Nils

Vi ankom Billingen fredag morgen, 6 minusgrader og skyfri himmel. Bedre kunne ikke forholdene være. Og mer enn nok snø! Der oppe var fjellene rundt nesten kritt hvite og det var lite bart fjell å se. Vi parkerte langs riksveien, ved brua over elva Tora, og gledet oss til å sette i gang. Men da vi skulle sette på skifellene opplevde turkameraten min noe som ikke var så gledelig. Fellene hadde han limt mot hverandre som han fikk beskjed om i butikken for å bevare limet, men da han dro de fra hverandre spjæret den ene fellen slik at limeflaten satt igjen på den andre fellen. Dermed satt fellene svært dårlig. Heldigvis hadde jeg med 2 par, og de satt som smurt hele veien. De gamle fellene var eldst! Vi kom oss avgårde kl 0830, og ruslet oppover i skogen på østsiden av elva Tora og senere på østsiden av elva store Føysa. I skogen var snøen steinhard, men fra ca 1200 moh ble det løsere og etterhvert lagde vi fine skispor etter oss i tørr snø. Vi passerte høyde 1375, og innover var viddene nesten helt hvite med sol fra nesten knall blå himmel. Helt herlig! Etterhvert kom vi inn i Skarvedalen, og det var litt smådrøyt innover mot foten av Gråhø. En liten matpause var på tide, før de siste 400 høydemetrene til toppen av Gråhø gjensto. Fram til nå hadde vi hatt en frisk bris som kom og gikk, men nå virket det som om det blåste opp på toppene. Litt snøføyke kunne til tider sees på sørtoppen på 1908 moh, og da vi passerte 1900 m begynte det for alvor å blåse kraftigere. Vi ankom toppvarden på 2014 moh i noe som måtte være langt mer enn frisk bris. Det begynte å bli slitsomt å stå oppreist og vinden pisket opp ispartikler og snø som slo i ansiktet til tider. Vi brukte toppvarden som le for vinden, før vi ganske raskt tok ned vestflanken som er ganske slak og fin å kjøre ned for oss som ikke er noen racere på ski. I snøføyke og en vind som tiltok kom vi oss ned til Skarvedalen igjen hvor det var langt stillere. Selve toppen av Gråhø var også helt dekket av snø, og vi kunne kjøre ned igjen uten å bekymre oss for steiner. Vi tok det pent og rolig ned igjen til bilen, og var nede akkurat da solen hadde gått ned. 12 timer tok turen, og opp til toppen brukte vi 7 timer. En sånn dag måtte nytes til fulle, så vi tok oss god tid både opp og ned. Fantastisk påskestart! Nils

En kortere travers som går over noen av de samme fjellene ods beskriver hadde vi i 1997: Mot litt betaling fikk vi skyss fra Gjendebu over Gjende til oset hvor elva fra Knutsholet renner ut i Gjende. Derfra gikk vi på vestsiden av elva oppover til vi var nesten ved breen i Knutsholet, og så opp fjellsiden til nordre Skarvflytind. Videre over midtre og søre Skarvflytind, Skarvflyløyfttind og østre Leirungstind, og ned i Svartdalen tilbake til Gjendebu. Turen tok 12 timer og vi hadde ikke med tau. Det vanskelige punktet på turen var ned fra midtre Skarvflytind til søre Skarvflytind. En hammer gjør at en må ned i vestsiden på midtre Skarvflytind, og så opp på ryggen igjen rett sør for hammeren. På hjemmesiden til Kim (Bergtatt.net) er det god beskrivelse av ruta forbi hammeren. Ellers inneholder turen luftige rygger med litt klyving, særlig nord og sør for søre Skarvflytind.

Har du lest svarene på denne tråden Steinar: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=902 Håper det gjorde deg klokere? Det burde forøvrig bli en flott skitur det der, bare det er nok snø. Moldulhø og Hesthø har jeg selv kun besteget til fots senhøstes, i oktober i 20 cm nysnø, med start fra Lundadalen. Det området egner seg ihvertfall meget godt til skiturer!

Velkommen til forumet Håvard! Og flott at du legger ut en turrapport ! Spennende å lese om andres turer. Stemmer det Håvard, at ruta fra skaret og opp på Larstind egentlig er grei. Kun litt småklyving for å komme opp på ryggen igjen, etter at man har gått igjennom sprekken i steinen fra bunn av skaret. Forstår godt at det ble vendereis uten stegjern. Ufrivillige aketurer skal man helst unngå der oppe. Toppen er jo krevende på sommerstid, så denne årstiden krever nok ytterligere varsomhet.

Andre fine begynnertopper er også: * Rasletind fra Valdresflya, en av de lettest tilgjengelige over 2000 m. * Fra Memurubu: Surtningssui, som har sti helt opp. Besshø er også lett tilgjengelig fra Memurubu. * Fra Glitterheim er selvsagt Glittertind lett å bestige, likeså Nautgardstind og Ryggjehø. Og mange flere kan nevnes... Rondane har også noen lette toppturer, og du må for all del prøve deg på Snøhetta igjen. Utsikten fra Snøhetta er vel verdt turen, så sant du ikke går i tåke!

Det er den som stikker opp ja... Lurte på om det kunne være østre Leirungstind, men den virket bare så mye mer enn ca 40 meter høyere enn vestre Leirungstind. Og østre ligger jo litt lengre mot nord også, som her innebærer lengre unna fotografen...

Flott bilde Morten! Selv om jeg har sett disse fjellene så mange ganger nå, er det plutselig noe jeg ikke kjenner igjen på bildet. Høyeste topp helt til høyre i bildet er jo store Kalvehøgdi på 2208 moh, men hva er den tydelige toppen som stikker opp til venstre for denne

Hørtes unektelig deilig ut Tom! Kjente og kjære fjell alle sammen. Det var nok snø? Ser at Beitostølen skilter med 1 meter snø i terrenget.

Takk for det Espen! Det første bildet er altså tatt i bunnen av skaret og viser klatrepunktet opp mot nordre Larstind. Opp til kameraten min er det ca 5 meter. Sprekken i fjellet jeg skrev om i mitt forrige innlegg, kommer opp av skyggen nederst på bildet. Bildet nr.2 er tatt nedenfor Larstind og rett under renna som kan brukes opp, men dessverre sees ikke så mye av renna pga mitt store hodet . Rett over meg sees snø og is i renna, og enda lenger opp det omtalte hakket/skaret. Klatrepunktet når man kommer fra Larstind er altså på venstre side av skaret, og steinen man går igjennom er til høyre. Der slipper man heldigvis å gå rett opp, som det kan se ut til nedenfra.

Svein: Jeg tok et bilde i bunnen av skaret/hakket som viser klatrepunktet opp mot nordre Larstind, de metrene som er gradert opp mot 3. Min kamerat sitter der på toppen av det bratteste punktet, så man får en viss følelse av hvor høyt det er . Kan få mailet det til deg... I tillegg tok jeg et bildet nedenfor den omtalte renna som leder opp i skaret, og øverst der ser man tydelig hakket. Vi kom altså fra nordre Larstind, og ble veldig betenkte da vi tittet ned i skaret og de bratte metrene ned. Uten tau så det først nesten håpløst ut, men ved å studere takene nedover så godt det lot seg gjøre (det er jo verre å få oversikten nedover), så jeg at det var ikke så ille allikevel. Takene var veldig bra og forholdene helt topp. De siste 2 metrene ned var det imidlertid ikke så altfor mange steder å sette beina, bortsett fra en sprekk som gikk helt i bunnen. Det var bare å slippe seg ned etter armene... Den omtalte steinen man må gå igjennom var morsom. Ikke ofte man må gå gjennom fjellet for å komme til topps . Ca halvmeteren bred er tunnellen i steinen, men grei å komme igjennom. Da vi var nedenfor Larstind og tittet opp renna til skaret, syntes vi den så vrien ut høyt oppe. Som Knut Stabell er inne på, er renna bratt på sidene et stykke opp og umulig å komme ut av ved et ras. Nå var renna fylt av ei isfonn som så ut til å gjøre det neste uframkommelig for oss som ikke hadde sikringsutstyr.

Da har jeg tegnet inn ruta jeg gikk opp til Hettpiggen på bildet til Svein, og sendt det til Espen (som forhåpentligvis kan få lagt det ut ). Espen: Håper du fikk svar spørsmålet ditt om den lyse steinen til høyre for renna...

Hvis dere tar utgangspunkt i snøflekken i bunnen renna og går oppover litt på skrå mot venstre, forbi lys stein og til et område med småstein/grus, sees tydelig en sprekk som går (nesten) rett opp noen meter. Jeg kløv/klatret opp til høyre for denne sprekken, der fjellet er litt mørkere. Da jeg var litt høyere opp enn sprekken, og altså til høyre for denne, gikk jeg ut mot høyre hvor fjellet blir lysere igjen. Så slakt opp mot venstre, mot en lysere, stor og noe spiss stein som ser ut til å henge litt utover. Lurer på om det var den jeg klatret over, eller litt til venstre for denne?? Jeg skal laste ned bildet og få tegnet inn hvor jeg gikk. Så mailer jeg bildet til deg Espen (hvis det er greit?). Og hvis det er greit for Svein at klusser på bildet hans . Det er noen år siden jeg gikk der (1997), men jeg mener tydelig å huske hvor jeg gikk .

Jeg holdt vestflanken helt til jeg var innunder Hettpiggen, i bunn av renna. Den gikk jeg noen meter opp, og jeg så at det var håpløst å gå rett opp ihvertfall. Jeg la merke til at den bøyde litt av mot venstre, men jeg så også noen gode hyller/store trappetrinn mot høyre. De prøvde jeg, og kom utpå en slags rygg mer mot vestsiden. Der var det en hindring: en litt utoverhengende stein i en meters høyde som måtte forseres. Jeg fikk gode fingertak og kravlet meg over, og videre opp var det som jeg håpet greit. Det var mer enn klyving akkurat på det punktet, kanskje 3-, men gode tak hele veien fra renna og opp. Ned igjen gikk jeg samme vei, og det gikk lettere enn fryktet. Men noen klyverute var nok ikke den veien . På bildet til Morten kom jeg opp i høyre kant av den mørke renna Ods beskriver. Altså enda litt mer til høyre for toppen. Jeg har også et brukbart bilde av Hettpiggen, tatt litt ovenfor skaret mellom Midttoppen og Hettpiggen. På det ser man forøvrig 2 stykker som klatrer/klyver opp mot eggen som forbinder de to toppene. De ser ut til å ha gått opp litt før den omtalte renna.

Vi besteg Lomseggi på ski i slutten av april for noen år siden, og startet fra Skjåk-siden. Vi kjørte mot Lundadalen, men på østsiden av elva, til vi var ved Geitryggen. Der går det en sti oppover på kartet, med retning Lomseggi. Vi kom imidlertid inn på en nyanlagt vei som gikk opp der (ikke tegnet inn på kartet), og kom enkelt over skoggrensa. Så ganske slakt og fint til topps på Lomseggi. Nå nøyde vi oss med den toppen da, men er man først på Lomseggi er det fint videre vestover mot Moldulhø og Hesthø. Snøforholdene kan det være så som så med i det området. Vi var der 30.april, og da var det skiføre helt opp fra 900 moh. Det er jo meget nedbørfattig der, så en må være forberedt på litt skibæring . I år er det meldt om svært lite snø i øst-Jotunheimen, og det lover ikke direkte godt for Lomseggi heller.

Takk for info og bilder Espen! Så detaljert bilde har jeg aldri sett av Mjølkedalspiggen fra sør . Fikk lyst til å reise med en gang , men OK, jeg skal drøyen til du har testet løypa . Nils

Jobru: Jeg opplevde også eggen fra Høgdebrotet og ned i skaret mot Eggi som mer skummel og krevende enn jeg satte pris på. Vi kom fra Tjørnholstind og skulle ned til Eggi, men på toppen av det bratte partiet du beskriver ble det full stopp . Da jeg sto og betraktet forholdene nedover, fant jeg ut at det var ikke verdt å risikere noe for å komme ned der. Det så helt jæv... ut ovenfra, så det ble retur over Høgdebrotet og tilbake til Valdresflya. Må si jeg også kjenner meg igjen i følelsen av å ikke ha full kontroll og hva man tenker når man er i den situasjonen du var i. Har hatt noen sånne selv, men kanskje ikke fullt så ille som din . Merker at jeg tenker mer konsekvens nå enn tidligere og er mer forsiktig. Mine ekleste opplevelser har gjerne ikke vært på eggene og toppene hvor det ofte er fast fjell med gode tak, men snarere på vei ned i bratte og uveisomme skråninger hvor vi har tatt "snarveier". Bratte sva hvor det renner vann, eller skrenter med et tynt lag av jord og mose har ofte gjort meg mer enn nervøs. Etter at vi hadde vært på Falketind og Stølsnostind og gått opp "normalveien", ville vi ta en "snarvei". Vi sto på ryggen ca 500 m nord for Falketind og så ned på Snøggeken/Falkbreen. Der går det en veldig bratt skråning ned på skrå mot nord som ender i nordenden av Falkbreen. Den hadde jeg lest om at noen hadde gått for mange år siden. Høydekurvene ligger jo nesten oppå hverandre der, men vi søkte nedover, og det var sva som ble brattere og brattere. Til slutt ble de så bratte at vi måtte gå litt opp igjen og søke litt mer mot nord. Etter mye nervøs aking på bratte sva, fant vi heldigvis en smal renne på det bratteste punktet hvor det nesten var trappetrinn. Skal si vi var glade da vi så at vi kom ned og kunne småløpe ned på nordenden av Falkbreen.

Den er grei den ryggen Espen? Du gikk hele, fra hvor den starter mellom øvre Mjølkedalsvatnet og Mjølkedalsbreen og opp til Mjølkedalspiggen (2040 m)? Jeg har veldig lyst til å gå denne når Mjølkedalspiggen og Sagi skal avlegges et besøk . Den ser litt spennende ut, men hadde til nå ikke hørt om noen som har gått der.

Hvis du tenker på nordryggen som leder opp til østre Midtronden (2042 m), så gikk jeg og min turkamerat opp der i 1996. Den kan forøvrig anbefales! Du mener kanskje nordryggen som kommer opp mellom Midtronden (2060 m) og Digerronden? Den har jeg heller ikke hørt om at noen har gått.

Interessant å lese turbeskrivelsen din Knut! At du alene gjennomførte turen uten vanskeligheter (bortsett fra taukjilingen da) tyder på at du ihvertfall er fjellvant. Virker som du hadde brukbare forhold i Gjertvasskaret; et punkt som er veldig avgjørende for turens vanskelighetsgrad. Lønner seg vel å gå tidlig på sommeren, med håp om at det ligger snø og ikke is i det skaret. Ellers er jeg også, som Kim, litt nysgjerrig på eggen opp på Sentraltind fra øst? Har lest om folk som har hatt 3'er klatring opp der, men da må de vel ha bommet litt på veivalget . Forøvrig er det litt betryggende å lese at du ikke trengte å sikre noe sted på ryggene, bortsett fra ned fra Halls hammer og ned i V-skaret. Enig i at tung sekk bør unngåes på en sånn tur. Men hvordan unngå det? Man er jo avhengig at noe mer sikringsutstyr, og det veier jo en del . Samtidig må man ha med noe mer drikke, siden det sjelden er så mange bekker og elver oppe på ryggene . Og en befinner seg tross alt noen timer i høyden uten tilgang på vann; hvis det ikke finnes smeltende snøfonner da? Så overnatting er uaktuelt for oss også. Gjelder å starte før hanen galer tidlig på sommeren .

Andre fine skifjell er også toppene fra Lomseggi og vestover mot Hestbrepiggane og Hestdalshøgdi. Da blir det riktignok noe lengre å kjøre og litt mer utsatt for vestaværet. Panda: Billig overnatting har jeg hatt på Otta camping, som bl.a. har motellrom og hytter til ca 2-300 kr pr natt. Vet ikke om hyttene brukes nå om vinteren? Derfra er det ihvertfall kort vei til Rondane. I Lom har jeg overnattet på Nordal turistsenter som også har hytter og motell-/hotellrom. Litt dyrere der så vidt jeg husker.

Og jeg har bare erfaring fra nord. Kun lett klyving. Husker nesten ikke om jeg var nedi med hendene . Vi hadde også nysnø der.

Takk for den infoen Tom! Så de måtte utpå breen for å komme til renna? Trodde det nesten gikk an å følge kanten av breen, men det er nok for bratte fjellsider langs breen. At renna ofte er fylt med snø har jeg sett, men jeg har også sett den nærmest snøfri (så vidt jeg kan huske ). Renna er ganske lang, så å sparke trinn hele veien opp kan fort bli litt krevende. Har vel egentlig ikke så store planer om å forsøke den, selv om det hadde vært spennende å prøvd. Ikke minst for å ha vært i den dalen, som sikkert er veldig lite besøkt. Er nok flott der inne, med Maradalstindane, Sentraltind, Styggedalstindane og Jervvasstind som ramme .

Du har helt rett Tom Begynner å bli litt sent på dagen nå gitt

Ja den renna lurer jeg også på vanskeligheten av Har studert den på bilder, men det er jo så vanskelig å vurdere utfra det. Den ser ut til å være en gedigen oppsamler for ras, så det må da være mye løsgods i den . Mener å ha lest at den renna er et alternativ for å komme opp i Gjertvasstind, men hvor godt alternativ??

Espen: Klyvingen opp til nordre hest, opp ryggen fra sørvest, husker jeg var litt værre enn jeg hadde trodd. Men jeg hadde delvis snø (og litt tørt fjell) opp ryggen, og snøen gjorde det selvfølgelig noe mer spennende. Det var ikke vanskelig og ikke lange biten, men jeg husker jeg tok det pent pga snøen. Stavene satte jeg igjen med skiene i skaret mellom hesten og midtre Heillstugutind; ikke hadde jeg hatt noe nytte av de heller. Det er vel noe mer fare for is og snø nå i februar . Sola hadde jo tint bort noe snø da jeg var der, det gjør den nok ikke ennå.