Koppen

Apetor Verden Rundt - etterhvert. Herlig! A4 er ikke helt mitt format.

Har flere forskjellige tarp og har brukt slike siden broderen og jeg farvet og impregnerte bommullslaken først på 80-tallet. Har gått veien derfra via ren plastikk og glassfiberarmerte presenninger, men det som blir desidert mest brukt er Magasinets Tarp 3 på 3 x 3 meter. Rett nok har jeg sydd på noen ekstra bardunfester, men du får utrolig mye for pengene synes jeg. Tarp 4 på 3 x 4 m er også real og bare marginalt tyngre, men vanligvis synes jeg det blir for stort og mye vindfang. Til "uforutsett" bruk er Jerven fin og ha. På turer med andre som også har er de greie å koble sammen, men de blir litt "tunge" og henger litt mye ned i forhold til rene tarp, synes jeg. På små fisketurer eller andre korte turer bruker jeg en ponchosak til regntarp som likner litt på Magasinets. Mener å huske den måler 120 x 260 cm, men du verden så mye hygge jeg har hatt med kaffekoppen under den lille rakkaren. Utrolig anvendelig og er sammenlagt på størrelse med en ølboks (eller brusboks, haha).

På forsiden av www.friluftsliv.no ligger det link til gratis PDF-versjon av "Håndbok om snøskred" fra NGI.

Canon G12 er jo både velprøvd og testvinnende gjennom mer enn et tiår, men er du ikke fornøyd er du ikke fornøyd. Mitt tips blir å ta for seg det en ikke er fornøyd med og lese tester for andre kameraer og finne ut hvordan disse er på dette. Så er det bare å ta seg en tur på butikken for å kjenne det i hånden og finne ut om en liker brukergrensesnittet.

Helt enig! Jeg skrev med med vanlige skiturer og alminnelig friluftsliv som utgangspunkt. Siste linjen i innlegget ditt er så altfor sant, ikke bare i denne, men i mange sammenhenger.

Jeg har begge deler og har hatt dem flere år, men må innrømme at jeg sliter med å plukke noen favoritt. Jerven sin er jo enkel og grei, mens Helsport sin har flere detaljer og muligheter, selv om jeg ikke pleier å ha med ermer og tilbehør (eller transportpose) til noen av dem (Helsport har hette/bryst som kobles med glidelåser slik at det nesten blir som en sid frakk, for dem som ikke vet det). Helsport sin synes jeg passer bedre som soveposetrekk på grunn av formatet og der synes jeg ordinær Jervenduk bli for kort selv om en ligger diagonalt. Av en eller annen grunn er Jerven sin mest med på tur uten at jeg kan si sikkert hvorfor. Kanskje fordi jeg har hatt dem lengst og jeg er vant til å sette dem opp som tarp. Om ikke målene er endret siden jeg kjøpte mine er Jerven 146 x 146 cm (med lukkede glidelåser), mens Helsport sin er 115 x 160. Men du kan også lukke Helsport sin så den blir 80 x 230. Har faktisk mistet "hendelen" på flere av glidelåsene fra YKK på Jerven, men så er de også desidert eldst og mest brukt. Men jeg har satt hemper på i stedet, og det funker fint. Jeg kjenner ikke til rene vindsekker, men ville vel valgt en såkalt fjellduk fordi de har litt flere anvendelsesmuligheter, slik jeg forstår forskjellen.

Det er jo ganske gode meteorologiske meldinger på generell rasfare, og kan en ikke vurdere rasfaren lokalt av mangel på kunnskap får en anta at rasfaren er stor og forholde seg til det. Det er jo en kjennsgjerning at ikke alle setter seg grundig inn i dette ved å ta kurs eller lese bøker, meg inkludert. Men det finnes jo en del gode måter å redusere faren på, og heller enn å feile ved at en ikke klarer å lære mye av masse kan det kanskje være hensiktsmessig med få og enkle huskeregler. Gå langs rygger (vær trygg, gå rygg), unngå skråninger med brattere fall enn ca 30 grader, unngå bekkefar, elveleier og kløfter og hold deg minst 3 ganger så langt fra en fjell- eller åsside som den er høy om den er 30 grader eller brattere. Unngå lesider (eller sider hvor en ser det har dannet seg overheng ved tidligere vindretninger). Og må en av en eller annen grunn renne ned eller gå opp en farlig side er det bedre å forsøke seg rett opp eller ned enn å renne eller gå på skrå. For å ta helningsvinkelen kan en jo bruke kompasset eller rett og slett lage en papp- eller plastskive og tegne på eller klippe ut 30 graders vinkel, men det enkleste er jo å lære seg å anslå. Under planlegging av tur vil jo kartet fortelle mye om de større skråningene, så det kan jo være en ide å skrive på kartet hvilken avstand mellom tellekurvene som viser 30 grader eller brattere avhengig av hvilken ekvidistanse som brukes. Eller rett og slett gå på toppen eller godt ute på slettene. Jeg har mange ganger lært meg de ulike lagene og deres karakter hver for seg og samlet, lært å ta skliprøver eller hva det heter, lært hva som skjer ved stigende og fallende temperaturer, regn eller ekstra snø og alt det der, men må innrømme at jeg ikke husker stort av det. Da er enkle forholdsregler gode å ha, synes jeg.

Jeg har hund og er ikke allergisk. Faktisk fikk jeg ikke innsyn i hva allergi er for noe før jeg var voksen. Bare nevner det for å understreke at jeg hverken er hundehater eller snakker for egen allergi. Det kan umulig være annet enn uvitenhet som ligger til grunn for innlegget ditt, men du er jo generøs nok til å stille en del spørsmål for å bli mer opplyst. Og opplysning behøves. Selv i familier med allergi er det ofte hundeeiere som ikke respekterer at allergi er noe problem, mest av alt fordi de ikke er godt nok opplyst, tror jeg. Ja, hundeallergi og allergi generelt har tatt helt av de siste årene. Det er ulike teorier til hva årsaken er, men galskap er ikke blant disse. Og folk har aldri, og kommer vel heller aldri til å dø som fluer pga hunders nærvær, men jeg antar du ikke mener kun døden er grunn god nok for at ikke hunden skal få være med inn overalt!? Når det er sagt kjenner jeg unge mennesker med allergi så alvorlig at de ikke kan bevege seg noensteds uten en EPI-penn (en livreddende akuttsprøyte). Hva de gjør i Frankrike og Italia synes jeg er helt uinteressant, og det er jeg overbevist om at du ville være enig i om du faktisk kjente til hvor store OG langvarige problemer allergi kan forårsake for enkelte. Ser at det har kommet noen innlegg mens jeg skrev dette. Phaser har jo et utrolig treffende poeng her, jeg synes faktisk ikke det er noe å diskutere engang.

Og for dem som fremdeles er i beit for overlevelsesstoff er jo linken fra Björn omfattende og fin lesning. Illustrert også, så jeg løfter den like godt til topps igjen.

Skulle i utgangspunktet være unødvendig å slukke slike brennere ved vanlig bruk. Det enkleste er å la dem brenne ut, det er sjelden flammer noe mer enn få sekunder etter at vannet har kokt når en har lært seg sånn passelig porsjonering. Og ingen av de bearbeidede brennerne vi omtaler her egner seg til å tømme tilbake fra. Dessuten rommer de lite i utgangspunktet. Om en allikevel skulle ha behov for å slukke brenneren er REs metode den enkleste og beste, synes jeg. Det er helt riktig at det er forbundet med stor fare å slukke brennende væsker med vann, men det gjelder først og fremst ikkeemulgerbare værsker som olje, bensin, diesel, smult osv. Rødsprit er en helt blandbar væske og vil ikke flyte opp over vann som beskrevet over, selv om hurtig påskvetting av vann kan skape brennede søl som ikke har opptatt vann. Men altså, det skjer ingen voldsomme reaksjoner som ved f.eks ved smultbrann etc. om du heller vann i brennere som dette.

Samme her. Dvs jeg bruker www.godtur.no. Har lamineringsmaskin også, så det blir rene luksuskartene. En enkel A4 lamineringsmaskin får du for kr 149 og 20 lamineringslommer fra kr 29. Da er det bare å ta hull og henge kartet rett rundt halsen. Selv kart jeg har fra før tar jeg utskrift av og laminerer, gjerne med særlig forstørret område eller evnt oversiktskart på motsatt side. For å få dem stødige og at de skal tåle skikkelig farvemetning bruker jeg blankt 130 gramspapir. Anbefales!

Takk for rettelsen/opplysningen "ost". Må si det var en litt spesiell måte å spesifisere vekt på. Ser forøvrig at jeg selv har Nordmarka 3, så derfor har jeg ingen erfaring med det nevnte teltet. Men tilbudet til "Lompa" var både generøst og fint uansett. Jeg tipper "Dårligfantasi123"(!) blir kjempefornøyd om han slår til på dette tilbudet!

Helt enig med dem over meg her. Vært på flere turer i skog og mark uten ski nylig. Topp å labbe rundt på tynnskare utenfor allfarvei. Før dro jeg ofte på turer og oppsøkte avblåste fjellrygger, da satt jeg igjen skiene og labbet rundt uten, da jeg skulle hjem kunne jeg derimot bare suse avgårde på herlig snø i liene. Jeg vet mange som tusler avgårde på truger med pulk eller akebrett på isfiske, og det samme har jeg planer om i nærmeste fremtid.

Ja, forsåvidt. Men den har en utrolig flyktig flamme som soter enormt mye. I felten tror jeg det blir tilnærmet håpløst, jeg kunne knapt bevege meg eller puste uten at flammen danset helt vekk. Og så må vi ikke glemme at jeg gjorde dette i 23 grader vindstille. På tur tror jeg virkningsgraden ville falle dramatisk både pga bevegelse i luften, temperatur på vannet og ikke minst mengden vann en sannsynligvis skal koke opp. Mer brensel i brenneren senker også effekten mye, ja så mye at enkelte brennere faktisk ikke vil fungere etter hensikten om de har større "tank". På Pepsi Can Stove finner jeg også at den optimale størrelsen er totalhøyde på ca 32 mm. Mindre enn dette og den brenner så kort tid at en ikke rekker å koke vannet, større enn dette og det går så mye energi med til å varme opp drivstoffet (som faktisk ligger der og kjøler ned brenneren) at en kan risikere at effekten blir lavere enn bare å fylle rødsprit i et beger etter et tomt telys. Kan jo legge til at kjelestativ stjeler merbart effekt. Nå må jeg jo gjenta at forholdene ikke var optimalisert for de ulike brennerne, hverken med hensym til avstand til kjele og/eller diameter til denne. Det iste har stor betydning. Kan hende høstet begeret godt av dette. Jeg ville ikke engang prøve dette på tur med mindre jeg var i beit på en eller annen måte.

Nordmarka 2 er oppgitt til 2,3 kg, altså 475 gram eller halvkiloen lettere enn Nanok. *Liker*

Jo, drivstoffet inneholder jo en viss mengde energi og effekten er jo som du sier når en setter dette i et tidsperspektiv. Men så har vi virkningsgraden. Eller forskjellen på avgitt og opptatt energi, eller hvordan en nå skal ordlegge det. Det lille forsøket mitt har ikke valgt noe optimum for noen av brennerne, men tallene gir en pekepinn.

Jeg bruker rødsprit veldig mye og hele året. Har "alle mulige" brennere fra Trangia i mange varianter, via forskjellige gassbrennere, bensinbrennere og multifuel. Gjorde et lite og uhøytidelig forsøk med tre varianter av typiske alkoholbrennere en lager selv. Til alle tre ble det brukt kjele på diameter ca 10 cm med 1 dl kaldt vann fra springen og 14 ml rødsprit. Alu. beger - Primetid 0:00 min - Fosskoking 3:05 min - Brenntid totalt - 11:10 min - Mye sot, veldig lett påvirkelig flamme. Krever kjelestativ. Pepsi Can - Primetid 0:50 min - Fosskoking 2:35 min - Brenntid totalt - 05:38 min - Lite sot, god styring på flammen. Best med kjelestativ Cat Stove - Primetid 0:33 min - Fosskoking 1:17 min - Brenntid totalt - 03:08 min - Lite sot, god styring på flammen. Fungerer også som kjelestativ Nå er det jo mye som spiller inn, f.eks en kjele tilpasset brenneren, optimal høyde over brenneren osv, men det er ikke tilfeldig at jeg så godt som alltid bruker Cat Stove. Tiden for fosskoking er fra kjelen er satt over varmen, så tiden en har primet må legges til. I telt bruker jeg ikke slike brennere lengre, men sprittabletter. Til matlaging bruker jeg nesten alltid bål (da snakker jeg om ordentlig mat, ikke vannvarming og poser), og til vannkoking synes jeg en Cat Stove er genial. En lærer seg akkurat hvor mye alkohol en trenger for forskjellige mengder vann og lar den brenne ut. Og brennstoff kan en ha på alle tenkelige flasker i alle størrelser for å få optimal utnyttelse av både vekt og plass, f.eks til å passe i en kjele, kopp e.a.. Selvfølgelig erstatter de ikke brennere på ekspedisjoner eller til å smelte vann til et hundekoppel, men jeg synes de er geniale til sitt bruk.

Tror du vil bli veldig fornøyd og ha mange fine turer og opplevelser med det. Du kommer neppe til å angre. Min mening er at det er myyye mer enn "greit nok".

Jeg er skeptisk til underskriftskampanjer, særlig fordi det av naturlige grunner bare er den ene siden av saken som fremmes, men også fordi omgangen med fakta av og til kan være både kreativ og luftig. Dessuten føler jeg ikke at jeg har kontroll over eget standpunkt fordi slike saker av og til har det med å dreie litt av, men stadig med de samme underskrifter som sannhetsvitne på at mange står bak. Ja, jeg har brent meg på slike ved to anledninger. Men, det burde ringe en bjelle mht hvor få land det er som deponerer i sjøen og hvor store og langsiktige konsekvenser det kan ha å gjøre det. Dessuten er det helt håpløst å rydde opp i det i motsetning til landdepoter og konsekvensene kan bli helt annerledes enn en hadde sett for seg. Når det gjelder arbeidsplasser er jeg ikke fullt så entydig som jeg sikkert hadde vært for 20 år siden. Det finnes sannelig grenser. Som om vi skulle være villige til å destruere både laksestamme, naturopplevelser og en rekke faunaovergrep for at 20 eller 200 man skulle ”ha noe å gjøre” i 10-15 år!? Hvor mye skulle liksom dette innbringe statskassen og fellesskapet for blant annet å skaffe penger til andre miljøtiltak!? Hvis vi for moro skyld leker litt med tall kan vi tenke oss at dette skulle sysselsette 200 personer i 15 år. Vi sier at de skatter 30% av 500.000 hver og at selskapet selv går med et skattbart overskudd på 3 millioner i året i de samme 15 år. Da får statskassen inn den nette sum av rundt 30 millioner i året eller til sammen kanskje 465 millioner for all forurensningen i disse 15 årene. Jada, jeg vet at det vil ha ringvirkninger og alt det der, men for det første skatter ikke staben av 500 tusen i snitt og for det andre får neppe selskapet 3 mill i snitt i skattbart overskudd heller. Dessuten må en ta med alternativkostnaden, selv om jeg ikke tror den er så veldig stor, i hvert fall ikke i første omgang. Det paradoksale er at denne summen utgjør omtrent en tiendedel av det ”de fleste” er villige til å betale for å slippe å se strømkablene henge over vann i Hardanger. Forstå det den som vil. For meg er det ikke et argument om jeg går tur der eller ikke, mitt miljøstandpunkt dreier seg ikke å unngå å skite i eget reir, men å bevare den mangfoldige og vidt geografisk spredte naturen som jeg er så glad i. Jeg er ikke så naiv at jeg tror jeg kan bevare miljøet innenfor eget stakitt og jeg ville i så fall ikke vært så egoistisk at jeg nøyde meg med det heller. Hvis vi bare kunne klare å se økonomi og miljøvern som en helhet hadde mye vært vunnet. Samfunnet har spesialisert seg så mye at det mangler evne til helhetlig tenkning. Noen få arbeidsplasser for så store miljøkonsekvenser dette synes å være helt latterlig i mine øyne. 4 000 000 000 ekstra kostnad for å legge strømkabler på bunnen av en fjord heller enn å henge dem over er en grei ekstrakostnad, mens en tiendedel av dette er vel anvendte penger for å voldta natur og miljø for flere tiår for at en håndfull personer skal sysselsettes sees på som nødvendig for samfunnet. Det hele gir ny mening til uttrykket om å pisse i buksa. Hva i all verden vil folk som sliter med dette slammet om 20 år si til dette!? Eller om 50 år? Om ikke annet er tilliten min fremdeles såpass stor til myndigheter og fagpersoner som skal avgjøre dette at jeg stoler (litt) på at det ikke skjer. Jeg skal sterkt vurdere mine prinsipper mot underskriftskampanjer.

Den er grei, logrus. Jeg hadde heller ingen mistanke om at du gjorde det med noen skjulte hensikter.

Skjønner at det er snakk om ulike partier, men likevel. Jeg satt det på spissen for å eksemplifisere. Synes det er merkelig at dette fenomenet skulle ramme akkurat Helsport. Hva med alle de andre? Og soveposene deres har vel temmelig beskjedent PU belegg, og i tilfelle utgjør jo yttretrekket enda mindre del av totalvekten, så hvorfor +/- 10% på soveposene deres!? Som sagt... Men skal ikke krangle på det. Edit: Nå ble dette innlegget litt meningsløst ved at du (logrus) endret innlegget jeg svarer på ved å legge til et sitat fra Tarptent, men jeg synes likevel det er for dårlig forklaring av Helsport.

Synes faktisk det er et merkelig svar. For å tygge litt på uttalelsen kan vi jo eksemplifisere med et av mine Helsporttelt, et gammelt Ringstind II. For ordens skyld kan jeg legge til at jeg har ”alle” produkter fra Helsport og liker dem godt. Har også besøkt dem og fått god service, så dette er ikke ment som noe stikk i siden. Så til et eksempel. Totalvekten er 1960 gram inkl rep. sett fordelt på yttertelt 819 g, innertelt 698 g, og plugger, stenger, poser og rep. sett 443 g. For å ha med runde tall å gjøre sier vi at transportposene er sydd i samme stoff som ytterteltet og gir dem vekt på 81 gram slik at ytterteltet og stoff av dets like utgjør 900 gram. Totalvekten skal altså kunne avvike opp eller ned med 10%, dvs at totalvekten skal kunne være alt fra 1764 gram til 2156 gram en differanse på hele 392 gram som skal tillegges det stoffet som altså veier 900 gram i utgangspunktet. Med andre ord kan ytterteltet og transportposene iflg Helsport variere fra rundt 704 gram til 1096 gram. At to personer som kjøper samme telt skal kunne ende opp med nesten 400 grams vektforskjell pga coatingen på ytterteltet!? Jeg skal ikke benekte det, men en kan tro det den som vil, selv om tallene mine ikke behøver være helt korrekte. Jeg tror ærlig talt du har fått et lettvindt svar fra en som faktisk ikke kjenner årsaken.

En ordentlig rebell du Dag! Og jeg må jo smile litt av Kristian123 sin signatur ift stykket ditt.

Magasinet har korte lastestropper. De har langt sterkere lås og er noen cm lengre (målte nettopp til 17 cm lengre), men det er jo bare å kutte av og svi endene. Bruker dem som skiremmer på turskiene mine. De heter "Fasty" og står som regel på disken. Ellers får en jo lastestropper "overalt". På Jula, Biltema, Clas Ohlson og på "alle" sportsforretninger (med unntak av den du nevnte).

Jeg vil tro det er forbehold av produksjonstekniske og/eller innkjøpstekniske årsaker. Slik står produsenten fritt til å skifte leverandør eller endre dimmensjon på f.eks teltstenger, plugger, stoff eller annet etter tilbakemeldinger. Dette uten at de behøver å merke produktet på nytt eller endre spesifikasjoner i brosjyrer, på nett eller i andre publikasjoner. Plugger, stenger, glidelåser, hemper mm kommer dessuten ofte fra underleverandører som selvfølgelig kan endre spesifikasjoner om de holder seg innenfor de rammene oppdragsgiver har gitt. Dessuten kan produsenten finne mer rasjonelle produksjonsmetoder som er mer kostnadseffektive og/eller gjør produktet bedre på flere måter. Et eksempel på dette er hjørnene i bunnduken som "alltid" var klippet inn og sydd tidligere. Nå tror jeg de aller fleste kun bretter dem inn og syr. En vinn-vinn løsning alle tjener på selv om det blir noen få gram tyngre. En annen grunn kan være at tekniske spesifikasjoner kommer samtidig med presentasjonen som ofte ligger godt foran det faktiske tidspunktet for når varen er i hyllene. Mange mindre endringer kan skje mellom disse tidspunktene. Stoffene som brukes i telt er angitt i gram per kvadratmeter og dette vil jeg tro varierer svært lite, så lite at på et helt telt uansett ikke utgjør nok til at noen ville reagere. Jeg synes kanskje Helsport får vel mye pepper ift mange andre. Selv har jeg erfart mye større avvik hos f.eks Bergans, både på telt, sovepose og ryggsekk. Alle langt utenfor noen 10% ramme, for å si det slik.