp av en passe stor stein.

Jeg gikk fra Haukeliseter til Lysebotn i begynnelsen av august 2008. Jeg skrev en liten dagbok som ble lagt inn på www.friluftsliv.no, men jeg tror ikke du finner den der lenger. Forholdene var stort sett bra da jeg gikk, bortsett fra at det regnet en del. Jeg gikk med en sekk på ca. 22kg, noe som skulle vise seg å være litt for mye. (Jeg veier i underkant av 70kg.) Fikk litt problemer med knærne i slutten. Jeg hadde med et telt og overnattet oppe ved kaldevatn etter å ha gått fra Bleskestadmoen. Her oppe var det faktisk ned mot 0 grader den natten og det lå igjen mye snø som en stor flokk reinsdyr hadde oppholt seg på like før jeg kom. Jeg gikk fra Haukeliseter fredag ettermiddag og var nede i Lysebotn torsdag kveld, men da hadde jeg fått skyss fra Nilsebudammen. Dette er nok noe raskere enn jeg vil anbefale andreå gå. Det er bra ørretfiske ved krossvatn og så nord i Blåsjø, i "Pøylåna". Her var det nernest ubegrenset med bekkerøye fra ca. 300gr. og oppover. Hvis du er interessert så kan du få min turbeskrivelse. Bare gi meg en adresse så kan jeg sende den.

Hvis du starter på Haukeliseter og går sørover så er "turistskaret" noe av det første du møter. For to år siden tok jeg igjen en hollender på toppen av dette skaret. Da hadde han gitt opp og var kun på jakt etter en brukbar teltplass. Med barn på 11 - 12 år som ikke er vandt til å gå i fjellet så må du regne med at første dag lett kan bli den siste hvis du går her. Hardangervidda er mye mer barnevennlig hva terreng angår.

Jeg merket meg at du nevnte gamle bøffelrifler, og da er det bare å dykke inn i gamle westernbøker fra 60 og 70 tallet. Morgan Cane er jo en klassiker her, og så har du f.eks. Edge, mannen med barberkniven, det finnes en hel masse å velge i, men ikke alle er like bra. Noen av disse bøkene har gode beskrivelser av gamle bøffelrifler fra f.eks. fra Holland og Holland, Kentucky, Enfield og Springfield for å nevne noen. Husker jeg ikke helt feil så produserte Kentucky en periode rifler i kaliber 52. Men disse riflene ville sansynligvis ikke passe særlig godt inn i historier fra vår tid.

Jeg har selv en Salomon sko, muligens noe lettere enn den på presentasjonen fra "hakonmar". Brukte den på en ukestur for et par år siden og det er den verste opplevelsn mine bein har vert med på. Mye kan ha skjedd med Salomon siden den gang, men de fleste sportsbutikker jeg har snakket med svarer litt diplomatisk at "fjellstøvler er ikke der Salomon utmerker seg mest". Finer ikke bilde på nettet, men de ligner veldig på disse. (Se bilde.) Det finnes et uttall av gode sko, og det som betyr noe er at de passer på din fot, d.v.s. at det er god plass, føttene hovner litt opp når du går. De bør ha en stiv såle, god ankelstøtte og god torsjonsstivhet. Jeg er turleder i Turistforeningen og var på tur til Preikestolen med en liten gruppe i går. Dete er en relativt lett tur på mellom 1.5 og 2 timer hver vei. God sti men mye stein og ur. Mange går denne turen med joggesko, men så opplever de også hva det vil si at sålen er myk. Når du går mye på stein med for myk såle får du vont under beina og det kan være like ille som gnagsår.

Hvis det er en lett tursko du ønsker så er sikkert dette et greit valg. Dette er vel en av skoene som ble brukt på 71Grader nord, men husk at dette ikke nødvendigvis er en kvalitetsgaranti. Utstyret deres leveres utelukkende på bakgrunn av sponsoravtaler. Det er en tursko eller "Tracking" sko. Skal du ha noe kraftigere så bør du nok se på noen av de tradisjonelle lave fjellstøvlene. http://www.klikk.no/helse/trening/article471695.ece http://www.klikk.no/hvordantv/article294569.ece

Beklager, jeg glemte mitt sølvfargede 3 - 4 manns iglotelt fra Ellos som jeg har brukt som vintertelt i mange år. Faktisk et fantastisk bra telt hvis vi ikke tar for mye hensyn til vekta. Veier litt mye, men ligger stort sett i pulken.

Det teltet jeg liker best er et Hilleberg Akto. Et glimrende telt for en individualist som meg. Men jeg har flere telt. Jeg kan jo begynne med et lite hvitt spisstelt som min far laget selv tidlig i 1950 årene. Et fantastisk telt etter datidens målestokk. Spesialsydd for to voksne og et barn på sykkeltur i Danmark. Så har jeg et Fjellreven scout III som jeg bruker på tur med barna. Litt tungt for lengre turer, men ellers et greit og romslig telt. Jeg har også to andre fjelltelt fra en gang på 1970 tallet. Disse har tjent meg bra og "berget meg gjennom mang en storm", men nå brukes de stort sett bare i spesielle nostalgiske anledninger. Husker ikke merket i farten men det ene er brunt med gult innertelt og det andre er grønnbrunt med utbygg i hver ende. (Kanskje et Norrønatelt hvis jeg ike husker helt feil.) På loftet mitt ligger det også et slikt blått og orange seksmannstelt med tilbygg. Det er fra en gang på 1960 tallet. Et av den typen som bare trenger tre bærere. Kanskje jeg kunne selge det til en veteranbilentusiast. Jeg har også to lavvoer. En til 8 og en til 12 personer. Disse brukes stort sett bare i forbindelse med bil eller av og til når jeg drar på sykkeltur med tilhenger. Den minste lavvoen blir kanskje med neste helg når jeg og noen kammerater drar til fjells for å teste ørretfiske i et for oss nytt område med veldig gode fangstrapporter.

Under slike forhold som råder nå en del plasser i landet så gjelder ikke de vanlige snøskredreglene lenger. Gammel snø har en egenvekt på ca.300kg pr. kubikkmeter og våt snø kan veie ca. 400kg. Denne snøen som raser ut her er så mettet med vann at den sikkert kommer opp i både 600 kg og mer. Vannet synker ned mot bunnen av snølaget og når skredet går så er det nesten som om snøen kommer seilende på en elv. Etter mange år med skredredning innen Røde Kors Hjelpekorps så er jeg ikke overrasket over å se slike skred etter det været som var like i forkant, og respekten for snø og snøskred blir bare større. Vent med tur en ukke eller to så er nok mye forandret.