REs

Du skriver ingen ting om overnatting. Telt eller hytter. Hvis dere satser på å ligge i telt så trenger du ikke noe mer for en 5 dagers tur enn du trenger for en helgetur, bortsett fra mat og en del ekstra sokkeskift. Maten vil nok være det som veier mest, og du bør ta høyde for at du kan trenge mat for litt mer enn 5 dager. Det går ofte mer mat enn du bergner før start og skulle du bli liggende værfast en dag eller to så må du jo ha mat disse dagene også. Jeg bruker å ta med, utenom det jeg har på kroppen, et komplett sett med klær, utenom skallbekledningen. Gjerne et lett regntøy. Dette kan erstatte skallbekledning i en nødsituasjon. Så har jeg også med en ullstillongs, en tykk genser, jeg foretrekker ull, lue og votter / hansker. En del små dippedutter til å hjelpe seg med når det skjer ting du ikke har regnet med kan også være bra å ha. Dette skrev jeg noe om her: http://fjellforum.com/viewtopic.php?t=25422 Noen plastposer / brødposer kan være bra. Blir skoa våte så kan du bruke plastposer utenpå tørre sokker (fattigmannsmembran) og ta skoa utenpå. Tape posene fast rundt ankelen / leggen. Dette holder deg tørr på beina lenger enn en gjennomvåt sko. Hvis dere satser på å bruke hytter så kan du jo pakke mye lettere, men ta også her høyde for at dere kan risikere å ikke rekke frem til hytta og må overnatte ute. Det tar ca et sekund å brekke et bein eller lignende, det har jeg erfart. Dette er det ikke tatt høyde for i pakkerådene fra Turistforeningen. Jeg er turleder i Turistforeningen og tar med relativt lite fjellvandte folk fra hytte til hytte, og som ansvarlig for turen har jeg alltid med nok utstyr for en ufrivillig natt ute. Jeg har opplevd å bruke ca. 9 timer på en tur som skulle ta 3 - 4 timer på grunn av en forstuet ankel. I slike tilfeller konsentrerer du deg om å holde deg tørr og varm, finne ly for været og holder deg i ro til forholdene bedrer seg. Er du "lost" så ikke gå rundt på måfå i håp om å finne frem, ikke gå i mørke og prøv å unngå å bli våt. Når været bedrer seg kan du begynne å søke etter faste holdepunkter som er lette i finne på kartet. Store vann, høye fjelltopper, bratte stup elver, bekker, merkede stier etc. I slike tilfeller er kart og kompass det viktigste du har å hjepe deg med. En GPS kan nok kanskje være bedre, men ikke alle har dette, og om du har så kan den jo gå tom for batteri eller du kan miste den. Ha alltid kart og kompass i tillegg. I en nød- eller krisesituasjon er det viktig at du bruker hodet, ikke mist det. Ingen har bruk for en død helt.

Ikke kjøp for liten sekk. Jeg kjøpte en 30 liters sekk til min sønn for et par år siden. Nå er han 11 år og sekken begynner å bli for liten. Det trenger ikke være en direkte sammenheng mellom sekkens volum og størrelsen på bæresystemet. Ta sønnen med i butikken og prøv sekken på. Helst med vekt i. Hos barna er det ofte soveposen og liggeunderlaget som tar opp mesteparten av volumet, og så skal det helst være plass til litt ekstra klær også.

Hvis du er litt opptatt av vekt så er en øks ganske tung. En sammenleggbar tursag vil nok være bedre hvis du skal skaffe ved til bålet. Multitool som Lederman etc. er kanskje litt tøfft å ha og vise frem, men i hvilke situasjoner trenger du den, (Tang, skrujern, minisag, bokseåpner, flaskeåpner, korketrekker, fil, saks, syl, stjernetrekker, Unbrako nøkkel, cm mål etc. etc.), hvis du er ute og beregner å overnatte under en tarp eller lignende? Du kommer langt med en vanlig kniv. Kniven pleier jeg å feste i en knapp som er montert på siden av buksa, litt nedenfor beltet. Hvis den henger i beltet så kommer den alltid i konflikt med hoftebeltet på sekken. I hvert fall hos meg. Ellers har jeg alltid med en liten spole myk ståltråd. En snubletråd fra forsvaret, men du kan også bruke den typen ståltråd som blomsterdekoratører bruker. Den kan brukes til å reparere rifter i klær, sy i knapper, reparere ryggsekk og kanskje også sko. Noen plaststrips, litt tau. En lavinesnor rullet sammen til et nøste og pakket i aluminiumsfolie kan lett erstatte den taustumpen du manglet i en nødsituasjon. En rull sportstape og noen små gaskompresser. (Mitt eneste førstehjelpsutstyr.) En liten pose med diverse utstyr for å tenne bål: Fyrstikker, stormstikker, engangslighter, fyrstål, et par tamponger (til fyrstålet), litt tennpasta og en liten neve tyriflis. Kart og kompass. (Jeg er litt konservativ så det har ikke blitt noen GPS enda siden jeg ikke har følt det helt store behovet.) Så hvordan tenker jeg når jeg skal pakke sekken? I tillegg til ovennevnte småting så må jeg jo ha med: Klær: Foruten skallbekledning så har jeg et sett klær på kroppen og et tilsvarende sett i sekken + en tykk genser, ull eller fleece, og en ullstillongs. I tillegg kommer litt ekstra sokker, lue og votter / hansker. (Hele året.) En lett såvepose, et liggeunderlag og en Hilleberg Akto. Mat + et lett fiskeutstyr, lett stekepanne og en vannkjele (brukes også til koking av mat), og turen kan starte. Kokeutstyr avhenger av turens art, tilgangen på ved og muligheten for å lage bål. P.S. Kanskje Ledermannen kan erstattes av en "Swiss army knife"?

Hva med en sånn? Eller kanskje denne passer best i et såkaldt "survival kit". http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=20340095

Zalo er et meget effektivt middel til å fjerne fett. Jeg bruker sterkt Zalovann til rengjøring av drivverket på sykkelen og det går helt fint og har du mekka motor så er ren Zalo helt suveren til rengjøring av hendene. Hvis du bruker Zalo på lærsko så må du sette dem inn med fett etter at de er tørket, ellers kan du risikere å tørke ut læret og det vil sprekke etter kort tids bruk. Til rengjøring av fjellsko av lær bruker jeg bare lunkent vann og en sko- eller oppvaskbørste. En del lette helsyntetiske sko, joggesko og tursko, kan faktisk vaskes i vaskemaskin, men bruk et mildt vaskemiddel, milo eller lignende og et finvaskprogram. P.S. Skinnmøblenes verste fiende er glassbordet. Ja ikke glassbordet i seg selv, men mange bruker vinduspuss, "blå Jiff" eller lignende til å vaske glassplata med, og hvis du da tørker litt over skinnmøblene med den samme kluten så risikerer du at skinnet begynner å sprekke etter noen få måneder. Jeg kjenner en møbelhandler, og det er ikke få kunder som har mått innse at de selv har ødelagt møblene sine. Min gamle mor har et par skinnstoler som nå sikkert er over 30 år gamle. Litt brukspreget, men ellers fine og myke i skinnet . De ble rengjort med en myk klut, lunkent vann med litt vanlig grønnsåpe. (Ikke den med salmiakk.) hvis skinnstolene tåler grønnsåpe så tåler sikkert også skoene denne behandlingen.

Fisker du dypere enn ca. 20 meter så har ikke fargen noe å si. på ca. 15m vil f.eks. rødt se ut som grønt og siden forsvinner fargene mer og mer jo dupere du kommer. Fargegjengivelse er avhengig av at hvitt lys (lys som inneholder alle fargene) når frem til det som er farget, og her hos oss svekkes lyset ganske kraftig etter ca. 20 meter. Hvor lang ned i vannet lys med de forskjellige fargene når er avhengig av bølgelengden på fargen.(Himmelen og havet ser blått ut på grunn av at blåfargen har kortest bølgelengde og reflekteres lettest tilbake.) Er du i syden eller på steder med lys fin sandbunn så når lyset noe lenger ned, eller rettere sakt det reflekteres mer lys tilbake fra bunnen og da ser det lysere ut. Jeg tror ikke fargen på snøret vil bety noe som helst. De fleste fisker angriper sluken på grunn av slukens bevegelser og dette skjer ofte så fort at jeg tviler på om de er i stand til å vurdere om dette er en fiskekrok i et snøre eller en skadet fisk. Når jaktinstinktet trigges så er det nok instinktene som styrer og ikke fornuften, hvis nå fisken er i besittelse av noe særlig fornuft da. En kammerat av meg påsto at han fikk mindre fisk etter at han skiftet til snøre med sterk gul farge, men jeg er ikke overbevist om at det var snøret som var hovedårsaken. Går du noen generasjoner tilbake i tid så brukte de jo vanlig tjæreimpregnert hamp eller manillasnøre, og de fikk nok en del fisk da også. Garn, både til saltvann og ferskvann, har jo vert laget av synlig tråd helt opp til våre dager.

Jeg har brukt bokser av denne typen en del på kanoturer. Jeg tror ikke de er 100% vanntette hvis de faller i vannet, men de holder regnet ute og er lette å stable. Husker ikke om jeg kjøpte dem på IKEA eller Europris, men de var ganske billige. De leveres i forskjellige farger og størrelser. Mine er ca. 15 liter, 40x30x19cm.

Det var en her på forumet som skulle padle kajak Trondheim Oslo, men det var visst samtidig med dere så han trenger vel samme utstyret. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=207772

Bilde eller tegning. I denne sammenhengen gjør det vel samme nytten.

Nå er det vel heller skjelden at beveren gnager på trærne til de faller. Den pleier å la det stå igjen litt og la viden gjøre resten. Men ingen regel uten unntak, eller "Oh shit". Måtte bare ta det med. En kollega av meg hadde dette bilde på kontordøra si med påskriften "Natural borned engineer".

Jeg tror nok at ting som dette vil være en større trussel for drikkevannet i Ryfylkeheiene enn lemen.

Dette er ute på Fjøløy fort, Rennesøy kommune like nord for Stavanger. http://www.stavanger-turistforening.no/article.php?ar_id=28197&fo_id=248 http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fjoeloey-fort-ble-friareal-2806306.html

var på tur med noen barn fra fredag til lørdag for å ligge i telt. Vinden gjorde det derimot nesten umulig å få opp telta så løsningen ble en gammel tysk kanonbunker hvor kanonen var fjernet. Kjempefin og spennende overnatting for de små. (Det står fremdeles en kanon igjen, men den bunkeren var låst. Løpet på kanonen sees til høyre i bilde like under sirenemasta.)

Ja, selvfølgelig kunne jeg jo tenkt så langt, men det gjorde jeg altså ikke. Det er jo alltid enklere å spørre en gang til enn å tenke selv. Men tilbake til sekken. jeg fikk en gang en dagstursekk av min kone. Den ble kjøpt på Europris for nesten ingen penger. Den hadde, ved første øyekast, en del fine justeringsmuligheter på bæresystemet, men så viste det seg faktisk at det bare var stropper og spenner som ikke gjorde noen forskjell enten de var stramme eller slakke. Altså bare pyntedetaljer. Sekken var ok for en pølsepakke, en ekstra genser og litt sjokolade til barna, men ikke særlig mye mer. Skal du bære sekk i time etter time, dag etter dag, så er det viktig at den passer og har et gott bæresystem. Ellers blir det lett som å gå med stein i skoa. sk97 Lykke til med sekken. Håper den blir en god venn på mange fine turer.

Det er en annen tråd her på forumet som omhandler denne typen gassbeholdere. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=24597

Artikkelen som omhandlet forskning på lemen i Sirdal og Lyseheiene er noen år gammel og jeg mener at jeg leste den enten i et blad som heter Forskningsnytt, utgitt av Norges almenvitenskaplige forskningsråd (vet ikke om bladet finnes lenger) eller i Ilustrert vitenskap. Det ble blant annet foretatt analyser og sammenligning av gress / starr fra områder med sauebeiting og områder uten sauebeiting. Det viste seg at giftinnholdet i gresset og dødeligheten blant lemmen var mye større i beiteområdene enn på f.eks. holmer og øyer i vann hvor sauene ikke kom til. Dette området var spesielt valgt ut på grunn av sin store sauebeiting og unormalt lang tid mellom hvert lemmenår. Jeg vet ikke om du finner noe ved å søke på nettet, men det går jo ann å prøve. http://ikkepedia.org/wiki/Lemen

Du skriver ingen ting om hvor gammel du er, noe som vil være avgjørende for om du kommer til å vokse noe de nermeste årene. Det bør du ta hensyn til. En god sekk varer i mange år hvis du behandler den bra. Jeg er ca. 1.72m og veier ca. 70 - 75 kg. En lettvekter som deg. Jeg har en Arcteryx Bora 80 liter medium. (En ganske dyr sekk.) Selv om det kanskje er en litt stor sekk så trenger du jo ikke å pakke den full. Min sekk har en stor vertikal lomme på fronten av sekken. Akurat stor nok til telt (Hilleberg Akto) og litt ekstra utstyr. Kokeutstyret får plass i bunnen av sekken og når jeg deler hovedrommet med det innvendige lokket så kommer ikke klær og mat i kontakt med kokeutstyret. Lokket på sekken kan tas av og brukes som "rompetaske", og spenna på magebeltet er den samme som spenna på "rompetaska". Altså har du en ekstra om den på magebeltet skulle ryke. Hvis jeg ikke husker feil så er ideell vekt å ha på ryggen for menn ca. 20% av kropsvekta og for damer ca. 15%.

Nå er det vel også slik at vindkraft er i dag den dyreste strømmen å produsere, men det er vel bare et tidsspørsmål før oljeprisen endrer på dette. Hvis kommunen er med på å betale for strømmen på Heinseter så vil alltid kronene komme først. En kan ikke forvente at kommunens folk skal ha forstand på natur og verdien av ro og fred og andre slike ting som ikke kan måles i penger. De har sikker nok med å holde pultene sine frie for sakspapirer.

Jeg gått i fjellet, mest på sørsiden av lysefjorden, i over 30 år, vert aktiv i Turistforeningen og har drevet med småviltjakt i lyseheiene, fra Kjerag og vestover, siden tidlig på 1990 tallet og kan bare huske et sjikkelig lemmenår. Jeg har aldri verken erfart eller hørt om at folk har blitt syke av å drikke vann fra bekker og vann på grunn av lemmen i dette området. Nå er det også veldig stor sauebeiting i disse heiene sommerstid og dette bidrar også godt til å holde lemmenbestanden nede. Sau spiser ikke lemmen, men sauen spiser en type gress (starr) som også lemmen spiser. Når dette gresset blir beitet på så forsvarer det seg med å utvikle gift, noe som ofte kan ta livet av lemmen. Sauen er en drøvtygger og reagerer ikke på denne gifta. Det som er vanlig er at når det blir ekstra mye lemmen i et område så svarer gresset med gift og lemmenbestanden reduseres. I lyseheiene er gresset giftig stort sett hele tiden og dette mener en del forskere er årsaken til at det går både 10 og 20 år mellom hvert lemmenår i disse områdene. Sirdal og lyseheiene har vert et hovedområde i forskning på lemmen og det er samlet inn ganske mye data i dette området. Døde sauer i bekker og vann er nok en langt større trussel for drikkevannet i dette området enn lemmen.

Drives ikke Hein seter turisthytte på gass, eller har det skjedd noe i løpet av de siste ti årene? Ikke fordi det betyr så mye, men forbruket er vel litt anderledes med gass enn med diesel. http://www.numedal.net/default.aspx?ArticleID=6770 http://www.numedal.net/default.aspx?ArticleID=6843&MenuID=5767

Interessant info. Min tennåringssønn har fått avvist flere vidioer, sansynligvis på grunn av at han har brukt bakgrunnsmusikk han ikke har laget selv. Bittert etter å ha lagt mye arbeid i en vidiosnutt som du er veldig fornøyd med.

Du har nok et poeng der. Vi handler i Sverige, spiller svensktoppar og gir dem stemmer i ESC, og hva får vi tilbake? Hvor vi enn snur oss i turistsesongen så møter vi svensker og skal vi ha oss en pils på en restaurant eller pubb så serveres også den av en svenske. Jo da, gode naboer holder sammen.

I flere år nå har jeg forsøkt å få til minst en tur med mine kollega på jobben. Disse turene har da naturlig nok deltakere som ofte har ganke stor spredning i erfaring og kondisjon. Men stort sett så går dette bra. Turen må bare legges opp deretter. Det er også et faktum at det er mye lettere å få med mannlige kollega enn kvinnelige på disse turene, uansett type tur. Damene er ofte mye mer skeptiske til om de klarer turen eller ikke. Menn er ofte mer villige til å prøve og se hvordan det går. Kanskje noe av det samme som er årsaken til at damer ikke så ofte går alene. At det skal være så mye lettere forguttene tror jeg ikke. P.S. Hvis noen er interessert i å være med på disse turene så er det bare å søke jobb hos oss. Vi er et firma på Sola ved Stavanger som trenger stort sett alle typer prosjektrelatert personnell. Vi har hovedkontor i Danmark og avdelinger nesten over hele verden. Vår aktivitet i Norge er i hovedsak rettet mot oljeindustrien, men fra tid til annen så "prosjekterer" vi også lett en fjelltur eller to. Hvis du kanskje ikke er så glad i å skrive søknader, så er det bare å sende meg et tips, så kontakter vi deg. Vi trenger folk med sunne interresser. http://www.semcomaritime.com/jobs.html

Det var sikkert mitt inlegg under temaet "Fiskestang dedikert til fjellbruk", og her er linken. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=25101

Det er et parti like før du kommer til toppen der det er en høy loddrett kant ned på høyre side. Du trenger ikke å gå ut på denne kanten. Det er plass nok for garden å marsjere på andre siden. Ta turen til Galdhøpiggen. Garantert ingen skumle høydeopplevelser. Her er et par bilder som viser den bratte siden, men det er plass i masse vis på venstre side.