larka

Jeg tror det er omvendt. Banning er ikke et uttrykk for at en har et begrenset vokabular, men at en har et utvidet vokabular hvor en får gitt uttrykk for sine følelser. Hvis du bommer på rypa, og du har jaktet hele dagen, hva skal du si? Å, fillern, der bommet jeg igjen? Nei, er du et menneske av kjøtt og blod, så legg gjerne i en skikkelig salve. Personlig har jeg mest sans for de nord-norske variantene, men som østlending har jeg også noen brukbare gloser på lur i påkommende tilfeller. Dette kan selvsagt sjenere noen, men det får stå sin prøve.

Et brukbart telt behøver ikke å koste all verden. Men det gjelder å vite hva en vil ha. Dette teltet kjøpte jeg gjennom Bokklubben Villmarksliv for flere år siden. Jeg tror det kostet ca. 700 kr. Har brukt det hver sommer i flere år og er strålende fornøyd. Vanntett, vindstabilt pga. tilstrekkelig med pluggfester, utvendige stangkanaler som er fargemerket, (et must mener jeg) god lufting og innvendige lommer på vegger og i tak samt snorer for oppbevaring og oppheng. Stenger og plugger av beste kvalitet. Jeg ser egentlig ikke hvilke finesser som mangler. Veier 2-3 kg og brukes på soloturer, men huser til nød to personer. Har ingen planer om å bytte det ut mot tilsvarende som koster 4000-5000 kr. mer.

15-16 blå, trått føre, men nydelig tur i godværet på Vingromsåsen ved Biri. Endelig har vinteren kommet.

Hvis du er så redd for våpen, bør du holde deg hjemme. Jeg kjenner folk som ikke tør sykle til butikken uten hjelm eller ta en rotur i blankstilla uten flytevest fordi noen kan gå galt. Tenk sjøl mener nå jeg. Hva programmet angår synes jeg du har fått med deg lite av essensen i det du har hengt deg opp i. Programmet handlet om jaktglede. Dvs. å skyte og jakte fugl, hare etc. Og etterpå nyte et godt måltid. Dette samtidig som du har hatt en herlig tur i norsk natur.

Hvis noen tror at jakt er en operasjon hvor drap av vilt skjer helt klinisk i følge læreboka tar du feil. Jakt og drap på vilt er ofte ei blodig affære. Og slik må det være. Men det er forskjell på folk og fe. La det være klart. Jeg hører ikke til den menigheten som synes synd på dyr som blir drept. For meg er det en naturlig ting å drepe fugl og annet vilt for å bli mat for oss mennesker. Jeg er ingen vegetarianer, og tar konsekvensen av det.

Jeg så et program på teve her om dagen. Det handlet om to freske jenter som brukte norsk natur slik den skal brukes, f.eks. til jakt. Sjelden har jeg sett et teveprogram på norsk teve som har vist en slik jaktglede. Å kunne drepe vilt til et godt måltid, enten det beveger seg i lufta eller på bakken, er for mange et stort privilegium. Å følge matens vei fra fri fugl til et flott anrettet måltid er ikke mange forunt i dagens fremmedgjorte samfunn. Alle petimetre som har sett noe feil mht. føring av geværløp eller skytehold må gjerne fortsette å dyrke sin prektighet. Men særlig kontakt med virkelighet og jakt har de ikke. Hva bannskap angår: Jeg sier bare som jeg ville sagt hvis jeg bommet på et opplagt skuddmål: Fy flate kaviar.

Fri tilgang til naturen er et høyt verdsatt gode. Hvordan kan denne friheten forvaltes til beste for fellesskapet også i framtida? Langt på vei kan vi streife fritt rundt, overnatte i telt, tenne et leirbål, høste ville vekster, kaste ut fiskesnøret i sjøen. Det er bred politisk enighet om å ta vare på allemannsretten, men friheten kan ikke være grenseløs. Sverige og Finland har opplevd organiserte grupper på hundretalls som kommer for å plukke ville bær. I Norge liberaliseres retten til motorferdsel i naturen. Fellesnevneren for bær og snøscooter er kanskje at forbud for noen kan fremme frihet for flere? http://www.dagbladet.no/2014/01/03/kultur/meninger/kronikk/snoscooter/frihet/31101922/

Siden vi tydeligvis er i det lyriske hjørnet vil jeg komme med en liten etterlysning. For noen år siden var det noen friluftspoeter her på forumet som hadde omdiktet noen vers av Margrete Munthes; "Jeg snører min sekk, " tydeligvis etter en noe strabasiøs skitur. Jeg tror jeg husker første verset sånn nogen lunde, men er det noen som kan hjelpe meg med fortsettelsen? Det er for gæli å la slik poesi forbli i mørket. Første vers var slik, tror jeg: Jeg smører meg vekk. Jeg smører meg vekk, jeg brenner mine ski, jeg banner så det lyser i heien. Med kramper i lår, hu, hei hvor det går, nå kan jeg heller ikke finne veien. Skulle det knipe, får vi lage et par vers i felesskap her i tråden? Her er originalen. Jeg snører min sekk Tekst: Margrethe Munthe Jeg snører min sekk,jeg spenner mine ski, nå lyser det så fagert i heien. Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri mot store hvite skogen tar jeg veien. I fykende fei, jeg baner meg en vei blant vinterkledde stubber og steiner. Den susende vind, meg stryker om kinn, og snøen drysser ned fra lave greiner. De vinger på fot gir liv og lyst og mot! Nå stevner jeg mot høyeste tinden! Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått, det stryker og det fyker vekk med vinden. Og når jeg ser opp, og skuer jeg fra topp den lyse dal med skoglier blandet, da banker mitt bryst,av jublende lyst: Jeg elsker,å, jeg elsker dette landet!

Hui hvor det går: Skigåing er en liten sport og en sær ting vi må få holde på med i fred, skriver Simen Tveitereid. http://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20131228/ARTICLE/131229993&template=printart

Høyre-profil langer ut mot Turistforeningen Turistforeningens kampanje i snøscootersaken provoserer Høyres Gunnar Gundersen. Han mener DNT går langt over streken. http://www.dn.no/dnaktiv/article2741507.ece

Turåret 2013 blei ikke helt slik jeg hadde tenkt på forhånd. Dette skyldes for det meste et kranglete bein, men som jeg håper medisinmennene på Ullevål kan få orden på i løpet av vinteren. Men når jeg ser tilbake, blei det mange fine natur- og turopplevelser dette året allikevel. Her er noen inntrykk fra noe av det jeg fikk med meg. Jotunheimen fikk flere besøk i år også. Det er spesielt dalstroka rundt Gjende og Valdresflya som er "mitt" område. Sjøl om det til tider, spesielt i august og september kan være litt folksomt, gir besøkene her alltid flotte opplevelser. Femundsmarka fikk jeg også avlagt et besøk i år, selv om tannverk i beinet forkortet turen meget. Men bare det å få følelsen av Femundens villmark hjelper godt på humøret. Håpet er at neste sommer skal bringe meg lenger inn i villmarka. Langsua nasjonalpark, eller Gausdal vestfjell, er vel det fjellområdet jeg besøker mest. En av turene i sommer bragte meg inn til fjellområdet ved Langsuene i selve hjertet av området. En fin tur på tre dager som skal gjentas til sommeren. Innsmoen i Nord-Trøndelag ved grensa til Sverige var et hyggelig bekjentskap. Her fikk vi anledning til å bli bedre kjent med noe av det broderfolket kan by på når det gjelder natur og villmark, og det er ikke reint lite. Her fikk jeg også prøvd packraften jeg reiv på meg forrige vinter, et hyggelig møte. Finnmark måtte jeg dessverre stå over i år, det har vel knapt skjedd før, så da er planene klare for neste år.

Happy new year, Miss Sophie. En liten ribbemarsj blei det også i det gamle. Ypperlige forhold på Øyerfjellet.

1. At beinoperasjonen på Ullevål blir såpass at sommeren 2014 kan nyttes som normalt. 2. At skuterfantastene får på kjeften, både til lands og til vanns. 3. At Det norske folk slutter å bekymre seg for alskens dommedagsprofetier og nyter den vakre naturen vi har.

Lars Monsen har talt til uendelig. To ganger.

Ønsker med dette alle brukere av Fjellforum ei god jul og et riktig godt, nytt turår. Vil samtidig takke for inspirerende turrapporter, heftige debatter, nyttige utstyrsomtaler og humoristiske innlegg. Legger ved et par musikksnutter til trøst mens vi venter på sommeren.

NRK har så vidt jeg vet kåret Stetind til norges nasjonalfjell, hva nå det kan bety. Mitt spørsmål til Fjellforums medlemmer er: Hva er ditt favorittfjell?

Det var et år jeg dro nordover med flyet til Lakselv. Her skulle jeg treffe kompisene på puben før ei uke på Laksefjordvidda. "Er det mye mygg i år?" spurte jeg. "Slapp av," var svaret. "I år er den så stor at det bare er godt når den suger." Sorry, kunne ikke dy meg.

Stillhet – friluftslivets viktigste kvalitet Stillhet, frihet og ro er de vesentligste kvaliteter for friluftslivet. Det er grunn til å tro at verdien av disse kvalitetene bare vil øke i dagens samfunn der hverdagen for mange er preget av støy, stress og mas. Regjeringen vil legge stor vekt på å ivareta muligheten til å oppleve stillhet, fred og ro. Stillhet kan på mange måter ses på som en truet ressurs. Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet Lar vi støyen drepe stillheten, taper vi ikke bare stillheten som egenverdi, men også som kongeveg til inspirasjon, ettertanke og skapende evne – som åpning til vegvalg for livskvalitet og et vegvalg for vår og fremtidige generasjoner til et liv i lage. Nils Faarlund ”Jeg står i morgenlyset på høgda, aleine med mitt eget spor i nysnøen. Stillheten kimer i ørene mine, - jeg kommer liksom så nær meg sjøl. Så midt i sentrum at det nesten gjør vondt.” Hans Børli Vi kan være glad vi lever i et land hvor det ennå så lenge finnes rom nok, tonende lydrom av avstand rundt stillhetens klare tone. Denne stillheten er en stor og dyp verdi. Hans Børli i Den levende stillheten ”Den moderne utvikling er umerkelig i ferd med å forandre oss. Vi er på vei til å bli godværsmennesker, vi skremmes av det primitive, og vi viker tilbake for det slitsomme. Vi innretter oss slik at vi har fjernsyn på hytta, at vi har så mye å dra med oss at vi trenger snøscootertransport, at vi trenger kjøleskap og elektrisk lys, mens skumringstimen regnes som bortkastet tid. … Vi forandrer oss, og det blir vanskeligere for oss å komme på talefot med naturen. … Det alvorligste miljøproblem i vår moderne materielle verden er at kommunikasjonen med naturen vanskeliggjøres, sansene er mindre aktive, følelsene engasjeres sjeldnere, dialogen svekkes. …Naturen formidler også et budskap, hvor ord erstattes av bilder, hvor komma og utropstegn er lukt og lyd, hvor uttrykksformer hele tiden varierer. ”Se meg,” roper naturen, ”ta vare på meg, ikke overse hva jeg betyr for dere, husk jeg gir dere livet.” … Naturen taler til oss på alle bølgelenger og med alle formidlingsspråk, nettopp fordi naturen er rundt oss, i oss og over oss.” Øystein Dahle La fjellvidda hvile i soldagens fred – i dryss av de evige stjerner! Da fanger du stillhetens lydhøre sinn og drømmer med alt hva som lever. Theodor Caspari Å så vakker er den snøen. Se så fint og lett den drysser ned derute, så bløtt teppet ligger over hauger, stener og tuver, og nedbøyde trær, og over isen og vannet, og de gamle skifarene fra da jeg kom; alt er dekket lett og varlig unner det rene teppet. Og verdenslarmen kommer så uendelig langt bort, stenges ute; - her dempes all lyd. Granskogen og liene er stille og hvite… En av Fridtjof Nansens mange dagbokopptegnelser . Det er rart med stillheten i skogen, den er aldri fravær av lyd, aldri tom og skremmende, slik den kan bli i lukkede rom. Du hører trærnes mjuke risling i vinden, en korsnebb fløyter sin vemodige tone, og hakkespetten trommer lydt på tørrhara, - men summen av det hele er likevel stillhet, en stor ro som kjærtegner trommehinnene og lar deg høre livet brenne i deg som suset av flammene på et lys. Hans Børli Det beste er den dype stillheten der jeg lever og vokser og vinner det som verden ikke kan ta fra meg med ild og sverd. Johan Wolfgang Goethe Og jeg forstod at de forsøkte å unngå stillheten. For bare i stillheten kan sannheten klare å sette frø og slå rot. Antoine de Saint-Exupéry Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt. Hans Børli ”I dette larmende samfunn blir ungdommen mer og mindre virvlet med i fornøyelsessyken; de glir av sted på gledenes og nydelsenes glitrende bølger og får aldri tid til å dukke under den glinsende flate, ikke tid til å finne seg selv, sin egen personlighet. Det er sjelden eller aldri de får stanse og stå ansikt til ansikt med den store stillhet. Lære den intense glede ved det enkle naturliv, det vi nå engang stammer fra, og ikke minst gleden ved nøysomhet.” Fridtjof Nansen, 1921 Einast den som kan leite inn til si inste kjerne kan skimte eit løynleg samband imillom mold og stjerne. Jan Magnus Bruheim Stillhet er en måte den frie natur taler til oss på ved å tie. SFT-Rapport nr 92:37

Skuterdebatt i Alta tirsdag POLITIKER: – Jeg vil ha fri kjøring i enkelte områder, sier Ole Steinar Østlyngen. Klokken 18:00 tirsdag vil kanskje Norges viktigste scooterdebatt rase fra City Scene i Alta. FD.no streamer hele debatten. http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article7047901.ece

Det er sikkert flere enn meg som er bekymret over samenes stadige tilraning av makt over friluftslivets utøvelse i nord. Etter min mening skjer dette på et grunnlag som de fleste nordmenn i andre sammenhenger ville kalle rasistisk. Altså på bakgrunn av det vi kan kalle blodsbånd. Alle har vel hørt om halv- og kvartjøder i 2. verdenskrigs terminilogi. Sjekk kriteriene for å bli innlemmet i samemantallet og dra dine egne slutninger. Ikke kan jeg skjønne hva dette har med demokrati å gjøre. At et lite mindretall i den norske befolkningen skal ha en så stor innflytelse som det samene har, er meg en vederstyggelighet. Legg ned Sametinget og behandle samene som alle andre norske statsborgere. Snart er vi nordmenn, hva enten vi kommer fra nord eller sør, en paria i eget land.

Mest mulig urørt villmark er noe undertegnede ofte søker. Men etter som samfunnsutviklingen går sin gang blir det stadig vanskeligere å finne slike steder i fedrelandet. Derfor ønsker jeg noen synspunkter på hvor folk drar for å få en form for villmarksfølelse.

Hei, Elgen. Bare et forsøk på å bringe litt humor inn i tråden. Forøvrig en tråd med mange interessante synspunkter. Når det er sagt tror jeg vi er nærmere den virkeligheten filmen beskriver enn vi tror. Med en sønn som arbeider med robotteknikk ved Sintef i Trondheim har jeg tro på at dette er virkelighet innen få år. Hva brenning av fossilt brensel angår har jeg ingen kommentar. Utviklingen på batterifronten går stadig framover.

Slapp av folkens. Problemet med tunge sekker er snart historie. Bare se her:

Enda et innlegg i klimadebatten. En kan bli klimaskeptiker av mindre, spør du meg. Men det er sikkert noen som har fasiten. For 400 år siden opplevde jorda en 70 år lang periode der solaktiviteten var svært lav, et såkalt solminimum. Det utløste en liten istid, med lange harde vintre. Nå mener den britiske forsker Mike Lockwood ved Readinguniversitetet at det er en firedels sjanse for at sola opplever et liknende minimum de nærmeste årene. http://www.nrk.no/viten/1.11382067

Støttet og lagt ut på Facebook.