Nils

Det var vår opplevelse også Bjarne. Eaa prøvde seg på de glatte (til dels dekket av et tynt lag is) og store steinene helt øverst, men vi fant ut at det tross alt var bedre å gå på den harde snøen så lenge vi hadde både stegjern og isøks. Jeg lar eaa sine ord fra turrapporten han skrev tale for hvordan vi opplevde utsikten der oppe: "Se den horisonten'a! Men landskapet vestover da mann! Dæven søkke, sjekk Maradalsryggen'a! Ojojoj, hohh, se Storen da! Himmel og hav, hva med Austanbotn og Ringstind? Sjekk de stupa, har du sett på makan?!!"

Javisst, det er helt rett Valencia!

Hehe, såre hender og fingertupper er en del av gamet. Ihvertfall for de som ikke bruker et par tynne hansker. Jeg hadde et par traverser i fjor sommer som spiste mine sarte fingertupper godt, spesielt 2-døgnsturen over Maradalstinder/Sentraltind/Skagastølstinder satte sine spor noen dager etterpå. Etter den var jeg rimelig innstilt på å ta med et par tynne hansker ved neste rangletur med potensielt mye klyving, men den gang ei. Foreløpig. Jeg går ut fra at det ikke var noen umiddelbare alternativer til ruta opp mot Lille Vengetind hvor dere sikret?

På ditt bilde ser det ut til at vi har Maribu på Dovrefjell. Bildet er tatt sør-/sørvestover.

Denne klyvingen opp mot 1982-toppen opplevde jeg også som mer bratt og utsatt enn forventet Erling. Husker godt de steinene som var stablet for at man skulle kunne nå en liten hylle ovenfor.

Nei, det er nok ikke det Jobru, men du er ikke langt unna. Du er definitivt inne på noe.

Artig å lese om Svein! Denne traversen henger høyt for min del også, og er noe jeg MÅ få gjort på nordvestlandet en gang. Veldig fint å få denne beskrivelsen av hva som kan vente en av evt. vanskeligheter. Synd været skulle kludre det litt til mtp utsikt og bilder, men det jeg har bladd igjennom og sett på av bilder på hjemmesiden din så spennende ut det!

Langvasstind V2 er 2025 moh, og er første topp sørvest for Vestre Langvasstind/V1 (2046). Den ligger ganske nært inntil 2046-toppen. Du ser den godt på dette bildet i denne turrapporten på bergtatt.net: http://www.bergtatt.net/turer/omr9/20040501_svana-langvasstind/index.htm Toppen til høyre på forsidebildet der er Vestre Langvasstind, eller V1 som det blir, på 2046 moh. Til venstre ser du godt det som omtales som V2 (2025). På dette bildet: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=52649&highlight=enklere+++mellomtiden#52649 sitter kameraten min på Langvasstind V2 (2025), mens du i bakgrunnen til venstre har Vestre Langvasstind/V1 (2046) og til høyre ser Store Langvasstind (2085). Altså, Store Langvasstind (2085), Vestre/V1 (2046) og V2 (2025). Hvis du har boka til Morten og Julia Helgesen ("Norges Fjelltopper over 2000 meter"), ser du alle 3 Langvasstinder på rekke på side 463, med V2 helt til venstre.

Ja, det motivet tar den berømte kaka oyvindbr! Utrolig flott bilde Bjarne!

En ny og muligens ikke altfor vanskelig nøtt: Hvilken bre står vi nedenfor her, og hvilke fjell ser vi høyt over breen bakenfor?

Tror du er vest i Rondane, nærmere bestemt i Bråkdalen kanskje. Du står nedenfor Svartknatten og tar bilde nordøstover mot Smiubelgin. Omtrent midt i bildet og noe opp i høyden ligger søre Vesledalen, som ender opp mot det som nå heter Sagtindan (1838) på kartet. Høyt oppe til høyre og ute av syne ligger Bråkdalsbelgen (1915). Er litt usikker her kryk. Da vi var ved Peer Gynt-hytta var de høyeste toppene innhyllet i tåke, så nok engang blir det gjetning utfra kart (og magefølelse ).

Hm, ikke lett, men min første tanke var i nærheten av Rondane. Tar en sjangs og gjetter på at fjellet nærmest til høyre er Geitsida, med Blåkollen (1580) som høyeste punkt, og høyde 1498 foran som kaster sin lange skygge mot høyre. Lengre bak og til venstre kan vi se litt av Rondvasshøgda, og da er det isåfall høyde 1838 vi ser. Hvor du tar bilde fra? Tja, si det, men det må bli et sted sør for Vuludalen ihvertfall.

Det siste bildet i denne turrapporten fra eaa: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3683&highlight=gjertvasstind viser litt hvor bratt det øverste partiet mot toppen av Gjertvasstind er. Som du ser av rapporten, gikk vi der så sent som 10. september. Da var underlaget temmelig fast, og stegjern og isøks var en nødvendighet. Litt utenfor bildet til høyre skrår breen stupbratt ned, så en liten rutsjetur der vi står på bildet, ville ha sendt oss hundrevis av meter ned i det ukjente. Husker jeg godt følte suget fra kanten noen få meter unna, og var nøye med at stegjern og isøks satt bombesikkert for hvert steg. Nå skal du gå der tidligere på året, og da er som regel snøen langt mykere. Sannsynligvis går snøen høyere opp mot berget på venstre side, og gjør det lettere å klyve på dette de siste metrene. Vi slet med å finne en god vei blant de store og glatte steinene helt øverst. Med løsere snø blir det lettere å sette skikkelige spor og utglidningsfaren blir mindre, men jeg ville nok uansett ha tatt med stegjern og isøks. Det er ikke alltid like enkelt å forutsi hvor hardt toppartiet av breen er. Sprekkfare behøver du ikke å tenke på. Denne delen av breen er nærmest som en stor fonn, og vi så ikke antydninger til sprekker da vi gikk der i september. Forhør deg evt. på Skogadalsbøen om forholdene mot toppen, og om du med dine erfaringer bør legge ut på turen på egenhånd. Du har brukt stegjern ser jeg. Det hadde jeg også på forhånd, men bare et par-tre ganger tidligere. Så noen stor erfaring med stegjern hadde ikke jeg heller. Legger ved et nærbilde av fonna/breen opp mot toppen, med innrisset hvor vi gikk sånn cirka. Grønn strek markerer ufarlig del, hvor utglidning ikke ville vært livsfarlig. Rød strek er den delen hvor en utglidning ikke måtte skje! De to gule kryssene viser sånn omtrent hvor Marit og jeg står på det siste bildet til eaa i turrapporten.

Ligner mistenkelig på Storsølnkletten, kongen av Alvdal Vestfjell.

Vi omgikk klatrepunktet vest for Østre Tverråtind (2302) i sørsida da vi i 1998 kom fra Store Tverråtind (2309). Man må holde ganske langt ned og gå et stykke i sørflanken under noen stup for å slippe unna med kun litt klyving i ur. Har vedlagt et bilde (tatt i år) som viser omgåelsen slik jeg mener vi gikk den i 1998:

Skulle vært raskere på avtrekkeren da skjønner jeg. Så den hadde minket såpass mye til lørdagen ja. Men den ser stor ut på bildene vi tok også, selv om jeg ser at det strømmer mer vann da du var der. Et flott skue var det allikevel.

Jeg husker det var et flatt område ved de to vannene du nevner der Terje WJ. Har lagt ut to bilder som er tatt ved disse vannene tidligere: I vestsiden på Skarvflytindane, mot Nordre Knutsholstind. Bilde 2 i dette innlegget er tatt i vestsiden på Skarvflytindane. Når det gjelder vandring i bushen på sydsiden av Gjende bort til utløpet av Knutsholet, kan du høre med vertskapet på Gjendebu om det er mulig å få båtskyss til Knutsholets utløp. Koster noen kroner, men mye frustrasjon kan bli spart. Den buskasen skal være av de mer krevende. Vi fikk båtskyss i 1997, men da var det annet vertskap på Gjendebu. Kostet 2-300 kroner dengang, og måtte avtales dagen i forveien.

Du finner litt om guidede turer og prisene på dette her: http://www.juvasshytta.no/ Prisen for føring er kr. 150,- for voksne, og kr. 100,- for barn ser jeg. Har du ikke bil, kommer du deg til Juvvasshytta med buss også: http://www.ruteinfo.net/ruter-f1/t/05-733.htm http://www.visitnorway.com/templates/NTRproduct.aspx?id=173583〈=NO Disponerer du bil, kjører du til Galdesand i Bøverdalen. Der er det skiltet opp til Juvvasshytta og Galdhøpiggen Sommerskisenter.

Bossanova, ikke dumt å bruke tid nei. Vi følte vel at vi tok det nokså laidback vi også. Brukte igrunn det som var av dagslys. Fra parkeringen nederst i Helgedalen og til topps på Styggedalstindane, Østtoppen (2387) brukte vi 8 timer. Startet rundt kl 0500, og i mål kl 2000. Og i begynnelsen av september begynner dagene og kortes inn noe. Dere vil dra god fordel av å telte ved Styggedalsbreen, i tillegg til lengre dager. Selv om dere ikke skulle være ihuga 2000-metersamlere eller bryr dere så mye om topper med pf mindre enn 30 meter, anbefaler jeg dere virkelig å ta turen bortom vesttoppen. Så sant vær og tid tillater det. En vandring bortover Norges høyeste alpine fjellrygg er verdt å få med seg, og gir virkelig følelsen av balansere på Norges tak: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=18083&highlight=styggedalstindane+%F8sttoppen#18083 Om dere får gjennomført turen, hadde det vært artig med en liten rapport om hvordan forholdene er på breen.

Det er helt rett Jobru! Bildet er tatt fra nordre Maradalstind (2160), på denne turen: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=6197&highlight=slingsbybreen

Var kanskje ikke så enkel denne, men flere av Jotun-ekspertene er sikkert på ferie og/eller til fjells om dagen og gjør sunnere ting enn å sitte klistret til dataskjermen. Siden bildet nå har ligget ute i snart en uke uten at noen kjenner igjen toppen, putter jeg på noen hint for å gjøre oppgaven noe enklere. Toppen bestiges utelukkende i forbindelse med en populær travers. Jeg tør påstå at ingen bestiger kun denne toppen, for så å gå ned igjen (ville i såfall bli svært overrasket ). Toppen er den laveste på et fjell med 2 topper, hvor den høyeste er utenfor bildet til høyre. Mange samlere er ikke fullt så interesserte i toppen vi ser her, da primærfaktoren ikke er stor nok for en del av 2k-samlerne. De aller, aller fleste som ser dette fjellet, ser det fra motsatt side, fra bilveien. Og, vi er her høyt til fjells...

Husker meget godt 1995 ja. Var så "heldig" å bo i Elverum da, men bodde heldigvis i trygg avstand fra Glomma. 5 grader og regn i juli i lavlandet må helt klart kalles drittvær, som Svein nevner. Da liker jeg bedre drittværet vi av og til opplever når en kraftig tordenbyge slår til, slik som den vi opplevde i juli 1990 i Elverum: 30 mm nedbør er ikke spesielt mye over litt tid, men trykker man dette ned iløpet av 15 minutter, er det temmelig heftig regnvær. En voldsom tordenbyge feide over oss og Elverum sentrum. Der vi bodde regnet og haglet det i 15 min, og på de minuttene kom det nøyaktig 30 mm nedbør. Regner man dette om i døgnnedbør, blir det temmelig mye.

Bilde nr.2 i denne turrapporten fra eaa: http://www.fjellforum.com/viewtopic.php?t=3683 bekrefter jo conis erfaringer. Det er tatt ca 500 meter øst for det oppdemte vannet som ligger nord for Styggedalsbreen. Som du ser, er underlaget preget av gressbakke, og terrenget er nokså flatt der. Vet ikke nøyaktig hvor coni har teltet, men jeg mener at det noe mer grumsete terreng nede ved vannet, og spesielt mellom vannet og breen. Drikkevann er ikke noe problem. Noen hundre meter mot sør, fortsatt øst for vannet og breen, kommer det ned noen mindre bekker som dere fint kan benytte. Har dere tenkt å gå samme turen som oss (turen du linket til bossanova)? Isåfall kan dere se fram til en tur dere sent vil glemme! Den turen er godt inne på min topp 5 liste over store turopplevelser (egentlig er den en sikker topp 3’er også, men der begynner det å bli mye etterhvert...). God tur!!

Tja, hvis rappell ned fra Høgdebrotet er utelukket, er en mulighet å ta den lange veien rundt Tjønnholet via nordvestryggen på Tjønnholstind. Fra Tjønnholstind stikker du bort på Steinflytind, og så tilbake. Så nedover nordvestryggen og helt ned til vann 1552, ved enden av breen i Tjønnholet. Derfra rusler du greit opp på Eggen via dens nordvestrygg. Blir noen sure høydemeter der, og ikke minst, returen til hvor du enn måtte ha bilen/teltet. På en lang sommerdag fikser nok du det, etter hva jeg har lest av turrapporter fra deg tidligere. Alternativt kan du også etter Steinflytind gå over Høgdebrotet, ta temmelig bratt ned mot Kvassryggen, og sikte ned mot vann 1707 nordøst for Eggen. Da taper du ikke så mange høydemeter. Så bestiges Eggen via nordflanken, eller mer fra nordvest hvis du synes nordsiden virker for bratt. Jeg gikk ca 400 meter vestover fra vann 1707 før jeg skrådde oppover mot sørvest og kom opp på Eggens nordvestrygg i rundt 1900 meters høyde.

Atomsilda, hvordan har du tenkt å gå fra Steinflytind og ned mot skaret mellom Høgdebrotet og Eggen? Rappell? Eller planlegger du en gedigen omvei? Sørryggen opp til Eggen fra skaret mot Høgdebrotet har et par litt luftige hammere som må klyves. Etter hva jeg har lest er disse ikke allverden vanskelige (mangler dette strekket selv), og sikkert en minst like lett vei som å ta ned i vestflanken på Eggen, ned mot Tjønnholet. Det er forøvrig et par bilder av vestsiden på Eggen (deler av den ihvertfall) i linken Robert viste til.