Nils

Ifølge Norgesguidene, som driver med føring til Storen fra Turtagrø, er det en fordel med noe erfaring innen klatring, men dette er ikke noe absolutt krav. Det anbefales imidlertid et halvdags innføringskurs dagen før man går turen. Les mer på: http://www.norgesguidene.no/ http://www.turtagro.no/cat_page.asp?cat=24&PageType=M&documentID=245

Vi kjørte nesten til Turtagrø for 1 måned siden fra Oslo-området, og etter litt søk på ruteplanleggern til naf.no valgte vi å kjøre om Fagernes og Øvre Årdal. Ifølge ruteplanleggern er avstandene og beregnet tidsforbruk som følger: Oslo - Fagernes (E16) - Øvre Årdal - Turtagrø : 336 km, ca 5 timer. Oslo - Fagernes - Valdresflya - Lom - Turtagrø: 401 km, 5t 45min Oslo - Gjøvik (på RV4) - Otta - Turtagrø : 408 km, 5t 50min Oslo - Hamar (E6) - Otta - Turtagrø : 430 km, 6t 9min Det er altså noen mil kortere å kjøre om Øvre Årdal, men så er jo veien mellom Årdal og Turtagrø ikke noen fartsetappe akkurat. Den strekningen er 36 km ifølge tindevegen.no, og avstanden Oslo - Øvre Årdal ganske nøyaktig 300 km (altså 336 km tilsammen).

Du har helt rett Alek, både med hvilken topp der er og hvor bildet er tatt fra! Du er forøvrig inne på noe når det gjelder pf'en. Har ikke tenkt noe på det før, men når jeg nå studerer bilder av Dyrhaugsryggen i profil, ser det ihvertfall ut som om Midtre Dyrhaugstind sør og nord har omtrent samme pf, og nesten i favør av søre. Men, nå er det ikke så greit å lese høydeforskjeller på grunnlag av bilder da...

Ymelstind er det ikke nei. Toppen på mitt siste bilde er det nok aldri noen som har som hovedmål på en tur. De aller, aller fleste tar denne i forbifarten...

Det der er muligens Semeltind, med sørtoppen til venstre og hovedtoppen bakenfor midt i bildet. Uvant vinkel isåfall, helt klart. Da får jeg prøve med en ny en jeg også. Hvilken topp er dette? Den har en langt lavere primærfaktor enn det ser ut til...

Det er begrenset hvor mye breen rekker å minke på et år, ihvertfall så mye at man ser klare forskjeller. Men bekken mellom de to breene til venstre (på bildet til Ulven fra sist helg) er blitt merkbart lengre fra ifjor. Den nederste breen er en del lavere i øvre kant mot fjellet hvor denne bekken renner ned. Nå er det sikkert i hovedsak snøen som har smeltet vekk som utgjør det meste av differansen, og bildet fra i år er tatt høyere opp ser jeg. Mulig dette også skaper litt feil bilde av hvor mye breen har sunket. Men sommeren har vært alle tiders ja! Godt med sommer når kalenderen sier det. Ja nå er det fri passasje der Bjarne. I forhold til kartet på Norgesglasset har det skjedd ganske mye: http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html Søk på f.eks Falketind, og se hvordan Stølsnosbreen er tegnet inn der. Så spørs det når kartgrunnlaget stammer fra...

En kamerat av meg opplevde det samme en gang. Vi gikk på stien i Svartdalen i lett regn, så steinene var glatte. På stien følte vi oss "trygge", så vi gikk litt på. Kompisen min gikk med hendene i lomma, så da han snublet rakk han ikke å ta seg for. Det ble hodet først i en stein, med et ca 2 cm langt kutt i panna. Heldigvis blødde det ikke, men det var "fri sikt" til beinet under. Vi fikk polstret det så godt vi kunne, og kom oss til Gjendebu. Der fikk de ikke gjort så mye, men kunne tilby skyss til Gjendesheim med en liten motorbåt. På Gjendeheim var taxi bestilt, som fraktet kameraten min til Vågå og en lege som fikk lappet kuttet i pannen. Det er utrolig fort gjort, for rett før kameraten min tryna, falt jeg selv og slo kneskålen i en stein. Heldigvis sprakk den ikke! Hadde kun litt ømt kne noen dager etterpå.

Her har Montarc og Ulven lagt ut nesten to identiske bilder med 1 års mellomrom. Montarc sitt fra 03.09.2005: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4166 og Ulven sitt fra 26.08.2006: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=4179 Legg merke til forskjellen! I år sees kun blåis, og all snø fra siste vintre er tørket vekk! Gjør nesten vondt å se bildet fra i år.

Det ble luftige egger i grøten på lørdag for dere også ser jeg, men bygene slapp dere unna? Vi befant oss litt lenger vest, på Austanbotntindane, hvor vi klarte å få en regnbyge på de "morsomme" svaene under søre Austanbotntind. Perfekt timing det! Ellers må vel Storebrand ha mange spreke ansatte etterhvert sånn som dere feier over toppene?

Det er så absolutt greit El Gringo! Moro å se hvor folk har ferdes i sommer, og få et lite glimt av turopplevelsene. Du har tydeligvis vært ganske aktiv i sommer ser jeg. Stort spenn i dine turmål og terrenget du har gått i, og når du er på farten så lenge som du er får du også ganske så variert vær (i motsetning til sånne som meg selv som prøver å utnytte finværsdager innimellom ). Stor variasjon i turbildene her, som viser noe sommerfjellets mange stemninger. Må ha vært en innholdsrik tursommer som du sikkert lever godt på utover høsten.

Flott bilde av Gjertvasstind med påtegning der bertil! Det er sånn den ser ut "avkledd". Kan nesten ikke huske å ha sett flanken ned mot Gjertvasskardet så bar. Forsidebildet på boka til Morten og Julia viser Gjertvasstind fra en litt annen side... Gikk det rimelig greit fra skardet og opp til Styggedalstind nå? Du sier mix av is og klippe, men hvor mye gikk dere på isen? Da vi gikk der 3. sept 2004 hadde vi rundt 40 cm nysnø å lage spor i, så det var enkelt å tråkke opp på breen til høyre for ryggen. Husker jeg studerte ryggen/klippene på vei opp, men syntes de så smågufne ut nedlesset med nysnø.

Den tegningen du har der paalv, hadde jeg faktisk med i sekken på turen, som hjelp i tilfelle vi ikke fant noen enklere rute til Sentraltind. Info'en på din hjemmeside om strekningen mellom nordre Maradalstind og Sentraltind var den beste jeg hadde greid å oppspore før turen. Det som slo oss litt da vi studerte tegningen, var om det ikke ville være mulig å følge ura i sørvestsiden på Sentraltind, rett under det bratte toppartiet. Jeg hadde på forhånd studert bilder av Sentraltind, som alltid viste at det lå noen snøfonner under den bratte hammeren dere klatret. Disse snøfonnene lå ofte i et nesten sammenhengende belte fra innsteget på tegningen, der topphammeren starter, til toppeggen nordvest for Sentraltind. Siden snøen alltid lå der, måtte det bety at terrenget var langt mindre bratt og at det muligens ville være en smal sak å ta seg opp der. Og det stemte meget godt! Nå var forøvrig, som bildene viser, snøfonnene nesten helt smeltet vekk. Ofte dekker snøen mer av ura der. Er denne snøen steinhard, bør absolutt stegjern og isøks benyttes, mens det på myk snø vil være langt greiere. Ja det ble vi også! Vi hadde absolutt forberedt oss på noe sikring på traversen, blant annet 5-er hammeren sørøst for Maradalstind S-1/2148, og opp mot Sentraltind. Men omgåelsene av klatrepunktene var jo rimelig greie på tørt føre, så da forble det nyinnkjøpte sikringsutstyret vårt like blankt.

Selv om Erik har dokumentert turen på en fenomenal måte, synes jeg nesten at noen bilder til hvor også turrapportforfatteren selv er med er på sin plass. Derfor noen smakebiter til...

På blant annet met.no kan du få værutsikter for Haukeliseter (Haukelisæter): http://met.no/telemark/haukeliseter.html?fylkesvis Velg blant steder og fylker til venstre.

Takk så mye for en kongetur jeg mest sannsynlig aldri kommer til å lande helt etter Erik og Robert! Maken til heftig rangletur har jeg nok aldri hatt tidligere! Jeg tror det bare er et par andre opplevelser i fjellet som er på høyden med denne traversen (Styggedalstindane i sept. 2004 m/Morten og Coni, og nattskituren til Lodalskåpa i mai 2005). Men aldri har en tur inneholdt så mye jobbing, aldri har jeg måttet ha full fokus på maks konsentrasjon over så lang tid. Det var nesten ikke en pause hvor en kunne gå ”med henda i lomma” fra vi kom opp på Maradalsryggen til vi hadde passert nordre Skagastølstind. Det var jo en lettelse å endelig komme opp på ryggen mellom Sentraltind og vesle Skagastølstind, hvor vi kunne rusle normalt en del av veien. Det å befinne seg på noen av Norges råeste og høyest beliggende egger og tinder, er noe som definitivt gir minner for livet. Jeg tenkte på det da vi sto på Sentraltind, at får vi skikkelig styggvær nå, ja da er veien lang til trygg grunn. Noe av det som gjorde turen ekstra spennende, var strekningen fra nordre Maradalstind til Sentraltind. Som Erik også påpeker, var det svært lite info om dette strekket. Vi følte vel oss litt som pionérer da vi skulle begynne på denne biten. Vanligvis gir dette turene en ekstra piff, det og ikke vite hva som venter en. Men der oppe mot Sentraltind, hvor returmulighetene er svært få og krevende, ble denne ekstra spenningen nesten vèl stor. Som Erik så treffende skriver, var det et sted vi hadde et ”point of no return”. Vél, vi hadde jo tau og en del slynger osv, så vi skulle vel alltids ha greid å karre oss ned til Slingsbybreen, men det hadde vært siste utvei også. Og muligens kunne det gå an å traversere litt ned i sørvestsiden på Maradalstindane. Det er lenge siden jeg har følt en sånn lettelse og glede over å nå en topp som på Sentraltind. Men, så er jo veien til Norges mest utilgjengelige 2000-metertopp lang og krevende også. Og vi hadde ikke akkurat tatt noen shortcut heller. Gleden over å stå på denne tinden var nok allikevel ekstra stor på grunn av at nå var vi forbi det usikre. Skagastølsryggen kjente vi til rimelig godt, og alle potensielle vanskeligheter skulle vi stort sett rappellere forbi. Tviler ikke på at jeg hørtes ut som en klapperslange utpå natta Erik! Jeg følte meg som en også! Var ganske ubehagelig å skjelve ukontrollert! Men jeg orket ikke tanken på å reise meg opp for å slå floka som Robert holdt på med. Det var jaggu godt når lyset var sterkt nok til at kunne hive oss utfor Halls Hammer! Minuttene den natta gikk sakte! Skal si grasbakken ved Tindeklubbhytta var særdeles myk og god, og baconpølsa på Narvesen i Øvre Årdal smakte sjeldent godt etter turen på søndagen. Hadde ikke spesielt lyst på tørt brød med smøreost på hjemveien etter 35 timer i fjellskoa. Fruktnøtten smakte heller ikke like godt lenger.

Rekorden skal være på 1t 4min, gjort av langrennsløperen Reidar Bekkemellem: http://kondis.oslonett.no/jth/Raskest_til_Galdhopiggen.html http://www.sulamitt.no/article.php?news_id=438 Vet ikke om noen har slått den i senere tid...

Nok en gang en knakende god turrapport, denne gangen fra en lite brukt rundtur! Kanskje ikke så merkelig at Memuruhåmåren er lite tråkket, med den beliggenheten. Derfor var det spesielt interessant å lese om denne runden som er så ubeskrevet i sin helhet. Flott med de krystallklare detaljbildene med påtegninger også. Nå så jeg tydelig hvor jeg stoppet den gangen vi kom fra Steinflytinden og kikket ned klatrehammeren mot Eggen (tidl. Eggi). Det ser ut til å ha vært rett ovenfor der den røde streken gjør sin kraftige knekk mot øst/venstre. Husker jeg kikket ut i avgrunnen og lurte på hvor i helv.. man klatret her. Store og glatte steiner uten synlige fester for hender eller føtter var alt jeg så. Men så er "hemmeligheten" en sving ut i østsiden altså. 3 "nye" 10-metringer også, men heldigvis ingen med pf på mer enn 30 meter. Det hadde vært en ganske stor overraskelse isåfall... Og jeg skjønner godt hvorfor Robert smilte så bredt på morrakvisten jeg. Han var jo på vei til fjellet igjen! Da spiller ikke tiden på døgnet noen rolle...

Hehe, nabotoppen er "litt" mer besøkt... Nesten utrolig at denne ikke er blitt løst tidligere Jobru, og selv kjente jeg ikke igjen nabotoppen før nå ikveld. Får skylde på at det er 12 år siden jeg selv sto på toppen som bildet ditt er tatt fra. Du står nok på vesle Galdhøpiggen, og toppen i bakgrunnen er den ikke så ukjente Galdhøpiggen!

Stien fra Gjendesheim krysser Leirungsåe nederst i Leirungsdalen, ca 1 km nord/nordøst for toppen Semelhøe (1302 moh). Der er det en stor og solid bru.

Det er nok snakk om Knutshøe med start fra parkeringa langs RV.51 ved Vargebakken, der veien over Valdreflya er nærmest Knutshøe. 5 timer er ca tiden det tar å traversere hele ryggen, for så å gå stien som følger sørsiden av Knutshøe langs med Leirungsåe tilbake igjen (eller motsatt retning ). Siden Memurubu ligger på nordsiden av Gjende, og Knutshøe sør for Gjende, blir det litt tungvint å bruke Memurubu som utgangspunkt på den turen, uten båt ihvertfall.

Enig! Så var det dette med å få i både pose og sekk da...

Gratulerer så mye med de 200 Torgeir! En fin og spennende rute til Falketind og Stølsnostind det der. Din beskrivelse av førstebestigerruta passer godt med hvordan vi gikk den i 1997. Husker den tydeligere nå etter å ha lest din rapport. Artig lesning og lekre bilder!

Når jeg tok en kikk på det eneste bildet jeg har fra turen 5.-6. august som viser noe av Gjertvasskaret, er det ikke mye snø å se opp mot Gjertvasstind. Og det er temmelig blått og grått det som ligger igjen:

Jeg vil også tro det raskeste er å gå i den retningen Tom beskriver. Når det gjelder forholdene i Gjertvasskaret, vil det ganske sikkert være temmelig hardt og isete der nå. Det er veldig lite snø igjen oppe på/ved ryggene nå. Fra Skagastølsryggen den 6. august så vi ikke hele Gjertvasskaret, men det virket isete ned fra Gjertvasstind.

Det var jo derfor jeg linket til artikkelen, for å slippe å sitere "alt". Jeg tok opp spørsmålet til Erik om prosentfordelingen og besvarte den. Stetind er et utrolig flott fjell, uavhengig om det ble "kåret" til nasjonalfjellet i Reiseradioen! Hele greia med "nasjonalfjell", "nasjonalrett", "nasjonalfugl" osv er av mindre betydning for min del. Nettopp! Kan diskuteres hvor representative denne typen avstemminger er.