gi

Jeg var på Molden torsdag i forrige uke, og kan underskrive på at det er fin tur til en flott topp med formidabel utsikt. Vil i tillegg nevne at dette er en fin tur for småbarn. Det er god sti, og lange strekninger er veldig lettgått. Sønnen vår, som blir tre i høst, gikk en god del av turen selv. Turen starter forøvrig på drøye 500 m.o.h. Geir

Stopp en halv, ods. Her må jeg korrigere deg Kjerringa fra Maradalskaret har den karakteristiske fingertraversen (forøvrig eneste sted med fast fjell på hele ruta ) som vanskeligste punkt. Det står i 4+ i føreren, og det synes jeg virker fornuftig, slik jeg opplevde det. Den blei ganske riktig gått første gang 18/8-1908 av karene du nevner. Dette er en av de virkelig klassikere i norske fjell og verdt å få med seg. Jernskardtind fra Jernskaret er 5-, og blei faktisk gått så tidlig som i 1904. Her er fjellet atskillig bedre. Geir

Mye Jotunheimenreferater her . Derfor tenkte jeg å anbefale en flott ryggtravers jeg gikk ved Hjørundfjorden for et par uker sida. Starten gikk fra Urke på merka sti til Saksa's sørtopp. Denne oppstigninga bød på noe av den flotteste utsikt jeg har hatt på noen fjelltur. Stien går gjennom åpen bjørkeskog med fascinerende olivinknauser i Leknesdalen og etterhvert bratt til topps. Herifra gikk turen videre over midttoppen til høyeste og nordligste topp på Saksa (1073). Denne strekningen byr på noen passasjer der en må ta hendene til hjelp. Rett ved toppen traff vi ei rype som bare satt å kikka på oss mens vi passerte få meter unna. Deretter spaserte vi videre til Breidfonnhornet (1084). Brei og lettgått rygg her. Flott varde på denne toppen. Utsikten er hele tida storslått vestover mot Kolåshalvøya og austover mot tindane rundt Norangsfjorden og Langesæterdalen samt Regndalstindane. Bratt, men lettgått ned fra toppen og deretter mot sørlige Elsandtind (1192). Like før toppen greidde vi å provosere fram et par opptak av solid grad 2 Det finnes nok enklere løsninger her. Videre ned i neste skar møtte vi en hammer, som klyves greitt ned på høyre side. Et stykke opp i neste stigning støtte vi på en bratt hammer. Uten å sjekke så alt for grundig på vestsida av ryggen, beslutta vi å ta fram tauet. Her var dessuten en matpakkeplass til terningkast 6. Nå fulgte 5-6 meter med lett 3'er klatring, før vi forserte raskt videre til toppeggen av Elsandtinden. Her fulgte 2-3 taulengder med løpende sikring over høyeste punkt , og bort til den karakteristiske blokka som balanserer på egga (Se "Fotturar på Sunnmøre"). Deretter samme veg tilbake langs egga. Vel ute av tauet gikk det raskt på snøfonner ned i Nordkopen, og deretter ned i Urkedalen. Mye av denne fjellryggen er særdeles lettgått og er sånn sett ikke like tidkrevende som mange andre ryggtraverser på disse kanter av landet. Traversen byr på flott utsikt til fjord og fjell hele vegen. Geir

Høres ut som en spennende tur, Morten. Etter at du renska egga, bir den kanskje en "klassiker" Geir

Nils: Forstår vektargumentene dine. Det blir et spørsmål om valg. Morten: Med taustump mente jeg et kort tau (f.eks 25 m). Jeg sa litt sikringsutstyr, i dette regner jeg også personlig utstyr slik som sele, taubrems. Hva angår forankringsmuligheter på denne traversen greier ikke jeg å vurdere ut i fra bildet. Kanskje kommer jeg dit en vakker dag Hvor mye utstyr en bør ha med for å GJENNOMFØRE slike egger blir en vurdering basert på erfaring, magefølelse og kunnskap om den aktuelle ruta. Geir

Fant et flott bilde av Holetindane/Ystevasshornet i Fjellhugboka. Der står toppen du nevner tydelig fram. Ser ut som en artig egg dette også. Forøvrig mente jeg å ta stien fra Storevatnet ned igjen også. Bjørkekratt er ikke akkurat drømmen. Kanskje du blir med på prosjektet, Svein ? Så slipper jeg å gi deg så masse tilbakemelding Geir

Angående midtre topp stemmer det bra med det jeg kan huske. Var usikker på om vi var på vestligste topp, men med din beskrivelse kan jeg slå fast at vi nok stoppa under toppnåla Hadde ikke med tau på denne turen. Forøvrig har jeg vært lite plaga med innsekter i år Geir

Et fint bilde av en flott egg. Hvorfor ikke ta med en liten taustump og litt sikringsutstyr ? Da kan en få med seg slike artige passasjer, og slipper unna omveier. Geir

Fant et bra bilde på sida til Kim: http://www.bergtatt.net/bilder/sunnmore/ytstevasshornet4.htm Ut i fra dette kan det se ut som om enkleste veien til 1349 er via renna opp til skaret SØ for toppen. Vanskelig å se hvor bratt det er til topps derifra. Hele eggen ser forøvrig ut som en interessant tur Geir

Dere gir meg ideen til et artig (?) prosjekt: Stien opp fra Brunstadsetra (avmerka på kart Sunnmørsalpane) mot Storevatnet. NV-egga over 1349 og opp på Dalmannshornet. Returen legges over Ytstevasshornet og ned igjen til Brunstadsetra. Tror jeg har noen bilder av partiet fra 1349 til toppen av Dalmannshornet fra en vintertur opp nordryggen. Dette vil kanskje gi en indikasjon på vanskelighetene. Husker jeg la merke til 1349 på denne vinterturen, og tenkte at denne så utilgjengelig ut. Regner med at det kan være greitt å ta med litt sikringsutstyr på dette prosjektet Geir

Til Morten og andre interesserte Førerapport: Rester av snø/is i renna ut mot Hjørnet. Dette omgåes greitt nå. Dette gjør imidlertid at løsmassene der er enda mer ustabile enn vanlig. Bl.a. ligger det en steinblokk på størrelse med et bilhjul der, oppå en blanding av lausgrus og smeltevann. Den beveger seg ved berøring Fra Hjørnet og opp normalveien (Hefteys) var det tørt. Litt snø/ is i skaret på toppen av Andrews renne. Dette skaper ikke problemer om en kommer over sørlige fortopp, men gjør at toppen av Andrews/Tandbergs renne har fuktighet og litt snø/is. Nordover fra toppen var det endel snø langs eggen. Ut i fra selvsyn og det andre tråder her forteller, er det fortsatt endel snø igjen på Skagastølsryggen. Ideele forhold blir det ikke på en stund ennå. Tips angående Storen fra Bandet: Dette er ikke ment som noen pekefinger, men som tips for å redusere risikoen ved en tur på Storen. Tatt i betraktning trafikken på Storen er strekningen Bandet-Hjørnet svært eksponert for steinsprang. Det er mye løsgods og ustabile blokker. Det vil ofte være folk både over og under deg på denne strekninga. Ta hjelmen på ved Bandet :, og trå varsomt. Hold godt til venstre på svaene slik føreren angir, nesten på kanten mot Skagadalen. Her finnes antagelig den enkleste veien, samtidig som en beveger seg til venstre for nedslagsfeltet for steinsprang fra folk på veg mot Hjørnet. Beveg deg fortest mulig i de steinsprangeksponerte sonene, se hele tida etter dekningsmuligheter. Stopp og ta pauser under hammere eller utenfor fallinja fra veien videre. God tur ! Geir

Trenger ny klatre-/dagstursekk. Leiter etter en 45-55 l sekk. Har noen erfaringer med Mammut Extreme ? Den blei best i test i Norsk klatring i 2001. Får jeg tak i denne noen annet sted enn på Sportsnett ? Geir

I 1989 var vi en gjeng som gikk fra V. Leirungstind til Store Knutsholstind. Noen drog rett opp fra sør på V. Knutsholstind, uten sikring. Forsto det slik at det var noen 3’er opptak der, så sikring kan vel være greitt. Resten av oss traverserte i vestsida av toppen og kløyv oppå toppen fra nord. Så vidt jeg husker, etter så mange år , var det ikke nødvendig å sleppe seg noe særlig ned mot Svartdalen. Videre mot Store Knutsholstind var det for øvrig greitt. Geir

Arvesen sykler for et dansk profflag (CSC). I Norge har han sykla for ulike klubber. Mener at han nå representerer Nesset Sykkelklubb i Norge. Nok om det. Nå blei argumentene dine for Sunnmørsalpanes særegenhet mye bedre Har ingen problemer å si meg enig Du har vært endel på tur øst for Storfjorden, skjønner jeg ? Romsdal- og også Nordmørsfjella har også mange fine turer å by på, om du skulle trenge litt avveksling Men, det er vel noe i det med å gå over bekken etter vann ? Geir

Værmeldingene fanga ikke opp tåka på lørdag . Virker som om du var mer uheldig enn oss som var på Trollstigen. Selv om vi hadde et par perioder med tett tåke, fikk vi også litt av det fotoværet du drømte om.... Har også tidligere opplevd slik tåke, som ikke blir forutsett i varslene, men det er vel mer vanlig ved pålandsvind. Får se om jeg får tatt meg en tur på toppene vest for Molladalen en gang. Som regel har klatringa i Molladalen hatt første prioritet når jeg har vært i dette området. Drømmer bl.a. om pudderføre fra Romedalstinden på sein vinter/tidlig vår Geir

Kurt Asle Arvesen er romsdaling. Men han er ikke fra Molde, Svein. Han er fra Eresfjord . Alt er relativt vet du. I Nord-Norge er Bodø/Glimt og Tromsø som naboer å regne Geir PS ! Pass på å få med deg innlegget mitt på forrige side, Svein

Og nå kommer det mer snø Geir

Romsdalsalpene er et begrep noen bruker, men det er stor uenighet om det er et godt navn på fjella rundt Romsdalsfjorden. Romsdalsfjellla har nok større aksept. Det er også vanlig og omtale fjella i mindre områder slik som f.eks: Tresfjordfjella, Måndalsfjella, Innfjordfjella, Isfjordfjella og Eikesdalsfjella. Sett fra Molde er Moldepanoramaet et innarbeida begrep. I dette inngår også en del av Sunnmørsalpane og Nordmøre/Trollheimen. Romsdalshorn ville jeg sagt ligger i Romsdalen. Jeg er uenig i at det er kombinasjonen fjord/fjell som skiller Romsdalsfjella fra Sunnmørsalpane. Snarere er det et av fellestrekka. Romsdalsfjella stiger også opp av fjorden. Mange turer starter ved fjorden, og en har utsikt til fjorden Sunnmørsalpane skiller seg ut ved at fjella i større grad har en fullendt tindeform; slankere, ofte kjegleforma. Toppene ligger tettere, det er et større mylder av tinder. Deler av Lofoten har mange fellestrekk med Sunnmørsalpane, og er kanskje det området som ligner mest her i landet. Lyngsalpene har trekk som ligner både Romsdal, Sunnmøre og Nordfjord. Proporsjonene er her større som f.eks. bredere fjorder, videre daler og lenger mellom toppene. Geir

Vandrerne får værsågod tilpasse seg Sunnmørsalpane, og ikke omvendt For meg er det ikke så om å gjøre overbevise "skeptikerne", ulike mennesker har ulike behov, men for meg er området en utømmelig lekegrind Geir

Var på sesongens siste (?) skitur på lørdag. Turen gikk fra vegen på Trollstigen i 750 m.o.h. Litt lite snø nederst, måtte vel bære skia tilsammen 50-100 meter opp mot Bispevatnet (1002). Her var det imidlertid rikelig med snø. Dagen var prega av en god del lokale tåkebanker i området. På turen over de tre Finnan-toppene (1639, 1780, 1786) hadde vi allikevel sol hele vegen, selv om fjernutsikten var noe redusert. Med unntak av 15 minutter bæring i starten av ryggen mot 1639 og opptak over en hammer var det skiføre til innunder nordeggen på topp 1780. Herifra morsom og luftig klyving/klatring (grad 2-3) til topps. Videre flott skiføre med unntak av 2 partier på tilsammen 30-40 meter til Alnestinden (1665). Her kom tåka for fullt slik at sikten i toppartiet var dårlig. I bratteste henget gikk et par skumle våtsnøskred på lørdag, ellers 800 høydemeter flott skikjøring ned til hvitstripa på Riksveg 63 Etter ti minutter trasking langs veien var vi tilbake til bilen. Etter min mening er det nå gode forhold for denne turen. Egger og hammere er frie for snø, mens det er gode skiforhold ellers. Vær imidlertid obs på faren for våtsnøskred i brattheng over omlag 11-1200 meter På partiet opp mot Bispevatnet vil de bare partiene fort bli større nå, men resten av turen vil ha nok snø ei stund til. Toppturene t/r Alnestind og/eller Finnan vil kunne gjøres på ski fra bilen den neste uka også, men det vil nok snart bli noen meter bæring nærmest veien. Så dere som fortsatt ikke er lei skia for i år, hiv dere rundt Geir

Svein, du bør ikke kimse av Skaugumåsen Sunnmørsalpane er jo heller ikke fjell, iflg enkelte her på forumet Geir

Forresten, hva slags turbukse er det du har Svein ? Ser ut som om den har mange av egenskapene som mi Troll-bukse. Forskjellen må være at min neppe holder to år till uten omfattende restaurering Men den har gitt meg god turkomfort i mange år. Her er ei forresten vannavstøtende historie: En gang rappelerte jeg ned Nordveggen på Romsdalshorn (5 rapeller) i pøsende regn. Hadde da stilongs under turbuksa. Da vi var ferdig med rapellene slutta det å regne. Stilongsen under var like tørr, og innen vi var nede i Vengedalen var buksa nesten helt tørr også.... Geir

Dongeri er noe av det absolutt siste jeg ville valgt til fjellbekledning. Jeg kan til nød bruke det når jeg jobber "rundt huset". Da er den imidlertid så slitt at den blir litt mer luftig Men om noen greier å komme med GODE argumenter for å benytte ola-bukse på tur så..... Geir

Mye inspirasjon og hente her, ja. Leirvasshornet, litt lenger nord i Habbostaddalen, ser også fin ut . Men før vinteren kommer er det sommer og høst...... Med "Fotturar på Sunnmøre" og Fjellhugboka er det nok av turer å drømme seg bort i . Geir

Fra Slogen, tenker du da langs Slogråsa til Øye eller ned Skylstadbrekka ? Jeg har bare gått Skylstadbrekka, og skogen der vitna ikke om godt skiterreng akkurat Slogen på ski har jeg bare gått til/fra Steinreset/Patchellhytta. Er ikke Nordre Smørskredtind fin i fra Tverrdalen ? I tillegg til en del av de du nevner har jeg prøvd Skårasalen-Skår. Kan anbefales, men som du er inne på; litt logistikkarbeid må til . Geir